Er vi villige til å betale prisen?

Alt det vi trenger for å leve, henter vi fra naturen. Men er vi villige til å betale prisen for å ødelegge mer enn det naturen selv klarere å bygge opp igjen? Og hvilke konsekvenser får det egentlig når biologisk mangfold forsvinner?

I dag er det den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Dagen har blitt markert av FN siden år 2000. For kort tid siden kom det internasjonale naturpanelet (IPBES) med en nedslående rapport som viser at flere arter enn noen gang er truet, og at tapet av naturmangfold går mange ganger raskere enn noen gang tidligere i menneskets historie.

Gaupa er en av de fire store rovdyrene som er truet av utryddelse i Norge. Foto: Erik Frøystein

Vi bruker naturen til både nytteformål og til rekreasjon. Uten skog og fiske hadde Norge hatt færre arbeidsplasser og mindre verdiskapning, og uten natur hadde råvarene vi alle er så avhengige av vært borte. Vi har en stor nytte av naturen, og derfor er det viktig at å ivareta den på en bærekraftig måte slik at vi ikke ødelegger livsgrunnlaget for de som kommer etter oss. Samtidig har vi også et moralskt ansvar for å ta vare på naturen. Hver art har en egenverdi og en plass i økosystemet.

Avskoging, gjengroing, nedbygging, oppdemming, drenering og oppdyrking er eksempler på måter vi endrer naturtyper og arters levevilkår. Noen arter er ekstra sårbare for oppdeling av leveområdene, fordi de er avhengige av å flytte på seg. Forurensning, fremmedarter og klimaendringer er andre faktorer som påvirker naturmangfoldet.

Om vi ikke hadde pollinatorer til å bestøve planter, ville vi miste tilgangen på mange matvarer, som epler, kaffe og kakao. Her ser vi ei trehumle som besøker en jordbærblomst. Foto: Ola Jennersten/WWF-Sweden.

Det er ikke bare i andre deler av verden at naturen og det biologiske mangfoldet er truet. Også i Norge har vi mange truede arter. Blant annet er alle våre fire store rovdyr truet.

I naturen henger ting sammen, og dersom en art forsvinner vil det påvirke andre. Store rovdyr bidrar f.eks. til å regulere tettheten av mindre rovdyr (rødrev, mårhund, grevling) og kan derfor indirekte bidra til å øke bestanden av bakkehekkende fugl som eksempelvis rype, storfugl, orrfugl og hubro. Rovdyr sin tilstedeværelse gir også indirekte konsekvenser for plantelivet da planter som er ettertraktet av f.eks. hjortevilt (som rogn og osp) vil få bedre overlevelsesmuligheter. I områder der det er mye hjortevilt og ingen rovdyr vil man kunne se at småplanter av disse trærne er nesten fraværende på grunn av høyt beitetrykk.

Samarbeid med WWF Norge
I 2018 inngikk vi et samarbeid med WWF Verdens Naturfond for å støtte opp om deres arbeid for å bevare biologisk mangfold. For oss er det helt naturlig å engasjere oss for å ta bedre vare på naturen. Vi er en gjeng med turglade mennesker som leverer sports- og turtøy til små og store, som er glade i å bevege seg utendørs. Men naturen er skjør, og det skal lite til før det blir ubalanse. I Stormberg er vi opptatt av å ta vår del av ansvaret for en bærekraftig utvikling og vi jobber kontinuerlig med å utvikle vår kolleksjon med tanke på klima og miljø. Siden 2008 har vi vært en klimanøytral virksomhet, les gjerne mer om det her.

For å stoppe tapet av natur trenger vi et globalt samarbeid. I vår signerte vi et næringslivsopprop for en global naturavtale. Vi anbefaler andre å gjøre det samme. Les mer om næringslivsopprop for naturen her.

Les også:

– Vi må gjøre mer for å bevare naturmangfoldet 
– Næringslivet må bli grønnere

Ida – Stormberger

Kommentarer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *