Gjesteblogg: Fra problem til ressurs

Døde sjøfugl med magen full av plast fikk Inge Kvivik til å reagere. Nå samler han inn havplast, kverner den opp og smelter den om, for slik å transformere herreløs plast fra problem til ressurs.

Hei. Jeg heter Inge og jeg er plastoman. Og det er du og, dessverre.

Inge Kvivik hjemme i Håvøg der han har sitt eget plast-verksted.

                                               Tegn på avhengighet

  • Du føler at du må ha stoffet jevnlig, gjerne flere ganger om dagen.
  • Du sørger hele tiden for å ha stoffet tilgjengelig.
  • Du har gjort mislykkede forsøk på å kutte ut stoffet.
  • Du føler at du trenger stoffet for å kunne klare dagliglivet.
  • Du utfører handlinger som utsetter deg selv eller andre for fare, på grunn av stoffet.

Dette er 5 av 6 tegn på avhengighet, ifølge av Norsk Helseinformatikk. Jo, det er snakk om rusavhengighet, men med hvalen fra Sotra og albatrossene fra Midway-øyene friskt i minne – kanskje er sammenlikningen på sin plass likevel?

Det var fuglene som våkna meg, og gjorde at jeg skjønte jeg hadde et problem– at vi har et problem. Vi utsetter uten tvil oss selv og andre for fare, slik vi holder på.

Vi må slutte å misbruke plast
Jeg har vokst opp med å tenke på plast som et nødvendig onde. Var det plast, ja, så var det noe midlertidig, noe annenrangs og vikarierende som skulle gjøre en jobb en kort stund for så å skulle kastes og forsvinne så fort som mulig. Problemet er at det jo ikke er sånn fra naturens side. Plast er et av de minst midlertidige stoffene vi har. Der for eksempel ull brytes ned på rundt 6 måneder, kan plast kan ligge i jorda i opp til 1000 år. Det er ingenting som heter engangs.

Inge plukker all søppelet han bruker selv. Dessverre er det ikke vanskelig å finne nok. Foto: Inge Kvavik

Følg Inge og Sjøløve-prosjektet hans her. 

Fortsatt i fornektelsesfasen
Etter hvert har vi jo begynt å ane at det er noe er stein galt med måten vi bruker plast på. Likevel er vi i all hovedsak ikke bevisst konsekvensene av plastbruken vår. Vi vet rett og slett ikke noe særlig om hvordan all plasten påvirker alt levende, ei heller hvordan vi skal forandre adferden vår. Noe av det vanskeligste er kanskje at utfordringene griper så dypt, plast er så systematisk impregnert i livet, at det føles som om den eneste måten å leve plastfritt er å bli helt Amish og flytte tilbake til 1800-tallet.

Ansvaret legges ut på dugnad
Vel er det hull i skuta vår, men vi kan likevel klare å tette den før det er for sent – i alle fall hvis vi klarer å øse effektivt alle sammen, privat initiativ, det offentlig og enkeltindividet. Jeg opplever at vi i dag dytter for mye av utfordringene over på enkeltindividet. Med forbrukermakt og frivillighet skal vi redde verden. Omtrent 19% av norsk olje går til petrokjemi (produksjon av plast). Jeg mener vi burde være like gode på holde kysten vår og havområdene våre fri for oljeprodukter, som vi er på å få oljeprodukter opp av jorda. For meg er det et paradoks at Norge, som en formidabel oljeeksportør med verdens nest lengste kystlinje og en smule penger på bok IKKE er verdensledende på håndtering og foredling av den ressursen avfallsplast og havplast er.

SJØLØVE.PLASTFANGST – en protest i form av kjærlighet til havet
I 2017 begynte jeg å eksperimentere i min fars garasje med å smelte om havplast for å se om det er mulig å lage nye ting av den. Det er mulig. Tiltaket ble til SJØLØVE.PLASTFANGST som handler om å lage designvaser av havplast og annen avfallsplast. Les mer om Sjøløve plastfangst her. Hver RUR modulvase er 1 kg plast som IKKE flyter rundt i sjøen, og en måte å omforme herreløs plast fra problem til ressurs. Jeg er fortsatt plastoman, men jeg jobber med det. Og tar en dag av gangen.

Ved hjelp av denne hjemmelagde maskinen kan Inge kverne havplast til små pellets som så kan smeltes om.


Om Inge Kvivik // SJØLØVE.PLASTFANGST

– Surfer og aktivist fra Høvåg i Aust-Agder

– Startet SJØLØVE.PLASTFANGST i 2017 – et tiltak som samler inn havplast og smelter den om til nye ting, blant annet designvasen RUR


Disse vasene har Inge laget av plastsøppel han selv har plukket i strandkanten. Foto: Inge Kvavik


5 tips til hvordan hindre din mikroplast fra å nå ut i havet

  1. Reduser vask av klær. Hold plaggenetørre og tørk av enkeltflekker. Om du lufter mellomlagene av fleece etter bruk, trenger du ikke vaske dem så ofte.
  2. Ta i bruk en filterpose når du vasker fleece. For eksempel filterposen Gruppyfriend samler opp loet under vasken slik at det ikke slippes ut gjennom avløpet og ut i kretsløpet. Kjøp Guppyfriend vaskepose her
  3. Velg kortere vaskeprogram, og rens lofilteret ofte. Og kast loet for all del i restavfall. Om du vasker mye, kan du også vurdere å montere å montere et ekstra lofilter på vaskemaskinen.
  4. Kjøp produkter av god kvalitet som du kan bruke lenge. I dag kan du også finne en del klær som er laget av biologisk nedbrytbare fibre – Stormberg har blant annet en variant laget av Eukalyptustrær. Og hva med å supplere en funksjonell turklær-garderobe med noen kule brukte plagg?

I Stormberg bruker vi plastavfall til å lage nye produkter. Les mer om våre resirkulerte produkter her.


Les også:

Klær laget av trær
Pant tøy du ikke lenger bruker

Gjesteblogger – Inge Kvivik

Kommentarer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *