Fersking og alene på telttur – her er mine beste tips!

Da jeg for snart tre år siden oppdaget hvor mye friluftslivet kunne gi, var jeg helt uerfaren hva tur angår. Jeg hadde heller ingen andre som ønsket å bli med på tur, og sist men ikke minst; jeg var (og er fortsatt) livredd for mørket.

Dette blir et vanskelig dilemma, når jeg på den ene siden elsker å være ute, og stadig ønsker å utfordre meg selv på lengre turer, men på den andre siden er utrolig redd både for mørket, og for å være alene ute i ingenmannsland. Derfor har jeg listet opp fire steg jeg jobber med for å blir flinkere til å være på tur alene, på tross av at jeg er mørkredd! 

”Hadde jeg aldri skulle gjort noe jeg er redd for hadde jeg ikke gjort noen ting”.

Min aller første overnatting alene – en seier å våkne opp neste morgen!

Steg 1: Øvelse
For min del ble det å sove alene ute på tur en så stor prøvelse, at jeg så meg nødt til å øve en god del før jeg skulle gjennomføre ei hel natt alene. Mye av usikkerhetene mine rundt det å sove ute alene hadde også grobunn i lite erfaring med friluftsliv generelt i tillegg til redselen for mørket. Derfor dro jeg ut på mange dagsturer, med sekk, telt og mat. Slik fant jeg gode teltplasser, lærte meg hvordan utstyret mitt fungerte, og ble trygg i teltet uten å sove over, noe som var tre mindre bekymringer da jeg skulle gjennomføre ei natt alene. Jeg gikk også mye tur i de områdene jeg skulle telte, for å bli kjent med stedet og ufarliggjøre det. Gjerne også på kveldstid da det var mørkt.

Steg 2: Hva roer deg?
Vi er alle forskjellige og har våre preferanser på hva som roer oss ned når redselen setter seg i kroppen. For min del kan en god podcast på øret være godt for å minske lydene som foregår utenfor teltet. Ofte tar jeg meg selv i å ligge og lytte etter om noen kommer, og er det vind kan det høres mer dramatisk ut enn hva det er i virkeligheten. Jeg har aldri opplevd at noe dyr eller uvedkommende har dultet borti teltet mitt når jeg har sovet alene, og kommer det et dyr vil det være mer redd for deg enn hva du er for det.

Ei god bok eller musikk kan også være roende for kroppen. Poenget er at man finner noe man kan kose seg med i stedet for å høre på alle tankene som kan skape redsel i kroppen. En fin øvelse er å skrive ned hva som skjer når man blir redd der og da, for å distansere seg litt fra hvordan kroppen reagerer. Det er veldig givende å føre en slik turdagbok for å se hvordan ting endrer seg etter hvert som man blir mer og mer turvant. Dette er også en fin måte å minne seg selv på hvilke mestringer man faktisk har på slike turer!

Jeg bruker alltid gode voksørepropper om natta, for blir jeg liggende å lytte når jeg skal sove, springer fantasien fritt og da går kroppen direkte i panikkmodus. Det kan være greit å ikke kjøpe de aller billigste, da disse ikke er så lydisolerende, men heller dra på apotek og få tak i noen som faktisk funker.

Steg 3: Skap et hyggelig sted
Personlig synes jeg det er mye lettere å roe ned kroppen i en teltleir eller hengekøyeplass jeg føler er koselig. Derfor har jeg alltid med meg en god del lyskilder på tur, noe som både gjør det hyggelig, og som lyser vei i mørket. Lyslenker som går på batteri får man kjøpt på steder som Clas Ohlson og Rusta for en billig penge, og de er lette å henge opp! Jeg har også gjerne med meg et ekstra pledd eller skinnfell som gjør teltplassen lun og koselig, og som da roer meg automatisk ned.

God mat og litt ekstra snacks er heller ikke feil! Noen vil kalle det å ha med seg slike hyggeremedier i sekken for «glamping» (glamorøs camping). Personlig går jeg heller med en tung sekk og har det hyggelig på tur, enn å bære lett og ende opp med å savne det jeg la igjen hjemme. Her kommer det an på hva du ønsker å oppnå med og dra tur – er det å være så minimalistisk som mulig, eller er det å skape trygghet for deg selv på tur? Ingen av delene er bedre enn den andre, det er bare ulike typer friluftsliv for ulike typer mennesker.

Steg 4: Man trenger ikke dra så langt
På alle mine teltturer alene har jeg maks gått tjue minutter fra bilen før jeg setter leir. Dette er for å ha retrettmulighet i tilfelle redselen skal sette seg så hardt i kroppen at jeg virkelig ikke tør å gjennomføre. Jeg tror at ved å legge en plan om gjennomføring etter egne forutsetninger, så har man større sjanse for å lykkes! Og ved å lykkes mener jeg ikke nødvendigvis at turen skal gå knirkefritt.

Det må nemlig nevnes at på min aller første telttur alene ble jeg så redd da jeg våknet midt på natta at jeg var på nippet til å reise hjem igjen. Etter en lengre samtale med kjæresten på telefonen, fant vi ut at litt musikk og pust godt ned i magen skulle være løsningen. Det ble slumring med et øye åpent hele natta, og favorittlista på «Spotify» som turet og gikk i bakgrunnen. Jeg hadde ikke min beste natts søvn, men herremin for en mestringsfølelse det var å stå opp klokka ni neste morgen og faktisk ha gjennomført!

Jeg ble liggende i teltleiren helt til ettermiddagen, og bare nyte den gode følelsen som satt igjen i kroppen. Den følelsen fikk meg til å trosse frykten flere ganger. Og selv om jeg ikke er veldig trygg på turer alene nå heller, vet jeg at det faktisk går bra, og at det er ikke farlig å være litt redd. For hadde jeg aldri skulle gjort noe jeg er redd for, hadde jeg ikke gjort noen ting.

God tur!

Les også:

Naturen ble terapi
Hengekøyetur på vinterstid
Naturen er for alle

Gjesteblogger – Une Cecilie Oksvold
Instagram: @unececilie

 

Kommentarer

Kommentarer

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *