Gjesteblogg: Ulven gjør naturen litt villere

Ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse på den norske rødlista for arter siden det er så få av dem i landet. Vinteren 2017/2018 ble det påvist omtrent 70 helnorske ulver. I tillegg ble rundt 45 ulver registrert på begge sider av svenskegrensen. 

Siden ulven kun tillates å leve på en begrenset del (i underkant av 5 %) av Norges areal, er det per i dag begrenset over hvor store områder og i hvilken grad den kan fylle sin rolle i økosystemet den lever i. For som toppredator, på toppen av næringskjeden, kan ulven potensielt påvirke mange andre arter.

Lite engasjerer så mye som ulvedebatten. Foto: Shutterstock / WWf Norge.

Ulv er en toppredator, noe som betyr at den er på toppen av næringskjeden i sitt økosystem, og er viktig for å opprettholde struktur og stabilitet i systemet. Når ulven jakter velger den ut svakeste/sykeste dyrene og på sikt bidrar dette til å styrke bestanden av byttedyra. Utvalget av byttedyr er helt forskjellig fra hva som tas ut under for eksempel høstjakt på hjortevilt, og derfor er rovdyrenes innflytelse veldig viktig for å opprettholde evolusjonære prosesser i naturen.

Studier fra Nord-Amerika (der det er betydelig mindre jakt på elg i visse områder) viser f.eks. at de elgene som viser mest aggresjon mot ulver har størst sannsynlighet for å overleve et ulveangrep, mens de som flykter har større risiko for å bli drept. I Skandinavia, der elgjakten foregår i et mye større omfang, vil denne atferden blant elg derimot bli selektert bort, da dette medfører at elgene også vil være aggressive mot elghunder, og sjansene for å dø i løpet av elgjakten blir naturlig nok mye høyere. Siden antallet elg som dør ved jakt er så veldig mye større enn antall elg som tas av ulv, vil dette føre til at det lønner seg for elger å flykte i en faresituasjon, og man får en seleksjon for denne atferden.

Ulven kan bidra til å regulere tettheten av mindre rovdyr (rødrev, mårhund, grevling) og kan derfor indirekte bidra til å øke bestanden av bakkehekkende fugl som eksempelvis rype, storfugl, orrfugl og hubro. I Nord-Amerika kan ulven regulere bestanden av coyote/prærieulv, noe som kan gi økte bestander av planteetere som prærieantiloper  og smågnagere. I Yellowstone fant man til og med at tilbakekomsten av ulv kunne være fordelaktig for grizzlybjørn, ved at lavere hjortebestander førte til mer tilgjengelig plantemateriale som bjørnene kunne nyttiggjøre seg.

Rovdyr, slik som ulven, sin tilstedeværelse gir også indirekte konsekvenser for plantelivet ved at planter som er ettertraktet av hjortevilt (som rogn og osp) vil få bedre overlevelsesmuligheter. I områder der det er mye hjortevilt og ingen rovdyr vil man kunne se at småplanter av disse trærne er nesten fraværende på grunn av høyt beitetrykk . I et studium fra Canada  sammenlignet man et område med lite og et område med mye ulv. Området med lavere ulvetetthet hadde høyere overlevelse og årlig rekruttering av hjort, samtidig som rekruttering av ulike lauvtrær, forekomst av bever, samt forekomst og diversitet av sangfugler var lavere. Øya Isle Royale har lenge vært brukt som et studiesystem for dynamikken mellom ulv, elg, og planteliv. Her har man vist hvordan balsamgran, som utgjør hoveddietten til elgen vinterstid, varierer i tetthet i forhold til tettheten av elg, som igjen reguleres av tetthet av ulv.

Samtidig vil ulvens jakt kunne føre til mattilgang gjennom åtsler, noe som kommer en rekke arter til gode. Selv om mengden åtsler ikke på langt nær er like stor som mengden slakteavfall fra hjorteviltjakt, er det viktig da man i et område med kontinuerlig nærvær av ulv får en jevn tilgang på åtsler gjennom året.

Ulven har ikke bare en verdi gjennom sin rolle i økosystemet, den har også en egenverdi på lik linje med andre arter som finnes i norsk natur, slik som elg, hare, fjellrev og lirype. Mange mennesker setter stor pris på ulven som et symbol på en intakt natur og flere holdningsundersøkelser utført av NINA, har vist at majoriteten av befolkningen vil ha ulv i norsk natur.

I Finland genererer rovdyrturisme store inntekter (beregnet i 2014 til minst 60 millioner kroner, derav minst 12000-16000 turistdøgn knyttet til bjørneturisme), og en rekke selskaper i Sverige driver også med økoturisme tilknyttet ulv. Dette har foreløpig ikke vært et stort satsingsområde i Norge, selv om det har betydelig potensiale til å kunne generere arbeidsplasser og inntekter lokalt.

Ulven er for mange et symbol på det ville og urørte, også blant de som ikke ønsker å ha ulv (eller ha så lite ulv som mulig) i Norge. Selv om ulven i utgangspunktet er ekstremt tilpasningsdyktig og kan leve veldig nær menneskelig bebyggelse (som eksempelvis i Tyskland og Spania) er denne symbolverdien viktig. Ulven er derfor et symbol både gjennom en visshet om at det finnes en «vill natur», en villmark der den kan overleve, og gjennom at den, der den finnes i nærområdene, kan gjøre nærmiljøet litt mer «villere», mer mystisk.

********************************

Ulvebestanden i Norge:
Dagens kunstig lave bestandsmål for ulv i Norge har lite med biologisk kunnskap å gjøre, og er et resultat av en stadig økende politisk detaljstyring. Da bestandsmålet sist gang ble behandlet på Stortinget (i 2016) uttalte daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen at forslaget til bestandsmål var bevisst satt så lavt av hensyn til beitenæringen. Samtidig sa Helgesen at målet var så lavt at det var muligheter for at dette var helt på grensen av hva som gikk an med hensyn til internasjonale forpliktelser (i dette tilfellet, Bernkonvensjonen). Hvor stor bestanden skal være for at den er levedyktig / livskraftig er vanskelig å si – i 2014 laget WWF, Naturvernforbundet og Foreningen våre rovdyr i fellesskap en rapport der vi sa at det måtte minst være 15 familiegrupper i Norge, men at det var et etappemål, og at et endelig bestandsmål måtte vurderes av forskere. Stortinget har bestilt en rapport om hva som skal til for at bestanden er livskraftig, men den er ikke ferdigstilt.

Ulvene i Norge og Sverige stammer fra et lite antall ulver – dette skyldes både forvaltningen/politikken i Norden og omfattende ulovlig jakt. Slik det er i dag er innavlsgraden svært høy – to tilfeldige ulver vil statistisk sett være like mye i slekt som søsken, og det krever jo en langt større bestand (for at den skal være levedyktig) enn om det hadde vært fri flyt av ulver mellom Norden og Russland. I Sverige har de lagt seg på en forvaltning med mål om minimum 27 familiegrupper ulv i landet (men dette er et absolutt minimum, og i forvaltningen legger de seg derfor noe over dette igjen for å være sikre), men samtidig så er det flere forskere som mener dette måltallet er altfor lavt gitt dagens innavlsproblematikk. 

Sist registreringssesong var det 8 familiegrupper i Norge, samt 5 familiegrupper som bodde både i Norge og i Sverige. Færre antall gener/høgere grad av innavl i en bestand gjør bestanden mer sårbar for utdøing. Sammen med ulovlig jakt er innavl den største trusselen mot ulv i Sør-Skandinavia.

********************************

Les også:

Verdens natur er i fare, men kan reddes
Med lov skal landets natur trygges
Ta vare på naturen og mangfoldet

Gjesteblogger: Sverre – WWF Verdens Naturfond.

 

Kommentarer

Kommentarer

2 Comments
  1. Pingback: Hva er det med krenkede ulvehatere og bokstaven K? – silverfokz

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *