Turen jeg alltid vil minnes

Noen turer gjør mer inntrykk enn andre. Ikke nødvendigvis på grunn av stedet man går, men på grunn av den man går sammen med.

Her har vi samlet noen turhistorier som på hver sin måte har gjort et spesielt inntrykk på de som var med. Har du en turhistorie som har gjort spesielt inntrykk på deg? Del den gjerne med oss.

TIL PREKESTOLEN MED HJUL
Stormberger Christopher sitter i rullestol. Han har bestemt seg for at det ikke skal være noe hinder for han. Sammen med en gjeng kollegaer dro jeg og Christopher til Prekestolen, høsten 2015. Med en innsatsvilje og positivitet jeg aldri har opplevd før, klarte vi det! Det ble en lang og slitsom tur på ca 10 timer (normalt tar turen ca. 3 timer), opp og ned. Selv om turen var krevende, med en rullestol som skulle bæres og føres gjennom ur, stein, fjell og trapper, var det ingen som klagde en eneste gang. Tvert imot! Det var kun fokus på at «dette skal vi greie!» I tillegg fikk vi stor moralsk støtte fra en rekke ukjente mennesker på vei opp og ned. Det var flere som tilbød seg å hjelpe, og det gjør veldig godt å se at andre ukjente mennesker bryr seg om å hjelpe andre. Jeg har opplevd mye, men dette topper det meste. Det var en ubeskrivelig god følelse å se gleden til Christopher på toppen og vel nede igjen senere på kvelden.
Hilsen Stormberger Leif.

En gjeng glade og slitne kollegaer nådde målet sammen – toppen av Prekestolen.

GODE TURMINNER
For mange år siden, da jeg var liten, dro jeg, mamma og morfar på en skogstur. Jeg husker den dagen som om den var i går. Jeg hadde fått låne en Basset hound siden jeg var så veldig glad i hunder. Og jeg husker det var en lang tur, da hunden som het Iversen ikke gikk så fort. Det var en kjempefin tur, mye spennende å se på i naturen. Når vi endelig kom frem til målet, kunne vi sette oss ned i naturen og hvile, med en liten matbit, både to og firebente. Grunnen til at jeg husker denne dagen, er fordi jeg alltid har vært glad i å gå tur/utflukter med morfar. Fredag, 14 september 2018, sovnet morfar (Bass som jeg kalte han) stille inn på sykehuset. Det var en fin turvenn jeg aldri vil glemme og som jeg vil minnes.
Hilsen Stormberger Camilla.

FANT KJÆRLIGHETEN
Litt motvillig ble jeg med på søndagstur med en venninne. Jeg hadde egentlig ikke lyst og følte meg ikke helt på topp. Likevel ble det en flott opplevelse. Naturen, utsikten og samtalen med venninnen min gjorde meg glad og inspirerte meg til å bli kjent med nye mennesker. Jeg kjøpte en lokalavis i kiosken og øynene mine falt på kontaktannonsene. Etter en ukes betenkningstid tok jeg frem et av bildene fra turen, skrev litt om meg selv og sendte av gårde. Svaret kom raskt. Nå har vi nettopp feiret fem års bryllupsdag, og vi tok i forrige måned samme turen som jeg tok med venninnen min den gang. Det var flott å sitte der med min nye turvenn som jeg skal ha livet ut.
Hilsen Modil (54).

EN TUR FOR LIVET
I begynnelsen av august dro mamma og jeg ut i naturen i forbindelse med innspillingen av programmet «Minutt for minutt» med Lars Monsen, i Indre Troms. Det var en begivenhetsrik uke med fellesskap, flott natur og nye vennskapsbånd. Etter et tungt år, betydde denne turen ekstra mye for meg. Jeg fikk være med i et inkluderende fellesskap og ta ansvar, noe som bidro til at jeg ble i bedre form. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve denne turen.
Hilsen Jakob Louis (23).

FIKK JOBB
Jeg begynte å jogge sammen med en dame i nabolaget og det var så hyggelig at vi nesten ikke merket at vi ble slitne.
Det betydde mye for meg med denne kontakten, da jeg ikke hadde så mange andre muligheter til å prate med andre jevnaldrende. Jeg hadde lenge ønsket å komme meg tilbake i jobb, og min turkollega tipset meg om at hennes arbeidsplass søkte etter sommerhjelp. Jeg tok en telefon, sendte en søknad og til mitt store sjokk stod jeg med et tilbud om sommerjobb i hånden. Etter 2,5 år fikk jeg fast ansettelse i 100 prosent stilling, og det er nå 3,5 år siden. Aldri har jeg vært i nærheten av å trives så godt i arbeidslivet. Takk Mette, uten deg og turene våre hadde aldri dette skjedd!
Hilsen Heidi (52).

MIN BESTE TURVENN
For noen år tilbake var jeg innlagt på ungdomspsykiatrisk. En av de ansatte tok ofte hunden sin med på jobb. Fenris het han, og vi har gått mange fine turer sammen. Det var et stort lyspunkt i hverdagen å se hvor glad han ble hver gang vi skulle på tur.
Fenris gjorde det også lettere å skape en god relasjon til de som skulle hjelpe meg. Han var noe felles og hyggelig å samles om, og ga oss et bedre utgangspunkt for å jobbe med det som var vanskelig. Fenris er uten tvil min beste turvenn.
Hilsen Minken (20).

En tur kan gjøre mye for din psykiske helse
Sammen med Verdensdagen for psykisk helse arrangerte vi kampanjen #turvenn tidligere i høst. Der oppfordret vi til å invitere noen med på en tur. Å gå tur gir en fin anledning til gode samtaler, og vi håper flere vil fortsette å invitere andre med på turer. Kanskje kjenner du noen som trenger en turvenn?

Husk – små turer er også store!

Les også

Sammen for psykisk helse

Ida Stormberger

Kommentarer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *