Fortsatt lønnsvekst

«Det er ikke arbeidsgiveren som betaler lønnen – han bare håndterer pengene. Det er produktet som betaler lønnen.» Henry Ford. Hvis vi antar at dette stemmer så er det en bekreftelse på hvor viktig det er at vi som kunde på fabrikkene i Kina betaler nok for produktene til at fabrikkarbeiderne får en lønn å leve av. Vi har kjørt en ny lønnsundersøkelse blant våre fabrikker og ser en positiv utvikling til tross for at målsetningen om levelønn ikke er nådd.

Den lovbestemte minstelønnen er tett knyttet opp til sosial og økonomisk utvikling i landet og gir derfor også en god indikasjon på hvordan utviklingen på fabrikkene har vært. De siste to årene har justeringen av minstelønnen vært stabil og moderat. I følge det kinesiske statistikkbyrået NBS var det kun ni regioner som økte minstelønnen i 2016. I 2017 var det derimot 20 regioner som økte minstelønnen, og da men et snitt på 9,69 prosent. Dette er høyere enn tidligere år.

På våre undersøkte fabrikker viser lønningene (uten overtid) at de ligger i snitt 105 prosent over minstelønnsnivået. Det er opp fra 88 prosent fra foregående år. Dette er basert på 24 fabrikker som har produsert for oss i løpet av 2017.

Dette er selvsagt en positiv utvikling som indikerer at det går i riktig retning og lønnen har økt mer enn økningen i minstelønnen. Det stadige fokuset vårt på lange ledetider, forutsigbar ordresetting og lite endringer underveis har utvilsomt en positiv effekt som også reduserer turnover.
Samtidig så ser vi at det fortsatt et tidvis/stedvis for mye bruk av overtidsarbeid. Dette tyder blant annet på at grunnlønnen er for lav til at det er en reell levelønn slik kineseren lever per i dag. Men andelen migrantarbeidere og unge arbeidere som ønsker å jobbe/tjene mer på kort tid bidrar også til mer ønsket overtidsarbeid. I de tilfellene må det på fabrikknivå både sikres gode kompensasjonsordninger for overtiden, samt etterleve gjeldende regelverk på hva arbeidstid gjelder.

Vi som kunde med et ansvar for en etisk handel er forpliktet til å betale en fair pris for produktet – en pris som muliggjør levelønn til de som har produsert det. Den tidligere omtalte mangelen på arbeidskraft i tekstilsektoren kan ha bidratt til utviklingen siden fabrikkeiere i større grad innser at kvalifisert arbeidskraft er mangelvare og at da økt lønn er en bærekraftig strategi for bedriften på sikt. Samtidig må vi som kunde fortsette å se på flere løsninger og tiltak som kan hjelpe oss å legge det vi skal og må i produktet til at fabrikkarbeideren får en levelønn på 40-timers arbeidsuke.

Les også bloggposten: Med blokk, penn og kamera

Jan Halvor – Stormberger

Kommentarer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *