Fra ord til handling

Nesten 100.000 unge står utenfor arbeid og utdanning, og mange av disse føler at der gitt opp av samfunnet. Det er uverdig for den enkelte, og det er uverdig for samfunnet.

Arbeidslivet er et viktig fellesskap som bidrar til verdiskapning, men arbeid er først og fremst viktig fordi det gir hver enkelt mulighet til å skape seg et bedre liv.

Å delta i arbeidslivet er bra for både den fysiske og psykiske helsen – akkurat som en god tur.

Hvorfor er arbeid viktig?

Arbeid er helsefremmende
Vi blir ikke friskere av å holde oss hjemme. Tvert imot. Det er en klar sammenheng med å være i jobb og ha en god fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratets rapport om Arbeid, helse og ulikhet viser at jo lenger man er utenfor arbeidslivet, jo mer uhelse får man. Derfor er det også viktig for hver enkelt av oss å ha noen faste holdepunkter i hverdagen, uansett hvor stor eller liten arbeidsevne man har.

Velferdsstaten er vi alle avhengige av
Vi har en fantastisk velferdsstat i Norge som vi må hegne om. Men den forutsetter at vi som kan bidra til arbeid er med på å dra lasset, og den forutsetter at også virksomhetene er villige til å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv. Velferdsstaten er også med å lage gode og forutsigbare rammer rundt virksomhetene, og det er derfor i alles interesse av at den både er bærekraftig og fungerer godt nok.

Dessverre er det slik at vi ser stadig flere unge faller utenfor arbeid og utdanning. De siste tallene viser at nesten 15.000 mennesker under 30 år er uførepensjonister. Det er altfor verdifulle ressurser for fellesskapet til å stå ubrukt et helt liv.

Målet om «hele folket i arbeid» må stå fast
Å gi flest mulig mennesker en fot innenfor arbeidslivet bør oppta oss alle. Ikke bare er det viktig på individnivå og for vårt velorganiserte samfunn, men det skaper også et viktig fellesskap. I dag er det dessverre slik at vi som er i jobb nyter langt større goder enn de som faller utenfor. Vi som er i jobb får 100% kompensert for kortidsfravær, mens de som har store helseplager og er utenfor i lang tid får avkorting i utbetaling.

Vi har passert vendepunktet, og fra nå av kommer vi til å ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert år vi ikke tar tak i de store utfordringene.

I perspektivmeldingen slås det fast vi må gjøre snarlige grep for å redusere sykefraværet og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten på både kort og lang sikt, og underskuddet vil øke. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

Men vi vet vet hva som virker!

Hvordan får vi flere i jobb?

Forutsigbare lønnstilskudd
Svenskene har gått forbi oss i sysselsettingsgrad. Erfaringene fra Danmark og Sverige er at dette er et svært effektivt middel for å få folk tilbake i arbeid. Lønnstilskudd skal ikke være en sovepute eller utnyttes av virksomheter, men forutsigbarhet og enkelhet er nøkkelord som gir arbeidsgivere større incentiver til å tenke nytt og annerledes. En modell kan være 50% lønnstilskudd i en toårsperiode, for arbeidstakere som har vært uten jobb i minst to år. Lønnstilskuddet må forutsette fast ansettelse med den tryggheten det innebærer for den enkelte. Dagens lønnstilskuddsordning er uforutsigbar og fungerer ikke godt nok. Den er byråkratisk, krever behandling av NAV og gis normalt for en periode på maks tre måneder av gangen. Dagens kortsiktige lønnstilskuddsordning skaper en usikker situasjon for den enkelte og for virksomhetene.

Krafttak mot utenforskap blant unge
Innføre et ungdomsfritak i arbeidsgiveravgiften slik de som er under 30 år fritas for denne avgiften. Det er vanskelig å få unge inn på arbeidsmarkedet når de først har falt ut. I dag er rundt 100 000 unge under 30 år verken i jobb eller utdanning.

Mulighet for arbeidspraksis fra ungdomsskolen. Selv om det er gjort grep i videregående opplæring er fortsatt antallet dropouts altfor høyt. Norge er i ferd med å få et overskudd av ungdom med kun fullført grunnskole, samtidig som vi kan få stor mangel på folk med fagbrev. Vi må lage enda mer fleksible utdanningsløp, som i samarbeid med arbeidslivet kan gi skoletrøtte elever en bedre sjanse for å lykkes. Ungdom som er skoletrøtte må kunne være i arbeidspraksis gjennom hele skoleløpet. En kombinasjon av skole og arbeidspraksis allerede fra 8. klasse vil styrke båndene mellom skole, elev og arbeidsliv.

Gi garanti for lærlingeplass. På samme måte som det offentlige garanterer videregående opplæring til alle, så må det offentlige også garantere lærlingeplass til alle. Lærlingeplassene er en del av utdannelsen til mange yrkesfaglige studieretninger og bør fullfinansieres av det offentlige.

Gjennomgang av sykelønnsordningen
Vi trenger en sykelønnsordning som gir redusert sykefravær, som gjør det lønnsomt å arbeide og som fører til økt inkludering i arbeidslivet. Dagens trygdeordning har den underlige konstruksjonen at vi som er friske og få dager borte fra jobb får høyere trygd enn de med langvarig sykdom. Vi trenger en ny modell hvor vi som stort sett er friske tar en andel av kostnadene, og hvor mennesker med høy risiko for sykefravær ikke ekskluderes fra arbeidsmarkedet fordi arbeidsgiver frykter høye sykelønnskostnader.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger på topp 10 i levealder og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner årlig. Hadde vi halvert sykefraværet kunne vi frigjort så mye som 20 milliarder kroner til andre formål.

Godt samarbeid med NAV
Helt fra oppstarten i 1998 og frem til i dag har NAV vært Stormbergs viktigste rekrutteringspartner. Over hele landet sitter det dyktige NAV-medarbeidere som jobber målrettet med blant annet å få folk tilbake i jobb. Vi håper flere virksomheter finner en god samarbeidsform med NAV, slik at man sammen finner kandidater som er motiverte og interesserte i å gå ut i arbeidslivet igjen.

Stormberg vil, uavhengig av disse forslagene, fortsette vårt arbeid for et inkluderende arbeidsliv og vi vil fortsette å rekruttere de som ofte sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, men vi ser dessverre at det er mange virksomheter som ikke våger å inkludere folk som har vært utenfor arbeidslivet en stund. Derfor foreslår vi konkrete tiltak som vil åpne arbeidsmarkedet for flere.

Les også:
Felles kamp mot utenforskap
Gi flere ungdommer en bedre fremtid

Steinar – Stormberger

 

Comments

comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *