Eventyret på Senja!

Leggene er stive, skuldrene slitne og lårene møre – men det er likevel med et stort smil jeg lengter tilbake til Senja. «Norge i miniatyr» beskrives det av mange, eventyrlandet i nord som byr på lange, hvite sandstrender, en skjærgård på nivå med Sørlandet og stupbratte fjell som stuper ned i det tilsynelatende turkise vannet. Destinasjonen for Stormberg Camp 2017 var Senja, Norges nest største øy.

Stormberg Camp 2017 Senja

Vi dro grytidlig onsdag morgen med fly fra Kjevik, via Oslo, og landet noen timer senere på Bardufoss flyplass til skyfri himmel og 20 grader. En liten biltur senere var vi samlet 18 stormbergere på Mefjord brygge, og innkvarterte oss i sjarmerende rorbuer på ytterpunktet av denne magiske øya.

Etter en rask lunsj bar det ut på den første toppturen. Kyle er ikke høyere enn 504 m.o.h., men når man starter på nivå med havet er det fortsatt mer enn nok til å få både god puls og slitne legger. Sola som varmet oss, den fantastiske utsikten og hyggelig selskap ufarliggjorde likevel de bratte henga på vei opp.

De fleste hadde funnet frem shortsen til turen, og for min del ble det favorittshortsen Lia stretchshorts i kombinasjon med Salbu sommerull på overkroppen på veien opp.

Nyter utsikten ut mot havet

Nyter utsikten ut mot havet

Toppen er lang og smal, men likevel ikke skremmende – og ble også et ypperlig sted for en matbit og en aldri så liten photoshoot.

Vi våkner opp på dag 2, og som forventet var den skyfrie himmelen blitt byttet ut mot tung nedbør og tåke. Selv om det tunger litt i hjertet for en sørlandsgutt som enda ikke har fått jobbet opp sommerfargen – gir det oss en ypperlig anledning til å teste klærne våre i skikkelig ruskevær! Det må også med at det er disse turene som oftest setter sterkest minner.

Endelig fikk vi litt bedre sikt til å nyte holmene

Endelig fikk vi litt bedre sikt til å nyte holmene

Dagens tur er Dronningruta opp mot Husfjellet, en lengre tur enn gårsdagen, men også vesentlige slakere. 635 m.o.h. ligger Husfjellet, som kan minne om en hoppbakke. Slak opp på den ene siden, mens andre siden stuper ned i havgapet. Vi tråkker i vei, og må gå i svært samlet felt for å ikke miste hverandre av syne. Blandingen av tåke og regnskyer gjør det vanskelig å skimte noe annet enn skygger hvis man ser mer enn 20 meter, og med regnet som tidvis pisker oss i ansiktet hjelper ikke det på sikten. Flesteparten av turfølget hadde valgt seg ut vår nye toppmodell, Reinsfjell skalljakke, til dagens turantrekk. Med vårt store utvalg av skallbukser var det mer variasjon der, men optimistisk som jeg er valgte jeg Farvatn zip-off bukse, for hvis solen skulle titte frem var det ingen tvil om at mine legger skulle frem i lyset. På alle turer i fjellet er ullsokker et must, og jeg foretrekker også alltid ullundertøy – enten i form av t-skjorte når det er varmt eller langermet på de litt mer kjølige dagene.

Stormbergere langs Dronningsruta

Stormbergere langs Dronningsruta

Etter en kjapp lunsj uten noe særlig sikt på toppen, setter vi etter hvert snuten nedover igjen. Den delvis gjørmete stien har blitt småsleip etter det øsende regnværet, men stormbergere i fortsatt godt mot lar seg ikke skremme – og kjøres full marsj nedover. Det begynner å klarne litt, og halvveis ned viser Senja seg på ny fra det magiske – og titalls holmer omringet av turkisblått vann blir til syne ut mot havet. Selv om toppene omkring oss fortsatt gjemmer seg, får vi likevel se hvor spektakulært landskapet rundt oss er.

Leif venter spent på resten av turfølge, med turkisblått vann i bakgrunnen

Leif venter spent på resten av turfølge, med turkisblått vann i bakgrunnen

Dagen er fortsatt ung, og vi tar en liten sigthseeing på øya. Først ut er stranda på Bøvær. Jeg tør ikke gjette på lengde, men vi kunne vel så godt ha havnet i Sydenland. Den lange stranda og det fine vannet var nok til å overbevise meg om at et bad var det rette valget – 6-7 grader i vannet var det. Friskt.

W3Schools.com

Turen går videre innom Kråkeslottet før vi drar tilbake til Mefjord brygge for sosial hygge resten av kvelden. For andre kveld på rad står lokalfisk på menyen, og alt er slikt det skal være på den koselige rorbua som serverer oss.

Det var meldt lettere vær på fredag, og vår evigunge fotograf sto på toppen av nok et fjell fredag morgen 06.55 – i håp om at meteorologenes spådom var rett. Men den gang ei, og det var nok en gang kun tåke og skyer å spotte fra toppen. Det er heldigvis godt at turen er verdt vel så mye som utsikten!

Vi pakker oss ut av Mefjord brygge, og er klar for turen mot flyplassen – vel og merke innom flere utsiktspunkter samt en fjelltopp for de som fortsatt har sprut i beina. Seks spreke stormbergere beveger seg opp Sukkertoppen, en liten topp 332 m.o.h., mens resten av oss holder camp i Hamn. Vi utforsker nærområdet, tar en varm kopp kaffe i lysthuset med utsikt over både fjord og fjell, og holder grillen varm til resten av turfølget kommer ned.

Seks spreke stormbergere kom seg til topps også siste dag av campen

Seks spreke stormbergere kom seg til topps også siste dag av campen

Det er i Hamn vi tar farvel med turfølget fra nord, samt guide og reiseleder som blir igjen for å nyte vakre Senja resten av helga. Vi «søringer» tar bilveien mot flyplassen, og må bittert innse at eventyret på Senja denne gangen er over. Jeg takker hele reisefølget for turen, og håper dere som fulgte oss på Snapchat (Stormberg.com) og Instagram også kunne nyte litt av turen! Senja er virkelig å anbefale som neste turmål.

En utrolig fin gjeng å være på tur med!

En utrolig fin gjeng å være på tur med!

God tur!

André – Stormberger

_JRE0886

Kommentarer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *