Fra trygdefelle til inkluderende sykelønnsordning

- Vi politikere er ofte mot summen av alt vi er for, sa Jan P. Syse. Han ledet den siste regjeringen som foreslo reduksjon i sykelønnen.

Verdens mest generøse sykelønnsordning har ført til verdens høyeste sykefravær. Vi ligger på topp ti i levealder, har god folkehelse og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. I over 16 år har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), hvor et målet har vært 20% reduksjon i sykefraværet. Resultatet viser at Norge dessverre aldri har vært i nærheten av å nå dette målet. Vi må innse at sykefraværet ikke kommer til å bli redusert til et bærekraftig nivå uten endring i sykelønnen.  For å redusere verdens høyeste sykefravær må det lønne seg å jobbe.

Faksimilie BT.no

Faksimilie BT.no

Dersom man er borte fra jobben en dag eller et år, er sykelønnen 100% av lønnen. Ingen andre norske velferdsordninger gir full lønn. I Sverige var det også store utfordringer med et høyt sykefravær, før de i 1993 innførte karensdag og endret sykelønnsordningen. Sykefraværet i Sverige var i 1990 på 8,5%, redusert til 4,1% i 2015. I Norge lå det på 6,3% samme år, mer enn 50% høyere. Den svenske sykelønnsordningen gir en sykelønn på 80%.

Tall fra NAV viser at sannsynligheten for å komme tilbake til jobb er mindre enn 17% for de som er sykemeldt et helt år. Allerede etter 8 ukers sykefravær er det mindre enn halvparten som kommer tilbake til den jobben de er sykemeldte fra. Ved sykefravær mister mange kontakten med arbeidslivet og noe av arbeidsevnen går tapt. Flere blir varig avhengige av trygd.

En trygdeordning som gjør at det ikke lønner seg å arbeide, bidrar til et overforbruk av trygd og resultatet blir passivitet fremfor aktivitet. Den generøse sykelønnsordningen har fungert som en trygdefelle. Mange med arbeidsevne har falt ut av arbeidslivet og mange har blitt uføretrygdet. Norge har mer enn 600 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Uføre utgjør over 9% av nordmenn i arbeidsfør alder, og en rekordhøy andel uføre er unge mennesker.

Arbeidslivet inkluderer ikke mange nok, og sykelønnsordningen er en av årsakene til ekskluderingen fra arbeidslivet.  Ordningen fører til at de som har høy risiko for fravær og de som har hatt høyt sykefravær i tidligere jobber, ofte ikke får innpass på arbeidsmarkedet.

Virksomheter er opptatt av å redusere sykefraværet. Et høyt sykefravær fører til store kostander for arbeidsgiver, som i Norge er forpliktet til å betale full sykelønn og sørge for det sosiale sikkerhetsnettet de første 16 dagene den ansatte er hjemme. Siden sykefraværet er så kostbart for arbeidsgiverne, er det risikofylt å ansette personer med svak helse og personer som statistisk sett har høy risiko for fravær. En i utgangspunktet allerede utsatt gruppe får dermed enda større problemer med å få jobb.

I Stormberg har vi siden oppstarten i 1998 bevisst rekruttert 25% av våre medarbeidere blant mennesker som har hull i CVèn og som ofte sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet, og det kommer vi å fortsette med. Det er bra for samfunnet, det er bra for bedriften og det er bra for den enkelte som får innpass på arbeidsmarkedet. Men dessverre er Stormberg som arbeidsgiver i et klart mindretall. De fleste arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette mennesker som har høy risiko for fravær.

I dag har jeg mer enn 80 kolleger som har det felles at de hadde store utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Etter å ha vært utenfor arbeidslivet av forskjellige årsaker, enten det er snakk om rus, kriminalitet, psykiske- eller fysiske helseplager, så vil fraværet i perioder ofte være høyere enn for andre medarbeidere. Av frykt for ekstra kostnader er det derfor mange arbeidsgivere som lar være å gi de som sliter en jobbsjanse. Dagens sykelønnsordning bidrar dermed til å sementere utenforskapet og fratar mange en mulighet til en fast og trygg jobb.

I den nylige fremlagte perspektivmeldingen slås det fast vi må gjøre snarlige grep for å redusere sykefraværet og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten på både kort og lang sikt, og underskuddet vil øke år for år. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

Tiden er inne for å erstatte dagens sykelønnsordning med en inkluderingsmodell. En sykelønnsmodell som fører til redusert sykefravær, gjør det lønnsomt å arbeide og som fører til økt inkludering i arbeidslivet. For de fleste av oss med full eller delvis arbeidsevne, er den beste medisin mot sykdom og ulike plager å gå på jobb.

-Dagens arbeidsgiverperiode bør erstattes med en korttidsfraværsperiode på 10 dager. Sykefravær i denne perioden er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det stilles kun krav om egenmelding. Arbeidsgiver betaler 1/3 i sykelønnen, det offentlige betaler 1/3 i sykelønnen og 1/3 er egenandel for den som er borte fra jobb. Ved korttidsfravær får altså den som er borte fra jobb 66% av full lønn. Dette er samme prosentandel som langtidssykemeldte i dag får etter at de har vært sykemeldte i ett år og går over på  arbeidsavklaringspenger.  Dagens trygdeordning har altså den underlige konstruksjonen at vi som er friske og få dager borte fra jobb får høyere trygd enn de med langvarig sykdom.

- Sykelønnen for langtidsfravær reduseres til 90%. For å kompensere for redusert sykelønn ved korttids- og langtidsfravær, får arbeidstaker lavere folketrygdpremie. Sykelønnsreduksjonen kompenseres fullt ut for arbeidstakergruppen. Dette vil ved redusert sykefravær føre til lønnsvekst.

- Langtidsfravær, regnet fra dag 11 til ett år, skal være basert på sykemelding og det er en målsetting av sykemelding skal være gradert. Dersom arbeidstaker delvis er i arbeid, betaler folketrygden sykepengene. For arbeidstakere som er fulltids sykemeldte, betaler arbeidsgiver 10% av sykepengene i hele langtidsfraværsperioden. Arbeidsgivere vil med en slik ordning ha økonomisk interesse av å legge bedre til rette for at den sykemeldte kan jobbe delvis og bruke den arbeidsevnen de har.

- For mennesker med kronisk sykdom og for mennesker med nedsatt arbeids- og funksjonsevne, betales hele sykelønnen av det offentlige fra dag 1. Det blir da lavere økonomisk risiko å ansette mennesker som har høy risiko for sykefravær. Det vil bidra til at flere blir inkludert på arbeidsmarkedet og går fra trygd og til arbeid. Flere får den jobbsjansen de fortjener.

Gjennom mine 30 år som arbeidsgiver har jeg møtt mange tusen nordmenn som har stått utenfor arbeidsmarkedet. Mange av disse kan ikke jobbe, noen få vil ikke jobbe og en stor andel får ikke jobbe selv om de kan og vil. Det må være et mål at alle som ønsker å jobbe får mulighet til å være til nytte, bidra overfor andre og bruke den arbeidsevnen de har. Da trenger vi et trygdesystem som stimulerer til arbeid. Norge har i dag en stor arbeidskraftressurs som ikke blir tatt i bruk. Det er ille for den enkelte og det er ille for samfunnet, for det er arbeid som skal bære velferdsstaten.

(En forkortet utgave ble publisert på BT.no 7. mai 2017 og i papirutgaven av Bergens Tidende 8. mai 2017)

Les mer:
- Våger politikerne å redusere sykefraværet?
- Syk eller frisk nok?

Steinar J. Olsen
Gründer og daglig leder, Stormberg

steinarblogg