Våger politikerne å redusere sykefraværet?

Visste du at vi kunne hatt gratis barnehage, gratis SFO og økt barnetrygden for barn som vokser opp i fattige familier – om vi bare hadde redusert sykefraværet? En av gjengangere på partienes landsmøter er diskusjonen om gratis barnehager og SFO. Noen vil finansiere dette ved å fjerne barnetrygden, mens andre vil beholde begge deler. Få våger å snakke om nødvendigheten av å redusere verdens høyeste sykefravær.

human-763144_1920

Å differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har størst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter.


Vi har passert vendepunktet, og fra nå av kommer vi til å ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert år vi ikke tar tak i de store utfordringene.
I den nylige fremlagte perspektivmeldingen slås det fast vi må gjøre snarlige grep for å redusere sykefraværet og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten på både kort og lang sikt, og underskuddet vil øke. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger på topp 10  i levealder og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner årlig. Hadde vi halvert sykefraværet kunne vi frigjort så mye som 20 milliarder kroner til andre formål.

I Sverige var det store utfordringer med et høyt sykefravær før de i 1993 innførte karensdag og endret sykelønnsordningen. Det totale sykefraværet i Sverige var i 1990 på 8,5%, men ble redusert til 4,4% allerede i 1995. I 2015 var det svenske sykefraværet halvert til 4,1% mens Norge samme år lå på 6,3%, mer enn 50% høyere. Den norske sykelønnsordningen gir full lønn når man er borte fra jobb en dag eller et år. Den svenske gir en sykelønn på 80%.

Faksimilie Fædrelandsvennen 10. april 2017

Faksimilie Fædrelandsvennen 10. april 2017

I over 16 år har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har gitt muligheter på arbeidsmarkedet for mange, og mange virksomheter har fått dyktige og lojale ansatte. Erfaringene fra de siste 16 årene, viser imidlertid at det nasjonale målet om redusert sykefravær er langt fra å bli nådd. Det er ingen grunn til å tro at målet om redusert fravær kommer til å bli nådd med dagens sykelønnsordning. For å redusere verdens høyeste sykefravær må vi innse at det må lønne seg å jobbe.

Det er ikke arbeidstakernes skyld at sykefraværet ikke har blitt redusert. Det er konfliktsky politikere som ikke tør å gå inn i vanskelige debatter med hodet oppreist. Men ved at politikerne unngår diskusjonen gjør man velferdsstaten en bjørnetjeneste. For det er ikke bærekraftig på sikt når velferdsordningene motiverer til passivitet fremfor aktivitet.

Alle vi som er glad i velferdsstaten og den norske modellen må hele tiden kjempe for å ha en best mulig ordning som treffer flest mulig som har behov. Å differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har størst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter.

Da Einar Gerhardsens regjering i 1946 innførte barnetrygden, var den behovsprøvd og kun enkelte barn mottok trygd fra staten. I dag mottar alle barnefamilier barnetrygd, uavhengig av om de har behov for trygd eller ikke. Barnetrygden bør igjen behovsprøves slik at de som har størst behov får mest. 10,3% av norske barn lever ifølge SSB i dag i fattige familier. Barnetrygden til disse barna bør dobles, og fjernes for den rikeste halvdelen av befolkningen. Den graderte barnetrygden må være innrettet slik at det alltid vil lønne seg å jobbe.
Et annet viktig tiltak mot barnefattigdom, for bedre integrering og for reduserte forskjeller, er å gjøre barnehage og SFO gratis for alle, på samme måte som grunnskolen er gratis for alle. Samtidig bør kontantstøtten fjernes. Kontantstøtten har overlevd seg selv, hemmer likestilling og yrkesdeltakelse og skaper mer ufrihet enn frihet. NAV-tall viser at kontantstøtten holder mange innvandrerkvinner hjemme, og barna mister muligheten til god integrering i barnehagen.

Fremtidige generasjoner vil få mindre i oppsparte midler. For hvert eneste år fremover vil trolig oljefondet være mindre ved årets slutt enn begynnelse, og hvert eneste år brukes det milliarder vi heller kunne brukt på viktige velferdstiltak som treffer de som virkelig har behov for det. Gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe sikrer vi bedre velferdsordninger for de som har behov, forskjellene reduseres og mulighetene for alle økes.  De fleste vil mene at dette er positivt, men våger norske politikere å gjennomføre de nødvendige endringer eller vil de fortsette å skyve problemene over til fremtidige generasjoner?

(Kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen 10. april 2017)

Les også:

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313


Comments

comments