Grønn omstilling er bra for næringslivet og bra for Norge

Det dyreste er å ikke foreta seg noe, men det er klart at det vil koste både næringslivet og samfunnet store ressurser å jobbe mot målet i Paris-avtalen. I dag møter jeg i regjeringens klimaråd.

Brevandring på Bøverbreen. En av breene hvor man kan se klimaendringene med egne øyne.

Brevandring på Bøverbreen. En av breene hvor man kan se klimaendringene med egne øyne.

I arbeidet i Klimarådet er det regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft som står i fokus.  I rapporten ser utvalget på hvordan Norge kan omstilles til et lavutslippssamfunn. Du kan lese hele rapporten her.

Arbeidsplassene som skapes de neste 30 årene må være være grønnere enn de som er skapt de siste 30 årene. Skattesystemet må innrettes slik at det lønner seg å satse på miljøvennlige løsninger. Gjennom krav og offentlige anbud må det offentlige sikre at norsk næringsliv kan utvikle seg i grønn retning og teste ut klimavennlige løsninger.

Det er ingen alternativer til å lykkes med dette arbeidet. Det er vi som er lever i dag som har ansvaret for å rydde opp og skape en bærekraftig fremtid. Jeg mener også at grønn omstilling er bra for verden, bra for Norge – og bra for næringslivet. Lykkes vi i dette arbeidet vil vi ikke bare kutte klimagassutslippene kraftig, men vi klarer i tillegg å få store konkurransefordeler internasjonalt. Nå håper jeg bare at vi får opp farten. Veien frem kjenner vi.

Dette er noen av mine innspill i Klimarådet i dag:

1. Vi trenger et grønt skatteskifte for å sette fart på omstillingen i norsk næringsliv. Det må i større grad lønne seg å jobbe og investere i virksomheter, og det må i mindre grad lønne seg med miljøskadelig atferd.

2. Vi trenger et kraftig løft for innovasjon, også innen etablerte virksomheter. I tillegg til såkornfond og tilrettelegging av kapital for nye virksomheter, trenger vi også å legge til rette for innovasjon i eksisterende virksomheter. Spin-outs fra eksisterende virksomheter har bedre muligheter enn nye virksomheter uten industriell forankring.

3. Vi trenger ytterligere forenkling og bedre tiltrettelegging for næringslivet. Ikke minst må vi klare å gjøre det enda mer attraktivt å være i jobb, slik at det er mulig å få tak i arbeidskraft. Vi har tidligere hatt en rekke innspill på forenkling av arbeidsgiveravgift for å få flere inn i arbeidslivet.

4. Vi trenger strengere krav og større forutsigbarhet i miljø- og klimapolitikken, spesielt i transportsektoren (eks. avgifter og elbilpolitikk), vil gjøre det enklere å ta grep som gavner både virksomheter og klimaet.

For å søke om tilskudd til energivennlige løsninger som monner, kreves det i dag stor søkerkompetanse. Også her er det viktig med forenkling. Det må være helt unødvendig å leie inn kompetanse for å søke om forholdsvis enkle tiltak hos Enova.

IMG_6188 (1)

Fra en av pausene i møtet

I dag er det få hindringer for å være en grønn virksomhet, men det er lite som vitner om at vi står overfor en enorm klimautfordring. Ett eksempel er rettssaken vi hadde for tre år siden. Skattemyndighetene bestemte seg for at de FN-godkjente klimakvotene som Stormberg over flere år har kjøpt, ikke kunne utgiftsføres som en driftsutgift i Stormbergs regnskaper. Vi fikk lov å utgiftsføre alle andre kjøp og kostnader vi hadde knyttet til driften av vår virksomhet, men ikke klimakvotene vi kjøper for å rydde opp i klimagassutslippene som virksomheten fører med seg. Etter skattemyndighetens oppfatning hadde disse utgiftene en så «løs tilknytning» til  driften av Stormberg, at klimakvotekjøpene ikke kunne utgiftsføres i selskapets regnskaper på lik linje med andre driftsutgifter.

Les også:
– Stormbergs miljø- og klimaarbeidt
– Klimakvoter redder liv

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

Kommentarer

Kommentarer