Mitt første møte med Stormbergs klær til Latvia

Telefonen ringer og klokka er 06:15. Jeg titter over på telefonen og ser at det er sjefen som ringer. Ingen jobb i dag fordi det er snø og kaldt. Den er grei sier jeg og tenker for meg selv at det passet utmerket siden jeg skal være med og ta imot varer fra Stormberg som skal til Latvia. Jeg snur meg og sovner som en stein.  Timene går og telefonen ringer igjen. Det er Svein-Arne Hansen, leder for Latvia-komiteen i Halden Røde Kors, som jeg bare noen måneder tidligere ble en del av. «Lastebilen har kommet alt», sier han lettere fortvilet.

Jeg titter på klokka og den viser 11:15. Det var avtalt oppmøte for innbæring kl 15:30 så jeg skjønner at det ikke er mange som har muligheten såpass tidlig på grunn av jobb. «Jeg kommer oppover med en gang» sier jeg og legger på. Slenger meg ut av senga og tar på meg fillene og hiver meg i bilen. Ringer en kollega på jobben og hører om han kunne hjelpe med og bære, ingen problem! Temperaturmåleren viser -12C og jeg tenker for meg selv at dette kan bli en kald dag.  Jeg kjører inn til min kollega og han står ferdig påkledd klar for timer med bæring. Jeg sier til han at det er ca 30 paller med diverse varer fra Stormberg som venter på oss og at jeg ikke vet om det er noen andre som kan hjelpe med å bære før kl 15:30 når det var avtalt. «Er da ikke noe nytt for oss og bære en hel arbeidsdag», sier han og ler.

Vi kjører inn på området til lagret og ser lastebilen ikke hadde kjørt enda. Vi parkerer og hopper ut av bilen og går mot inngangen for info om hvor vi skal plassere eskene. Vi kommer rundt bilen og ser dette:

Lossing 1

Da gikk det opp for oss begge hvordan 30 paller med klær ser ut som. Alle pallene var stablet mye høyere en oss men heldigvis så er vekta på dette ikke så mye i forhold til det vi var vante med gjennom jobben. Time etter time, pall etter pall. Det var hardt og tungt, men jeg mimrer om når jeg var med og fylte lastebilen som ble sendt til Latvia i desember. Jeg kan forestille meg hvordan det er å være den som åpner opp dørene bak og motta den mengden av div. klær som skal ut til de som nesten ikke har noe. Med dette i tankene så løfter jeg på.  Temperaturmåleren viser -10C og jeg står i bare superundertøy overdelen med en t-trøye over. Jeg klarer fint og holde varmen med all løftingen og tanken på at dette som blir gjort hjelper de som treger det. Meg og min kollega løper inn og ut med esker stabler det inne før vi tar en pause med og få de vi har stablet inne ned trappene til de som stabler i underetasjen. Sånn var hele prosessen. Inn og ut, inn og ut. Så få de ned til etasjen under, opp ned og ned. Men vi smiler og er i godt mot. Etter rundt to og en halv time har vi klart og få unna ca 22 paller. Vi er fornøyde og tar en kaffekopp.

Lossing 2

Klokken treffer halv fire og vi er nesten ferdig. Flere ankommer og tempoet øker med et samholdt og vilje som man ikke finner mange andre steder. Når klokken treffen 16:15 så er alt inne og de siste eskene blir båret på plass og vi føler oss fornøyd med dagens insats.

Alle er glade og noen av oss er slitne. Totalt ble det båret inn 33 paller, og dette er bare en av to forsendelser! Jeg gleder meg til neste og jeg gleder meg enda mer til å stable og sende en ny lastebil til Latvia.

Håper dette samarbeidet varer i mange år fremover.

Kim-Heino Svendsen – Halden Røde Kors
Kim-Heino Svendsen

Kommentarer

Kommentarer