En bønn om handling

I 2009 signerte vi The Copenhagen Communique on Climate Change i forkant av klimatoppmøtet i København. Det som skulle bli det store vendepunktet i det grønne skiftet, COP-15, fikk et ettermæle som heller blir stående som flopp-15. Siden den tid har for så vidt mye skjedd, men det som imidlertid ikke har skjedd er det som hele tiden har vært det overordnede målet; en internasjonalt forpliktende avtale for å bremse klimaendringene.

I Paris har verdenssamfunnets ledere om kort tid nok en sjanse til å bli enige. Til tross for at klimaendringene ikke akkurat har fått noen brems siden sist er paradoksalt nok ambisjonene for toppmøtet i Paris nedjustert ganske kraftig. Fra et mål om en juridisk bindende avtale a la Kyoto-protokollen er målet nå å få alle verdens land til å melde inne hvor mye de planlegger å kutte i sitt klimagassutslipp. Klimamålene blir med andre ord frivillige.

Paris Pledge for Action

Å planlegge og melde inn sine klimagassutslipp er i og for seg bra og viser i større grad en nedenfra-og-opp tilnærming, i motsetning til tidligere. Men vil det være effektivt nok til å bremse klimaendringene tilstrekkelig? Eller er det å innse nederlaget og begrense skadene? Jeg er redd det siste er mest nærliggende å tro. Nå handler det i større grad om å tilpasse seg de nye tidene. For mange mennesker vil det innebære drastiske handlinger, men så lenge disse menneskene ikke har en stemme som når fram så kan tilsynelatende resten av verden leve med det.

For det burde handle om rettferdighet. Forurenser skal betale. Så lenge det ikke blir enighet rundt dette dreier problematikken seg mot tilpasning i stedet for begrensing. Når det nå er så galt at ikke de som er ansvarlige vil kutte tilstrekkelig så må det finnes vilje til å bruke penger de stedene der forurensers handlinger får størst konsekvenser. Hvis ikke flopper ikke bare COP-21, men også brorparten av FNs bærekraftsmål. Alt henger sammen med alt.

Vi har igjen signert. Denne gangen The Paris Pledge for Action. Som en bønn til de som samles i Paris om at rettferdigheten må seire. Og som en påminnelse til oss selv om at vi som bedrift må ta vår del av ansvaret og gjøre de vi kan for å redusere utslippet vi er ansvarlig for. Ingen går fri. At vi klimanøytraliserer både våre produkter og hele vår virksomhet er ikke nok. Vi må bruke dette aktivt for å kutte i vårt eget karbonavtrykk og hjelpe andre i sitt arbeid. Rettferdigheten må seire.

Les også bloggposten: Klima(x) i København

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Kommentarer

Kommentarer