Lavere forventninger?!

Tobias (20) er en av ungdommene i organisasjonen VIBRO. Han ønsker å bryte ned fordommene mot Oslo Øst, og ønsker at flere får øynene opp for hvilket enormt mangfold, ressurser og potensiale ungdommene fra disse bydelene representer i et stadig mer multikulturelt Norge.

– Min egen oppvekst på Furuset var preget av stort mangfold, toleranse og vennskap på tvers av mange etniske og kulturelle skillelinjer. Vi vokste opp med den holdningen at det var hvordan du valgte å handle som definerte deg, ikke bakgrunnen din. Denne kompetansen som ungdommene på østkanten har med seg fra barnsben av, tenker jeg kan være til store nytte for næringslivet i Norge som i stadig større grad må forholde seg til det globale markedet. Ungdommene fra østkanten kan de fleste kulturelle kodene. Dette er ikke noe man bare kan gå på et kurs å lære, det er noe man må vokse opp med og kjenne på kroppen – hver dag.

Kultursjokk på «vestkantskole»
Tobias selv er født på Aker sykehus, og oppvokst på Grünerløkka og Haugen på Furuset. Faren er fra Eritrea, moren er norsk. Etter en oppvekst preget av mangfold og samhold blant ungdommene fikk han nærmest kultursjokk da han skulle begynne på en videregående skole på vestkanten.

– På Furuset er ulikhet normen, man er vant til at alle er forskjellige. Det er heller ikke noe statusjag. Derfor ble jeg ganske overrasket over at mange av elevene på den nye skolen så ut til å sette ting som status, bosted og hvor mye foreldrene tjente høyt, i hvert fall i forhold til hva jeg var vant til. For flere var det viktig hvem foreldrene var, hvilket etternavn man hadde, hvor mye penger man hadde i banken, samt et stort fokus på å ha de samme, dyre merkeklærne. Alle virket så redde for å skille seg ut. En venn av meg som prøvde å snakke til en annen elev i klassen sin, fikk til svar at «du har feil klær» før eleven snudde seg vekk. Personlig følte jeg meg aldri hjemme blant elevene på den nye skolen, blant annet på grunn av det at vi hadde så forskjellig oppfatning av hva som var viktig. Dette førte til at jeg byttet skole etter å ha fullført det første året.Det interessante er likevel at veldig mange av våre klassekamerater ville jobbe med internasjonal business senere i livet. Samtidig virket det som en god del av dem hadde mange fordommer mot mennesker med en annen kultur enn seg selv, noe som virker uheldig med tanke på at man, i de jobbene mange av dem ønsket seg, nesten garantert kommer til å måtte forholde seg til mennesker med mange forskjellige etnisiteter og kulturer.

Vibro

– Foreldres tilstedeværelse avgjørende

I tillegg til å oppfordre flere til å se hvilken ressurs ungdom med flerkulturell bakgrunn er, ønsker Tobias å bidra til, og utvikle gode, trygge ungdomsmiljø i hovedstaden. Det handler blant annet om å løfte frem positive forbilder som ungdommene kan relatere seg til, og tydeliggjøre foreldrenes ofte avgjørende rolle.

– Jeg tror foreldres tilstedeværelse er veldig viktig for ungdom. Vi trenger grenser og tydelige forbilder. Det er ikke til å legge skjul på at det er en del ungdommer som faller utenfor samfunnet både på øst- og vestkanten. Jeg tror det kanskje i større grad kunne vært unngått med foreldre som følger opp mer, som følger med på hvem barna omgir seg med og som setter tydelige grenser. Dersom ungdommene, og kanskje spesielt gutter, mangler tilstedeværende foreldre og gode rollemodeller, er det lett at de tiltrekkes kriminelle miljøer. Disse miljøene har skjønt at ungdom som kanskje ikke finner bekreftelse på at de er gode nok hjemme eller på skolen er enklere å rekruttere. I virkeligheten utnyttes jo ungdommene. Alle trenger å føle tilhørighet, og de med uærlige hensikter ser kanskje hvem som mangler akkurat den tilhørigheten, og drar nytte av det. Selv var jeg heldig og hadde en veldig flink mamma, som ga meg frihet og grenser i en god kombinasjon. Hun har gitt meg gode verdier, og hun har alltid vært et godt forbilde, både gjennom det hun har sagt og det hun har gjort.

– Det er svært mange forbilder på Østkanten!

Ungdomsorganisasjonen VIBRO, hvor Tobias jobber frivillig, jobber nettopp for å løfte frem gode forbilder. Målet er at ungdommene skal kunne relatere seg til forbildene. For å gjøre det må forbildene ha samme bakgrunn og forutsetninger som ungdommene selv. Tobias tror det er særlig viktig at rollemodellene forteller om utfordringer de har møtt og hvordan de har overkommet dem.

– Det er ikke mangel på forbilder på østkanten, men de blir ikke alltid løftet frem. Generelt virker det som det er lavere forventninger til ungdom fra Østkanten, som om det forventes mindre av oss på grunn av hvor vi er fra. Det opprører meg. Hvis ungdom til slutt sitter igjen med tankegangen at det forventes mindre eller ingenting av dem, så er det fort slik at det kan bli en selvoppfyllende profeti. Det ønsker vi i VIBRO å gjøre noe med. Alle unge har noe å bidra med, det spiller ingen rolle hvor du kommer fra i byen eller hvilken bakgrunn du har. Jeg har stor tro på at morgendagens Norge trenger hele mangfoldet av de ungdommene som vokser opp i dag. Derfor ønsker jeg også å utdanne meg til lærer for ungdomsskoletrinnet. Jeg ønsker å påvirke ungdom positivt, og fortelle de at de kan få til hva som helst, bare de jobber for det!

Stormberg har siden 2014 støttet Kronprinsparets Fond – som tidligere i år inngikk et samarbeid med VIBRO, og derigjennom støttes ungdom som Tobias. Kronprinsparets Fond arbeider aktivt inn i fire prosjekter: Arbeidsinstituttet i Buskerud, Pøbelprosjektet, Trivselsleder og VIBRO.

Av Irene L. Lystrup – Manager Programme and Partner Strategy, Kronprinsparets Fond

Irene-l-lystrup

 

Comments

comments