Obligatorisk klimaregnskap

Klimamålene er satt fra Regjeringens side. 40 prosent reduksjon i norske utslipp fram mot 2030. Ambisiøst eller ikke, det vil uansett kreve betydelige tiltak for å få til dette grønne skiftet. Det vil være lite bærekraftig å fylle disse målene ved hjelp av massive kjøp av klimakvoter. Her må alle bidra. Tiltakene må derfor komme blant både store og små virksomheter der de offentlige må sette en god standard og samtidig legge til rette for at alle kan være med.

En ny omfattende rapport fra anerkjente Forest Trends viser tydelig at selskaper som rapporterer at de klimakompenserer også har en mer aktiv klimapolicy på hjemmebane, med flere tiltak enn selskaper som ikke klimakompenserer. Det betyr at selskaper som kjøper frivillige klimakvoter oppnår større utslippskutt på hjemmebane enn de som unnlater å kjøpe klimakvoter. Myten om at frivillige klimakvoter er «grønnvasking» er dermed knust.

Jotunheimen, STB Camp 523

En annen interessant trend med klimakvoter er fokuset og interessen for FNs klimakvoteprosjekter i Sør. Prosjekter innen fornybar energi, skogsbevaring og rentbrennende cookstoves (som bl.a. Stormberg har valgt) har blitt populære på grunn av den gode effekten dette har både for klima, miljø, lokalt næringsliv og andre områder i flere utviklingsland. Det gir enda en bærekraftig dimensjon til arbeidet med klimaregnskap og kjøp av frivillige kvoter. Det skulle kanskje bare mangle siden det er de fattige i Sør som rammest hardest av klimaendringene Nord har bidratt mest til.

Norge er nødt til å ta betydelige klimakutt på egen kjøl. For å få det til trengs både nye retningslinjer og bedre tilrettelegging. Det offentlig oppnevnte Kvoteutvalget sier at alle utslipp det praktisk er mulig å regulere gjennom kvoter skal omfattes. Det er ikke tilstrekkelig. En større grad av obligatorisk klimaregnskap og kvotekjøp vil kunne hjelpe mange til å bli bevisst sitt eget karbonavtrykk og gi nødvendig hjelp til å finne tiltak som fort kan spare både lommebok og klima på lang sikt. Vår erfaring med dette er nettopp det at dette arbeidet og denne bevisstgjøringen hjelper oss å spare og forbedre oss.

Det handler både om faktiske handlinger og om bygging av kompetanse. Klima- og miljøministeren har selv etterlyst klimakompetanse som et viktig virkemiddel og lite fungerer vel da så bra som nettopp det å jobbe med problematikken og de praktiske tiltakene som kan gjennomføres i den aktuelle virksomheten for å redusere klimabelastningen, som igjen ofte sparer lommeboka. De positive synergiene rundt klimaregnskap er mange og bærekraftige. Små tiltak kan bli store om mange nok blir inkludert.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Kommentarer

Kommentarer