Gjesteblogg: Hva gir naturen oss?

2015 er friluftslivets år, og på tirsdag ble det hele åpnet av selveste Krompen i Tøyenparken. Jeg var invitert til en bålsamtale tidlig om morgenen – hva skal vi med naturen?

For hva skal vi egentlig med naturen? Hva har den noen gang gitt oss? Sånn bortsett fra neglesprett og maur inni ullgenseren som klør fra før? Og sand i bikinitrusa. Foreldre som tvinger deg til å gå på planker, og kaller det for skitur. Skitur betyr «nå koser vi oss». Egentlig betyr skitur Kvikk Lunsj og appelsin – og selfies. Kanskje det er det naturen har gitt oss? En gazillion selfies. Selfies betyr «nå koser vi oss», og «nå koser vi oss» betyr skitur.

IMGA0208 red

Fra åpningen av Friluftslivets år i Tøyenparken i Oslo

Da jeg var liten hatet jeg å gå på ski. Det var tungt og kaldt, og like kjedelig som en joggetur. Kvikk Lunsj og appelsin var liksom ikke belønning nok. Ikke når jeg visste at det er enda gøyere å spille Xbox. Du kan ikke spille Xbox når du går på ski, men du kan spise Kvikk Lunsj og appelsin når du spiller Xbox. Så hva er vitsen?  Med naturen mener jeg.

Vi snakket verken om Kvikk Lunsj eller Xbox under bålsamtalen i går morges. Rundt bålet satt leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Torbjørn Ekelund i Harvest, profesjonell turidiot Marius Nergård Pettersen, leder i Norske Samers Reindriftsforbund Ellinor M. Jåma og meg selv – friluftsneket.

Det var litt merkelig. Der satt jeg, friluftsneket, sammen med den profesjonelle turidioten Marius. Han har skrevet en bok om Oslos nære villmark. Jeg har lest den mange ganger. Mange. Den har på en måte blitt en slags håndbok for meg. Og der satt jeg, rundt det samme bålet som ham. Jeg er kanskje ikke et friluftsnek lengre. Jeg hadde jo 82 turdøgn i fjor, tross alt.

Lars spurte meg: Er det noe poeng i å ha urørt natur? Du har jo omtalt deg sjøl som et friluftsnek Malin. Hadde det ikke vært best for deg med litt tilrettelagt natur? Noen brede, slette veier å gå på, ei varm hytte å sove i, ferdig dekket bord med mat?

Mitt svar var noe sånn som det her: Det var jo nettopp slik det var for meg i starten. De første turene mine alene var på markerte stier, skogsbilveier og DNT-hytter. Jeg var for redd til å rangle rundt i skogen alene. Nå syns jeg det er fint å kunne gå en hel dag uten å møte på noen, og for mange er nok uberørt natur viktig for naturopplevelsen. Likevel er det jo lurt å legge til rette for at folk kan bruke naturen. Jeg tror at folk som blir trygg og glad i naturen, også ønsker å ta vare på den. Samtidig er det sånn at den inngrepsfrie naturen er under stadig større press. Den største trusselen mot uberørt natur er jo ikke i hovedsak at folk bruker den. Det er at vi glemmer den under vei- og energiutbygging. Vern av skog er den beste måten å bevare natur og biomangfold på. I tillegg spiller skog en enorm rolle i kampen mot klimaendringene, da den holder på store mengder karbon.

Hva gir naturen oss? Det er jo egentlig et ganske åpenbart svar på spørsmålet. Svaret er ALT. Kvikk Lunsjen og Xbox’en. Skiene og ullgenseren som klør. Maurene inni ullgenseren som klør. Den har gitt oss folka. Og folka som tar selfies.

Kanskje litt av problemet er at vi innimellom glemmer nettopp det. Det at folk er natur. Å stille spørsmålet om hva naturen gir oss, som om vi ikke er en del av den. Naturen er livsgrunnlaget vårt. Naturen er der maten vår kommer fra. Der hjemmet vårt kommer fra. Den er en del av kulturen og identiteten vår. Den er oss.

Natur og friluftsliv gir oss fantastiske opplevelser. Det er en arena for mestring. Et sted å tømme tankene. Et sted å bruke kroppen. Det er kjent innenfor psykiatrien at friluftsliv har en positiv effekt på huet. Fysisk aktivitet og det å bruke kroppen har i seg selv en positiv effekt på psyken. Det å være på tur gir samtidig en ro og mulighet til å tenke ferdig en tankerekke.

Men naturen og skogen er under press. Vi kutter ned skogen for å lage veier og kjøpesentre, eller hente opp tjæresand. Det er jo litt rart. Fordi den som legger under press er oss, men vi er jo også en del av naturen.

Kanskje vi skal slutte å spørre hva naturen kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for naturen.

Gjesteblogger Malin

malin2

Kommentarer

Kommentarer