Øyeblikket som forandrer

Da jeg var tolv år fikk jeg anledning til å bli med onkelen min til Laos for å besøke hans gode venn som var region ansvarlig der for Kirkens Nødhjelp. Lite viste jeg hva jeg gikk til, men det skulle vise seg å bli en opplevelse som kom til å forme livet mitt på flere måter en jeg kunne drømme om.

Dette vakre landet Laos, som grenser til Kina, Burma, Kambodsja, Thailand og Vietnam og hvor 1/3 av menneskene lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, var da på den tiden et relativt «nyåpnet» land som siden borgerkrigen tok slutt i 1975 har ligget under kommunistisk styre. På den tiden fantes det svært begrenset vestlig turisme og jeg fikk allerede da som tolv åring oppleve en autentisk reise tilbake i tid, sammen med lokale mennesker som tross all motgang ga så mye av seg selv, ønsket velkommen med vakre smil og delte gledelig av det lille de hadde.

Rik på de vakreste fotografier, minner og nye venner returnerte jeg tilbake til Norge etter tre uker, men med et perspektiv på livet og mennesket som hadde vokst fra meg med flere år. Fasinasjonen for å reise, treffe mennesker på helt andre sosiale plan, få nye venner på andre siden av kloden hvor vennskap ikke engang var basert på at man kunne snakke samme språk, hadde satt dype spor. Det var i en periode vanskelig for meg å ignorere det faktum at jeg var for ung til å kunne dra ut på nye eventyr alene. En gnist var tent og flammen som ble skapt skulle vise seg vanskelig å slukke.

Ettersom jeg ble eldre økte også interessen for fotografiet som medium. Fasinasjonen for National Geographic og fotografer som Steve Mcurry var til tider altoppslukende, og når jeg endelig ble gammel nok til å dra ut i den store verden igjen på eventyr var kameraet med som min naturlige følgesvenn og partner.

Høyslettene i Lesotho

Høyslettene i Lesotho

Etter mange reiser rundt i bl.a. Asia og Afrika sør for Sahara slo det meg at det var på tide å gjøre mitt for å gi noe tilbake til de stedene som på alle mine reiser hadde skjenket meg så mye glede, vennskap og vakre minner bevart som fotografier. Jeg er voksen nå, husker jeg at jeg tenkte. Det finnes ikke lengre noen unnskyldning for ikke å prøve å skape en forskjell for disse fantastiske menneskene som gir meg så mye, men som selv har så lite. Men hva kunne jeg gjøre?

I min prosess for å finne ut av hva mitt bidrag kunne være, var det viktig for meg å definere hva jeg selv mente jeg var god på og hva jeg likte å drive med. Fotografiet ble løsningen. Finner du en ting i livet som gir deg energi, får du også automatisk mer å gi andre. Fotografiet skulle være middelet som hjalp meg å hjelpe. Jeg ville skape noe som var bærekraftig. Noe som var større en meg selv. Et konsept som ikke var avhengig av snille givere for å overleve, men heller baserte seg på markedskrefter. Et produkt som kunne selges, for å hjelpe meg å oppnå mitt mål; å gi tilbake til de samfunn som trengte det.

For fire år siden, som 26 åring sa jeg opp jobben min for å sette ut i live en brennende drøm, idé og konsept som for meg bare ble tydeligere og tydeligere. Jeg valgte å kalle det PictureAid. – Øyeblikk som forandrer. Fotokunst som skaper en forskjell. ‘

Jeg vil med PictureAid bevise at fotografiet kan skape en konkret forskjell i livet til de som er portrettert og samfunnet rundt. Et system hvor man gjennom fotografiet og dets potensial, kan gi noe tilbake til de stedene man besøker og de som faktisk skaper motivet.

Jeg vil bevise at øyeblikk og minner, bevart som vakre fotografier kan være med på å forandre verden og gjøre den til et litt bedre sted. Et bilde av gangen.

Picture Aid 2

I dag stammer PictureAid sine øyeblikk primært fra det lille fjellandet Lesotho, som grenser til Sør Afrika på alle kanter. Et usedvanlig vakkert land, men med meget store utfordringer. Jeg kaller landet for «The kingdom of Children». HIV og AIDS har herjet landet i mange år og satt dype spor. Tilbake står en generasjon av foreldreløse barn. Vi samarbeider med Lesotho Red Cross Society og jobber for å gi disse barna tilgang til utdanning. For hvert bilde PictureAid selger fra Lesotho, gir vi støtte til utdanning i ett år tilbake til et lokalt barn i det området hvor motivet stammer fra.

Over 130 år med utdanning har blitt gitt tilbake til barna av Lesotho. Så langt. Dette er også bare starten. Hva om PictureAid kan redefinere fotografiet og dets betydning? Tenk om alle bilder som blir tatt fikk utløst sitt fulle potensial og faktisk skapte en varig forandring eller støttet en god sak i det området bildet kom fra? Øyeblikk som forandrer. Verden rundt.

Øyeblikket som forandret for meg, var et helt spesielt møte med ei koselig bestemor- lignende dame som het Pontip i høyfjellene av Laos som tolvåring. Hun viste meg at mennesker er mennesker, om vi er født i Laos eller Norge. Hun satte på plass et perspektiv i meg som jeg aldri har forlagt.

Picture Aid 4

Mpho

Øyeblikket som forandret for Mpho, ei 15 år gammel foreldreløs jente fra Lesotho, med ambisjoner om å bli lege, ble foreviget idet naboene hennes, gjetergutter, to brødre som mens solen går ned, stolt skuer utover sitt vakre land etter en lang dag i felten. Et vakkert øyeblikk som i dag pryder veggene til allhuset for Wayback, mental helse og LPP i Kristiansand. Gitt i innflytningsgave fra Stormberg.

Picture Aid 3

Mpho er et skritt nærmere sin ambisjon om og en dag å bli lege. Slik at hun kan hjelpe andre barn i sin egen situasjon. HIV positiv og foreldreløs. Men Mpho er også mye mer. Hun er best i klassen. Konstant smilende og med en energi som enkelt kan deles på ti.

Kristian Skaugen Harby – Picture Aid

Kommentarer

Kommentarer