Gjesteblogg: Mitt livs eventyr

For litt under et år siden ble jeg tildelt Stormbergstipendet. Det stipendet skulle hjelpe meg med å gå fra å være friluftsnek til friskus. Nå drar jeg på min første ekspedisjon, i en seilbåt for å krysse Atlanterhavet. Livet har endret seg litt på et år, kan du si.

Jeg har tatt et valg om at jeg ønsker å bruke det ene livet jeg har fått tildelt til å oppsøke eventyr, og samtidig gjøre verden til et litt bedre sted. På denne ekspedisjonen, EXXpedition, får jeg vært både eventyrer og miljøverner.

Til tross for at jeg er fra Sørlandet, har jeg aldri satt mine føtter på en seilbåt i hele mitt liv. Likevel er jeg én av fjorten kvinner som setter seil fra Lanzarote med mål om å krysse Atlanterhavet. På veien skal vi forske på marin forsøpling.

img_6499 red

Jeg forsøker å lære meg hva som trengs for å kunne seile

Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havet. Mesteparten av det er plastikk. Plast er et fantastisk materiale. Problemet er bare at det er designet for å vare for evig (nesten), mens mange av produktene vi bruker hver eneste dag, bruker vi bare en gang.

En plastflaske for eksempel tar 450 år å bryte ned. I mellomtiden brytes det ned til bitte små plastpartikler, microplast. Denne plasten havner i fiske- og fuglemager, og kommer på den måten inn i næringskjeden.

Mikroplasten funker også som en slags svamp på miljøgifter som for eksempel PCB-er og pestisider. Når giftstoffene fester seg til denne mikroplasten, blir den også med inn i næringskjeden og havner opp i oss mennesker.

Større plastbiter blir også spist av marint liv, hvilket fører til kvelning, eller at magen blir fylt med så mye plast at individet ikke lengre klarer å ta til seg næring. Mange drukner også på grunn av at de har viklet seg inn i gamle fiskegarn. Hvert år dør en million sjøfugl og hundre tusen marine pattedyr på grunn av marin forsøpling.

Selv føler jeg at problemet med marin forsøpling er ekstremt underkommunisert. Derfor ønsker jeg, gjennom en forskningsekspedisjon som EXXpedition, å sette fokus på nettopp dette. Som nevnt tidligere, her kan jeg både være eventyrer og være miljøverner samtidig.

Jeg gleder meg veldig til å lære å seile. Litt mindre spent på å finne ut av om jeg er en av dem som blir sjøsjuk. Helt siden jeg fikk Stormberg-stipendet har livet mitt i stor grad handlet om å kunne følge drømmen. For et år siden var drømmen min rett og slett bare å bli trygg i naturen og tilbringe mye tid ute. Jo mer jeg er på tur, jo mer lengter jeg etter å være ute. Nye drømmer dukker opp samtidig som jeg gjennomfører min nåværende drøm.

1501831_193648620830824_1124394390_n

Jeg gleder meg til å forske på marin forsøpling og miljøgifter. Bruke tre uker på å bli ordentlig godt kjent med fjorten fantastiske damer med samme lidenskap som meg. Samtidig er jeg også litt småbekymret for å tilbringer tre uker sammen med de samme fjorten damene på en 72 fots seilbåt, uten å ha muligheten til å stikke av. Det blir sabla spennende.

Gjesteblogger Malin Jacob

malin2

Kommentarer

Kommentarer