Syk – eller frisk nok?

Skal vi bevare verdens beste sykelønnsordning må det høye norske sykefraværet reduseres. Det er først og fremst viktig for hver enkelt medarbeider å gå på jobb og møte kolleger når man er frisk nok, men det er ingen dårlig bieffekt å spare samfunnet for opp mot 20 milliarder kroner som kan brukes på flere lærere i skolen og flere hender i omsorgen.

Det må ikke være slik at arbeidslivet kun skal være for de som er 100% friske. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet at den som er frisk nok kommer på jobb. Det er en viktig del av det inkluderende arbeidslivet. Og for mange kan arbeid være god medisin.

trudehavik

Faksimilie, Stavanger Aftenblad

Det er viktig at vi klarer å diskutere sykefravær og holdninger uten å gå i skyttergravene, enten det er rundt kantinebordet eller rundt møtebordet på Folkets hus. I 2018 går avtalen om inkluderende arbeidsliv ut, og før den tid MÅ det særnorske sykefraværet ned dersom våre gode sykelønnsordning skal sikres.

Stormbergs virksomhet i Sverige har et sykefravær på 2,7%, mens vår norske virksomhet har et fravær som er mer enn dobbelt så høyt. Den svenske virksomheten leder vi fra Norge og driftsformen er også helt lik, men sykefraværet er altså helt forskjellig. Jeg tror ikke vi nordmenn er dobbel så syke som svenskene. Min erfaring er at norske arbeidstakere generelt sett har like god arbeidsmoral som svenskene, men terskelen for å bli hjemme er veldig forskjellig fra person fra person. Noen velger å være hjemme fordi de har en dårlig dag, verker i kroppen eller er nedstemte, mens andre går på jobb nesten uansett hva de feiler.

I Stavanger Aftenblad skrev Trude Havik, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, følgende:

Vi må vise barn og unge hvordan de kan få pågangsmot til å hente ut mest mulig av sine ressurser. Da må vi alle opp av senga og ut av døra, bare det ikke går på helsa løs. Barn har rett og plikt til 10 års skolegang og rett til videregående utdanning. Det er foreldrenes plikt å se til at barnet går på skolen eller får undervisning på annen måte. Noen ganger må og skal barnet være hjemme fra skolen på grunn av sykdom. Men når er barnet – eller du – «syk nok» til å være hjemme fra skole eller jobb?

Trude Havik stiller et spørsmål som kan bidra til ansvarliggjøring. Det er lov å være hjemme når man er syk, men det er også lov å gå på jobb når man er syk så lenge man ikke utgjør en reell smittefarge for andre. Selv om man er syk, så kan man være frisk nok til å jobbe. Er man litt syk, så kan de fleste jobbe litt. Kanskje kan man ikke yte så mye som man pleier, og det er helt i orden.

Det norske sykefraværet er for høyt, og deler av sykefraværet er et valgt fravær, blant annet som følge av vaner, holdninger, og manglende tilrettelegging. Flere utregninger viser at en reduksjon til svensk fraværsnivå vil spare det norske samfunnet for flere titalls milliarder kroner. 20 millarder kroner tilsvarer eksempelvis kostnadene for 10.000 sykehjemsplasser, 6.000 nye lærere, 50 kilometer ny jernbane og 30 km ny firefelts motorvei. Det er altså snakk om et betydelig beløp som kan brukes på en bedre måte.

Velferdsordninger er til for å brukes, ikke misbrukes. Vi må våge å snakke om hvilke holdninger vi i fellesskap skal ha til både fravær og nærvær. For alle oss som ønsker at vi skal beholde verdens beste sykelønnsordning, er det nødvendig å bidra til å redusere det høye norske sykefraværet.

Les også:
 Arbeid kan være god medisin

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

 

Kommentarer

Kommentarer