Hegnar i skyggeland

I Finansavisen fredag 6. juni melder Hegnar at politikken på støtteordninger på solceller er fornuftig, og peker på at det kun er manglende økonomisk forståelse hos Stormberg som driver et genuint ønske om mer fornybar energi i eget hus. Hegnar skriver også at hvem som helst ikke kan bruke taket til energiproduksjon. Vi er uenige. Det er nettopp det som er mulig, og det er derfor dette er klimatiltak som monner.

Vi heller til at det er manglende realitetsorientering hos Hegnar som finner gjeldende politikk fornuftig. Den store klimautfordringen for Norge er at klimagassutslippene våre ikke går ned, og at vi blir mer og mer avhengige av fossil energi. Men klimautfordringen er også global.

Faksmilie Finansavisen, fredag 6. juni 2014

Faksmilie Finansavisen, fredag 6. juni 2014

Det blir navlebeskuende å slå seg på brystet i 2020 for å nå målet i Fornybardirektivet eller i 2030 for å oppnå en bærekraftig energiforsyning i Norge. Målet må hele tiden være å erstatte fossil energi med fornybar energi. Når andelen fornybar energi i snitt for EU-landene ligger på 13 % så sier det seg selv at behovet og potensialet er enormt stort.

Solenergi har stort potensial i Norge. På grunn av klart vær, lange soldager vår og sommer, og det faktum at solceller produserer aller best når det er mange minusgrader på kalde og klare vinterdager, gjør at vi kan produsere like mye solstrøm i Norge som i Sør-Europa. Dette har mange europeere skjønt, og solceller er nå et effektivt energialternativ for alle som har et hustak.

Og hustak er det mye av også i Norge. 80 % av byggene som skal brukes om 40 år er allerede bygd. Det betyr at mangelen på støtteordninger til ettermontering av solceller på eksisterende bygg fører til at store flater forblir ubrukt. Dette potensialet kan med relativt enkle justeringer av støtteregimet i løpet av kort tid ville utløst stordriftsfordeler og en helt annen markedssituasjon for solceller enn den vi ser i dag. Fra nabolandene har vi sett hvordan prisen på solceller raser når det etableres et modent marked med skikkelige leverandørkjeder. I dag ligger prisene 20-50 % over nabolandene. Hovedgrunnen til det er ikke at nordmenn er dyre i drift, men mangel på skala og stordriftsfordeler. I fjor ble det bygd ut 30 ganger så mye solenergi i Sverige som i Norge.

Det er ingen tvil om at staten har mange gode støtteordninger som bygger opp under ønsket om økt utbygging av fornybar energi, både for husholdninger og næringsliv. Utfordringen ligger i at de ikke er tilpasset de områdene hvor potensialet størst; sol på eksisterende bygg. Solcellepaneler gir minimale inngrep i natur så vel som infrastruktur, og de har liten eller ingen sjenanse sammenlignet med eksempelvis vindmøller. Ingen støy og bevegelige deler, og dermed minimalt med vedlikeholdskostnader i minst 30 år. Hvordan kan dette ignoreres?  Næringsparker er bedre egnet for energiproduksjon enn naturparker.

Hvorfor solcelleteknologi ikke behandles på lik linje som etterisolering, installasjon av pelletsovner, solfangere og lignende er en gåte for oss. Poenget for alle nevnte tiltakene er å effektivisere energibruken innenfor husets fire vegger. Solceller er i høyeste grad en energieffektiviseringsteknologi og den bør behandles deretter. Og det kan ikke være slik at en må være dedikert kraftprodusent for å bli ansett som reell bidragsyter for klima og miljø. Skal vi nå globale mål før det er for sent må flere med. For Enovas del kan små tiltak vise seg å bli veldig store.

Mangelen på nevnte støtteordninger er ikke avgjørende for hvorvidt vi i Stormberg setter solceller på taket eller ikke. Det vil vi vurdere grundig uansett. Reduksjonen på strømregningen og i klimaregnskapet vil ikke gi et positivt resultat isolert sett. Såpass med økonomisk forståelse har vi ervervet oss. Med verdens beste teknologi på området, gode solforhold, ønske om klimamessig foregangsland, og fremtidige eksportmuligheter for grønn strøm burde resultatet vært annerledes. Noen må bare sparke ballen.

Sammenligningen vår med Tyskland er i høyeste grad relevant. Om det er kull, olje eller annen fossil kraft som erstattes er revnende likegyldig. Innslaget av fornybar kraft må opp. Kraftlinjene stopper ikke lengre ved landegrensene, men utgjør derimot en mulighet for Norge og norske solceller å være en positiv pådriver i dette arbeidet. Og vi har også nok økonomisk forståelse til å se hva økt eksport av fornybar overskuddskraft til Europa kan bety økonomisk.

Norges utfordring er å få bukt med det store forbruket av fossil energi, som er på hele 170 TWh. Det gjør vi best ved å erstatte fossil energi med fornybar, enten det er ved å ikke bygge nye utslippskilder som skal stå og forurense de neste 40 år på Utsirahøyden, fase inn elbiler, legge ned gasskraftverk eller bytte ut oljefyren med ei varmepumpe. Da trenger vi mer fornybar energi.

De som ønsker å gjøre god business på klimaløsninger bør heller lytte til miljøstiftelsen Zero enn Hegnar for å få gode råd. Sola er kommet for å bli!

Steinar – Stormberger

blogg_SJO

(Deler av bloggteksten er publisert som kronikk i Finansavisen 11. juni 2014)

Kommentarer

Kommentarer