Ja til enklere inkludering

Vi legger ikke skjul på at det kan være et stykke arbeid å være IA-bedrift og rekruttere 25 % av medarbeiderne blant mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bør ikke være vanskelig å være IA-bedrift og rekruttere inkluderende, i alle fall ikke hvis vi skal ha ambisjoner om å øke inkluderingen i arbeidslivet.

Det må forenkles, byråkrati må reduseres og graden av automatikk og forutsigbarhet må økes for å motivere flere arbeidsgivere til å ansette mennesker som ofte står utenfor arbeidslivet.

Jeg har tidligere lansert to forslag om bruke fritak fra arbeidsgiveravgiften som inkluderingsverktøy. Det ene som gjelder fritak i to år når det ansettes en arbeidstaker som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år. Det andre gjelder arbeidsgiveravgiftfritak for IA-bedrifter når det ansettes arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Dette har vi troa på skal kunne være med å senke terskelen for inkluderende arbeidsliv, men vi ser gjerne at det kommer også flere nye og enkle verktøy på plass for å øke inkluderingen i arbeidslivet.

Steinar J Olsen med en tidligere straffedømt som nå har jobbet i Stormberg i 5 år

En modell kunne være å automatisk gi arbeidsgivere som ansetter mennesker med kronisk sykdom og nedsatt arbeidsevne, fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det vil redusere den økonomiske risikoen arbeidsgivere ofte frykter i disse situasjonene. Selv om det per i dag er mulighet for å søke fritak er byråkratiet knyttet til dette for omfattende og uforutsigbart til å serve formålet på en god nok måte.

For det store målet må være å få flere menneskelige ressurser over fra en passiv trygdetilværelse til en aktiv og mer bærekraftig arbeidsaktiv tilværelse. Jeg tror flere og flere arbeidsgivere har god vilje og ønske om å ta et IA ansvar, men har vanskelig for å komme i gang. For å hindre at de blar videre i søknadsbunken fordi usikkerheten knyttet de offentlige virkemidlene er for stor, så må det forenkles og avbyråkratiseres.

Det er snakk om mennesker og følelser i sårbare situasjoner. En mer helhetlig tenkning rundt situasjonen, mer fleksible ordninger og fokus på hva som faktisk virker, vil kunne gjøre det lettere å tilby tiltak og ytelser som kan gi attraktive resultater både for arbeidssøker, arbeidsgiver og NAV. Dette betyr også annet at NAV må ha en mer utadrettet fokus og oppsøke muligheter som ligger både hos offentlige og private arbeidsgivere. Arbeidsgivere sitter på nøkkelen til mer inkludering i arbeidslivet. Dette ansvaret må arbeidsgiverne ta, og så må det offentlige ta sin del av ansvaret ved å gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette inkluderende.

Les også bloggposten: Verktøykassa trenger påfyll

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

Kommentarer

Kommentarer