Påskekrim: Den tøffe sannheten

Påsken 2014 var ikke som den skulle være. Eller, egentlig var den det. Sola skinte, snøen glitret og Sture Stormberg hadde nytt smøresett. Allikevel klarte han ikke slappe helt av. Ikke før han hadde løst gåten.

De siste kilometerne før hytta var et mareritt. Selv om veien var bar, ungene i baksete var glade og Stine satt og leste høyt fra A-magasinet i passasjersetet. Sture hadde tenkt på Brelettpakken hele veien, og nå gikk det han på nervene. Han hadde selvfølgelig tatt mobilbilder av pulten til «de mistenkte» før han tok ferie, og nå skulle hvert ledige minutt brukes på å løse gåten.

botte

Familiens hybridbil svingte inn på tunet foran hytta, og alle hjalp til med å bære inn. Sture henta ved, Stine la på sengetøy, mens Stian og Stella allerede var i gang med å bygge hopp til de små hopperne de hadde med seg.

Etter middag satte de seg ned alle fire for å løse gåten sammen. Bildene fra kontoret lå foran dem.

– Jeg liker Kine, sa Stella. Hun kan være litt tustete, men hun fikser alltid opp etter seg. Jeg tror ikke det er henne.

De tre andre nikket og var enige.

-Hva med Lars? Han er jo ingen mesterkokk, men jeg har aldri sett han være tankeløs, sa Stian.

– Det er ikke Lars, sa Sture. Jeg kjenner kona og de er kjempeflinke til å resirkulere hjemme. Han gjøre ikke slike feil. Og jeg tror heller ikke det er Eirek, han hater virkelig lettprodukter. En gang forlot han en middag fordi det stod en lett-yogurt i kjøleskapet, og kjeven hans begynner å dirre hvis han blir tilbudt lettmelk i kaffen.

– Jan Halvor er en av de mest ansvarlige på jobben din, sa Stine tankefullt. Han er bare snill og ansvarlig. Kan det være han?

Ingen av dem ville egentlig tro det, men han var det eneste av de fire mistenkte som stod igjen på lista. De la sammen bevisene: Jan Halvor hadde nylig bodd på hotell og hadde tidligere hatt med seg kuvertsmør fra frokostbuffet. Det stod en tallerken med ei skive på på pulten hans, og han var litt stresset før påske. De bestemte seg for å ringe å konfrontere han med den tøffe sannheten.

– Jan Halvor? Hei, det er Sture her. Beklager å forstyrre deg i påska, men jeg må snakke med deg om noe alvorlig. Du har sikkert hørt ryktene om plast i papirdunken? Ja, nettopp. Nå viser det seg… Hva? Gjorde du? Jeg forstår… Men da.. Ja, ikke sant? Nei, da regner vi med at det aldri gjentar seg.

Sture la på. Familien så at skuldrene senket seg merkbart og en smil de hadde savnet i 17 timer, viste seg. De stirret spent på han.

– Jan halvor hadde vært hos frisøren i går. Der hadde han fått småhår i BEGGE øynene. Og da han skulle forte seg å smøre ei skive for å være effektiv på jobb like etterpå, ja da hadde det klødd og svidd så mye at tårene rant. Han hadde rett og slett ikke sett hvor han kastet den vesle pakken han hadde fått på Rica forrige uke.

– Så det var ikke med vilje? Han kunne rett og slett ikke se at han traff feil bøtte? De står jo rett ved siden av hverandre…

Lettelsen var til å ta og føle på. Den vesle familien brøt ut i spontan jubel, klappet og hoppet opp og ned. Etter en god, lang familieklem lo Sture:

– Dette må feires! Yatzy og appensinbåter, folkens?

kylling

Takk til alle som har bidratt med forslag. Eli Vatnan Kristiansen, Turid Willumstad og  Alf Inge Øvrevik får en liten overraskelse i posten.

Husk å resirkulere, folkens!

Kommentarer

Kommentarer