Mer inkludering – mindre byråkrati

Det er stor enighet om at vi trenger et mer inkluderende arbeidsliv i Norge. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble etablert i 2001. Etter mer enn 12 år, har avtalen hatt en effekt i forhold til noe redusert sykefravær, men målene om økt inkludering i arbeidslivet er langt fra nådd. 

Regjeringen og partene i arbeidslivet viderefører på nyåret forhandlingene om en fornyet IA avtale. Det er bra og helt nødvendig at IA avtalen fornyes. Skal IA avtalen overleve i fremtiden, må avtalen og tiltakene bli enklere, mindre byråkratiske, mer målrettet og fremfor alt gi konkrete resultater.

NAV har vært Stormbergs viktgiste rekrutteringskanal siden vi startet opp i 1998, både gjennom rekrutteringer direkte fra NAV og gjennom arbeidsmarkedsbedrifter NAV samarbeider med. Selv etter mange års samarbeid med NAV, så opplever jeg at det er en «jungel» av tiltak i NAV systemet. Vi har ikke oversikt over alle tiltak og ordninger som er knyttet opp mot inkluderende arbeidsliv, og vi kjenner i alle fall ikke kriteriene og reglene som er knyttet opp mot mange av ordningene.

Vår erfaring er at saksbehandlere i NAV knapt har oversikt selv over alle tiltak og kriterier. Det er utvilsomt behov for avbyråkratisering og forenkling i inkluderingsarbeidet. Og det er behov for å bruke et språk som vanlige arbeidsgivere forstår.

0301

Forrige uke lanserte jeg på denne bloggen, to konkrete og enkle inkluderingstiltak jeg tror vil føre til at mange av de som i dag sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, får den muligheten de fortjener hos en arbeidsgiver.

Jeg mener at arbeidsgivere som ansetter mennesker som har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet, bør belønnes gjennom avgiftsseddelen. Mitt forslag er at det innføres et nytt verktøy, en 2+2 modell som går ut på at arbeidsgivere får to års fritak fra arbeidsgiveravgiften for den arbeidstakeren det gjelder, når de ansetter en som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år.

26% av Norske bedrifter er IA-virksomheter. Vi trenger flere virksomheter som forplikter seg til å jobbe for et Inkluderende Arbeidsliv. Jeg foreslår derfor at det også etableres et verktøy som både kan bidra til flere IA virksomheter og flere mennesker fra trygd til arbeid, nemlig å gi IA-virksomheter fritak for arbeidsgiveravgiften for de arbeidstakerne det gjelder når de ansetter mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsgivers holdninger er det klart viktigste for inkludering i arbeidslivet. Har arbeidsgiver fordomsfrie og sunne holdninger overfor mennesker med hull i CVen, så blir resultatet mer inkludering. Bakgrunnen for mine to forslag knyttet til arbeidsgiveravgiftfritak, er at jeg har erfart at det overfor mange arbeidsgivere dessverre ikke er nok å appellere til de gode holdningene. Mange trenger også økonomiske incentiver for å ta steget ut.

Begge forslagene innebærer at det blir lavere økonomisk risiko å ansette inkluderende. Ved å bruke arbeidsgiveravgiften som verktøy i inkluderingsarbeidet, har man et virkemiddel alle arbeidsgivere kjenner til og enkelt kan forholde seg til.

En fordel med de to forslagene til avgiftsfritak, er at de ikke vil føre til økt byråkrati og ordningen vil være forutsigbar for arbeidsgiver. Avgiftsfritaket er ikke noe som skal vurderes av NAV i hvert enkelt tilfelle, men derimot automatisk gis når en person har nedsatt arbeidsevne eller har vært borte fra arbeidsmarkedet i minst 2 år. På samme måte som bedrifter i dag automatisk får arbeidsgiveravgiftsfritak ut fra  beliggenhet, så vil de to ovenfornevnte kriteriene også automatisk gi avgiftsfritak. Prinsippet om gradert arbeidsgiveravgift, og i enkelte tilfeller bortfall av arbeidsgiveravgift, er altså allerede innført i Norge, men per i dag ut fra geografiske soner.

Fritaket for arbeidsgivergiveravgift, vil naturlig nok føre til noe reduksjon i arbeidsgiveravgift til staten, men siden fritaket forutsetter at bedrifter ansetter mennesker som tidligere har vært utenfor arbeidslivet, vil en slik fritaksordning være meget lønnsom for staten siden mennesker ved ansettelse får lønn fra virksomheten i stedet for trygd fra det offentlige.

Den gode økonomien for det offentlige ved at mennesker går fra trygd til jobb, er imidlertid ikke det viktigste argumentet for økt inkludering. Det viktige er den økte livskvaliteten den enkelte vil kunne oppleve ved å komme i jobb, ved å oppleve mestring og få mulighet til å bruke de ressursene de har.

Lønnstilskuddsordningen har vært nevnt som argument mot fritak for arbeidsgiveravgift. Lønnstilskudd er et viktig verktøy som bidrar til økt inkludering. Ordningen har imidlertid sine ulemper, blant annet ved at lønnstilskuddsordningen er uforutsigbar. En arbeidsgiver som går gjennom en søkerbunke eller har gjennomført intervju, vil normalt ikke vite om kandidaten er berettiget til lønnstilskudd eller ikke, hvor lenge lønnstilskuddet kan vare, eller hvor stor lønnstilskuddsandel den arbeidssøkende i så fall kan få. Lønnstilskudd skal i hvert enkelt tilfelle vurderes av NAV, og det skal fattes et konkret vedtak. Dette kan ofte ta noe tid, og dermed kan «toget være gått» for den arbeidssøkende. Det kan være lettere for den som skal rekruttere å bla videre i bunken, unngå usikkerheten og NAV sin avklaring

Jeg er glad for at både statsminister Erna Solberg, arbeidsminister Roger Eriksson og LO allerede har uttalt seg om forslaget til å bruke arbeidsgiveravgiften som verktøy i inkluderingsarbeidet.

Jeg håper de to forslagene vi har spilt inn blir vurdert i forbindelse med forhandlingene om ny IA avtale. Det kan godt være at resultatet blir at andre initiativ forventes å ha bedre effekt. Det viktige er ikke om Stormbergs forslag til slutt blir valgt, men at det etableres nye incentiver som kan bidra til at flere arbeidsgivere enn i dag motiveres til en mer inkluderende rekrutteringsform. For nye incentiver for inkludering er nødvendig dersom man forventer at arbeidslivet skal blir mer inkluderende.

Les også bloggposten Verktøykassa trenger påfyll

Steinar – Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313

Kommentarer

Kommentarer

2 Comments
  1. Pingback: Aktive AAP-mottakere mest fornøyd med oppfølgingen

Comments are closed.