Utsikt til et grønnere næringsliv?

I går møtte jeg for første gang Den norske stat i en rettssal. Det var en absurd opplevelse jeg håper det ikke blir nødvendig å gjenta mange ganger. Dagen gav dessverre ingen utsikt til et grønnere næringsliv. Snarere tvert imot. Utsikten jeg hadde var til to grånende herrer fra skattemyndighetene som kjemper mot at klimakvoter og lignende miljøinvesteringer skal kunne utgiftsføres av norske selskaper.

Bakgrunnen for saken er at skattemyndighetene har bestemt seg for at de FN-godkjente klimakvotene som Stormberg over flere år har kjøpt, ikke kan utgiftsføres som en driftsutgift i Stormbergs regnskaper. Vi får lov å utgiftsføre alle andre kjøp og kostnader vi har knyttet til driften av vår virksomhet, men ikke klimakvotene vi kjøper for å rydde opp i  klimagassutslippene som virksomheten fører med seg. Etter skattemyndighetens oppfatning har disse utgiftene en så «løs tilknytning» til  driften av Stormberg, at klimakvotekjøpene ikke kan utgiftsføres i selskapets regnskaper på lik linje med andre driftsutgifter.

En slik holdning fra skattemyndighetene er en bremsekloss for utvikling til et lavutslippssamfunn. Holdningen vil føre til at overgangen til et grønnere næringsliv kommer til å gå mye tregere enn dersom skattemyndighetene hadde ansett kjøp av klimakvoter som like verdifulle og relevante, som kjøp av binders, kontormøbler, HMS kurs, flyreiser og varer for videresalg.

Selvfølgelig burde det være slik at kjøp av frivillige klimakvoter kan utgiftsføres på lik linje med andre driftskostnader et selskap har! De fleste vil være enig i dette, men overfor skattemyndighetene har Stormberg møtt miljøveggen.

Vi har derfor måtte saksøke skattemyndighetene i håp om at domstolene vil se relevansen i, og verdien av, at norske selskaper på frivillig basis kjøper klimakvoter for å rydde opp i sitt klimafotavtrykk. Det er beklagelig at det har blitt nødvendig å saksøke skattemyndighetene v/Skatt Sør, spesielt siden det ikke dreier seg om spesielt store beløp. Men dette er en så prinsipielt viktig sak for oss som er opptatt av at næringslivet skal bli grønnere, at vi ikke kan la skattemyndighetenes klimaholdning passere.

rettsakSkatt Sørs advokat Haakon Borgen og seniorrådgiver Skatt Sør Torbjørn Landsdalen.

Stormbergs korrespondanse med skattemyndighetene om denne saken startet i 2011. Skattemyndighetene har etterhvert skjønt at de juridisk sett ikke har en spesielt sterk sak. Blant annet fordi det ikke har vært klare retningslinjer definert fra Skattedirektoratet knyttet til hvordan de forskjellige skattekontorene skal forholde seg til selskaper som kjøper klimakvoter.

For å forsøke å rydde opp i dette, og samtidig gjøre det vanskeligere for Stormberg og andre norske selskaper å utgiftsføre frivillig kjøp av klimakvoter, har Skattedirektoratet så sent som i august i år laget en prinsipputtalelse som skal få betydning for alle regionale skattekontors behandling av selskaper som kjøper klimakvoter. Til tross for at retningslinjene Skattedirektoratet angir i denne prinsipputtalelsen er fra august i 2013, så ble retningslinjene i gårsdagens rettssak brukt mot Stormbergs kjøp av klimakvoter for perioden 2009-2012.

Et forhold knyttet til Skattedirektoratets ferske retningslinjer for kjøp av klimakvoter er interessant. Virksomheter som av det offentlige pålegges å kjøpe klimakvoter for å rydde opp etter sine klimagassutslipp, kan utgiftsføre kjøpet av klimakvotene på lik linje med andre driftsutgifter. Virksomheter som Stormberg, som frivillig kjøper klimakvoter for å rydde opp etter sine klimagassutslipp, kan derimot ikke utgiftsføre kjøpene.

Blir altså en bedrift pålagt å rydde opp i sin miljøbelastning, så er utgiften ok. Rydder en bedrift frivillig opp i sin miljøbelastning, så godkjennes ikke utgiften. Klimakvoten (FN-godkjente CER kvoter) er nøyaktig lik. Klima- og miljøeffekten av klimakvoten er nøyaktig lik. Den ene gruppen virksomheter får lov til å utgiftsføre miljøtiltaket, den andre gruppe virksomhet får ikke lov. Forstå det den som kan.

Samme dag Stormberg møter Den norske stat v/Skattemyndigheten i rettsalen i det som trolig er Norges første klima-rettssak, så deltar norske miljøvernmyndigheter på FN`s klimatoppmøte i Polen. Et av budskapene til klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er at myndighetene trenger privat støtte i kampen mot klimaendringene. Hun ønsker blant annet å bruke offentlige penger til å utløse initiativ og klimainvesteringer fra næringslivet. Alt dette er vel og bra, men ikke alle virksomheter ønsker offentlige støtte eller penger for å gjennomføre klimatiltak. For oss er det nok å få lov til å bruke våre egne penger til å rydde opp i våre klimagassutslipp uten å bli straffet av skattemyndighetene. Og vil vil helst få lov til å gjøre klimainvesteringer uten å måtte kjempe mot norske skattemyndigheter i en rettsal.

Gårsdagen ble et stort paradoks for meg. En absurd situasjon.

Vi trenger et grønnere næringsliv i Norge. Vi trenger å bevege oss mot lavutslippssamfunnet. Da vil det være en god start å få norske skatte- og ligningsmyndigheter til å forstå hva klima og miljø egentlig dreier seg om, og at kostnader til klimatiltak er en ordinær driftsutgift for en virksomhet.

Se også bloggposten Det skal ikke være enkelt

Steinar J. Olsen -Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313

 

 

 

Kommentarer

Kommentarer

3 Comments
  1. Hei,

    Her er et forsøk på noen korte svar:
    – En klimakvote koster mellom NOK 25 og 125 i sluttmarkedet idag. Pris avhenger av prosjekt, volum osv.
    – En kvote inneholder retten til å slippe ut ett tonn CO2 ekvivalenter.
    – Kvoten oppstår ved at f.eks. FN utsteder kvoten som en «betaling» for at et prosjekt har redusert utslipp med ett tonn.
    – Prosjektets eier selger kvoten (f.eks. energiselskap som investerer i et vindkraftprosjekt, ENØK-prosjekt e.l.).
    – Beløpet forvaltes som en hvilken som helst annen inntekt. Sammen med salgsinntekter fra energisalg blir det mulig å realisere prosjektet med en positiv avkastning, som ellers ikke ville bli realisert. Det blir med andre ord et markedsbasert subsidieringselement.
    – Ingen forvalter beløpet som sådan. Eieren av prosjektet selger kvoten og bruker inntekten til å betale ned prosjektet. Når kvoten selges til Stormberg er kvoten allerede produsert (utstedt av FN) og kan dermed slettes.

    Du kan ellers få noe mer info på bl.a. http://www.co2focus.com/

    Turhilsen
    Jan Halvor, CR Ansvarlig, Stormberg

  2. Det ville være svært interessant å vite hva 1. stk klimakvote koster, hva den ‘inneholder’, hvordon den oppstår, hvem som selger den, og hvordan det betalte beløpet forvaltes, og av hvem? Dernest vil vi gjerne vite om Stormberg produserer varene sine i Norge, hvis nei hvor produseres de, og hvor mange 20′ containere importerer Stormberg til Norge i løpet av et år?

  3. Pingback: Ansvarlighet bør belønnes

Comments are closed.