La gründerspiren gro

Jeg har siden barnsben av ønsket å bli gründer og ha min egen virksomhet. Selv om Stormberg nå er godt etablert, er jeg fortsatt like mye gründer og jobber hver dag for å utvikle virksomheten videre. Jeg trives utrolig godt med denne rollen og har mange ganger lurt på hvorfor ikke flere realiserer drømmen om egen virksomhet.

Norstat spurte det norske folk om det samme i en landsdekkende undersøkelse de gjennomførte for Stormberg i forbindelse med lansering av boken min. Svarene var interessante.

Det som kanskje er mest interessant er at den viktigste årsaken til at folk mener det ikke er flere gründere i Norge, er den manglende eller dårlige offentlige støtten. 39% av de spurte oppgir dette som årsak til at potensielle gründere velger å ikke starte opp. Blant de som oppgir denne årsaken, er det en  overvekt av mennesker med høye inntekter (årsinntekt mellom kr 700 000,- og kr 900 000,-).

Rike mennesker mener også at mangelen på risikovillig kapital er en viktig årsak til at det ikke er flere gründere. Det er med andre ord risiko som stopper mange gründerspirer fra å gro.

spire.jpg
New Lives” av thienzieyung. Tilgjengelig under C.C. License 2,0.

Selvsagt er den en risiko ved å satse på noe som er nytt og som ikke alle nødvendigvis har troa på. Egne erfaringer med konkurser er bevis på det, men det viser seg på så mange områder at den som intet våger intet vinner. Selv om det er en viktig forutsetning at det offentlige legger forholdene til rette for de som har et genuint ønske om å skape egen virksomhet, så må den indre driven og viljen til risiko være til stede hos den potensielle gründeren.

Hard arbeid, kunnskap, timing, en god porsjon hellig overbevisning og risikovilje er mye av nøkkelen til grobunn for en vellykket gründervirksomhet. Janteloven må være brent for lengst og man må være villig til å utfordre etablerte tankesett.

I et av verdens desidert rikeste land og med et arbeidsmarked der vi er avhengige av å importere arbeidskraft, er det spesielt viktig å ivareta innovasjon og gründervirksomhet. Det hviler derfor et stort ansvar på myndighetene for å skape et klima der ideer og potensielle gründere kan gro og skape verdier i fremtiden. Risikoen bør ikke være større enn at det er lov å feile uten å miste resten av livet til ulike kreditorer.

Tilrettelegging fra myndighetene er imidlertid ikke det viktigste for innovasjon og gründerresultater. Det viktige er etter min mening at potensielle gründere ser de mulighetene som er i markedet, og er villige til å satse fullt og helt på sin gründerdrøm. Da vil det spire og gro!

Les også bloggposten: Bekreftelsen

Steinar J. Olsen -Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313

Kommentarer

Kommentarer

12 Comments
  1. Takk for kommentaren, Lars.

    Når det gjelder valg av type stoffer og fabrikant, så kan det være et godt alternativ å kontakte Innovasjon Norge. De kan gi tips, råd og bistand til virksomheter som ønsker å impotere fra utlandet.
    I en oppstartsfase med små volumer, så kan euoropeiske produsenter være aktuelle, så kanskje det kunne vært en idè å få hjelp fra Innovasjon Norge til å få kontakt med fabrikanter i feks Tyrkia og Portugal, land som har en godt utbygd tekstilindustri.

    Gjennom kontakt med fabrikkene så kan du også få råd om valg av type tekstiler.

    Det er vanskelig for nye merkevarer å få innpass hos kjedene. Vi klarte det ikke de første årene. Vi startet opp med å reise rundt i Norge og presentere kolleksjonen vår for innkjøpere i små og mellomstore butikker.

    Lykke tl med planene dine.

  2. Flott innlegg !

    Du kan jo hjelpe meg litt ! 🙂
    Går med tanke om å starte en liten kles kolleksjon for en spesiell gruppe. Det skal ikke være så mye i starten, men ha noe å gjøre ved siden av studier. Jeg står fast ved valg av tekstiler og fabrikant, hvor velger jeg dette ? Prossesen fra A til Å vil jeg gjerne ha så rett som mulig. Hvordan går jeg frem for at kjeder skal selge min kolleksjon ? Det er jo flere merker innen dette feltet men ingen rent norske merker som jeg har lagt merke til. Håper på svar 🙂

    Mvh Lars

  3. Veldig bra innlegg om grunderspire og grunderes utfordringer. og etter min oppfatning er noe av det viktigste nettopp hardt arbeid, kunnskap og timing viktige egenskaper når man skal starte eget firma. Tålmodighet og stayer-evne er andre og svært viktige egenskaper. Samtidig som å se mulighetene i markedet, bygge nettverk, være ydmyk og ha evnen til å overbevise andre og jobbe målrettet gjør at spirene blir til planter som vokser.
    Min erfaring er som mangeårig leder av etablererkontoret i Grenland som er en del av det offentlige etablerertilbudet i Telemark. Steinar bekrefter absolutt våre erfaringer. Det finnes hjelp til etablerere både i form av kurs og individuelle møter i flere fylker i Norge. Stort sett gratis eller til subsidierte priser. Det kan være en god start for mange gründere. Det er ingen tvil om at gründerskap er en risikosport, men en morsom sådan.
    http://www.etablererkontoret.no

  4. Ungt entreprenørskap er en kjempeflott ordning og et godt tegn for den fremtidige innovasjon og vekskapning i Norge.

    Kombinerer man kunnskap og gode verktøy med mot og arbeidsinnsats, så er mulighetene store!

    I fjor sommer møtte jeg et par hundre ungdommer fra videregående skoler Mandalsregionen. Gründervirksomhet var i fokus. En ivrig og nysjerrig gjeng det virkelig var flott å møte: http://blogg.stormberg.no/post/Grunderfokus-pa-videregaende

  5. Takk for flott bloggpost med interessante poenger!

    Fra et samfunnsperspektiv er det en langsiktig jobb å arbeide med holdninger og kulturendringer som vil kunne gjøre noe med villigheten for den enkelte til å satse på å starte egen virksomhet. Jeg tror at man er kommet et langt skritt i riktig retning det siste tiåret, og at gründere ikke er uglesett slik de ofte var tidligere. En viktig del av arbeidet i denne retning er initiativ som Ungt Entreprenørskap og Gründerskole. Dette er med på å introdusere interesse, viten og holdninger om oppstart og gründing til elever og studenter. Etterhvert vil hele befolkningen ha et forhold og grunnleggende forståelse for oppstart. Det vil helt sikkert føre til at flere vil se mulighetene i markedet, og at flere vil tørre å satse.

    De du refererer til med høye inntekter kan være viktige initiativtakere til ambisiøse vekstselskaper. Under dagens ordninger for offentlig støtte i tidlig fase vil forutsigbarheten være lav, og dette gjør det ekstra utrygt og krevende å ta skrittet med å starte opp et selskap. Jeg har skrevet om dette i bloggen min: http://bjor.org/flere_grundere/. Kom gjerne med kommentarer til dette her eller i min bloggpost.

    Dette er et viktig tema!

  6. Bra innlegg! Jeg har mange ganger også lurt på hvorfor ikke alle har lyst til å bli gründer, og svarene er som oftest veldig difuse av de jeg har spurt. Folk føler kanskje at de ikke er "kreativt" nok, eller at de ikke tør å ta risikoen.

    Etter min mening kan man ikke nødvendigvis bare skylde på det offentlige for at det er vanskelig å starte opp i Norge. De som virkelig har forutsetningene for å klare det, klarer det uansett. Dessuten finnes det ekstremt mange ting man kan satse på uten å risikere å miste alt. – Spesielt nå som vi har internett, og mulighetene som følger der.

    Det jeg synes staten kan bidra med, er gratis oppstartskurs til alle som ønsker.(Mener jeg har hørt dette var påbudt i gamle dager?) Det er ikke lett å vite hvilke regler som gjelder i forbindelse med regnskap og jus når man er helt fersk. (Som Magne nevnte over)

    Jeg er uansett helt enig i konklusjonen din – Se mulighetene som er, og go for it.

  7. Enig. Den gode følelsen av å skape noe og klare å løse mange av de uforutsette utfordringene som alltid vil dukke opp, skal ikke undervurderes. Det å bidra positivt i samfunnet, oppleve mestring og nå mål man setter seg, er en viktig drivkraft. En vel så viktig viktig drifkraft som å skape gode økonomiske resultater på bunnlinjen.

    Synd å høre at sykdom og helse medførte at du måtte selge virksomheten, men du vet i all fall at du klarte å skape en virksomhet som, til tross for nedturer underveis, var levedyktig over flere år. Det er det mange som ikke klare eller opplever.

  8. Jeg var faktisk lykkelog som "Gründer" jeg også men desverre så ble jeg syk og dengangens trygdekontor og Aetat nektet å hjelpe meg med helseaspektet samtidig som jeg ønsket å bevare min virksomhet som var i bra vekst. Jeg måtte bite i det sure eplet og selge virksomheten, banken var også motvillig til videre samarbeid da det ble kjent at jeg pr.definisjon var ufør. Jeg hadde alikevel 12 lykkelige år med hardt arbeid og både opp og nedturer men så absolutt noe jeg ville gjort igjen om jeg hadde hatt helse/tilrettelegging og økonomi nok til å sette igang på nytt. Det gir gode følelser å skape noe selv, skape noe varig og som også tjener andre enn en selv og kanske kan bidra til litt mer enn ens egen lille del av verdensopplevelsen.

  9. Veldig godt skrevet, Steinar! Jeg hører mange klage på hvordan myndighetene gjør det vanskelig for gründere å starte for seg selv, men vil man satse, bør man satse. Vi har råd til det, i Norge. 🙂

  10. jeg har selv vært gründer, med middels hell kan man si (bedriften sysselsetter i dag to personer, så helt ubrukelig var det altså ikke).

    et stort problem, slik jeg ser det, er at mye tid, energi og andre ressurser går med på det som ikke er kjernevirksomheten til nye/små bedrifter; jus, økonomi, etc. (i tillegg til støttefunkskjoner som salg, markedsføring, etc.).

    kravene til regnskap og jus er de samme til bittesmå bedrifter som til større (inntill en viss størrelse da revisjonsplikt inntreffer; det blir underordnet i forhold til poenget mitt).

    jeg mener at det hadde hjulpet MYE, istedet for de tidvis merkelige støtteordningene fra Innovasjon Norge, å satse på systematisk oppfølging og coaching av nyetablerte. Systematisk, ved at alle bedrifter ble tilknyttet offentlige/offentlig finansierte regnskapsførere, som førte regnskap for dem fra starten – inkludert enkeltmannsforetak – inntil de nådde en viss størrelse.

    det burde også vært et ressursteam i kommunene, som kunne bistå med jus, råd om markedsføring/salg, orientere folk om kurs (og skaffe støtte til kurs), etc.

    en del av grunnen til at jeg mener det bør være lagt til rette mer på denne måten, er at veldig mange som har veldig gode ideer – og gjennomføringsevne – ikke nødvendigvis er gode organisatorer av det som er rundt kjernevirksomheten (les: diverse papirmøller).

    mange flinke folk gidder ikke prøve/gir opp fordi frustrasjonen over å måtte gjøre så mye som de ikke føler seg kompetente til/ting som suger energi bort fra det de er flinke til.

Comments are closed.