Jul i krise

Tidligere denne uken var jeg på årets siste styremøte i Vest Agder Krisesenter. Dessverre er krisesenteret nesten fullt denne julen også. Da jeg ankom krisesenteret la jeg merke til alle barnevognene som stod i yttergangen. Inngangspartiet var nærmest overfylt av vogner.

Før julehøytiden starter bor det 39 mødre og barn på senteret. I løpet av året har flere hundre barn og mødre måtte søke tilflukt og beskyttelse på Vest Agder Krisesenter. De har levd med vold i nær relasjoner, og har ikke et trygt hjem å bo i.

Vest Agder Krisesenter er bare ett av omkring 50 krisesentre i Norge. Det er betryggende at det er et godt utbygd krisesentertilbud i Norge. Samtidig er det tragisk at familievold og vold i nære relasjoner er så utbredt at flere tusen barn og mødre hvert år må søke beskyttelse på et krisesenter.

julepresang.jpg
happy christmas everybody by allerleirau. Tilgjengelig under CC License 2.0.

På den ene siden er det kanskje overraskende at det er slik. På den andre siden er det kanskje ikke så rart at familievold er utbredt i Norge, når man tar i betraktning av at Høyesterett så sent som i 2005 i en kjennelse åpnet for at slag og «klapsing» av barn kunne være akseptabelt. Holdningene i vår høyeste domstol, forteller noe om holdningene i samfunnet.

Etter min mening er en slik kjennelse fra Høyesterett fullstendig uakseptabel. De fleste mener at fysisk avstraffelse av voksne mennesker ikke er akseptabelt. Det burde være en like stor selvfølge at fysisk avstraffelse og vold mot barn ikke kan aksepteres.  Dersom et lite barn slår en voksen, påvirker det ikke den voksnes liv. Dersom en voksen slår et lite barn, kan det påvirke barnet resten av livet.

Høyesteretts kjennelse var såpass oppsiktsvekkende at Regjeringen og Stortinget fant det nødvendig å foreta en endring og presisering i Barneloven som slo fast at all fysisk avstraffelse av barn er forbudt i Norge.

Denne endringen i Barneloven trådte i kraft 9. april 2010. I 2010!  Ja, vi har nok fortsatt en vei å gå i Norge når det gjelder holdninger i forhold til vold.

Det er julaften. En dag fylt av glede og forventninger for hundretusener av nordmenn. Samtidig er det mange barn og voksne som gruer seg til julen og til julaften. Mange som ikke føler seg trygge i sitt eget hjem. Noen av de kommer nok til å bli nye brukere av et krisesenter.

Jeg er dessverre redd for at det kommer til å være mange barnevogner å se også neste gang jeg besøker krisesenteret.

Se også bloggposten God Jul og God Rus

Steinar J. Olsen -Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313

Kommentarer

Kommentarer

15 Comments
  1. Vil ikke legge opp til noen stor sak, det var mer ment som et hint.. Man slipper å være rakettforsker for å finne ut når- og hvor styrer med offentlig representasjon har møter, derfor bør de legges til et annet sted enn vegg i vegg med de som har søkt beskyttlese.

    Case closed.

    Godt år!

  2. Takk for kommentaren, Svein.

    Med utlevering av "kartet til målet", tenker på selve lokaliseringen av Vest Agder Krisesenter som jeg sitter i styret for?
    Adressen til dette senteret er hemmelig, og jeg har påsett at bloggpostene jeg har skrevet krisesenteret ivaretar dette.

    Det er ikke offentlig kjent når styret skal samles/når styremøtene skal avholdes.

    Når det er sagt, så er det nok slik at mange kjenner til beliggenheten også til krisesentre som har hemmelig adresse. Spesielt gjelder nok dette voldsutøvere som har "noen av sine" boende på et krisesenter. Derfor er det stor fokus på sikkerhet, både i forhold til fysiske tiltak, sikkerhetsrutiner osv.

  3. Ros først, du er jo milevis over snittet vedr. engasjement og får både business og "humanness" til å gå hånd i hånd, imponert.

    Men en liten avstikker, hvor smart er det at styret samles på selve Krisesenteret? Jeg har ei bekjent som nærmest er nervevrak etterhvert pga. en voldelig og psykotisk eks som har fotfulgt henne over år. Hennes trygghet bedres ikke av at et samlet styre utleverer kartet til målet.

    Tar du han?

  4. Knut Johannesen tar feil når han skriver at "Høyesterett åpnet på ingen måte for …. "klapsing".
    Det var jo nettopp dét Høyesterett gjorde i 2005.

    Nøyaktig sitat fra dommen, hvor førstevoterende uttalte: "… selv om foreldrenes kroppslige refselsesrett er opphevd, vil det ikke rammes av straffeloven § 228 første ledd om foreldrene i oppdragelsesøyemed tildeler sine barn lettere klaps."

    Denne uttalelsen fra Høyesterett medførte meget stor oppmerksomhet og hoderysting bl.a. blant forskere. (Det er i _denne_ sammenheng uinteressant og selvfølgelig at "rising med hånden på bar bak" ikke er lovlig).

    Høyesteretts uttalelse om at "lettere klapsing" var lovlig, ble en direkte foranledning til innskjerpingen av Barneloven.

    Dette kan man lese mer om her: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2007-2008/dok8-200708-031/

    Derfor er det god grunn til å være opprørt over Stavanger tingretts dom hvor foreldre som har innrømmet å ha "klapset barnene på baken" blir frifunnet.
    Spesielt når tingretten begrunner frifinnelsen med at det er "nødvendig" å bruke fysisk makt og trusler mot ungene sine.
    Det virker som om tingretten legger mest vekt på rettspraksis fra tiden før vår lovgivende forsamling innskjerpet regelverket. Representantskapsforslaget fra Venstre i lenken ovenfor er nå å anse som lovforarbeider til Barneloven , og bør følgelig ha status som rettskilder som domstolene bør legge vel så mye vekt på som antikvarisk rettspraksis fra tiden før Stortinget skjerpet inn lovreglene.

    Jeg er oppriktig lei meg for at jeg med disse jus-fokuserte debattinnleggene er med på å ta fokus vekk fra det betimelige hovedbudskapet i Steinars blogginnlegg: Krisesenteret i Kristiansand er overfylt denne julen! Man klarer nesten ikke å komme seg frem til inngangsdøra, på grunn av alle barnevognene som står der!

    Men det er et faktum at forskningsrapporter viser at det er betydelig større fare for at menn som har levd med vold i hjemmet selv bruker vold mot sin partner som voksen, enn det er for menn som ikke har opplevd slik vold. Derfor er det veldig viktig at øvrigheten er krystallklare på at vold mot barn ikke er akseptabelt.

  5. Hans-Arne: Barnehus er noe helt annet enn krisesentre, ja. Barnehus er jo for å hjelpe dem som etterforsker overgrepssaker mot barn til å samhandle. Dette er forbeholdt saker der man vet eller mistenker overgrep, altså der ofrene allerede er identifisert.

    Krisesentre er derimot et tilbud den voldsutsatte selv kan flykte til når forholdene i hjemmet er uutholdelig.

  6. Først vil jeg jo selvfølgelig si meg enig i at det er tragisk at det trenges slike krisesentre. Man skulle tro at vi var nådd lengre som samfunn i 2010.

    Deretter vil jeg nok støtte Knut Johannesen sin kritikk mot ordlyden i blogginnlegget fordi, som han riktig påpeker, så ble dommen mot mannen som ga ris til sine barn opprettholdt og høyesterett "åpnet" IKKE for fysisk avstraffelse. Derimot så påpekte de svakheten i lovverket og fortjener ikke å bli framstilt som syndebukk her. Dette er noe som lovgiverne (Stortinget) må rette opp og brukte alt for lang tid på å gjøre.

    Til Sigrun vil jeg si at det finnes i dag finnes barnehus i seks norske byer (kanskje 7) hvor barn kan få hjelp, men det er nok vanskelig for barn å dra avgårde uten å ha noen voksne å støtte seg til. Barnehus er jo ikke krisesenter som sådan, men skal være en støtte til barn som har vært usatt for overgrep og vold.

  7. Knut Johannessen: Jeg så en gang en treåring få "klaps". Ungen stivnet helt til. Jeg forsto det slik at "klapsen" var en advarsel om at dersom han ikke var snill, så ville det bli mer enn en "klaps". Kanskje er grov vold en eneste gang "nok" for at barnet skal skremmes til lydighet senere når det får en "klaps".
    Voksne som ikke er verbalt sterke nok til å snakke med barn, burde kanskje bli fratatt dem?

    Bente Nymoen: Like trist er det vel at det ikke fins noe krisesenter for barn? En NOVA-undersøkelse fra 2007 viste at mødre er like voldelige som fedre. I familier der mor eller begge foreldrene slår barna, der far slår barna uten at han slår mor, der mor "finner seg i" fars vold, eller der barn utsettes for seksuelle overgrep, har barn ikke noe krisesenter å dra til.
    I dag er det jo mødre som drar på krisesenter, med barna på slep.

  8. Steinar: Du skriver da vitterlig at Høyesterett i kjennelsen åpner for slag og "klapsing" Det er jo feil. De åpnet ikke for slag og klapsing, men definerte hva loven og lovens forarbeider tillot. Og kalte det tillatte for:"forsiktige klaps". Slag (ris) på rumpa med flat hånd var i strid med loven. Det var nettopp derfor de avviste anken fra den dømte.

    Poenget er at Høyesterett med sin avklaring viste at lovverket ikke beskyttet barna godt derfor ble loven endret.

    Høyesterett tolker de lovene politikerne har gitt. Er lovene for svake kan innstramminger vedtas. Men å kritisere HR i denne sammenhengen oppfatter jeg som å rette baker for smed.

    Det er er større tankekors at dersom kjennelsen i Høyesterett var så oppsiktsvekkende så er 5 års behandlingstid for lovendring ekstremt lenge.

    Da justisdept (også vha Høyesterett i en dom 14 oktober) oppdaget at det ikke var straffbart å være i besittelse av skimmingsutstyr for bankautomater, klarte man på 14 dager å innføre et lovforbud mot å være i besittelse av skimmingsutstyr.

    Å fjerne bruk "forsiktig klaps" fra barneloven tok altså 5 år. Det sier vel mer om politikere enn Høyesterett.

  9. Hei Knut. Jeg oppfatter det ikke slik at jeg har gjengitt Høyesterettsdommen feil. I dommen fra 2005 åpnet nemlig Høyesterett for at forsiktige klaps av barn fortsatt er akseptabelt i henhold til lovverket.

    Forsiktige klaps, klaps, slag eller hva man måtte kalle det, faller inn under kategorien fysisk avstraffelse av barn.

    Høyesterett sin kjennelse var såpass oppsiktsvekkende at den førte til at regjeringen og stortinget tok tak i saken og sørget for en endring og innstramming i Barneloven.

  10. Hei
    Det er utrolig trist at det skal være så stort behov for krisesenter.Men bra at senteret finnes når noen trenger dem.
    De jeg tenker mest på er de som aldri kommer seg dit selv om behovet er skrikende stort.Barn som vokser opp i vold og utrygghet.Det er så Hjerteskjærende at man helst ikke vil tenke på det.
    Flere av oss må bli flinkere til å bry oss OM,ikke bare MED og mene noe.Handling er det som teller.
    Bra at du skriver om dette.

  11. Du har gjengitt fakta i Høyesterettskjennelsen feil, slik at det gir et feil inntrykk. Du skriver "når man tar i betraktning av at Høyesterett så sent som i 2005 i en kjennelse åpnet for at slag og "klapsing" av barn kunne være akseptabelt. Holdningene i vår høyeste domstol, forteller noe om holdningene i samfunnet."

    Høyesterett åpnet på ingen måte for "slag" og "klapsing" Tvert i mot så avviste de en anke som medførte at vedkommende som hadde gitt barna "ris på rumpa" fikk dommen i lagmannsretten opprettholdt. Han ble altså dømt for å ha gitt barna ris på rumpa med flat hånd, ikke frikjent.

    Det Høyesterett gjorde i 2005 var å tolke lovverket som gjaldt da og kom da til at loven åpnet for at de de definerte som "forsiktig klaps". Det er langt unna "slag" som du skriver i bloggen.

    Kilde: http://pub.nettavisen.no/nettavisen/na24/article503005.ece

  12. Ja- dette er betenkelig. For som du skrev: Holdningene i vår høyeste domstol, forteller noe om holdningene i samfunnet.

    Man kan vel dessverre også frykte at påvirkningen går motsatt veg: At holdningene til politi, påtalemakt og domstoler som er kommet til uttrykk i disse sakene, er et et betydelig bidrag til å påvirke hvordan borgerne samfunnet aksepterer at vold er noe som er legitimt.

    Når slike holdninger viser seg å gjennomsyre øvrigheten i landet vårt, kan det jo nesten lyde litt hult, det budskapet som Norges ambassadør for noen uker siden gikk på talerstolen i FN og uttalte: "The Government of Norway fully supports the recommendations of the Special Representative of the Secretary-General on Violence against Children, on establishing a comprehensive strategy on violence against children for each individual State. This also includes the introduction of an explicit national legal ban on all forms of violence." Se: http://www.norway-un.org/Statements/Committe-Meetings/C3-On-the-Rights-of-the-Child/

    Et viktig signal fra Norge til verdenssamfunnet, men da bør vi sørge for å feie for egen dør først!

  13. Takk for et godt blogginnlegg!
    Det ser dessverre ikke ut til at alle har fått med seg innskjerpingen i Barneloven.
    Sjekk denne setningen fra en fersk dom i Stavanger Tingrett, hvor 2 foreldre ble frifunnet for vold mot ungene sine:
    «Da barneoppdragelse med nødvendighet innebærer bruk av både fysisk makt og trusler, er det i rettspraksis utviklet unntak for visse former for trusler og maktanvendelse som skjer som ledd i barneoppdragelsen.»

    Venstres Trine Skei Grande varslet på julaften at dersom domstolene ikke forstår signalene fra Stortinget, ja så må lovgiverne stramme inn reglene enda mer: http://www.venstre.no/artikkel/31008/

Comments are closed.