Kvalitetstid?

Hverdagen består hovedsakelig av det som for meg er det viktigste: Familie og jobb. Som 3-barnsfar og grûnder er det viktig å bruke ledige øyeblikk godt for å kunne kombinere et hektisk familieliv med et en travel arbeidssituasjon.

Når barneTV begynner tar jeg ofte en halvtime foran PCèn og får unna mailer og andre oppgaver, gjerne med PCèn på fanget mens jeg sitter i sofaen med de små.

I gleden over å kunne få en halvtime med arbeidsro ved hjelp av NRK, sendte jeg i går ut en Twittermelding med en humoristisk formulering om at jeg så frem til litt kvalitetstid foran PCèn mens barna så på Blåfjellnissene.

tweet.jpg

Jeg fikk en twittermelding i retur om at kvalitetstid kanskje ville være å slå av PCèn og TVèn og heller bare være sammen med barna. Jeg skjønner poenget, men jeg er ikke helt enig.

Det å jobbe hjemmefra og bruke tiden mens barna er opptatt med andre ting, gjør at jeg får unna nødvendige arbeidsoppgaver som jeg ellers måtte ha utført fra kontoret. Mer tid brukt på kontoret betyr mindre tid hjemme. 

Jeg har en arbeidsøkt både før barna står opp og etter at de har lagt seg, men må i tillegg bruke endel ledige øyeblikk mens barna er våkne for å få unna en del oppgaver. En normal arbeidsuke består av ca 70 timer, og mange av disse timene kan jeg heldigvis jobbe hjemmefra.

Kontordagene blir ofte korte, med levering i barnehage og/eller skole på morgenen, og med henting i barnehage på ettermiddagen, så det å få unna oppgaver hjemmefra er en nøkkel for å få god flyt i arbeidsoppgavene. Det funker bra, og jeg stortrives med den måten å flexe på i forhold til jobb og fritid. Det fører til mye tid hjemme og dermed mye tid sammen med barna til å oppleve og gjøre ting sammen.

Jeg er dessuten ikke blant dem som snakker om kvalitetstid med barna. Jeg tror ikke kvalitetstid er det barna trenger. Jeg tror barna først og fremst trenger tid med foreldrene. Mye tid. Det er kvalitet.

Se også bloggposten: En historie jeg aldri glemmer 

Kommentarer

Kommentarer

4 Comments
  1. Helt enig! Selv har jeg ikke barn – er bare supertante så ofte jeg kan, og jeg ser jo selv at man er jo ikke 120 prosent "inne" i barna hele tiden. Når de har f eks barne-tv-tid, så er det fint å kunne lese avis eller sjekke mail eller hva som helst som også tåler å ligge litt. Plutselig er det noe som skjer slik at man må være helt til stede, men innimellom nyter man bare de små pusterommene som andre aktiviteter gir. Vi er jo aldri langt unna, verken fysisk eller i hodet 🙂

    Ellers mener jeg at kvalitet ligger i kvantitet – jeg kan godt være sammen med mine tanteunger ei hel uke eller to i strekk, men all tida er jo ikke like fylt av alt mulig rart. Vi er bare sammen. Og det er jo bare utrolig flott 🙂

  2. Takk for hyggelige kommentarer.

    Enig i at man må være forberedt på avbrytelser.Viktig å ikke bli irritert hvis det "skjer noe" og man må avslutte jobbingen. Selv er det som regel rutinearbeid eller rakse arbeidsoppgaver jeg får unna mens barna er opptatt med sine ting. Mer kreativt hjemmearbeid som krever konsentrasjon har jeg lært at det er best å ta når de små er i seng:)

  3. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen dette, Steinar. Og jeg er enig i at det går an for den voksne å jobbe hjemmefra mens ungene gjør noe annet (jeg har tre små/halvstore selv).

    Selv driver jeg med denne øvelsen når jeg jobber hjemmefra mens ungene er til stede: 1) Gjør det du må, men ikke mer. 2) Vær beredt til å avbryte og være til stede i situasjonen (som kan endre seg når som helst).

Comments are closed.