Gjesteblogger: De røde T-ene

Turistforeningen (DNT) gjør en fantastisk innsats for å legge til rette for at du og meg og alle andre kan komme seg ut og på tur i områder vi kanskje ellers aldri ville tenkt på å besøke. Det å kunne følge oppmerkede løyper gjør at terskelen for mange av oss blir lavere til å komme seg på tur. Det er ikke mange som er som Lars Monsen, som helst er på farten alene og utenfor de røde t-ene.

                       t-er.jpg
                               Foto: Leif Westgård

Det å kunne følge en løype gir også trygghet og det er som regel det mest rasjonelle rutevalget i terrenget. Jeg har selv flere ganger tenkt at det er høyere med egne rutevalg, men ofte havnet i myr og vierkratt f.eks. I tilegg er det et imponerende utbygd hyttenett, med alt fra enkle selvbetjente hytter til betjente hytter med fantastiske 3 retter middager servert på langbord, til en overkommelig pris. Avstanden mellom hyttene er også av en slik art at man kan legge opp fine dagsturer mellom dem. Så gjennom et medlemskap i DNT blir du medeier i ca 430 hytter over hele Norge.

Det å gå i fjellet gir i tilegg til ren luft og vill og vakker natur god mosjon. Nå er vi i juli måned og jeg leser på Facebook at det er så stas med å sitte inne i en klam kjeller og spinne på sykkel. Kom dere ut heller! Vi har da nok av andre måneder i året hvor man kan drive innendørs trening. Stor takk til DNT og alle de frivillige som gjør en stor innsats for å holde løypene ved like og bemanne alle hyttene slik at glade vandrere kan finne frem og få tak over hodet. Nå går turen for min del videre til Skogadalsbøen, som ligger vakkert til i Utladalen og har tradisjoner tilbake fra 1876. Skal gå Utladalen hele veien ned til Øvre Årdal.

Er du ikke medlem i DNT så meld deg inn i dag. Det er en investering i et bedre liv. God tur!

Leif Westgård, Salgssjef, Stormberg AS

Leif-Westgård.jpg

 

Kommentarer

Kommentarer

12 Comments
  1. Hei Leif!

    Vi har god nytte av Turistforeningen når vi planleger turer i fjellet der vi ikke er kjent. Merking av løyper og hyttebemanning gjør det mulig for oss å oppleve fjell-Norge og ferdes i områder vi ikke ønsker å begi oss ut på med kompasskurs som eneste veiviser.

    Selv om medlemsrabatten på DNT-hyttene er liten, er servicenivået og kvaliteten på hyttene stor. Vi ville aldri hatt den samme gleden av høyfjellet uten den jobben DNT gjør.

    Selv styrer vi elegant unna de mest turistifiserte rutene, og storkoser oss hver gang vi tar turen til fjells. De røde T-merkene er alltid et kjærkomment syn, derimot gremmes vi over forsøplingen generelt i naturen -skapt av turfolket selv.

    Takker for engasjerende innlegg og kommentarer om viktig tema!

    Hu hei, kor er det vel friskt og lett – oppå fjellet!

  2. Jeg anbefaler ikke folk å følge T-merkede stier blindt. Det er viktig å ha med kart, kompass – og gjerne GPS – og kunne bruke dette. I fjellet endrer været og sikten seg fort. Det er viktig at du vet hvor du er – uansett om stien er merket eller ikke.

    Anette gikk sin første fjelltopp sammen med meg.
    Hun foran med kart og GPS – guiden flugte etter.
    Det gikk strålende. Øvelse gjør mester:
    http://www.youtube.com/watch?v=43H5Q5r-Ul8

    Selv ferdes jeg helst utenfor sti og varde.
    Det har jeg lært mye av.

    Mvh fjellgeita
    Christin
    http://mitandi.com/christin

  3. Interessante kommentarer.

    Jeg er nok så langt fra «turadel» som man kan komme, men har med glede gått langs noen T-merkede stier innimellom. Og åpenbart ikke av dem som er merket så voldsomt at det føles som tagging. Jeg har også hatt noen få turer uten merkede stier, med kart og kompass, og nytt dét på en helt annen måte. Begge deler er godt mulig, jeg tror du skal langt inn i det innerste østland før det ikke er plass nok i naturen til å oppleve begge deler.

    Og vi har mye uberørt natur i Norge. Heldigvis. Og vi har lett tilgjengelig og godt merket natur, noe som også er veldig bra. Vi åpna nettopp Sjunkhatten, «Barnas nasjonalpark», i Salten, et stykke natur som til og med er delvis tilrettelagt for funksjonshemmede. Jeg greier ikke for mitt bare liv å se det negative i dette.

    Jeg mener, selvfølgelig er de T-merkede stiene naturinngrep – men de er ikke irreversible. Og hvis vi virkelig skal se på ødeleggende naturinngrep, bør vi ikke bekymre oss mer for de der «asfaltstiene» fulle av motoriserte kjøretøy? Jeg mener, E6 over Saltfjellet er litt mer åpenbar enn Blodveien …

    Og hva med all motorisert ferdsel i utmark?

    Er det sikkert at Turistforeninga er den viktigste «motstanderen»?

  4. Jeg synes det er flott at folk kommer seg ut i naturen. Jeg setter stor pris på at topptur på ski har blitt nærmest en folkebevegelse sammenlignet med for bare 10 år siden. Det jeg synes DNT gjør dårlig er naturinngrepene, anleggsvirksomheten rundt nettverket av tilrettelagte ruter og hytter, transporten inn til hyttene, forstyrrelsen i dyrelivet dette fører til og forurensingen som følger med.

    Når du benytter uttrykk som "turadel" om de som velger å legge ut på turer som varer i flere dager uten å benytte DNT sine tjenester så virker det som om dere er ute etter å rettferdiggjøre hyttenettverkets eksistens.

    Du sier selv: "Med turadel ser jeg for meg en begrenset andel av befolkningen som har den kunnskap og forutsetning for å kunne ferdes i fjellet."

    Nettopp dette er det alle som skal ferdes i fjellet /må/ ha. Selv om man skal gå fra hytte til hytte langs merket rute er det en forutsetning at man har kunnskapen, fysikken og utstyret. Forskjellen mellom hva DNT selv anbefaler man har i sekken og hva som kreves for å legge ut på telttur utenfor merket rute er ikke stor.
    Ref:
    http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6746&fo_id=3307
    Kompetansen innen navigering og fysikken må man uansett ha. De 4-6 ekstra kiloene i sekken utgjør ikke noen enorm forskjell.

    Hvor mange som går langs merket rute fra hytte til hytte tror du har med seg alt som står på pakkelista? Er det forsvarlig, eller støtter DNT opp under uansvarlighet med sitt hyttenettverk og rutenett?

    Du sier også noe annet jeg henger meg opp i: "Fjellet skal brukes og det har vært brukt siden siste istid. Fjellet er en felles verdi og venskelig å begrense for noe få."

    Jeg er helt uenig. Fjellet /kan/ brukes, det /skal/ ikke brukes. Det er ingenting i veien for å la store områder forholdsvis uberørt natur ligge i fred. Det er ingenting galt med å la villreinen få gå uten å bli forstyrret. Det er ikke nødvendig å legge opp så mange merkede ruter og så mange hytter som mulig for å være "landsdekkende".
    Fjellet og naturen generelt er en felles verdi som vi bør ta vare på så godt som mulig slik at også kommende generasjoner kan få glede av det. Det gjøres ikke ved å bygge og utvikle rutenett og hytter med tilhørende forsøpling, trafikk, helikopter/snøscooter transport, naturinngrep og slitasje.
    Det virker som om du forsøker å tillegge meg elitistiske tanker, at jeg tror jeg er bedre enn andre og at jeg ønsker å ha hele dovrefjell, hardangervidda og ryfylkeheiene samt sunnmørsalpene for meg selv, men der tar du feil. Det gleder meg at folk får opp øynene for natur og verdsetter den. Det er den eneste måten å bygge opp under naturvern på. Dessverre er ikke DNT gode på naturvern. Dette handler om å la folk oppleve naturen på naturens premisser slik den er. Om å ikke ødelegge naturen og opplevelsen ved å "tilrettelegge". Om å la folk legge ut på turer de har forutsetninger for å mestre og ikke stadig legge nye fjellområder under DNTs forvaltning.

    Videre sier du: "Slitasjen ved å gå er minimal."
    Når folk kanaliseres inn i samme spor blir slitasjen stor. Slitasjen ville blitt mye mindre om folk gikk etter eget kart og ikke hadde faste hytter som mål. DNTs hytter og rutenett fører til økt slitasje.

    Striden rundt forsvarets vei inn til Snøheim på Dovre/Hjerkinn er symptomatisk for DNTs verdibegrep. Istedenfor å begrense trafikk og ta vare på såre naturområder nå som Hjerkinn skytefelt er nedlagt så ønsker DNT flest mulig kunder så langt inn på fjellet som mulig, i bil. Alternativet, å grave igjen veien og la folk gå inn slik forsvaret ønsket, ble det kjempet hardt imot.

    DNTs målsetning om å få folket ut i naturen er god. Men det må skje på naturens premisser, ikke DNTs bunnlinje i regnskapet og behov for å rettferdiggjøre egne naturinngrep.

  5. Med turadel ser jeg for meg en begrenset andel av befolkningen som har den kunnskap og forutsetning for å kunne ferdes i fjellet. Haddde ikke kommuner, ideelle organisasjoner og enkeltindivider bidrat til å legge forholdene til rette, ville fjellet vært for de aller færreste. Gjennom turistinformasjonene landet rundt, erfarer Turistforeningen hvor utrolig høy terkselen er for mange mennesker til å kome seg ut i naturen. Det kan se ut til at kommende generasjoner gjennom oppdragelse, skolegang og fritidsaktiviteter i mindre grad skoleres for friluftsliv. Vi ser dette også ut fra hva Turistforeningen opplever gjennom svært mange turer og aktiviteter for barn og unge.

    Ser vi for oss fjellet uten noen av Turistforeningens hytter og stinett, ville det kanskje bare vært jegere og dyktige friluftsfolk som ville kunne nå mange av vår vakre naturområder. I gamle dager var dette en forbehold de bemidlede som kunne kjøpe seg hjelp med bærere, kjentmann, kokk mm. Det kan sikkert diskuteres hva fjellet tåler av fotturister. Men Turistforeningens klare ønske er et friluftstilbud for alle. Så står det igjen å forvalte dette på en god måte. Ikke minst må Turistforeningen være ansvarsbevisst på natur- og miljøvenlig drift. Turistforeningen må også være svært varsom med egen drift som rettesnor for andres bruk av fjellet, alt fra fotturisten, jegeren, grunneierinteresser osv.

    Noen steder blir spesielt belastet nå på sommeren. Dette gjelder særlig Besseggen og ruten til Galdhøpiggen. Det kan sikkert være riktig at dette setter spor, sten blir slitt, stier blir mer markert, søppel legges igjen osv. Den virkelig store andelen av tufolket vandrer andre steder. Slitasjen ved å gå er minimal. Fjellet skal brukes og det har vært brukt siden siste istid. Fjellet er en felles verdi og venskelig å begrense for noe få. Men, når det er sagt, er Turistforeningen opptatt av at de mest såbare områder også skånes. Som nevnt tidligere, har Turistforeningen derfor utformet en "selvpålagt" plan om vern av enkelte fjellområder.

  6. De røde T-ene er med å på skape trygghet. Dessuten trenger du ikke vøre verdensmester i turorientering for å nyte naturen på fjellet. Det at turistforeningen gidder å gå på fjellet og klatte litt maling på noen steiner gjør at man åpner fjellet for flere. Det er i seg selv veldig positivt. Jeg blir definitivt et bedre menneske av fjellturene mine. Jeg tror ikke jeg er alene om det.

    Finn Hjalmar

  7. Turadel? Kan du utdype hva du legger i det og hvorfor du velger å kategorisere de som ikke benytter seg av turistforeningens tilbud slik?

    "Det enkle og naturlige" friluftsliv? Det er nettopp det turistforeningens hyttenettverk ikke bygger opp under.

    Ingen betviler den frivillige innsatsen som legges ned eller at det er mange som benytter seg av tilbudene. Men jeg spør om konsekvensene og miljøaspektet er vurdert. Ta gjerne utgangspunkt i Besseggen.

  8. Jeg leser med interesse de innleggene som knytter seg til merkingen av stier i fjellet. Vi bør alle være enige om at vi ikke ønsker forsøpling, enten det dreier seg om hva turister legger igjen eller hvordan Turistforeningen drifter sin virksomhet. Anders Cappelen kan ha en berettigelse i at noen stier får overdrevent markering av røde T,er. Det er noe Turistforeningen beklager.

    For å forebygge uheldige utslag av merking, må alle merkere gjennom kurs før de får utøve dugnadsinnsats. Videre er det utarbeidet en egen håndbok, "Merkehåndboka", som klart setter standarden for en fornuftig og god merking i høyfjellet. Balansegangen går mellom visuell forsøpling og sikkerhet. Jeg har selv sett merking som er preget av vel stor entusiasme for T,ene. Dette bør unngås og rapporteres av vandrere, slik at det er mulig å rette opp og tatt opp med de aktuelle dugnaderne. På den annen side ble Turistforeningen sterkt kritisert for to somre siden da vi opplevde en fallulykke med dødsfølge. Mange tok da til orde for at merkingen til Turiostforeningen var alt for dårlig og at dette var å betrakte som et betenkelig risikomoment.

    5787 personer var i 2009 med på å vedlikeholde og drifte Turistforeningens rutenett. Samtlige gjør dette i sin fritid. Totalt ble det nedlagt 181.384 timers dugnadsinnsats med hyttene og stiene til Turistforeningen i fjor. Mitt poeng med å nevne dette er å anskueliggjøre volumet av innsats. De aller fleste rapporter Turistforeningen mottar tilsier at det gjøres en fantastisk frivillig innsats. Men, Turistforeningen skal og må ta tak i de uheldige utslag som kan forekomme. Dette er nok dessverre vanskelig å unngå med så mange i sving.

    Rolf Nilsen påpeker et individuelt behov om stillhet. Jeg fortsår ham. Derfor har Turistforeningen valgt ut noen områder hvor vi har "fredet" omgivelsene fra røde T,er, hytter og organisert aktivitet. Det bør imidlertid nevnes at det var mer enn 363 829 overnattingsdøgn bare på Turistforeningens hytter i 2009. I tillegg kommer dagsturister, teltere og de private hyttene. Det er Turistforeningens mål å få flest mennesker ut på tur. "Det enkle og naturlige" friluftsliv er mottoet. Fjellet bør etter Turistforeningens syn være der for alle, ikke en turadel. Alle har imidlertid et ansvar for å bevare og beskytter den sårbare naturen, også Turistforeningen.

  9. Visuell forurensning (røde T’er). Tilrettelegging (klopper, broer, stier, kjettinger). Transport av byggematerialer og forsyninger med scooter og helikopter. Forsøpling. Nedsliting av naturen pga. for mye trafikk og spesielt konsentrert trafikk. Skrekkeksempel, f.eks. Besseggen.. Turistforeninga gjør mye skade.

    Når jeg drar til fjells gjør jeg det for å oppleve naturen, ensomheten og det rene, ekte. Det gir ikke DNT meg. Tvert imot egentlig.

    Jeg er en purist, og sikkert en arrogant sådan i tillegg. Jeg mener at naturen ikke skal tilpasses nivået til de som vil bevege seg i den. Det er vi som må opp på et nivå der vi kan ferdes trygt uten å ødelegge naturen. Det DNT med sine merkede løyper og hyttenett gjør er å dra naturen ned på et nivå hvor man føler seg trygg uten kunnskaper eller utstyr. Det øker slitasjen og er ihvertfall ikke miljøvennelig på noen måte. Det tiltaler det enkle og lettvinte, men er det ikke egentlig en egoistisk og lettsindig måte å tilnærme seg naturen på? Rett og slett en ufortjent fordumming av opplevelsen og naturen samtidig som det gjør stor skade på fauna, terreng og dyreliv.

    Fellesturene til DNT på lokalnivå gir mening og er et bra tiltak synes jeg. Men de merkede stiene og hyttenettverket.. Burde legges ned. Man trenger ikke være Lars Monsen for å ha med seg telt, mat og basiskunnskaper. Noe man forøvrig burde ha uansett i tilfelle uhell eller dårlig vær..

    Sporløs ferdsel er et ideal som må være glemt i DNT. Eller så mener de at hensikten helliger midlet.

    Det er politisk veldig ukorrekt å være kritisk til DNT og deres mål om å få flest mulig mennesker til fjells. Men jeg synes det er greit å peke på baksiden av medaljen også.

  10. DNT’S T-MERKING ER NATURVANDALISME

    "Leave nothing but footprints", sa chief Seattle eller hvem det var.

    Et absolutt prinsipp, som det ikke kan herske noen som helst tvil om når vi ferdes i vakker og urørt natur, må være at vi etterlater overhodet INGEN merker etter oss. Dette er dessverre slett ikke et prinsipp Den Norske Turistforening etterlever.

    En forutsetning for den dype naturopplevelsen er nettopp å møte eller se naturen gjennom så få filtre som mulig, og derved oppleve den mest mulig direkte. Enhver menneskeskapt ting eller merke vi møter i naturen, som inngår i vårt synsfelt og drar våre blikk og vår tenkning mot seg, motvirker en slik naturopplevelse.

    En signalrød, insisterende T på en stor stein hver 25., 50. eller 100. meter er en kontinuerlig påminnelse om at her har markeringsglade mennesker vært til stede med malerkost & malerspann. Dette er for meg en type reviermerking eller tagging som sterkt reduserer min glede ved å være i naturen.

    Hadde det enda vært en rasjonell grunn for denne merkingen med ildrøde T-er, men det er det jo ikke. De aller fleste T-stier er jo så brede og dype at selv små barn kan følge dem uten problemer. Hvorfor må så annenhver store stein tagges med ildrøde T’er???

    Jeg innser selvsagt behovet for T-løyper og for å merke dem så folk finner frem. Men merkingen har gått fullstendig av skaftet, det er ganske enkelt ikke behov for store, røde T’er på alle større steiner langs disse stiene.

    Turistforeningens rødmerking av steiner er, i alle fall på Hardangervidda hvor det er flatt, og hvor det er så å si (95 % av Vidda) fullstendig risikofritt å ferdes sommerstid, en respektløs måte å berøre naturen på, og dertil komplett meningsløs.

    Det indre av Hardangervidda har vært et andre hjem for meg gjennom 40 år. Jeg har i disse årene kommet til å hate T-løypene dypt og inderlig, og går lange og tunge omveier for å unngå dem.

  11. Interessant kommentar, Anders. Jeg har aldri opplevd Tène slik du beskriver. Jeg har gode assosiasjoner til Tène: Trygghet og tegn på at man er på rett vei:-)

    For mye av det gode er som kjent for mye av det gode, så dersom Turistforeningen har malt de røde Tène unødig tett på enkelte løyper, så bør den praksisen revurderes.

    Du er imidlertid inne på det jeg reagerer mest på med bla Turistforeningens turløper, nemlig forsøplingen. Det er unødig mye søppel i og langs norske turløyper. Der har vi alle et ansvar, også Turistforeningen ved å bidra til fokus på problemet, få ut informasjon og drive holdningskapende arbeid.

    Lagde denne bloggposten etter en "søppeltur" i høyfjellet:
    http://blogg.stormberg.no/post/Sarbart-pa-hc3b8yfjellet

  12. NEI TIL T-TAGGING!

    Joa, det er mye som er bra med T-løypene. Hva som ikke er bra, er at det males ildrøde T’er med så tette mellomrom at det blir tagging.

    På stien mellom hengebrua over Lågen i Reinvassdalen og til Lågaros er det eksempelvis nå malt så tett i tett med T’er at det påvirker turopplevelsen på en meget negativ måte. Det er helt meningsløst med så mange ildrøde T’er på en sti som brukes i sommerhalvåret, man går der med en følelse av at Turistforeningen driver en slags reklamekampanje for seg selv inne på Vidda. Det er uholdbart at Turistforeningen, av alle, griser til naturen på denne måten.

    Et annet problem med T-løypene er alt søppelet som natursvin legger igjen der, men det er jo ikke Turistforeningens skyld.

    På Hardangervidda finnes det ofte gamle stier og sleper som er gode alternativer til T-løypene, og som er langt hyggeligere å følge. Selv går jeg T-løypene bare når jeg absolutt må.

    Hvorfor ikke male mørkegrønne T-er i steden for røde? Stiene er jo stort sett så übertydelige at man skal være bra svaksynt for å miste dem. Det er ytterst sjelden at skodda blir så tjukk og været så dårlig i sommerhalvåret at man ikke fint greier å følge en T-løype uten de grelle røde T-ene.

Comments are closed.