Unnlatelsessynd

Den katolske kirkes hemmelighold av seksuelle overgrep mot barn, pavens beskyttelse av overgripere og kirkens bevisste valg om å unnlate å gå til politiet ved mistanke av eller konstatering av overgrep, er ikke bare en unnlatelsessynd, det kan være straffbart.

For Vatikanet og mange av maktpersonene i Den katolske kirke, synes det viktigere å forsvare og beskytte seg selv, enn å vise omsorg overfor barna som er blitt utsatt for seksuelle overgrep. 

Mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep har skyldfølelse: Er det jeg som har gjort noe galt? Er det min skyld det som skjedde?

 unnlatelsessynd.jpg

By KaylaC. Tilgjengelig under C.C 2.0 lisens. 

Mange barn opplever å ikke bli trodd. Det er en av årsakene til at mange voksne velger små barn som sine overgrepsoffer. «Det er bare et barn. Hvem vil tro barnet? Barnet vil trolig ikke våge fortelle om det en gang. Barnet er lett tilgjengelig, og kan ikke forsvare seg slik en voksen ville kunne gjøre».

Seksuelle overgrep mot barn skjer dessverre i alle deler av samfunnet. De fleste overgripere er voksne menn, og overgriperen er vanligvis en voksen som barnet har tillit og nære relasjoner til. Det maktmisbruket som utøves og tillitsbruddet som dermed oppstår, fører til at det seksuelle overgrepet blir ekstra ille.

Seksuelle overgrep i nære relasjoner blir som om det misbrukte barnet skulle bo sammen med den såkalte «Lommemannen«, treffe han to ganger i uken på fotballtrening eller ukentlig i kirken.

Det er voksnes ansvar å forebygge seksuelle overgrep mot barn, og gjøre det tryggere for barn å vokse opp. Den katolske kirke har ikke tatt dette ansvaret, men deler av Den katolske kirke har tvert imot nærmest blitt et fristed for pedofile menn. Et sted hvor de kan begå overgrep og bli beskyttet av kirkens opphøyede maktstruktur.

Det er paven og andre katolske kirkeledere sitt ansvar å endre denne overgrepskulturen. Hvis de ikke tar dette ansvaret nå, er tiden overmoden for nye ledere i Den katolske kirke.

Se også bloggposten: De mørke rom 

Kommentarer

Kommentarer

28 Comments
  1. Veldig viktig det du sier her Steinar. Seksuelle overgrep skal ikke ties ihjel, de skal snakkes ihjel! Det er slagordet som råder her i hvert fall. 🙂

  2. Takk for kommentaren din, Ninaitrondheim!
    Det du skriver gir håp for mange av de som er seksuelt misbrukt som barn, og som fortsatt lever med skyldfølelse og skam.

    I Norge er det mange dyktige fagfolk som kan bistå barn, unge og voksne som er blitt seksuelt misbrukt. Både incestsentre, familieverkontor og mange leger og psykologer gir et viktig tilbud som gjør at de som er utsatt for overgrep, får hjelp til å komme seg videre i livet.

    Siden seksuelle overgrep tradisjonelt sett både er tabubelagt og hos mange også forbundet med skam, er det likevel mange som lever med overgrepet de er blitt utsatt for uten å søke hjelp.

    Denne situasjonen er enda et argument mot hemmeligholdet Den katolske kirke og andre organisasjoner har stått for når det gjelder overgrep.
    Seksuelle overgrep er et stort samfunnsproblem, og problemet blir ikke mindre ved å forsøke å skjule overgrepene – snarere tvert imot.

  3. Ninaitrondheim: Det gleder meg å høre at du
    har kommet deg ut av mørket som har dekket over ditt liv. Jeg er glad du går med hodet høyt hevet – det har du all grunn til. Du er et sterkt menneske. Som du sier, fikk du hjelp av gode mennesker rundt deg – og det er alfa omega.
    Når den katolske kirke legger det fulle ansvar på små barn om de vil anmelde overgrep eller ei, er ansvarsfraskrivelse på høyeste plan.

    Ønsker deg en lykkelig fremtid, og gå fortsatt med hevet hode.

    PS! Heia Troillongan

    : D

  4. Jeg vet ikke om skam og skyldfølelse er større for de som er utsatt for seksuelt misbruk innenfor en kirkelig ramme. Men som en som har overlevd incest (I USA kaller de oss faktisk for Incest Survivors!) kan jeg i hvert fall skrive under på at skam og skyldfølelse gjennom 35 år holdt på å ta fullstendig knekken på meg. Heldigvis for meg kom jeg da i kontakt med gode og kloke mennesker som hjalp meg å sette igang den prosessen det har vært å innse at JEG hadde ikke gjort noe galt – det var ikke MIN skyld det som skjedde da jeg var 8 år. Idag går jeg med hevet hode og VET ikke bare utenpå, men helt INNE I SJELEN min at jeg ikke har noe å skamme meg for. Jeg kan se hvem som helst i øynene og det gjør jeg jammen også ! 🙂
    Og jeg synes du skriver klokt og innsiktsfullt om disse tingene Steinar.

  5. Dette er sakset fra Wikipedia.

    "I en del tilfeller kan det oppstå konflikt mellom taushetsplikten og andre hensyn. Eksempler kan være opplysninger om forsvaret som man mener befolkningen bør informeres om, informasjon som kan bidra til å OPPKLARE FORBRYTELSER, eller informasjon som på en eller annen måte vil kunne få en positiv virkning for noen dersom den blir kjent."

    Man kan sikkert finne måter å tolke dette på i favør av å vedlikeholde en green zone for katolske overgripere. Spørsmålet den katolske kirke og mr. Smith må spørre seg er – hva ville Jesus gjort?

  6. Han er totalt ubrukelig, denne Smith, dr. juris. "Han kan ikke på sparket si hvordan reglene er for personer med taushetsplikt som får informasjon om at det vil skje en kriminell handling." Er dette så uhørt at Smith, dr. juris, aldri har tenkt på det, særlig nå med alle historiene som kommer ut om overgrep mot barn i den katolske kirken? Har han nettopp våknet fra sin tornerosesøvn, denne Smith, dr. juris? Han er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen.

  7. Jeg har nå problemer med saken hvor Pater Reidar Voith er involvert. Han var i begynnelsen av 20-årene da episodene skjedde, og da kan man vel ikke karaktisere dette som et pedofilt overgrep. Vi har to uttalelser i denne saken, pater Kjell Arild Pollestad og pater Reidar Voith, hvem skal man tro? Vi alle vet om de mange intrigene som utspiller seg i Den katolske kirken, og kanskje er det sant hva pater Pollestad uttaler i sitt innlegg i Aftenposten. Han var vel alltid noe ubekvem for Den katolske kirken, blant annet pga. sitt modern syn på homofilie. Hva vet vi, kanskje var han for populær for den katolske kirkelige øvrigheten og derfor ønsket de ham ut av offentligheten. Løsningen på det hele var da å “gjemme han bort” i et kloster i Frankrike.

    Jeg mener for all del at seksuelle overgrep mot barn og voksne skal bli undersøkt, men det er en stor forskjell mellom seksulle overgrep mot voksne og mot barn. Barn er lettere tilgjengelig, og kan derfor ikke ikke forsvare seg slik en voksen mann eller kvinne ville kunne gjøre det.

  8. Jan-Tommy Kjølberg: Det er åpenbart at Eidsvig er medskyldig fordi han verner overgriperne ved å forkynne at politiet ikke får innsikt i pederast-arkivet hans.

    Seksuell misbruk av barn er en skrekkelig forbrytelse som sårer ofrene dypt for resten av livet. Det er klart at Eidsvigs eneste mål er å beskytte kirken fra ofrene som den har krenket. Men prestene som begikk utukt er regelrette kriminelle som må svare til påtalemyndigheten, og det er noe som Eidsvig simpelthen må underordne seg. Tror katolikkene at kirken er en stat i staten og at de fortsatt lever under Innocens III? Forbrytelser må straffes, uansett hvem forbryteren er.

    Forøvrig er Eidsvig en dårlig representant for katolikkene. Han fornærmer dem som pederast-prestenes har såret ved å bagatellisere forbrytelsene. Så, Eidsvig "ser på mulighetene" for å la politiet få vite om overgrep mot småbarn "på et tidligere tidspunkt?" Sånn arroganse og frekkhet kan ikke tåles. Han har borgerplikt til å anmelde forbrytelser, men det nekter han. Denne fyren er ikke en lovlydig borger, men en uetisk femtekolonnist som adlyder paven i stedet for landets lover. Kriminalpolitiet burde bringe Eidsvig inn til avhør. Da kunne vi nok få se et annet uttrykk i det arrogante of frekke trynet hans.

  9. Herr Kjølberg: Du er vel kanskje klar over at dette ikke er en unik sak for den norske katolske kirke. Dette er et generelt problem i den katolske kirke og har foregått i lang tid, og har skremt meg i mange år – så jeg forventer virkelig ikke at den katolske kirke skal reformeres på "1-2-3 og et knips" – men man kan jo håpe.

    Innføring av sølibat høres jo unektelig ut som en god idé – men problemet er jo at katolske religiøse ledere allerede er forpliktet til å leve i sølibat. Problemet er jo ikke sølibatet, men de som bryter sølibatet og forgriper seg på barn.

    Du kan jo også prøve å forringe mine meninger ved å avvise dem som tabloide
    – men jeg kan love deg at dette ikke er første gang jeg har fulgt overgrepssaker foretatt av religiøse ledere i den katolske kirke.

    På spørsmålet om jeg kjenner biskopen, må jeg si nei. Jeg kjenner heller ikke Rosemari Køhn – men jeg er veldig enig i mye hun sier.
    Der har du kjernen i mitt innlegg. Måten biskopen har håndtert denne saken på – både før og etter avsløringene er kritikkverdig, men dette er jo på ingen måte en unik måte for den katolske kirke å behandle overgripere i deres egne rekker. De sitter med informasjon om overgripere som beveger seg fritt blandt barn og unge i samfunner. Det virker som om det viktigste for den katolske kirke er å beskytte "merkevaren", og ikke sine sognebarn.

    Hvis vi virkelig skal sette ting i perspektiv her,
    kan vi jo starte fra begynnelsen. Innføring av
    syndeforlatelse mot betaling var jo en brilijant
    forretningside. Inkvisjonen i det 13. århundre
    kan vel heller ikke sies å være den mest menneskekjære og barmhjertige siden ved den katolske kirke. På den tiden hadde den
    katolske kirke mye til felles med en "trosrettning" som dukket opp litt over 600 år senere, men det behøver vi ikke å gå inn på her.

    Som avsluttning vil jeg si at jeg skriver dette fordi jeg tenker på ofrene – og på kommende ofre, hvis den katolske kirke ikke foretar en reformasjon som eliminerer overgrep mot
    barn. Mekanismer må på plass som gjør det mulig for de rette autoriteter å få innsyn i den katolske kirkes innerste interne forum. Beskyttelse av offerets helse og privatliv er
    imperativt. Å bruke frykten for media som en grunn til ikke å melde om overgrep er i beste fall naivt, og i værste fall kynisk. Biskop Eidsvig kunne ikke engang gjøre rede for hvor
    en av hans tidligere kolegaer som var mistenkt for overgrep befant seg. Reven ble rett og slett sluppet løs i hønsehuset igjen – riktig nok i et nytt hønsehus.

    Jeg håper virkelig også at det kommer noe godt ut av denne saken. Jeg håper den katolske kirke gjennomgår en reform som hindrer nye overgrep, som fanger opp overgripere i sine rekker, og som gjør
    det mulig for de med gode hensikter å kunne virke i sin gjerning uten skyggen av mistanke hengende over seg. Den katolske kirke har langt å gå – men Rom ble ikke bygd på en dag.

  10. Dahlo: det blir for ensidig fremstilling av saken. Kjenner du biskopen? Vet du i praksis hva han har gjort i saken? Har du noen gang hørt han preke om saken?

    Og har det falt deg inn at media muligens kan ha valgt å fremstille mye i en (svært alvorlig sak) ja slik at det selger og genererer enda mer treff og gode salg.

    Han åpner for muligheten til sølibat (selvom maktmisbruk av embete ikke har noe med det å gjøre) og ser på mulighetene fra å hente inn hjelp utenifra og la politiet få vite om disse sakene på et tidligere tidspunkt.

    Fordi du og resten av verden ikke får ting på 1-2-3 og et knips slik mennesker idag tenker og lever etter, så betyr det ikke at biskopen gir blaffen og er medskyldig slik du later å hevde her.

    Det går an ting i perspektiv. Mange av oss synes dette som skjer er svært tungt, men det finnes ingen lettvinte og ugjennomtenkte løsninger.

    Mitt håp er at det kommer noe godt ut av denne triste saken og jeg synes denne saken har vært håndtert godt på mange plan av mennesker som jobber bak av seg hver eneste dag.

    Tenk litt på de, ofrene og alle som er involvert før du hogger hodet av noen i iver etter svar.

  11. Veldig interessant å se hvor ulike diskusjonene blir i de ulike fora-
    hos meg er det klart forsvar for taushetplikt i skriftemål.

    Dette begrunnes -så vidt jeg kan forstå, med at synden er en sak mellom menneske og Gud, ved å ta bort taushetsplikten tar man fra mennesker deres private samtaler med Gud og dermed forbyr en sentral del av deres religion.

    Det siteres lovparagrafer -men jeg er opptatt av at denne taushetsplikten i grunn ikke er teologisk betinget, men tradisjonell -og i ytterste konsekvens en tilpassning på lik linje med kjønnslemslestelse.

    Dette er ikke et lett tema -jeg forstår enkeltindividets behov for et rom som er bare deres -men dette må settes opp mot beskyttelse for de uvergelige.

    Bottom line….for meg…foreløbig.

    Det morsomme er at en kan jo endre syn underveis, om en møter gode nok argumenter. Om jeg vil det, gjenstår å se.

    Ha en nydelig, solrik søndag, alle!

  12. Biskop Bernt Eidsvig trenger virkelig å dra kjortelen vekk fra tryne, og se hva det er
    som skjer rundt ham. Biskopens retorikk er jo som en genial salgspitch for å få pedofile til presteembetet. Her er det ingen grenser for hva som mulig. Blir du tatt i å smaske på småguttene, havner du i arkivet – men det får jo ingen vite. Du blir sikkert bedt om å slutte i
    det sognet overgrepene ble foretatt, men frykt ikke – kirkens "interne forum" er lukket for allmenheten.

    Mitt forslag til den norske stat og den katolske kirke – eller hvilket som helst annet kirkesamfunn, for å få syndsforlatelse er å
    erkjenne tidligere synder, og spille med åpne kort i forhold til samfunnet. Slik det er nå, er mulighetene store for at de svakeste i samfunnet blir skadelidende i stedet for beskyttet av det embetet som skulle følge dem fra vuggen til graven.

    Biskop Bernt Eidsvig – jeg tror ikke den hellige treenigheten er særlig fornøyd med
    DIN håndteringen av denne saken.

  13. Dessverre kan jeg med beste vilje ikke finne noe ydmykhet i biskop Eidsvigs uttalelser eller kroppsspråk
    når han behandler denne saken. Han virker mer arrogant enn ydmyk på meg.

  14. BIACK skrev han ville holde seg langt borte fra kirker, og svina der.. Det er som å ville holde seg langt borte fra den norske stat fordi det i årtier har pågått seksuelle overgrep mot barn på statlige barnehjem..
    Dumme ting skjer hele tiden, og kommer også til å skje.. Man må imidlertid prøve å ha minst mulig av det..

  15. En veldig tankevekkende kommentar fra deg, Sigrun, om seksuelle overgrep og religion! Jeg håper kommentaren din blir lest av mange.

    Bloggposten om "Unnlatelsessynd" postet jeg både på min blogg og på Vårt Land sin verdidebatt.no. Jeg synes det er interessant å se forskjellene i kommentarene som har kommet inn på samme bloggpost her på bloggen min og på verdidebatt.no:
    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread51515/

  16. Takk for en interessant kommentar, Tor Arne Pedersen.

    Jeg er helt enig med deg i at varslingsplikten i noen tilfeller må komme foran taushetsplikten. Seksuelle overgrep mot barn er et av disse tilfellene hvor varsling til politi må foretas slik at risikoen for nye overgrep reduseres.

  17. Overgriperne burde kastes i fengsel. Kirken har ikke rett til å skjule forbrytelser og forbryterne i sine egne rekker. Det er ikke snakk om “sjelesorg” her, men pederaster og andre udyr som herjer blant småbarna mens gjerningsmennene er beskyttet av sine kriminelle overordnede. Det her er ingen kirke, men en mafia, og det er sannelig ikke taushetsplikt, men omerta, slik som den katolske kirken praktiserer det.

    Så hva vil bli det neste? At mafiosoer går til menneskerettighetsdomstolen for å innklage at de må svare for forbrytelser? Det her har absolutt ingenting med taushetsplikt å gjøre. Disse prestene er virkelige, ekte forbrytere som har begått straffbare handlinger med store konsekvenser for ofrene. Og det må de svare for.

    Forøvrig burde noen plante en solid knyttneve i det arrogante og frekke trynet til Eidsvig.

  18. jeg er gla det ikke er pedofile i mosker.les koranen og dere vil oppdage,ingen relgion er bedre.

  19. I noen tilfeller veier varslingsplikten tyngre enn taushetsplikten. Det gjelder for eksempel i overgrepssaker. Årsaken til det er forholdsvis åpenbar, det er for å forhindre nye overgrep.

    Varslingsplikten slår inn for leger og sykepleiere, og bør også slå inn for religiøse overhoder når det er snakk om fare for nye overgrep. Statistikker over hvor mange overgripere som forgriper seg kun en gang, og hvor mange som forgriper seg flere ganger har jeg ikke, men jeg frykter at engangsovergripere er i mindretall.

    Det er ikke snakk om å se mappen til alle som har skriftet. Det er ikke snakk om å se skriftemålet til de som har røket hasj, eller tent på en kirke. Det er snakk om at prester og biskoper burde ha en tydelig varslingsplikt når det kommer til overgrepssaker hvor det overhodet er muligheter for at overgriperen kan forgripe seg igjen.

    I Danmark blir disse opplysningene overlevert politiet med største selvfølgelighet, det er det ingen grunn til at det ikke kan gjøres i Norge også.

    Etter min mening må den som får høre om overgrepet, fullstendig uavhengig om dette er en katolsk kirke, speideren, eller klubben "ut på tur" varsle politiet uansett. Også selv om informanten ber om at det ikke tas kontakt med politiet (les: offeret ba om at vi ikke skulle anmelde forholdet). Hvem skal slite med dårlig samvittighet hvis overgriperen bare blir sendt til ett annet sted og forgriper seg på nytt? Ikke offeret mener nå jeg.

    Jeg er dessverre ikke teolog, så jeg beveger meg ut på noe tynt grunnlag når jeg påstår at presters og biskopers taushetsplikt ikke er teologisk forankret, men mer av en tradisjon. Korriger meg hvis jeg tar feil.

    Kirken, eller den lokale syforeningen for den del, bør ikke kunne heve seg over Norsk lovgivning uansett.

    For barnas skyld, for samfunnets skyld, og for alle de uskyldige medlemmene av denne kirkens skyld bør opplysninger om overgrep overleveres politiet. Riv av plasteret. Det gjør sikkert vondt nå, men kanskje man forhindrer mange fremtidige overgrep. Kanskje man sitter igjen med bedre samvittighet. Kanskje man ender opp med å føle at man har fulgt god moral og etikk.

  20. Hei Anonym. Min holdning i forhold til seksuelle overgrep mot barn og Den katolske kirke er ikke påvirket av Georg Mûller saken eller avsløring av overgrep i det katolske miljøet i Norge.

    Jeg skrev denne bloggposten i påsken, før Mûllersaken var kjent:
    http://blogg.stormberg.no/post/Paven-kler-det-ikke

    Det er dessuten nå snart 15 år siden jeg første gang ble valgt inn i styret i et Krisesenter og begynte å engasjere meg i forhold til mishandlede barn og mødre, så engasjementet mitt er ikke knyttet til at jeg nå "har hevet meg på et hylekor".

  21. Det finnes mange rare forestillinger rundt kirkens liv og selv nye kirkegjengere vet at det finnes noe som heter taushetsplikt og som må følges.

    Jeg synes du kaster deg på samme tendensiøse bølgen som mange andre Jill, når du plutselig forlanger å få se folks mapper og med andre ord vil fjerne skriftemålet.

    Kirkerett, sivilrett og politi er veien dette med gå. Du eller ingen andre har rett til å se mappen min eller forlange å vite hva som sies i et skriftemål.

    Det blir som om jeg skulle forlangt at du detaljevis gjenfortalte til medarbeidersamtale med sjefen din. Du forstår vel hvor vanvittige og feil dette blir?

    Generelt: mine tanker går til alle de som opplever en vanskelig tid. Overgrepsofrene og deres nærmeste.

    Men også lekfolk og alle de som blir mistenkt for noe de ikke har fortjent å bli koblet til.

  22. Jeg pleide å synes at du var en bra mann, men nå har du hevet deg på hylekoret du også – og da faller respekten som en stein. Dette er en 20 år gammel sak, en sak stortinget har bestemt er for gammel til at man skal henge seg ved den, og likevel er det ikke måte på hvor mye svartmaling det er av et system du synes å nekte å tro kan ha tenkt lure tanker og muligens kan vite mer om saken enn du gjør. Det er trist, for slikt er kvaliteter jeg forbinder med dumskap og hykleri.

    Verden er mye lettere når en ikke tenker seg om, og jeg trodde du var en kar som tenkte seg om. Jeg er lei meg for at jeg tok feil.

  23. Viss ikke Biskop Bernt Eidsvig kommer
    med disse hemmelige dokumentene
    må kontoret hans ransakes.Viss ikke
    må han dømmes til fengsel.Er det
    ikke straffbart og holde kriminelle
    handlinger skjult.

    JILL

  24. Det er skremmande at så mange har halde tett så lenge om overgrep mot barn. Overgrep av maktpersonar som ein i utgangspunktet ser opp til og har tillit til, er ekstra ille.

    Når ovrgrepa til alt overmål blir utført av dei som representerer den trua som for mange er meininga med livet, blir det ekstra øydeleggande og grusomt.

    Då vi for ei tid sidan, hadde fokus på uheldige sider ved Islam, var det mange som krevde at vi må få ein tydelegare religionskritikk. Ytringsfridomen må brukast også her. Kvar har det blitt av kavet om tydlegre religionskritikk i denne saka?

    Alf

  25. Skyldfølelsen blir ofte mye større når seksuelle overgrep skjer i kristen sammenheng enn ellers. Overgripere kan bl.a. bruke bibelvers for å "legitimere" overgrepene overfor offeret. Tenk så ensomt barnet blir i hele universet, når det tror at til og med Gud ønsker overgrepene!

    Slike overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, og dermed føler offeret seg som en som synder mot Gud, og tror kanskje at Gud vil straffe vedkommende med helvete.

    I en slags sirkelargumentasjon er det også mange ofre som ser overgrepene som Guds straff fordi de er syndige. Det sier teologen Helene Horsfjord, som har forsket på seksuelle overgrep i kristne miljøer. Hun mener at når Gud og religiøsitet blandes inn i problematikken omkring skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten den religiøse "innblandinga".

  26. Hei Steinar! Leser idag på VGnett at Påven, "Ratzinger ba om så mye «faderlig omsorg som mulig» for Kiesle…?!?! Dette er allerede hva bl.a Christopher Hitchens selv fortalte i debatten, "Is the Catholic churh for good in the world" på BBC-world 2009. "Århundrets" viktigste debatt, spør du meg!

    Påven har selv sagt, i en av hans få uttalanden om dette "It,s a very severe crisis, wich involves us in the folling. In the need for applying for these wictims, the most loving pastoral care“… Christopher Hitchens svar, "they already had that! And this is not accepting"!! Her i Norge så ser vi akkurat samme mønster!

    Ifølge Georg Müller er verken homofile prester, kvinnelige prester eller sølibatet tema for den offisielle katolske kirken.

    – Men den katolske kirke er vel ikke ukjent med homofile prester?

    – Jeg vil ikke utelukke at det finnes. Men prestene har strenge lover om å leve i sølibat, sier han.”

    Sjekk, The Intelligence Squared Debate, Christopher Hitchens and Stephen Fry vs The Catholics

    Is the Catholic church a force for good in the world? BBC-world, 2009.

    http://www.youtube.com/watch?v=8XpGyHJZ9b0

    http://www.youtube.com/watch?v=ER83SF3-DoY&feature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=2PP6e5q6OtA&feature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=zxUygRFMxj4&feature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=HnerPDY87mM&feature=related

    Sjekk også disse linkene og les boka, God Is Not Great, How Religion Poisens Everything. The Hour: Interview with Christopher Hitchens.

    The Hour: Interview with Christopher Hitchens (Part 1-2)

    http://www.youtube.com/watch?v=fHmQZwP-cBQ&feature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=W9rGhUFJhWY

Comments are closed.