Gamle tanker om nye medier

For to dager siden blogget jeg om hvordan SF Norge reagerte på at vi spurte våre følgere på Twitter om det var en god match for Stormberg å sponse/ produktplassere oss i de seks nye Varg Veum filmene. Det hele har ført til en spennende og prinsipiell debatt omkring næringslivets åpenhet i forbindelse med bruk av sosiale medier.

Takk til alle som har bidratt så langt. For debattens skyld er det likevel viktig for meg å klargjøre noen fakta i saken:

1)      SF Norge tok kontakt med oss fordi de mente vi hadde et verdigrunnlag som passet deres konsept. Etter en telefonsamtale med vår markedssjef sendte de oss en mail med et 27 siders vedlegg som beskrev mulige samarbeidsformer. FØR vi vurderte å gå i nærmere dialog og forhandlinger med SF Norge ønsket vi, på linje med hva vi har gjort i tilsvarende saker tidligere, å få innspill fra våre ”følgere” om det mer prinsipielle knyttet mot et mulig samarbeid. Vi har altså ikke vært i forhandlinger med SF Norge, men vurdert en tilbudsmail med en sponsorforespørsel. Dagen etter vi mottok tilbudet, valgte vi å takke nei, bl. a ut fra innspillene vi hadde fått fra de som følger oss på Twitter.

2)     I tilbudsmailen vi mottok fra SF Norge skriver ikke selskapet noen ting om at tilbudet eller henvendelsen er konfidensiell. Snarere tvert om, i siste avsnitt står nemlig følgende: «Jeg kan av hensyn til konfidensialiteten på prosjektet ikke gi mer informasjon skriftlig enn det som her følger vedlagt.» Denne formuleringen fra SF Norge innebærer at den informasjonen de HAR sendt oss ikke er å anse som konfidensiell. Det er derfor underlig at direktøren i SF Norge i ettertid hevder vi har fått et konfidensielt tilbud… 

Ingen bør være overrasket over Stormbergs bruk av sosiale medier og at vi åpent og aktivt bruker det for å få råd og innspill. Jeg er langt mer overrasket over de som kontakter oss om samarbeid og ikke har skjønt hva det innebærer, særlig når de selv sier de aktivt ønsker å bruke sosiale medier.

For kort tid siden brukte vi for eksempel sosiale medier aktivt for å spørre om råd i to tilsvarende saker:

Om vi burde fornye samarbeidet med TV Norge etter at nyheten kom ut om at de skulle legge ned nyhetssendinger og været.

Om vi burde velge dagbladet.no eller VG.no som fremtidig annonseplass.

Ingen av disse selskapene reagerte negativt på dialogen som fulgte i sosiale medier, heller ikke våre ”følgere”. Et av disse selskapene var tvert imot med på dialogen som ble på Twitter, som følge av at jeg involverte de som følger Stormberg i sosiale medier.
1-tweet-Varg-Veum.jpg

SF Norge begrunner sin henvendelse til oss med vårt verdigrunnlag. SF Norge kan tydeligvis ikke ha gjort hjemmeleksen på dette området og skjønt hvordan vi praktiserer vårt verdigrunnlag. Det gjør vi gjennom en åpen og inkluderende adferd, ikke lukket og truende.

Jeg oppfattet telefonsamtalen med den rasende SF Norge direktøren som truende.  Det er mulig noen opplever Stormberg som en ”myk” bedrift, men de tar alvorlig feil dersom de tror vi lar oss bringe til taushet av trusler.

Åpenhet er helt avgjørende for å få en debatt om bedrifters bruk av sosiale medier. Det samme gjelder filmbransjens praksis av produktplassering, et område det dessverre har vært lagt lokk på i alt for lang tid.

**Denne bloggposten ble sendt SF Norge v/ adm. dir Petterson til orientering samme dag den ble postet**

Se alle kommentarene og debatten på bloggposten som var utgangspunktet for denne saken: Direktør på nakken

Kommentarer

Kommentarer

27 Comments
  1. En utrulig interessant debatt!

    De bedriftene som har brukt såppas lang tid med å bli med på den sosiale kommunikasjons-revolusjonen, kan ikke skylde på oss pga vi er så langt forran de. På et punkt kan man bare ikke dra de som henger etter med seg så hardt at de hele tiden holder følge, da sinker de bare opp de som er på fronten. SF Norge tror at "skole-systemet" i Norge hvor alle dras opp til samme nivå funker, men før eller siden må man bare la de som er fremst løpe i sin egen hastighet!

    Stormberg er den fremste i løpet, og har trolig løpt noen runder flere enn SF Norge, og det kan nok ha sin del i hvorfor SF Norge lar seg styre av sine følelser 😉

    Go forth, and prosper, Stormberg!
    (disclaimer: dette er på ingen måte meningene til Stormberg eller noen stormberg-relaterte privatpersoner, fordè om moderator ikke fjerner posten, da det ikke er en helt usaklig metafor)
    De som ikke liker det er for å sitere meg selv, apene i denne metaforen (noe omskrevet):

    Aper i dag er de kanskje litt eldre, litt konservative apene som for mange hundre tusen år siden sa “nei er du sprø? hvorfor skal vi klatre ned fra trærne å gå over gress-sletten for å finne ut hva som er på andre siden? Her har vi alt vi trenger, det er ulogiskt å gå andre steder!”.
    Og menneskene er de som kom tilbake etter noen hundre tusen år og hugget ned trærne til apene ^^, (jeg måtte bare si det, får sikkert litt reaksjoner fra det, men jeg håper de ser på det som en oppvekker og ikke noe negativt, en mulighet for de å si "vent på meg! jeg blir med dere over gress-sletten!" 😀 )

    sitat hentet fra:
    http://ronnywarelius.wordpress.com/2010/04/18/troen-pa-min-generasjon-er-enda-der/

  2. Hei Steinar, jeg så ikke svaret før nå. (E-postvarslingen virker visst ikke.)

    Jeg har ikke sagt at dette handler om produktplassering, jeg skrev at å spørre om produktplassering generelt kunne vært mulig, men ikke å nevne hva slags film det dreide seg om. Det synes jeg synes det er utidig, og at jeg ikke anser dette for å handle om åpenhet overhode. Åpenhet er noe annet. Du hadde et behov for å sjekke ut om dette var en god mach, men det behovet mener jeg går på bekostning av vanlig takt og tone.

    Mailen du fikk oppfatter jeg på en annen måte en du gjorde, og den var tydeligvis intendert å en annen måte også. Og da synes jeg faktisk den beste reaksjonen ville vært at du beklaget at du hadde misoppfattet, samtidig som du gjorde klart at du ikke likte deres reaksjon.

  3. Svaret til Tom Vestvik viser litt utfordringen med den hjernevaskingen som vi som mennesker i dette landet har vært utsatt for. Vi tror at temaer som er "ubehaglig" må holdes internt. Verden og landet er nå klar for nye standarder, og alle som driver næringsvirksomhet/organisasjoner el hva det måtte være må til en hver tid vite at det de står for KAN KOMME UT!
    Vi sier jo ofte at dersom du ønsker å si noe om en person, bør du ikke si det dersom du ikke er klar for å si det direkte til vedkommende. Det støtter jeg. OG akkurat det som Steinar har gjort i forhold til SF er etter mitt syn akkurat slik vi må ha det. OM det betyr at noen velger VEKK Steinar og Stormber – så er det helt greit! Det er de riktige folkene som VIL HA NOE MED Stormberg å gjøre nettopp pga denne holdningen som utvises.

    Det handler helt riktig om verdier – og muligens er det som du skriver Terje "gamle verdier"- er ikke sikkert at det er framtidens verdier?

    At Stormberg skulle kunne assosieres med Varg Veum ble for meg helt uforståelig – og takk Steinar for at du ikke tok den! Jeg som elsker krim – syns at den er blitt for krevende å se på.

    Ut fra Stormbergs verdier så burde faktisk SF sett at dette IKKE var bedriften å henvende seg til, og det er kanksje det en har følt litt på i ettertid. MEN alt dette er ny Tenkning – det er ikke bare sponosorer for pengene sin del som gjelder.
    Verdisett må preges av tenkning – holdning og handling.

    Dette er jeg sikker på at SF har forstått, noe de viser ved at de velger å ikke ta dette videre.

    Det som ikke tåler åpenhet – bør en strengt tatt ikke drive med. Det kan være en refleksjon man gjør seg i alt man driver med 🙂

  4. Kommunikasjon som starter i et lukket medium, tar man ikke ut i det åpne, uten å innhente samtykke fra den andre parten. Noen gamle verdier er verdt å ta vare på.

  5. Jeg har de siste ukene fått flere spørsmål om hva som har skjedd videre med SF Norge saken, og hva det formelle etterspillet ble.

    Som jeg skrev om i bloggposten `Direktør på nakken`, så informerte administrerende direktør i SF Norge meg om at de skulle sende Stormberg en skriftlig henvendelse etter at de "hadde vurdert skadevirkningene av min Twitter bruk". Se her:
    http://blogg.stormberg.no/post/Direktc3b8r-pa-nakken

    Svaret på spørsmålene jeg har fått, er at det nå har gått over en måned siden direktøren ringte meg, og Stormberg har pr. i dag ikke mottatt noen skriftlig henvendelse. Jeg antar at SF Norge har kommet til at dette likevel ikke er en sak de er tjent med å forfølge videre. Hvis det er konklusjonen, så tror jeg det er en klok avgjørelse.

    Skulle det mot formodning dukke opp en skriftlig henvendelse på dette sene tidspunktet, skal oppdatere deg som følge meg i sosiale medier.

  6. en vesentlig ting om medie-amatører

    amatør er et fransk begrep som betyr "den som elsker"

    og nettbaserte sosiale medier beviser at det er svært mange medie-amatører der ut
    svært mange som elsker medier

    et godt norsk erstatningsord for dette franske amatør må vel være entusiast

    men jeg mener fremdeles at det å publisere i et massemedium innebærer fallgruber – særlig for de som gjør publiseringen i egenskap av næring – dersom man ikke har gode rådgivere innenfor publisering.

    Du ser det har kommet mye etterpåkloke råd i denne debatten. Så å si alt av det er på sin plass i denne sammenhengen.

    Det er blitt en interessant case.

  7. Det var ikke produktplassering, Beate, som spørsmålet mitt gikk ut på. Det var om de som følger Stormberg på sosiale medier synes sponsing/produktplassering i Varg Veum var en god match for Stormberg.

    Hadde jeg vært ute etter å høre om de som følger oss synes produktplassering i prinsippet var en god løsning, så hadde det ikke vært relevant å nevne Varg Veum, men det var ikke produktplassering jeg spurte om. Det jeg spurte de som følger oss i sosiale medier, var om Varg Veum og Stormberg var en "god match". Jeg hadde ikke kunne få relevante svar uten å nevne merkevarene Stormberg og Varg Veum.

    I denne sammenhengen er det også viktig å huske på at i tilbudsmailen fra SF Norge, så har de selv skrevet at informasjonen vi mottok, ikke var konfidensiell…

    En god definisjon på sosiale medier, Jostein, fikk jeg fra en jeg følger på Twitter:
    "Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy"

    Her har du litt bakgrunnsinfo i forhold til hva Stormberg tenker omkring produksjonen vi foretar i kommunistiske Kina:
    https://www.stormberg.no/no/Om-Stormberg/Samfunnsansvar/Etisk-handel/

  8. Jeg vil bare kommentere punkt D til Jostein Setsaas:

    Du blander litt epler og giraffer. Ved å kjøpe fra Kina betaler man lønna til en god del innbyggere i et stort land. Man betaler ikke penger til kommuniststyret. Man må klare å holde to tanker i hodet samtidig her…

  9. Steinar; Kan du gi en definisjon / om IKKE, din egen for: Sosialt media?
    a) De som mottar størst pressestøtte fra skattebetalerne og med Dagsavisen, etterfulgt av en flokk med No.2 aviser under A-Presse konsørnet?
    b) Hadde du vært i politikken, i den nye norske regjeringen en total mangel på noe som minner om Gründere, ville det ha vært "sosialt" om du frem mot neste valg hadde satset på en politisk karriere?
    c)Om du, og som de fleste nordmenn har ligget på "bedeteppe" for B.Hussein Obama, ville det ha vært sosial for deg dette å benytte organisasjoner som EICORN i en mulig politisk kampanje?
    d)Er det sosialt å la alt av klær bli produsert i kommunistiske Kina?

  10. Dette blir jo bare synsing, i og med at jeg verken driver med reklame, produktplassering eller salg av noe slag. Men mine første tanker er:

    Å fortelle på offentlige medier om at man vurderer en foretningsavtale, det handler overhode ikke om åpenhet, og det er ikke vanlig. Jeg ville ikke gjort noe slikt, og jeg ville blitt overrasket om noen jeg hadde tatt kontakt med gjorde det, så jeg kan godt forstå at SF reagerte med vantro, og også sinne, selv om det selvfølgelig burde tøyles før man tok kontakt for å si at dette opplevde de ikke som all-right.

    I denne konflikten skjønner jeg heller ikke at man velger å ta konflikten offentlig videre – man burde snakket sammen og funnet ut at man hadde en kommunikasjonskonflikt her, at man hadde hatt feil forventninger til hverandre, og at begge parter var misfornøyd med det som hadde skjedd, og så tatt det derfra. På kammerset. Å ta en slik konflikt offentlig har heller ingen ting med åpenhet å gjøre.

    Det Steinar greit kunne gjort, synes jeg, er å spørre generelt om hva folk synes om produktplassering i film. I det han spør om Varg Veum spesifikt så vet man at SF har tatt kontakt, det har vi ingenting med, det har ingenting med åpenhet å gjøre, og det synes jeg var et dårlig valg.

  11. Spennende og klokt. Og jeg ville tro at forbrukere belønner dette, også på lang sikt.
    Jeg trenger en ny dunjakke – Stormberg ligger godt an i min kjøpsprosess 🙂

  12. Et svar til ditt spørsmål 2), Geir Olav.

    Jeg hadde ikke reagert på om SF Norge eventuelt hadde sjekket ut med sitt publikum om de mente det var en "god match" for Varg Veum å ha produkter fra Stormberg synlige i filmen. Tvert imot, jeg hadde ansett dette som naturlig å sjekke ut i en slik innledende fase.

    Dersom man som virksomhet er opptatt av åpenhet og involvering, så er det noe som må påvirke måten hele virksomheten drives på. Alt fra åpenhet i forhold til egne medarbeidere, involvering av egne medarbeider, interessenter, de som følger bedrifter på sosiale medier, leverandører osv.

    Er man som virksomhet opptatt av åpenhet, bør det også gjelde saker som for virksomheten anses som problematiske eller utfordrende. Det ligger mange eksempler på dette på bloggen min, blant annet disse:
    http://blogg.stormberg.no/post/Vi-sliter
    http://blogg.stormberg.no/post/Det-er-var-feil

    Et annet område hvor Stormberg har hatt full åpenhet, er knyttet til fabrikkene i Kina hvor Stormbergs produkter produseres.

    Stormberg var den første Norske Sports- og tekstilmerkevare som ble tatt opp som medlem av Initiativ for Etisk Handel (2002), og vi var også den første i Norge som offentliggjorde detaljerte fabrikklister (2005):
    https://www.stormberg.no/no/Om-Stormberg/Samfunnsansvar/Fabrikkoversikt-og–kontroller/

    Åpenhet er ikke noe man kan velge når det passer man best. Mener man som bedrift at gjennomsiktighet og åpenhet er et gode, så må åpenheten gjelde for hele virksomheten, også de delene av virksomheten hvor det kan være en klar risiko for kritikk eller negativ omtale.

  13. Denne diskusjonen tar jo ingen ende. Jeg deler Mehlums oppfatning om at det blandes mange forskjellige ting inn i bloggpostene.

    Som jeg skrev tidligere mener jeg at SF Norge caset det er et interessant eksempel på kræsj i forretningsskikker. Basert på sin forretningsskikk og er erfaring forventet helt sikkert SF Norge at tilbudets eksistens ville behandles konfidensielt av Stormberg.

    Jeg tror store deler av norsk næringsliv ville ha samme oppfatning som SF Norge i denne saken.

    Som forbruker er jeg stor tilhenger av åpenheten som følger av f.eks. Stormbergs bruk av sosiale medier. Men det må være genuint . Stormberg merkevaren er i større og større grad knyttet til miljø, samfunnsansvar og åpenhet. Om det skulle komme for en dag at Stormberg faktisk hadde en forretningspraksis som står i kontrast til inntrykket som er skapt, vil jeg slutte å kjøpe Stormbergs produkter.

    Flere spørsmål kan reises i oppfølgingen av dette og mange av dem vil besvares i årene som kommer. To av dem er som følger:

    1) Hvilke endringer i forretningspraksis vil SF Norge, og resten av norsk næringsliv, gjøre for å ta sosiale medier på alvor?

    og fra et annet perspektiv

    2) Hvordan opptrer Stormberg hvis SF Norge saken hadde vært snudd; dvs. om Stormberg hadde henvendt til SF Norge for å få produktplassert Stormberg i Varg Veum filmen? Ville Stormberg vært forberedt på at SF Norge sjekket med sitt publikum via Twitter . . . . . ?

    Jeg går for åpenheten og kjøper Stormberg produkter intil videre . . . .

    -go

  14. Jeg syns mange blander kortene skikkelig her og lager en lapskaus med langt flere ingredienser enn saken egentlig har.

    Debatt om bruken av sosiale medier er sunn, likeledes debatten om næringslivets metoder på flere områder.

    Saken kjerne slik jeg opplever den er:

    1. SF Norge sender et tilbud til Stormberg fordi det mente Stormbergs verdigrunnlag passet deres konsept Varg Veum.

    2. Stormberg ved daglig leder Steinar J. Olsen spør på Twitter om Varg Veum og Stormberg er god match. That’s it. Ingen pris, ingen tilbudsdetaljer etc, bare om Varg Veum og Stormberg var god match. Jeg tror jeg selv var en av de første som gav ham feedback på det.

    3. Stormberg konkluderer med at de ikke vill benytte tilbudet til tross for at SF Norge mente konseptet passet med Stormbergs verdigrunnlag (dårlig researce eller floskelbruk i tilbudet er min vurderingi etterkant).

    Så langt all vel. Stormberg kunne rådført seg med kjente, reklameeksperter etc for å ha diskusjonspartnere (og naturlig gjorde de kanskje det også) angående tilbudet, de valgte i alle fall å rette en forespørsel til sine følgere på Twitter.

    4. Det som for meg fremstår som konkret et at SF Norge ikke kom med et tilbud som var av en slik karakter at det var et must for Stormberg å benytte. Og ingen tilbud er det. En profesjonell selgers jobb er å avdekke behov og deretter gi et tilbud som dekker avdekket behov/ønsker.

    5. Egentlig er det dette saken burde handlet om for SF Norge. Finne Stormbergs behov og tilby å dekke det. Ved et nei avdekke årsaken å jobbe videre for å se om match likevel kunne oppnås ved justeringer og et samarbeid etableres for prosjektet.

    6. I steden opplever jeg at SF Norge angriper Stormbergs måte å evaluere tilbudet på. Dette finner jeg svært uprofesjonellt av SF Norge.
    Hva ønsket SF Norge å oppnå ved det?
    Dessuten er jeg helt overbevist om at denne reaksjonen ikke hadde kommet om Stormbergs konklusjon var at Varg Veum og Stormberg var riktig match og at tilbudet sto i stil til forventet nytte.

    7. Reaksjonsformen fra SF Norge, med
    a) Telefonvarselet om at adm dir ville ringe og at det var en samtale Stormbergs daglige leder Olsen burde ta når den kom på kveldstid er i seg selv så arrogant og uprofesjonelt som det er mulig å komme.
    b) Truslene fra SF Norges adm dir om at Stormbergs metode for å evaluere tilbudet ville få konsekvenser er like uprofesjonelt.
    c) At SF Norges adm dir moderer seg i pressen senere at dette ville få konsekvenser kun for samarbeidet hjelper ikke. Slik jeg tolker det, er det kun et forøk på å dempe hvor pinelig uttalelsen opprinnelig var.

    8. Det som forundrer meg mest i denne saken er psykologien i det hele.
    a) Det virker som om SF Norge prøver å fremstille det som Stormberg vil lide en grusom skjebne gjennom å ikke samarbeide. Da må jeg minne om: Hvilken vei var det pengestømmen var ment å gå her? Jo fra Stormberg til SF Norge (for å finansiere Varg Veum filmene).
    Altså ville SF Norge i vesentlig grad nyte godt av dette samarbeidet.
    b) Ved en slik fremferd fra SF Norge vil jeg anta at Stormberg etter dette skrur godt igjen reklame-/sponsorkranen overfor SF Norge. Det ville i alle fall jeg gjort om jeg ledet Stormberg. Altså er det SF Norge dette får negative konsekvenser for også på sikt.

    9. KONKLUSJON
    Ut fra slik saken er belyst igjennom blogger, bloggdebatter, aviser og sosiale medier er min konklusjon klar:
    a) SF Norge har oppført seg svært uprofesjonelt overfor en samabeidspartner. Trusler hører ingen steds hjemme og vil mest trolig også få eksisterende og nye samarbeidspartnere til å tenke seg om mer enn en gang før de inngår nye samarbeidsprosjekter med SF Norge.
    b) SF Norge har igjennom sin fremferd sværtet sin egen merkevare betydelig. Jeg vurderer det til et vesentlig større tap enn et tilbudsnei.

    Så langt jeg kjenner saken skal SF Norge sende Stormberg et brev denne uken. Jeg håper for SF Norge at de kjenner sin besøkelsestid og uforbeholdent beklager sin framferd. Da står de i alle fall frem med noe av æren i behold.

    Jo lengre denne saken rir offentligheten, jo mer skades SF Norges merkevare.

  15. Takk for innspillene, Jon Arne.

    Du påpeker en rekke interessante problemstillinger knyttet til bruken av sosiale medier. Jeg er enige i noen av påstandene dine, mens på andre områder har jeg et annet syn.

    For å starte med begynnelsen først: "Media er media" – uansett hvem som ytrer seg. Slik jeg opplever det så er sosiale medier det motsatte av en tradisjonell maktmodell hvor en journalist eller en redaktør bestemmer hva jeg og andre som bruker sosiale medier, kan få lov til å mene noe om.

    På blogg, twitter eller facebook bestemmer jeg selv hva jeg ønsker å formidle, og deltar på responsen og debatten som ofte følger i etterkant. Jeg lærer mye av debattene og dialogen på bloggen.

    Denne toveiskommunikasjonen, som vår meningsutveksling er en del av, finner man i meget liten grad i tradisjonelle medier.

    At man bør være varsomme med hva man skriver er jeg derimot helt enig i. Det er mange tusen mennesker som er innom bloggen min. Det gjør at jeg føler et spesielt ansvar knyttet til hvordan jeg skriver innleggene mine.
    Tyngden i det skrevne ord er betydelig, og på mange måter øker den proporsjonalt med antallet lesere som følger bloggen.

    Jeg har ingen mediefaglig utdanning, men forsøker å utøve mitt skjønn så godt jeg klarer. I bloggposten "Gamle tanker om nye medier", så bestemte jeg meg for eksempel for å ikke kommentere pris eller innholdet i det 27 sider vedlegget/tilbudet fra SF Norge.

    Når det gjelder rolleblandingen mellom å være kilde og skribent, så har vi nok grunnleggende ulikt syn. Jeg mener at nettopp fordi jeg gir utrykk for mine subjektive meninger i en egen blogg, så har jeg bare èn rolle: Å være formidler av temaer som jeg mener det er viktig å sette søkelys på.

    De gangene en journalist tar kontakt med meg som følge av noe jeg har skrevet, så blir jeg eventuelt en av deres mange kilder i den redaksjonelle bearbeiding av saken. Det gjør at jeg av og til får muligheten til å nå enda bredere ut med noen saker, men det skjer langt fra hver gang.

    I saken med SF Norge valgte jeg i etterkant av en artikkel i VG å gi utrykk for noen presiseringer jeg mener avisen ikke fikk med, ikke minst i forholdt til at SF Norge hevdet at innholdet i tilbudsmailen til Stormberg var konfidensiell.

    Det jeg opplever som ekstra interessant ut fra et prinsipielt ståsted i kommentaren din, er om det er behov for felles etiske retningslinjer for innhold som publiseres gjennom sosiale medier.

    Jeg mener det er viktig at bloggere verken har redaktørplakat eller vær-varsom-regler, men vi må naturligvis forholde oss til norsk lov på samme måte som alle andre.

    Dette gjør for eksempel at injurierende eller støtende innhold, trolig kan straffeforfølges på samme måte som hvis en privatperson ønsket å saksøke for eksempel en avis. Per i dag vet jeg ikke om noen slike saker, med det hadde vært spennende hvis noen har eksempler på dette.

    Et annet spørsmål er om det er behov for et felles etisk rammeverk for brukere av sosiale medier. I dag er kanskje den viktigste indikatoren på om man går for langt, krysser noen grenser, reaksjoner fra de som følger bloggen og øvrig aktivitet på sosiale medier.

    Dersom man støter leserne eller oppfattes som irrelevant, så er det bare noen tastetrykk som skal til for å melde seg ut, eller for å påpeke eventuelle overtrampet i en bloggkommentar.

    På min blogg, så kan alle som ønsker det poste kommentarer uten moderering eller forhåndsgodkjenning fra meg. Kommenatene blir publisert direkte av den enkelte. Jeg har helt fra starten hatt en meget stor takhøyde på bloggen min. De som er uenig med meg er veldig velkommen på bloggen.

    En av de viktigste pilarene i bruken av sosiale medier er at det er en demokratisk ytringsform hvor alle har muligheten til å delta. Også vi som ikke har mediefaglig bakgrunn, eller medie-amatører som du kaller det:-)

  16. En tanke:

    Hvis vi legger SF eller ei til sides et sekund, og ser mer på de sosiale mediers rolle som medier, finner vi raskt at media er media, uansett om det er folk med mediafaglig tyngde eller ei som ytrer seg.

    Mer enn ytringer, som i telefon eller det åpne rom, er skriftlige og audiovisuelle ytringer langt sterkere og rolletyngede.

    Problemet oppstår i det man til samme tid er både kilde og skribent.

    Ekstra farlig blir det når man sier seg komfortabel med rolleblandingen, og ikke vedkjenner seg sammenhengene mellom media, redaktøransvar, kildebeskyttelse, og dette allestedsnærværende publisering.

    Kan ikke hvem som helst det da?
    Jo, som et tveegget sverd, noen ganger uten håndtak. Det må skjære seg. Selv for pressefaglige medier, som har Vær Varsom Plakaten og PFU, forbun og organer som både rettesnor og sanksjonsapparat. Noe slikt har ikke medie-amatøren, ikke engang en redaksjon.

    Om man er aldri så proff på nett, skal det noen års relevant erfaring til å kunne publisere medieoppslag med profesjonell rettesnor og ryggdekning, om det er aldri så max 140 tegn inkludert mellomrom.

  17. Jeg forventer ikke at nordmenn flest skal være klar over Stormbergs forhold til sosiale medier, Jan G. Det er de selskaper som kontakter oss og som gir uttrykk for at de kjenner Stormberg og vårt verdigrunnlag, som ikke bør være overrasket vår holdning i forhold til åpenhet og sosiale medier.

    Jeg ser nå at min formulering om at "ingen bør.." lett kan oppfattes som om jeg mener folk flest, så det var fint du påpekte dette slik at du gav meg mulighet for en presisering. Med "ingen bør…" mener jeg altså ikke 4,8 mill nordmenn, men de virksomheter som kontakter oss for å selge inn et samarbeid/produkt.

    Takk for en god kommentar, Roger. Du treffer spikeren på hodet i forhold til hva denne saken virkelig dreier seg om!

    Jeg er enig med deg Jan G, i at mobbing er et problem på sosiale medier, gjennom mobiltelefonbruk m.m. Jeg kan imidlertid ikke se at min bloggpost om telefonoppringingene jeg fikk fra SF Norge kan anses som mobbing.

    Jeg har gjennom noen hundre bloggpostene jeg har skrevet, og de flere tusen bloggkommentarene og twittermeldingene jeg har postet, alltid vært opptatt av å unngå personangrep, og forsøkt etter beste evne å svare på en høflig måte både til de som er enige og uenige med meg.

    Jeg har også slått ned på uakseptable kommentarer og karateristikker, blant annet rettet mot de som er uenige med meg:
    http://blogg.stormberg.no/post/Der-dreit-du-deg-ut

    Så jeg har forsøkt og vil også fremover forsøke, å bidra til god nettskikk.

    Takk, Geir Olav og Håvard, for interessante bidrag til debatten!

  18. Jeg er en solid tilhenger av sosiale medier og den åpenheten som de fordrer og muliggjør. Men det er nødvendig å stoppe opp for å forstå hva som skjer når forskjellige kommunikasjonsformer og forretningskikker kræsjlander på hverandre. Tilfellet SF Norge og Stormberg er illustrerende.

    Utenfra virker det opplagt at SF Norges forretningsskikk ikke omfatter den åpenheten som moderne bruk av sosiale medier fordrer. Tvert imot. Taushet og konfidensialitet er effektive grep for beholde kontroll og makt i den gamle økonomien. I den nye økonomien kastes disse konvensjonene overbord. Forbrukerne vil ikke ham dem mer.

    Nylige eksempler er Microsofts nye, åpne strategi for Windows 7, deres partner strategi for MS Sharepoint verdenen. Og selvfølgelig er Stormberg et eksempel på at åpenhet, etterrettlighet og kundeinvolvering har framtiden foran seg.

    Spørsmålet er hva jussen sier. SF Norge vil gå langt i argumentere at de forventet (i god tro) konfidensialitet basert på deres forretningsskikk.

    Det er bare at tidene har forandret seg.

    -go

  19. Jeg syns at Stormberg har en legitim rett til å spørre sine kunder om hvordan de oppfatter merkevaren og produktene til Stormberg i forhold til hvordan de markedsføres og i hvilke sammenhenger de markedsføres.

    Ikke husker jeg hvor eller i hvilken sammenheng, men jeg mener å huske et intervju med en administrativ figur innen en ledende aktør i den internasjonale sportsklesbransjen (mon tro om det var Adidas eller Nike) som ikke visste at deres egen merkevare innen klær/sko var kjempestor innenfor hiphop-sjangeren. Hadde man spurt vedkommende om de burde reklamere for sine produkter mot dette markedet, ville nok svaret blitt nei. Men hadde man spurt en som var del av hiphop-kulturen ville nok svaret blitt ja.

    Når så Stormberg spør sin målgruppe åpent om de mener det er riktig å bruke slik markedsføring, mener jeg Stormberg kan få nye og viktige syn på sine produkt og merkevarer. Man vil nok neppe få et kvantitativt riktig syn på saker og ting med å forhøre seg med et mindretall på Twitter. Men man kan få tilbakemeldinger som man ikke har tenkt over selv.

    Jeg er dypt uenig i at å sitte på sin høye hest og selv tro best, i motsetning til å spørre andre om tilbakemelding, er så veldig mye mer professjonelt.

    Men jeg skal ikke gå god for om det er god forretningsskikk eller ei å gå ut sånn. Det har jeg ingen kompetanse på. Uansett må det være lov å spørre seg om SF Norge hadde satt seg inn i hvordan Stormberg driver sin forretningsvirksomhet i forkant av henvendelsen.

    Ikke klarer jeg å se hvordan det å karakterisere en adm. dir. som rasende eller SF Norges tilsynelatende manglende forståelse for sosiale medier som mobbing. Man skal være forsiktig med å dra grensen for hva som er mobbing for langt. Vil dere virkelig se åpenlys mobbing i næringslivet, anbefaler jeg dere å ta en titt på skateboard-industrien på 90-tallet. Legg da spesielt merke til den åpenlyse feiden mellom Steve Rocco, grunnlegger av World Industries Skateboards, og resten av bransjen (Litt av historikken er beskrevet i denne artikkelen: http://is.gd/4yekE og kan også sees i dokumentaren "The man who souled the world").

  20. Veldig enig med Henrik Nilsen.
    Tenkt eksempel:
    Jeg får besøk av en selger fra Stormberg. En selger på 22 år, som jeg opplever som arrogant og ufyselig. La oss si at jeg i mange år har kjøpt produkter av en av Stormbergs konkurrenter og er svært fornøyd med dette. Jeg opplever at selgeren rakker ned på konkurrenten og kommer med usannheter. Jeg opplever han som svært useriøs. (Jeg antar at Stormberg ikke har slike selgere, men la oss tenke oss det).

    Er det da ok at jeg:
    1. Skriver et blogginnlegg om at jeg har fått besøk av en av Stormbergs selgere og jeg referer til det jeg oppfatter som useriøst og usant. Jeg skriver at selgeren var fra Stormberg, men jeg skriver ikke noe som kan identifisere personen.
    2. Skriver et blogginnlegg som over, men jeg skriver fullt navn på selgeren og kommer med en god del karakteristikker av personen.

    Personlig synes jeg at punkt 1 er ok, men ikke punkt 2. (Selv ville jeg sendt en mail til Stormberg, men det er en annen sak).

    Det er dessverre mye mobbing i sosiale medier, mobiltelefon etc. Det er viktig at de seriøse aktørene går foran og viser vei på en positiv måte. Dette skulle jeg ønske at Stormberg kunne være med på å bidra til. I stedet har de har valgt å opptre på en måte som for mange, kan oppfattes som en legitimering av det å henge ut/mobbe andre. Som far til 6 barn skulle jeg ønske at Stormberg kunne være et positivt forbilde på hvordan man opptrer på nett.

  21. For oss som har brukt "sosiale medier" i 10 år, fremstår Olsen som en voksenversjon av jentene som ba om kjærestråd på mIRC i sin tid. Ulovlig, nei – men ganske uproft. Det hjelper ikke å skylde på at det bare "er slik twitter fungerer".

  22. Nok en interessant sak fra Steinar og Stormberg som flytter grenser i forhold til bruk av sosiale medier. Når jeg leser at SF Norge ikke tok forbehold i sin oversendelse, snarere tvert imot, i forhold til konfidensiell behandling er det ingen grunn til å kritisere Stormberg for måten dere behandlet forespørselen på. SF Norge fortjener kritikk for flere ting. En av de tingene er at de på forhånd ikke satte seg inn i hva slags verdigrunnlag og hva slags åpenhet Stormberg representerer. Det kan se ut som de primært var på sponsorjakt og ikke var særlig treffsikker på hva slags sponsor de ønsket seg. Det kan være lurt å handle raskt og på intuisjon. Noen ganger lykkes man med det. Når man ikke lykkes, som SF i dette tilfellet, bør man selv ta ansvaret for og innrømme det. Det blir bare dumt å skyve dette over på Steinar og Stormberg. De har en slik åpenhet. At SF ikke skjønte det må de bare takke seg selv for. Så får vi se om de har lært!

  23. Hurra for Stormberg sier jeg også bare! hehe! Stå på og la dem få høre det og virkelig bli oppdatert på sosiale medier:) hehe

  24. Sorry, manglet en "vi"

    Til Jan G.

    Du må ikke glemme at vi som er aktive på Fb, Tw og andre sosiale nettsteder du ikke engang har hørt om også har et liv utenom dette.

    Der treffer vi mange andre mennesker og forteller om våre positive oppfatninger av Stormberg og andre som er åpne i sosiale medier og som benytter disse i sin forretningsvirksomhet.

    Og vinneren er: Stormberg.

    Ha ei riktig fortreffelig helg alle sammen.

  25. Til Jan G.

    Du må ikke glemme at vi som er aktive på Fb, Tw og andre sosiale nettsteder du ikke engang har hørt om også har et liv utenom dette.
    Der treffer mange andre mennesker og forteller om våre positive oppfatninger av Stormberg og andre som er åpne i sosiale medier og som benytter disse i sin forretningsvirksomhet.

    Og vinneren er: Stormberg.

    Ha ei riktig fortreffelig helg alle sammen.

  26. ”Ingen bør være overrasket over Stormbergs bruk av sosiale medier og at vi åpent og aktivt bruker det for å få råd og innspill. Jeg er langt mer overrasket over de som kontakter oss om samarbeid og ikke har skjønt hva det innebærer”

    Det er 4,8 millioner mennesker i Norge av disse er 3,6 millioner IKKE på Facebook, 4,75 millioner er IKKE på Twitter og 4,8 millioner følger IKKE Stormberg på Twitter (bare 3455 gjør det).

    Er det Stormberg som bør være overrasket, eller har de som ikke er aktive i sosiale medier grunn til å være overrasket over at Stormberg er overrasket?

Comments are closed.