Kort hukommelse på børsene?

Oslo Børs fortsetter å vise muskler. Den 28.8.09 steg hovedinndeksen ytterligere 1,62 %, og endte på solide 307,64 poeng. Norges Bank har oppjustert sine anslag for den økonomiske utviklingen, eiendomsprisene er igjen på et høyt nivå, finanspressen preges av positive overskrifter og den økonomiske optimismen synes å være tilbake hos de aller fleste.

Fra en bunnotering på 188,23 poeng den 21.11.08, har Oslo børs pr i dag steget mer enn 60 %. Riktignok er vi fortsatt et stykke unna den historiske toppnoteringen på 522,9 poeng fra 22.5.08 , men det er det ikke mange som fokuserer på nå. Fokuset er den sterke børsutviklingen som har vært hittil i år. Mange investorer har igjen tjent penger som gress på børsen.  

Var finanskrisen bare en kraftig og kortvarig krise? Ble finanskrisen likevel ikke det største økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen i 1930-årene?

Utviklingen på verdens finansmarkeder dette året kan tyde på at profesjonelle investorer og forvaltere, i stor grad har investert som om finanskrisen er over. Det råder åpenbart en stor optimisme på verdens børser.

Jeg blir stadig like overrasket over saueflokk-mentaliteten blant analytikere og investorer. Når finanskrisen for alvor kom til overflaten i fjor høst, var det ikke måte på svartmaling. Bunnen falt nærmest ut av markedet og «alle» var pessimister. Det var mange innsiktsfulle og gode analyser som forklarte hvorfor det stod så ille til.

Noen måneder senere, når vi opplever det som jeg mener er en naturlig korreksjon på det store børsfallet, er tilsynelatende «alle» optimister. Det er nå like rasjonelle analyser og åpenbare forklaringer på hvorfor alt nå går så mye bedre. Fra de banker som nærmest var konkurs for få måneder siden, spås det ytterligere børsrally i tiden fremover på verdens børser.

Husker ikke børs- og finansekspertene sine egne analyser som ble presentert når børsene krakket sent i fjor høst?

flickr_ws.jpg

Jeg eier ikke en eneste børsnotert aksje. Det eneste jeg eier av aksjer er aksjene mine i Stormberg. Jeg er således som en amatør å regne når det gjelder børs og børsutvikling.

Likevel følger jeg i en viss grad med på hva som skjer både på det norske finans- og børsmarkedet, og delvis også på det amerikanske, japanske og kinesiske markedet. Hvorfor? Jo, fordi Stormberg helt klart påvirkes av utviklingen i børs- og finansmarkedene. Vi har all vår produksjon i Kina og kjøpekraften til den norske forbruker påvirker vår omsetning.

Vi begynte for over to år siden å forberede oss på skikkelig økonomisk ruskevær, og foretok økonomiske disposisjoner ut fra det. Det bidro til at vi klarte oss økonomisk godt gjennom finanskriseåret 2008.

De samme forholdsreglene tar vi i år og de kommende årene. Vi driver Stormberg ut fra at vi ikke har sett slutten av finanskrisen, men bare begynnelsen.

Selv om jeg er en amatør i børssammenheng, forstår jeg såpass mye at finanskrisen er en dyp tillitskrise som ikke vil gå over i løpet av noen måneder. Flere bedrifter sliter, arbeidsledigheten stiger de fleste steder, den økonomiske veksten avtar og bankvesenet ligger i mange land med brukket rygg.

Personlig tror jeg det vil bli nye børskrakk før finanskrisen er over. Jeg tror Oslo Børs vil falle betydelig under den foreløpige bunnoteringen vi så i november 2008. Jeg blir ikke overrasket om hovedinndeksen skal godt under 100 poeng før en bunn blir etablert.

Jeg tror også valutamarkedene blir meget urolige. Utviklingen i valutamarkedene er spesielt viktige for Stormberg, siden alle våre produkter produseres utenlands.  Urolige børs- og finansmarkeder vil normalt svekke den norske kronen, hvilket betyr en høyere innkjøpskostnad for alle våre produkter.

Ut fra børsutviklingen dette året, er mitt negative markedssyn tydeligvis i et absolutt mindretall. Børsmeglerne og de profesjonelle investorene som virkelig kan finans- og børsmarkeder, er ikke enige med meg. Jeg håper de har rett.., men velger å drive Stormberg ut fra min magefølelse og ikke ut fra fra børsekspertenes råd.

Jeg håper på det beste, men er forberedt på det verste.

Kommentarer

Kommentarer

11 Comments
  1. Petter,

    det er ikke bare kommuner nord i landet som har gått på den blemmen der. Haugesund, Bremanger, Vik og Kvinesdal er i lignende situasjon.

    Helt enig i at det er utrolig hva som går an i dag hvis man er politiker på lokalplan.

    Du presenterer formuesskatten på en grell måte. Hva er ditt forslag til forbedring?

  2. "Vi har jo noen kommuner nord i landet som har gjort sitt beste for å søle bort utallige millioner av fellesskapets penger."

    Uten fiskerikommunene i nord hadde vi ikke hatt rundt 26 millarder i eksportinntekter til dette landet. Budsjettsprekkene i Oslo den siste tida viser vel at det søles litt både her og der..

  3. En liten kommentar til – sånn i overmot og grådighetens tegn.

    Det er ikke bare bedrifter og bedrifters ledere som er utsatt for dette. Vi har jo noen kommuner nord i landet som har gjort sitt beste for å søle bort utallige millioner av fellesskapets penger. Penger som kun skal brukes til administrasjon av samfunnet er altså investert for økonomisk utbytte. Det er opplagt ulovlig, og kun grådighet og overmot som ligger bak. Og en stor dose udugelighet såklart.

    For meg er det ganske utrolig at de ansvarlige politikere faktisk får lov å sitte etter dette stuntet. Det hadde neppe skjedd i en normal privat bedrift. Selv om man sikkert kan stille spørsmålstegn ved bankenes handlemåte her, så bør det være opplagt for de fleste politikere at man ikke gambler med fellesskapets penger på en måte som kan påvirke det offentlige tjenestenivået.

  4. Tarjei; Kort fortalt er det nok regler på plass for å "hindre" overmot/grådighet, og det var mange som forutså finanskrisen også. Som du sikkert har skjønt gjorde Steinar det, og jeg også startet forberedelsene for en nedgang våren 2008. Det var ingen hemmelighet, men media er ikke så flinke til å balansere saker – det er enten helt krise eller fullstendig rally.

    Nå kjenner ikke jeg til Notar saken spesielt, så den skal jeg ikke kommentere, men det er i utgangspunktet ikke tillatt å gi ut hele overskuddet til aksjonærene. Det er også Daglig leder og selskapets Styre sitt ansvar å sørge for at selskapet har nok penger til å betale lønninger og regninger fortløpende. Om ikke, så må det enten settes inn mer penger fra eiere eller selskapet avvikles.

    Når det gjelder den nåværende finanskrisen spesielt, så er årsakene ganske sammensatte. Alt, også økonomi, har små og store svingninger. Veldig forenklet så har staten og selskaper spesielt i USA (og noen andre land) forsøkt å hindre disse naturlige svingningene på veldig mange plan, og til slutt så brister det omtrent som å stikke hull på en ballong. Det blir litt søl. Flere har også blitt tiltalt for økonomiske misligheter både i USA og ellers i verden for dette.

    Dette i seg selv er egentlig ikke så farlig. Det store problemet med finanskrisen er tillitt. De fleste banker og finanshus som har gått konkurs har gjort det fordi folk ikke tror på at de er trygge, og dermed tar ut alle pengene sine. Ingen banker har imidlertid mulighet til å gi pengene tilbake til alle kundene på en gang, de dermed går de konkurs på grunn av dette. Så begrenser folk innkjøp av hus, biler, klær osv osv. Dette igjen medfører at selskaper som sliter fra før kanskje blir dyttet utfor stupet, slik som GM. Mange mennesker mister arbeidet, får dårlig råd og må kanskje selge huset og syklusen forsterkes.

    Det er stort sett denne dominoeffekten vi ser av finanskrisen i Norge (og det meste av Europa), hvor de fleste reguleringer faktisk har virket som de skulle. Men det er helt umulig å regulere seg fra en slik tillitskrise. Det nærmeste vi kommer er nettopp det myndighetene i Europa har gjort; de har stilt opp med støtte og sikkerhet til banker, for å begrense folks "panikk".

    Så, for å svare på ditt spørsmål; alle bedrifter tenker på "morradagen", og det er gode reguleringer for å hindre overmot/grådighet. Det vil imidlertid alltid være bedrifter som må avvikle og folk som kanskje dytter litt vel mye på grensene (eller begår direkte kriminelle handlinger). Heldigvis er ikke dette problemet spesielt stort, de aller aller fleste bedriftsledere over hele verden er nøkterne og fornuftige folk.

    Og et lite politisk stikk til slutt 🙂 Mange solide bedrifter legger seg opp stor egenkapital. Amerikanske Google, Microsoft og Apple f.eks. sitter med noe sånt som 150-200 milliarder NOK i kontanter hver for å sikre seg mot litt "dårlige tider". Slike selskaper går som regel godt selv under finanskriser. Dette er jo enorme formuer og bidrar til høy verdi på selskapet. I Norge må man betale formueskatt på slikt. Ofte er det sånn at aksjonærene må ta utbytte selv om de ikke vil, bare for å betale skatten på aksjeverdien. Man kan dermed til en viss grad argumentere for at denne ganske særnorske regelen (og statens grådighet) bidrar til å hindre norskeide bedrifters soliditet.

    (NB; dette var altså en veldig veldig forenklet fremstilling)

  5. Jeg er nok ikke den rette til å svare på kommentaren din, Tarjei. La oss håpe noen andre kjenner mer til spørsmålene du stiller, og således kan tilføre debatten mer enn jeg kan i forhold til disse spørsmålene:-)

  6. Hva blir gjort for å motvirke at noe slikt skal skje igjen?
    Jeg har ikke peiling på børs og marked, men det slår meg som veldig rart at "ingen" kunne se at finanskrisen var på vei. Vi vet jo alle at ingen trær vokser inn i himmelen.
    Selskaper som Notar – som gir ut hele overskuddet sitt til aksjonærene og ikke tenker på morradagen – skulle det ha vært regler mot. Hvorfor er det i det hele tatt lov å drive selskaper så uansvarlig? Mulig jeg har lest for lite aviser, men jeg syns ikke det har vært særlig mye debatt rundt nye regler for å få en slutt på hyperkapitalistisk overmot/grådighet.

    Noen synspunkter, eventuelt forklaringer ?:)

  7. Riktig som du sier, Bjarne, at børsen hentet seg inn etter krakket i 1929, for så å falle enda mer.

    Tre år etter krakket i 1929 var nær 90% av verdiene på New York børsen borte…:
    http://e24.no/boers-og-finans/article1331860.ece

    Det store spørsmålet er om vi kommer i en liknende situasjon nå. De fleste mener at vi ikke gjør det. De mener vi har lært av "tidligere feil", har bedre systemet, og bedre kontroll og regulering av finansmarkedet.

    Men jeg er ikke beroliget…

  8. Jeg tror du gjør lurt i å være forberedt på at bunnen ikke er nådd. Men hvor mye hjelper det hvis ingen andre er det?

    Krakket i 1929 hadde også en periode hvor det snudde og pekte oppover, for så å falle enda lenger ned. Kanskje er det samme situasjon vi er inne i nå?

  9. Børsenes dilemma.

    Observasjonen av børsens meglere som en saueflokk er nok meget korrekt. Klart finnes det unntak hele tiden. Men generelt hyler alle i kor. De fleste av de som hyler i kor er neppe de som investerer langsiktig. De er heller de som lever av fortjeneste på % av kortsiktig kjøp/salg.

    Sålenge egenkapitalen er sikker og salget er i nærheten av prognose er nok mye gjort for de fleste bedriftene. Tross alt er børsverdi en teoretisk angivelse av verdien av ett selskap. I det øyeblikk en har aksjene er kapitalen bundet til ett papir som ikke er verdt noe som helst før en selger og derav realiserer tap eller gevinst.

    Er markedet ferdig korrigert ? Neppe, men muligens er den store korreksjonen over. Det skal lite til før bjellesauene drar flokken nedover igjen.

  10. Jeg tror det er greit å være forberedt på en smell ja…

    Det er en del ting som er ganske forskjellig fra 1930. Blant annet har vi nå en global økonomi, og mulighet til å kjøpe/selge på millisekunder. Det behøver heller ikke være mennesker bak, men maskiner som gjør jobben ved en bestemt kurs.

    Dessverre er det også slik at finansøkonomien har skilt lag med realøkonomien (det finnes mye mer penger enn verdier). Papriflytting er blitt bl.a. USAs største næring, og finansielle trolldomsprodukter dukker opp i hytt og pine (jfr salg av råtne boliglån).
    En veldig god illustrasjon finner du her:
    http://www.homoludens.no/2009/06/20/finanskrisen-forklart/

    Jeg har samme utgangspunkt som deg Steinar – og tror at vi vil se flere og flere kriser. Store aktører hyper opp en oppgang – de casher ut – og så sitter forbrukere/småsparere og staten igjen med regninga. Så er det på´n igjen…

    Det er derfor det er viktig å finne en tredje vei. Rovdriftskapitalsmen på det globale markedet er verken rettferdig, effektiv eller miljøvennlig…

    Bok: Markedets makt over sinnene (Tranøy). Anbefales!

Comments are closed.