Klimaspørsmålet til partilederne

Klimakrisen er vår generasjons største utfordring. Det er ikke lenger snakk om det blir en global oppvarming. Den globale oppvarmingen er i gang. Nå er det snakk om å forsøke å begrense skadevirkningene. Og det begynner å haste med å iverksette tiltak som virkelig monner.

Jevnlig får vi nyhetsmeldinger om ulike naturkatastrofer som kan kobles til klimakrisen. Aldri før har mennesker målt høyere havtemperatur enn nå. FNs generalsekretær Ban Ki-moon sier rett ut at verden står overfor ufattelige klimalidelser, dersom ikke verdens politiske ledere blir enig om en global klimaavtale.

FNs klimaforskere er entydige i sine råd om at temperaturen ikke må stige mer enn 2 grader. Enkelte øystater mener det er for mye. De signaler som politikerne verden over har gitt så langt gjør meg definitivt IKKE beroliget. Jeg frykter at vi faktisk står ovenfor en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Jeg tør nesten ikke tenke på hva det kan føre til.

angry-ocean.jpg

For meg og mange andre, er miljø- og klimaspørsmål de viktigste i høstens valgkamp. Jeg vil derfor utfordre lederne for de politiske partiene til konkret å fortelle hva de mener er de VIKTIGSTE klimatiltakene som må gjennomføres for å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Jeg håper de ikke bare tenker på tiltak i den neste stortingsperioden, men at de også ser mye lenger frem.

Dette er spørsmålet til partilederne:

Hvilke tre konkrete og prioriterte tiltak (innenfor hver gruppe) vil ditt parti gjennomføre for å få

A) norske private og offentlige virksomheter,

B) norske forbrukere og

C) det internasjonale samfunnet

til å redusere sine utslipp av drivhusgasser?

Jeg har sendt spørsmålet på Twitter til den enkelte partileder. De oppfordres til å skrive svaret i kommentarfeltet på denne bloggposten, og på den måten gi grunnlag for en debatt.

Jeg vet at mange av Stormbergs kunder over hele landet er opptatt av klimakrisen og naturvern. Svarene fra partiene vil derfor også bli videreformidlet gjennom de andre sosiale mediene jeg og Stormberg er tilstede på.

Jeg vil også gjerne høre hva du som er leser av bloggen mener om hvilke klimatiltak som bør iverksettes, og gjerne også hva du mener om partiledernes svar.

Kommentarer

Kommentarer

96 Comments
  1. Utmerket artikkel om klimaendringer dette vil gi incentiv og grunnlaget for mine arbeider. Jeg lurer på om jeg kan nevne artikkelen som en bibliografisk referanse i arbeidet mitt. Takk!

  2. Hvis vi gjøre enkle endringer i måten vi gjør ting, kan vi stoppe (eller i hvert fall sakte) global oppvarming. For mange mennesker, er det for vanskelig å gjøre radikale endringer i måten vi lever våre liv. Dette kan være sant, men vi kan fortsatt treg klimaendringene uten å endre vår livsstil. Vi trenger bare å
    være litt mer smart om hvordan vi gjør ting.

  3. Krisen av global oppvarming er dypt alvorlig, er ennå mange opplever at det er også kraftig energigivende. Stedet for å prøve å presse vår eksisterende levemåte i et post-karbon redningsvest av frykt for en klimakatastrofe, disse menneskene ser på transformasjon som et stort eventyr. De veksler på sin fantasi og mot til å skape byggesteinene til en bærekraftig, post-karbon verden – en der alle vesener – ikke bare mennesker – vil blomstre og finne oppfyllelse, innenfor de harmoni og grensene som naturen gir.

  4. Det er en svært reell mulighet for at klimaet feedback mekanismer vil føre til en plutselig og irreversibel klima skift. Ingen vet hvor mye global oppvarming det ville ta å utløse et slikt "dommedag scenario."

  5. La oss se på det som en mulighet:
    En mulighet til å endre vår bevissthet om hvordan alt liv henger sammen.
    En mulighet til å bli mer oppmerksomme på et større bilde av virkeligheten.
    En mulighet til å endre vår måte å leve på.
    En mulighet til å endre vår måte å behandle hverandre på.
    En mulighet til å gjøre noe godt for oss selv, våre barn, barnebarn og andre fremtidige generasjoner.

  6. Men det viktige er ikke om global oppvarming skjer eller ikke, er menneskeskapt eller ikke, det er dette: Er du villig til å satse ditt eget liv, din families liv, dine venners liv, dine barns liv, barnebarns liv og hele fremtidlige familie og alt du eier og noen sinne vil eie i fremtiden, på oddsen at global oppvarming kommer til å stoppe av seg selv? For det er akkurat det du satser om du velger å ikke gjøre noe.

  7. @ Geir Hagberg.

    Det er nobelt å prøve å endre verden, men "Consider how hard it is to change yourself and you’ll understand what little chance you have in trying to change others.".
    Den eneste grunnen til at Priusen selger bra er fordi det fremdeles er en bil, en trenger ikke endre noe. Strøm fra kull er helt lik strøm fra vind og sol. En bil som bruker hydrogen-celler istedenfor forbrennings-motor står også fast i trafikken. Problemet er bare at nesten ingen lager el-biler eller hydrogen-celle biler, det finnes ingen aerodynamiskt effektive semi-trailere å kjøpe, toglinjene går ikke dit en vil dra, bussen er forsinket og det er få måter å produsere sin egen fornybare elektrisitet.
    folk vil ikke endre seg, vi frykter endringer, trolig fordi den eneste kilden for store endringer gjennom evolusjonen av mennesket, var naturen. Så vi må takle global oppvarming på den måten ingenting endres, med å tilby alle klimavennlige produkter som er minst like gode som produktene som skader klimaet. Ikke ved å stoppe verden fra å snurre rundt og klatre tilbake i trærne.

  8. Slik jeg opplever det blir vi fra naturens side gitt utallige påminnelser om at dagens levesett ikke er bærekraftig. Og det handler om mye mer enn CO2.

    La oss se på det som en mulighet:
    En mulighet til å endre vår bevissthet om hvordan alt liv henger sammen.
    En mulighet til å bli mer oppmerksomme på et større bilde av virkeligheten.
    En mulighet til å endre vår måte å leve på.
    En mulighet til å endre vår måte å behandle hverandre på.
    En mulighet til å gjøre noe godt for oss selv, våre barn, barnebarn og andre fremtidige generasjoner.

    Jeg er overbevist om at de endringene som trengs ikke vil, eller kan, komme fra politikere alene. Selvsagt må det skje endringer på systemnivå, men vi har ikke råd til å lene oss tilbake og vente på politikerne. Vi må gjøre noe selv. Hver enkelt av oss. Og hver enkelt bedrift. En stemme ved neste valg er ikke nok.

    Kanskje vil de neste fire årene bestemme hvordan livet blir i de neste tusen? Uansett; har vi råd til å sjansen på at det ikke gjør det?

    Vennligst ta en titt på kampanjen FourYears.Go på http://www.fouryearsgo.org/

  9. @buy wow account?

    Fordi du ikke satte ditt navn på meningen, men valgte å være anonym i saken. Hypotesen min er at det var fordi det ville vært som om noen satte navnet sitt på meningen at jorda er flat i disse tider.

    Men det viktige er ikke om global oppvarming skjer eller ikke, er menneskeskapt eller ikke, det er dette: Er du villig til å satse ditt eget liv, din families liv, dine venners liv, dine barns liv, barnebarns liv og hele fremtidlige familie og alt du eier og noen sinne vil eie i fremtiden, på oddsen at global oppvarming kommer til å stoppe av seg selv? For det er akkurat det du satser om du velger å ikke gjøre noe.
    Jeg foretrekker forresten at du ikke gjør oddsen dårligere for oss som ikke tør å satse alt. Så kjøp en el-bil, kjøp strøm fra strømselskap som bare selger fornybar energi, vent et ekstra år med å kjøpe ny telefon, ikke kjør 10 mil ekstra for å kjøpe bensin fordi det sparer deg en femtilapp.

  10. samfunnsstrukturer og levemåte slik at endringer i naturen ikke påvirker oss så hardt som det gjør i dag. Lurer litt på hva slags tanker politikerne har om dette.

  11. Uansett hvordan en vrir og vender på det fører dette til at Norge, sammen med resten av vesten, må ta rimelig enorme kutt i våre egne land.

  12. Hva gjelder undersøkelser har jo den digitale verden åpnet et helt nytt mulighetsrom som gjør at tradisjonelle rasjonelle undersøkelser kanskje ikke er veien å gå. Det du gjør best (i mine øyne) Steinar er å forstå en kultur.

    Fortsett å ta pulsen på denne kulturen, for det er der man kan hente inspirasjon til produktutvikling og videre fornyelse/ forbedring av Stormberg.

  13. A) tilby mer kapital til oppstarts-bedrifter som er i gang med: produksjon av klimavennlige kjøretøy, produksjon av klimavennlige energiproduksjons-produkter, tilbyr klimavennlig avfalls-håndtering og sist med ikke minst, kutte bort mesteparten av papirarbeidet rundt å gjøre det ovenfor (ellers går det millioner av kroner bare til papirarbeid (det er lett for meg å lage en vindmølle i garasjen, men det er mye papirarbeid involvert om jeg skal sette den opp eller selge den)).

    B) Tilby små men gode skatteletter til husholdninger som implementerer energi-effektive hvite/brune-varer og som setter opp produksjon av energi på egen eiendom (for anlegg under 100KW topp-effekt ville det også være bare ett stk A4 ark en må fylle ut, og jeg ville satt opp et system slik at produsert strøm over ens eget forbruk blir solgt av meglere på vegne av husholdningene som får det inn på en bankkonto).

    jeg sier energi-effektive varer istedenfor "de som bruker mindre strøm", ettersom det ikke er hvor mye strøm en bruker, men hvor mye den strømmen klarer å drive (du kan spørre deg selv hvor verden ville vært om ikke like mange hadde kjøpt datamaskiner eller vaskemaskiner, fordi de ville spare strøm. det er viktig at fremtidens el-produkter ikke blir forkastet pga strømsparing, men at vi istedet lager el-produktene mest mulig energi-effektiv).

    C) peke statnett til å bare lage eksport-ledninger fra nå av, fokus på ledninger som varer lenge og ikke de som er billigst (slik får vi som nasjon en stor andel av strøm-produksjonen i naboland i fremtiden, som da ikke bygger sin egen strøm-produksjons-kapasitet opp til et slikt nivå at vår markeds-andel i landene deres blir mindre). Begynne planlegging av storskala hydrogen-produksjon fra sjøvann (gi skattegoder til bedrifter som setter opp vindmøller til hydrogen-produksjon, slik trenger en ikke store nettutbygginger, men kan fremdeles utnytte våre store vind-ressurser). sette opp store internasjonale avtaler med naboland, nemlig at vi skal produsere klimavennlig strøm som vi selger til de, om de legger egne kabler hit (slik får vi en stødig flom av kapital inn til landet og en enda større markedsandel i nabolandene (kanskje til og med noe liten skrift som sier at de landene ikke kan øke sin strømproduksjon slik at vår markedsandel synker, til og med når fusjons-kraft kommer på banen og de ikke trenger våre vind-ressurser lengre (slik ville våre vindressurser vært garantert verdi langt inn i fremtiden))).

    pluss mange andre ting. hoved-poengene mine ville vært å skaffe Norge en stødig inntekt fra nabolandene, mer lokal strømproduksjon slik at vi slipper dyre nettleier og dårlige strømlinjer overalt, full utnyttelse av (ivertfall sørlig, kanskje nordlig til eksport til russland og finnland) vindkraft med å eksportere det gjennom utendlandsk-betalte linjer og produksjon av hydrogen til eksport. kanskje noe småkutt i olje og gass produksjon "slik at våre reserver varer lengre" (men egentlig for at strømprisen i for eksempel england skal gå mye opp og for at bensin&dieselprisen utenlands skal få en dytt).

    Kanskje gjøre en avtale med Tesla Motors, slik at Think (eller et nytt firma som ikke har gått konk flere ganger) kan lage Tesla sine el-biler på lisens til salg i Norge (dess mindre av oljen vår vi bruker selv dess mer kan vi eksportere). Egentlig burde pensjons-fondet kjøpt opp samtlige produsenter av el-biler, vindmøller, sol-celle paneler, varme-energi (sol og bakke varme), vannturbiner (undervanns-møller) osv, så flytte hoved-delen av bedriften (kontoret, slik at vi kan si det er her de holder til) til samtlige av de vi kjøper opp til Norge (de har allerede en viss markeds-andel globalt sett, hvis de da går på norsk skatte-regler osv så får Norge skatten for sol-cellene vi selger i mexico (bare si slik som Ford som ikke betaler skatt i USA, "hoved-andelen av bedriften vår ligger ikke i USA")).

    Når mine 8 år hadde vært ferdig så hadde Norge ikke eid bare 1% av verdens aksje-verdier, vi hadde eid 2,5% og vi hadde stått for 20% av strømproduksjonen i Europa, for ikke å snakke om at vi enda hadde tjent på olje og gass, så hadde vi nok klart å tidoble verdien av pensjons-fondet på få år (vi hadde rett og slett kontrollert hele fornybar-markedet, så de er de eneste aksjene som ikke hadde gått nedover pga usikkerhet).

    Men jeg er nesten bare selv-lært, så hva vet vel jeg ^^,

  14. Helt enig med deg i at avgiftene på CO2 må opp!
    Avgifter påvirker forbruk/etterspørsel og kan være med på å bidra til en helt nødvendig endring av samfunnet i et mer klimavennlig og grønnere retning.

    Jeg skrev en bloggpost om noe av det du er inne på da jeg var i København i forbindelse med COP15:
    http://blogg.stormberg.no/post/Pa-med-prislappen

  15. Det er helt fantastisk bra at det er mulig å kommunisere med toppolitikere på denne måten.
    Her er mine to strakstiltak.

    1.Sett i gang og bygg ut infrastrukturen til elektrisietet når det gjelder de plugginnhybrid-bilene som kommer inn for fullt om et par år. Kinserene har satt seg som mål å bli verdensledende på teknologien, og de er effektive og kan produsere rimelige produkter. Vi nordmenn er noen store individualister,så jeg tror ikke så mye på kollektivtrafikk med buss annet enn i sentrale strøk.

    2. Forsøk å arbeide internasjonalt for høyere avgifter på CO2 for å unngå konkurransevridning. Dette er det eneste rasjonelle tiltaket. Småklatting nytter ikke. Da vil også oljesandprosjektet i Canada bli ulønnsomt. Jeg er helt flau på Norgens vegne over at vi kan være med på noe slikt. Bruk pengene som kommer inn til utvikling av grønn energi. Den trenger bare litt "fødselshjelp" før den blir lønnsom. Olje/gass-prisne vil stige i været etterhvert som det blir stadig større ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

  16. * Det er jo nettopp privatbilen som er den største forurenseren i Norge!

    * Disen er en dikter, en poet av en klimanisse. Uverdig oppførsel som på alle andre fora han får lov å være inne på.

    * Når det gjelder denne sivilingeniøren gjelder noe av det samme. Det er tydelig at du har hengt deg opp i ditt fagfelt (trolig geologi), og da skal ALT vurderes ut i fra det. Jeg tviholder på tverrfaglighet, som i min utdanning, og mener klimapanelet er noe av det beste som har skjedd menneskeheten ved siden av ettbarnspolitikken til kineserne.

    Dette er mer faktabasert, noe alle bør ha tid til å skumme over: http://www.tu.no/miljo/article226876.ece

    Ta gjerne å legg ut forskningen din i anerkjente tidsskrifter herr "sivilingeniør". Du burde også ha lagt ut navnet ditt. Feigt av deg så lenge du sverter en hel yrkesgruppe.

  17. Hva gjelder undersøkelser har jo den digitale verden åpnet et helt nytt mulighetsrom som gjør at tradisjonelle rasjonelle undersøkelser kanskje ikke er veien å gå. Det du gjør best (i mine øyne) Steinar er å forstå en kultur. Fortsett å ta pulsen på denne kulturen, for det er der man kan hente inspirasjon til produktutvikling og videre fornyelse/ forbedring av Stormberg.

  18. Hva gjelder undersøkelser har jo den digitale verden åpnet et helt nytt mulighetsrom som gjør at tradisjonelle rasjonelle undersøkelser kanskje ikke er veien å gå. Det du gjør best (i mine øyne) Steinar er å forstå en kultur. Fortsett å ta pulsen på denne kulturen, for det er der man kan hente inspirasjon til produktutvikling og videre fornyelse/ forbedring av Stormberg.

  19. Etter som det ble to av oss (Jan) fant jeg det nødvendig å slenge på en bokstav. Selv om jeg deler navn med skribenten av siste post, deler jeg kanskje ikke helt hans meninger.

    Allikevel hvis jeg skreller av den fargerike innpakningen så er det kanskje et poeng at man fokuserer på det man kan gjøre noe med.

    Selv om Siv Jensen kritiseres for en manglende klimapolitikk, så er det hun har kanskje bygget på realisme.

    Privatbiler er vel kanskje ikke den største forurenseren i Norge. Allikevel er det noe vi enkelt kan gjøre noe med.

    El-biler har kommet mye lenger enn de fleste av oss er klar over. Problemet er at 300 km ikke er nok for de fleste av oss, for en gang i året kjører vi lenger. Så hva skal til for å få folk til å velge el-bil? Kanskje må de være på størrelse med en vanlig bil, det finnes, men helt sikkert er det at vi ikke kan ta fra sjåføren friheten til å kjøre så langt man vil.

    Løsningen er vel egentlig ganske enkel. Sørg for ladestasjoner fra Kirkenes til Lindesnes, langs med riksveiene. Ladestasjoner i byene, med gratis lading frister ikke mange nok og med en rekkevidde på 30 mil er kanskje ikke dette primærbehovet for en som vurderer en el-bil.

    Vi kan gjøre mye. Vi må bare være realistisk og fokusere på det vi kan gjøre noe med.

  20. Ser du begynner å få besøk av disse "klima-realistene". Heldigvis er de få, men de får jo ufortjent mye presse. Det er jo så hyggelig å slippe og gjøre noe…

    Til Jan har jeg lyst til å si følgende. Helt uavhengig av klima bør vi starte endring av en del ting. Blant annet forbruker den rike verden ressurser i et slikt tempo at det ikke er bærekraftig. Jeg har sterk tro på at lavere levestandard kan bety høyere livskvalitet. Veldig mye av det som kan gjøres i denne sammenheng vil OGSÅ få innvirkning på utslipp av CO2.

    Det er mye som henger sammen her, og jeg skal ikke stå fram som den som har svaret. Likevel ser jeg det som het usannsynlig at FNs klimapanel har noen interesse av å føre oss som verdensbefolkning bak lyset.

    I konspirasjonssammenheng snakkes det om forskere som grasper til seg… Dette er rimelig feil fokus. De som har mest å tjene på å fortsette som i dag er jo blant annet oljeindustrien. Ta en liten reality-sjekk på lønninger – og se så hvem som grasper til seg… Det er mange OG pengesterke interesser som ønsker status quo. Penger i dag verdsettes høyere enn et bærekraftig og vennlig miljø for våre etterkommere.

  21. Til Master (EMIL)

    Hendelser kan skje over både lang og kort tid. I overgangen mellom Yngre Dryas og Preboreal (ca. 11500 år siden), er det i studier ved Københavns universitet fra Grønlandske iskjerner funnet ut at det regionale klimaet steg med hele 5,6 grader C i løpet av bare 50 år. Så at prosesser i naturen kan skje raskt, vil jeg ikke gå så langt som å kalle et urokkelig bevis for menneskelig påvirkning. Kall det heller et indisium. CO2 kommer som kjent fra flere kilder. F.eks store mengder CO2 er jo lagret i jordens indre i form av faste karbonater. Mantelens smelter kan inneholde opp til 8 vekt-% CO2. Ved et utbrudd, vil 99,99% av mantel-derivert magma kunne avgasses til atmosfæren. Om du har en artikkel som slår 100% fast at forskjellen i CO2-nivå mellom pre-industriell tid og nåtid kun skyldes menneskelig aktivitet, så vil jeg gjerne se den 🙂

    Det er faktisk lett å trikse litt med utsagnet om den "påviselige globale oppvarmingen", for svaret er helt avhengig av hvilke tidsintervaller du benytter deg av, eksempelvis:
    16000 BP – idag: oppvarming
    10000 BP – idag: nedkjøling
    2000 BP – idag: nedkjøling
    700 BP – idag: nøytralt
    100 BP – idag: oppvarming

    Og i løpet av de siste få årene, er det meg bekjent ikke blitt varmere, snarere tvert imot.

    Som jeg har sagt tidligere, så er jeg ikke imot fornybar energi. Men det man ser, er at klimaspørsmålet politiseres, og blir dratt inn i en verdidebatt. Er det virkelig så svart/hvitt at en temperaturstigning er ensidig negativt? Er en global avkjøling heller å foretrekke? Er den såkalte normalperioden 1961-1990 naturens perfekte temperaturtilstand (om noe sånt finnes), eller menneskers perfekte temperaturtilstand? Media og politikere drar jo vitterlig frem at nær sagt alt går til helvete med en økende temperatur. Men enkelte steder og biologiske arter vil faktisk kunne dra fordel av en temperaturøkning. Eksempelvis vil trolig Sahara ikke bli en enda større ørken som følge av en global oppvarming, men heller bli frodig og fruktbar igjen – slik den var for ikke så altfor mange tusen år siden. Videre kan man stille spørsmål om de økonomiske konsekvensene ved slike massive, raske utslippskutt og omlegging til bruk av alternative energikilder – hvem skal ta regningen? (Jeg tror egentlig vi vet svaret på den delen…)
    Vesten har uansett brukt (og sløst) med energi fra fossilt brennstoff i mange tiår, noe som har vært med på å gi oss en høy levestandard. Er det da etisk riktig at U-land skal stagnere sin utvikling i en form for påtvunget solidaritetskampanje med vesten, og la være å bruke sine olje, gass- og kullreserver?

    Som jeg nevnte i en tidligere post; når det fremmes slike mål om en maksimal fremtidig temperaturøkning på 2,0 grader C, får man
    inntrykk av at politikere kan gripe inn og styre/vedta klimaendringene. Jeg anser dette som et uttrykk for menneskelig hybris – der vi tror vi er midtpunktet i universet og kan styre dette. Mennesker kan ikke kontrollere og hindre naturkrefter som for eksempel jordskjelv og vulkanutbrudd. Å skulle prøve å styre det globale klimaet, som i alle tider beviselig har variert, uavhengig av menneskelig påvirkning, er etter min mening i overkant optimistisk.

    Klimadebatten bør være objektiv og bygge på vitenskapelige data og fakta, istedenfor hysteri og politiske ønsketenkninger.

    Som eksempler på litt suspekt "klimahysteri-markedsføring", kan jeg trekke frem bildet i denne bloggen, av det som unektelig ser ut til å være en storm. Nå kan bildet alltids være tilfeldig valgt mtp. "Stormberg"-navnet, men i sammenheng med bloggens tema, kan man danne seg inntrykket av at om vi slipper ut mer CO2 nå, så blir det i Norge flere stormer og generelt dårlig stemning. En Cicero rapport konkluderer imidlertid med at det er ingen klar trend i stormhyppighet i våre hav- og kystområder siden 1880. Samme gjelder for de, etter min mening, patetiske bildene av "stakkars" isbjørner med et tomt blikk på et altfor lite isflak. Det har jo vært flere varme perioder tidligere, så isbjørnen burde strengt tatt være død og begravet for lenge siden, om det hadde seg slik at den var så utrolig avhengig av konstant kulde og is.

    De sveiseblinde FrP-politikerne er faktisk de eneste på stortinget som har en noenlunde edruelig, og ikke en fanatisk "new-age-holdning", til klimaspørsmålet…

  22. Til Sivilingeniør

    Ser vi på CO2-nivåendringer før så er det endringer som har gått sakte. I geologisk tid. Det er SVÆRT små endringer fra år til år, knapt merkbare forandringer før man sammenligner over flere tusen år. Denne gangen øker CO2-nivået med ca 2 ppmv per år. Se gjerne mer her: http://www.cutco2.org/.

    Det kan dermed ikke være noen tvil om at økningen i CO2-nivået er kunstig, og dermed menneskeskapt.

    Så da blir spørsmålet om (den menneskeskapte) økningen i CO2-nivået faktisk har noe med den pågående globale oppvarmingen (som også beviselig pågår). Og at CO2 er en klimagass kan vel ikke engang de sveiseblinde FrP’erne nekte for?

  23. "spørsmålet klimatvilerne må stille seg er ikke om klimapanelet har rett, men om de kan utelukke at forskerne tar feil."
    Vi og våre etterkommere kan leve med at klimaforskerne tar feil og at det ikke blir en dramatisk global oppvarming, men vi kan ikke leve med at de får rett..

    Denne argumentasjon er noe av det dummeste jeg hører i klimadebatten, det skal liksom være argumentet som dreper debatten om hvor vidt vi bør handle eller ikke.

    Faktum er at denne typen argumentasjon kan man bruke i alle saker. Jeg kan f.eks. si at verden bør bruke x antall fantasillioner på å bygge et kometskjold i verdensrommet fordi jeg er overbevist om at jorden vil bli truffet av en komet. Deretter kan jeg følge opp med å si at verden kan leve med at vi bygger et skjold og det viser seg at jeg tar feil, men ikke at vi lar være å bygge og det viser seg at jeg har rett.

    Dette er selvfølgelig et veldig overdrevet eksempel, men alt koker til slutt ned til alternativkostnaden ved å "redde" verden fra klimakrisen. Kanskje kunne vi for pengene vi brukte på miljøtiltak ha skaffet alle som sulter mat, fått Afrika opp på fote eller utryddet svært dødelige sykdommer?

    PS: Dette er ikke en støtte til klimaskeptikerene, bare en kommentar til det som synes å være klimafolkets udødelige kronargument.

  24. Bra at FRP svarer. Fortsatt skeptisk til holdninger og politikk, men nå vet vi ihvertfall mer om hva som er deres polikk på området.

    Sitat: "Vi ønsker å fortsette med å bygge ut mer lønnsom vannkraft"

    Jeg er bekymret for hensynet deres til miljø i denne saken. Norge har idag et ansvar i å ta vare på siste rest av Villaksen, og det er ingen tvil om kraftutbygging har vært en ødeleggende faktor i flere vassdrag. Det er viktig at fremtidens vannkraftutbygging IKKE går ut over en allerede truet laks- og sjøørretstamme.

    Konkret angående Vefsna: Det hadde vært bra om du ungikk REN LØGN i teksten din Siv. Det finnes en egen hjemmeside for motstandere av kraftutbygging i Vefsna. Pr nå er det 2000 som har skrevet under på kampanjen. Vefsna er et vassdrag som bør vernes. En del av det du kaller alle berørte parter er grunneiere og lokalbefolkning som lever av å leie ut fiske, samt resten av næringslivet som tjener på at det kommer folk til vassdraget.

    Ellers er det og lyspunkt her 🙂 Økt frakpant tror jeg på som virkemiddel for å å fornye bilparken. Få ut gamle miljøbomber fra bilparken, og gjør det rimeligere å kjøpe miljevennlige biler!

  25. Her kommer svarene fra Fremskrittspartiet

    A)
    Vi vil i fremtiden ha et økende behov for energi både i Norge og i resten av verden. Selv om FrP er skeptiske til den ensidige fokuseringen på CO2 når det gjelder klimaet, så ønsker vi å være føre var og har derfor støttet mange av de forslagene som regjeringen har kommet med.

    En hovedutfordring vil være å bygge ut mer fornybar energi som er samfunnsøkonomisk lønnsom og konkurransedyktig på pris. Norge er allerede nå ledende når det gjelder fornybarandel i vår energiproduksjon. Vi ønsker å fortsette med å bygge ut mer lønnsom vannkraft og annen CO2 -nøytral kraftproduksjon, f.eks. burde Vefsna vært bygget ut siden alle berørte parter var positive til det. Det må bli fortgang i satsningen på små-, mini- og mikrokraftverk, og derfor ønsker vi å sikre mer lokal konsesjonsbehandling av disse prosjektene.

    Vi er skuffet over at regjeringen ikke klarte å få innført grønne sertifikater for fornybar energi i samarbeid med Sverige og vil arbeide for at dette blir en realitet.

    Den bransjen som i dag har den største andelen av CO2 utslipp i Norge er oljebransjen. Vi vil legge til rette for elektrifisering av norsk sokkel kombinert med kraftutbygging på land. Dette forutsetter økt satsning på utbygging av fornybar energi og utbygging av overføringsnett.

    Mye av den fornybare energien er fremdeles på forskningsstadiet. Vindkraft og bioenergi er foreløpig ikke lønnsomt uten støtte fra det offentlige. For å komme videre med ny teknologi må vi satse mer på forskning. Vi har i våre budsjettforslag foreslått mer til forskning uten at vi har fått gjennomslag for dette.

    B)
    Vi vil satse på gulerot og ikke pisk for å få private til å redusere sine utslipp. Vi vil senke merverdiavgiften på miljøvennlige varmekilder til husholdninger og oppmuntre til bygging av lavenergihus. Vi vil at ENOVA skal gi støtte uavhengig av teknologi for å få folk til å velge de tiltakene som gir mest for pengene.

    Vi vil senke bilavgiftene og øke vrakpanten for å stimulere til raskere utskifting av bilparken. Vi vil også gi skatte-/avgiftslettelser som stimulerer til bruk av alternativt drivstoff slik som for eksempel elbiler, hybridbiler, hydrogenbiler og biler som bruker biodrivstoff. I befolkningstette strøk vil vi stimulere til et mer effektivt kollektivtilbud.

    I vårt land må vi innse at mye transport fremdeles vil måtte foregå på vei. Vi vil derfor bygge moderne, effektive, sikre og miljøvennlige veier, samtidig som vi vil flytte så mye som mulig av transport til andre transportveier. Vi vil derfor effektivisere og optimalisere dagens jernbanenett og flytte langtransportert gods fra vei til bane og kjøl.

    C)
    Verdens energibehov vil øke enormt i fremtiden. Det internasjonale energibyrået (IEA) fremhevet norsk olje- og gass som svært nødvendig, selv i deres mest offensive klimascenario. IEA påpeker at det er kullforbruket som må reduseres dersom CO2-utslippene skal reduseres. Med lavere norsk olje- og gassproduksjon i fremtiden vil EU i større grad måtte satse på kull. Vi ønsker derfor å åpne for nye leteområder i nord og ha en fortsatt høy produksjon av olje og gass.

    Samtidig er det viktig at vi satser på å utvikle teknologi for fornybar energi, både for å bruke selv og for å kunne bygge opp en industri for eksport til resten av verden. Vi har derfor foreslått et fond på 10 milliarder til forskning i vårt alternative statsbudsjett. Vi støtter også prosjekter rundt fornuftige CO2-verdikjeder, under forutsetning av at man først bygger pilotanlegg for å sikre en moderne og kostnadseffektiv teknologi.

    Vi vil integrere det norske kvotesystemet med EUs kvotesystem og likestille nasjonale og internasjonale sertifiserte CO2-reduserende tiltak. CO2-lovverket må endres slik at norsk industri har like rammevilkår som i EU. Dagens særnorske strenge klimakvotelov må tilpasses EUs lovverk. Norske kvotepliktige bedrifter må tildeles gratiskvoter på nivå med deres utenlandske konkurrenter for å hindre utflytting av industri og arbeidsplasser.

    Vi vil jobbe for en bredt forankret avtale i København. Det er viktig å komme til enighet om ambisjoner som alle kan slutte seg til og unngå så store ambisjoner at avtalen blir en kopi av Kyoto-avtalen hvor bare 36 av ca. 180 land påtok seg forpliktelser.

  26. Han begynte. Du er moderator. Jeg tar ikke dr_tt fra folk som hverken ser forskjell på et CO2molekyl og armegeddon eller som feller dommer over debattanters moral eller verdisyn. OK ?

  27. Til Elling. Jeg setter pris på engasjementet ditt på bloggen min, men ber om at kommentarene holdes på et saklig nivå.

    Du synes å ha et godt grunnlag for å diskutere sak, men du har ikke grunnlag for å komme med personrettede uttalelser slik du har gjort i kommentarene dine til Espen Holte.
    Diskuter sak, ikke person.

  28. Jeg finner meg ikke i summariske fordømmelser av mitt "verdigrunnlag" – som du ikke har en aning om hva er og høyst sannsynligvis mer sofistikert, velfundert og balansert enn du har forutsetninger for å ta til deg. Du fortjener ikke å bemøtes om ikke du produserer kompetent virkelighetsoppfatning for en saklig meningsutveksling om klima.

  29. Allright Disen. Jeg tror vi har såpass forskjellige virkelighetsoppfatninger og verdigrunnlag at en konstruktiv debatt er veldig vanskelig eller umulig. Dessuten hører den ikke hjemme på denne siden.

    Så jeg runder av med det!

  30. Det nytter ikke å komme rekende med generell weltschmerz og alarmisme for å löse konkrete problemer. Jeg forstår deg slik at du tror at jorda var ett Gaia-paradis för menneskene begynte å tukle med guddommelige likevekter – noe som aldri har funnets.
    Randers & cohortes har masa med Limits to Growth så langt tilbake jeg kan huske. Först så jeg dette som reflektert vitenskap men når gamle Jörgen blitt klimaalarmist så kan man stille spörsmålstegn ved tidligere meritter.

    Det er klart det finns konkrete bekymringer sågar akutte : Fiskebestanden, oljeforsyningen, partikler i storbyluft, mangel på drikkevann. Energiforsyning. Men nettopp fordi dette er store utfordringer så behöver vi kalde hoder og kompetente regjeringer. Beordres ingenjörene til å löse eksakt feilaktige problemer som ikke-eksisterende CO2-oppvarming, med religiös innlevelse – så forsvinner teknikkoptimismen og den allmenne tiltroen til vitenskapen.

    Ellers har jeg ikke gjort noe personlig påhopp men du må finne deg i påstanden om at du närmer deg materien med et feel-good behov og uartikulert motivasjon.

  31. Disen: Jeg fikk som ventet et usaklig og personlig rettet svar tilbake der du trekker konklusjoner om andre menneskers religion basert på et innlegg på internett. Det er utrolig så lite informasjon slike som deg trenger for å dømme!

    Oljeeventyret er en drøm som snart vil ta slutt, og sett i et større perspektiv vil det være som et lite glimt i menneskenes historie. Men nok til å sette livsgrunnlaget på jorda i fare!

  32. Klimspørsmålet må tas alvorlig. Det er bra at Stormberg er opptatt av dette. Vi vet at klimaet forandrer seg. Det er mange gode grunner til å stanse all forruensing, gå over til bærekraftig energi og tilpasse seg virkingene av klimaendringene. Det er nå vi må handle!

  33. Elling. Jeg har vurdert å stille som krav at de som poster kommentarer, skal gjøre det med fullt navn, men kommet til at det ikke skal være noe krav.

    Jeg foretrekker at korrekt navn brukes, men godtar kommentarer som er skrevet under et pseudonym.
    Det er innholdet i kommentaren som er det viktigste. Mer om bloggpolicyen her:
    http://blogg.stormberg.no/post/Der-dreit-du-deg-ut

  34. Holte : Jeg skriver alltid under fullt navn og eksisterer i virkeligheten. (Tips til Steinar : Slipp gjennom bare verfierte fulle navn.)

    Du har et religiöst utgangspunkt som ikke på noen måte er nytt eller originalt. Etterhvert som grönn miljöfundamentalisme ble den mest vanlige religionen i urbane strök, lever vi med en gjeng tenåringer som gjör anspråk på å styre Norges energi- pg miljöpolitikk på en emosjonell og teknisk inkompetent basis.

  35. De truende klimaendringene som venter oss er ikke selve problemet – men heller et symtom på noe grunnleggende galt i vår måte å leve på. Sivilisasjonen er bygd på et løfte om evig vekst på en planet med høyst begrensede ressurser. Den vestlige verdens hensynsløse vekstkapitalisme har vi bare så vidt begynt å se konsekvensene av. Og det er ikke bare utslipp vi må bekymre oss over. Hvor er for eksempel lungene som skal holde atmosfæren ren?

    De som ikke forstår dette bør forsøke å ta et skritt bakover, ut av sine små disneylandverdener, og betrakte jorda som det den er – en fantastisk kompleks og fintbalansert organisme. Og et spørsmål som aldri blir tatt opp i offentlig debatt: Hvor er vår plass i naturen?

    Det er nesten utrolig at vi i det 21. århundre, med all den kunnskapen vi nå har, skal krangle og være uenige om faktaene bak et så viktig spørsmål som klimagassutslipp. Men desverre er nok en "kollisjon" uunngåelig slik som det ser ut i dag. Og ingen er i virkeligheten klar over hva som kommer til å komme. Men vi er klar over innsatsen – nemlig vår eksistens på jorda.

    Til slutt vil jeg bare si at de som tviler og prøver å sette kjepper i hjulene på veien mot et mer miljøvennlig samfunn – slike som denne "Elling" – de må man bare ignorere og ikke høre på. Etterhvert som ting spisser seg til, og vi vil se konsekvensene av vår rovdrift på naturen, vil uansett disse stemmene stilne og gjemme seg fra det offentlige lys.

    La oss nå ta tak i oss selv, se oss selv fra utsiden, og gjøre det vi kan for å redde vår eneste klode! Er vi villige til å ofre våre materielle "goder" for mer nøkterne liv i nærmere samspill med naturen?

  36. Til Master (fiffig navn forresten :P)

    Det du sier om 0 landhevning langs kysten stemmer nok ikke helt. Det heves riktignok mest i innlandet, men det stiger fortsatt langs kysten også. Unntaket er "bibelbeltet" på sørvestlandet. Langs kysten av f.eks Trøndelag og Nordland stiger det ca. 3 mm årlig.

    "Eksplosjonsartet økning", "dramatiske konsekvenser". Ganske voldsomme ord du bruker her… Ca. 1/3 økning i CO2-nivå siden den industrielle revolusjon anser ikke jeg som en "eksplosjonsartet økning som kan føre til dramatiske konsekvenser". Hvert fall ikke når man vet at CO2 nivået har vært mange ganger høyere tidligere, selv i kalde perioder. Verdens folketall derimot, som har økt ca. 8 ganger på like lang tid, kan man heller kalle "eksplosjonsartet økning som kan føre til dramatiske konsekvenser". Den lille andelen CO2 som mennesker bidrar med, synes jeg blekner i forhold til andre reelle giftstoffer vi slipper ut. Og for å ikke snakke om alt annet vi henter ut fra naturen nå i forhold til for noen århundrer siden, det være seg fisk, tømmer o.l. Det er noe man heller kan bekymre seg over, enn at datamodeller (som umulig er helt korrekte, da vi ikke vet med sikkerhet at vi kjenner alle faktorene i klimasystemet, ei heller hvor mye hver enkelt faktor skal veies) som spår (merk: spår) alvorlig global oppvarming som følge av menneskelige CO2-utslipp.

    Angående nicket jeg bruker, så har det ikke med skryt å gjøre, men for å unngå folk som lirer ut av seg teite og usaklige kommentarer som: "øyh, verdens fremste 1000/2500/5000 forskere tar ikke feil as!!! Hadde du hatt utdanning, så hadde du kanskje forstått det! Les ei bok da, din idiot!"

    Vel, faktum er at jeg har en utdannelse.
    Har i studie- og fritidssammenheng lest en god del om klima, for det er utvilsomt et spennende tema! Har både gjennomgått materiale fra IPCC og såkalte klimaskeptikere. Ut fra det jeg har lest, velger jeg å være en såkalt "klimaskeptiker".

    Folk får nå uansett tro hva de vil, men jeg er allerede i utgangspunktet skeptisk til hva vi får servert fra selverklærte profeter som Al Gore, dagbladet/vg/aftenposten osv. og utnevnte forskere i et klimapanel – hvis eksistens egentlig baserer seg på at vi har et alvorlig menneskeskapt klimaproblem.

    🙂

  37. Nei, vi skjönner ikke at CO2 har noen dramatiske konsekvenser som helst. Hilsen Elling Disen, Ingenieur de l’Ecole Superieure d’Electricite

  38. Til Sivilingeniør:

    Du sier at "Norge stiger til opplysning forresten ca. 3-4 mm i året etter isens nedtrykking forrige istid. Fremtidig havnivåøkning er derfor et ikke-problem for Norge."

    Innlandsnorge stiger fortsatt, mens kystene stiger ikke. Denne stigningen som du snakker om vil derfor ikke ha noen mulighet til å motvirke en havnivåøkning.

    Og videre sier du "CO2 har vist seg å IKKE være en nøkkelfaktor for klimaet tidligere".

    Nei, dette har du rett i. CO2-nivået har tidligere gått opp som et resultat av temperaturstigning. Men samtidig kan du ikke slutte fra dette at den nåværende ekspolsjonsartede økningen i CO2-nivået i atmosfæren ikke påvirker klimaet.

    At du er sivilingeniør er sikkert kjekt å skryte av det, men det hjalp ikke FrP å bruke fagfolk i klimadebatten så lenge fagpersonen var sveiser.

    Og at CO2 er en farlig gass er det vel ingen som seriøst har hevdet selv om uvitende kanskje tror det. Jorden og plantelivet kommer til å overleve en global oppvarming, det er det få som betviler, men at det kommer til å få dramatiske konsekvenser for klima, lokalmiljøet, folkevandringer, dyrelivet og lignende bør vel til og med du skjønne?

  39. Takk for at du er engasjert i klimaspørsmålet!

    1) Eg vil ha grøne arbeidsplassar bygd på fornybare naturressursar. Det er energi i kvar regndrope, kvar solstråle, kvart vindkast og kvar bølgje i havet. Ved å utvikle desse naturkreftene vidare, kan vi skape opp mot 40 000 arbeidsplassar som vil vere med å gjere Noreg til ei stormakt innafor utvikling av fornybar energi. Dette vil samstundes gje oss kunnskap- og kompetansearbeidsplassar i heile landet.

    2) Senterpartiet har som mål at Noreg skal produsere 30 TWH ny fornybar elektrisitet fram til 2020. Ny energiproduksjon i form av fjernvarme og mål for energisparing må kome i tillegg til dette. Difor meiner Senterpartiet at fornybarsatsinga bør aukast med 6–8 milliardar kronar per år slik at Noreg kan nå målsetjingane i klimaforliket.

    3) Eg vil ikkje opne for petroleumsutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2) og på Møreblokkene, fordi vi per i dag ikkje har nok kunnskap om korleis dette vil påvirke fisken – som årleg gir over 200 millionar middagsporsjonar. Vidare er det vikig at petroleumsaktiviteten i Barentshavet må vere avgrensa og byggje på strengje miljøkrav.

    4) Heile samferdslesektoren må bli grønare. Vi må ha ein moderne infrastruktur her til lands. jem. Mitt mål er at vi gjennom tidenes oppryddingsaksjon skal få ein like god standard på mange viktige banestrekningar som vi i dag har på Gardermoenbana der flytoget køyrer.

    5) Det er god miljøpolitikk å satse på meir matproduksjon. I dag importerar vi halvparten av maten vi ét og den blir dyrka på snaue tre prosent av alt areal her til lands.

    6) Senterpartiet meiner teknologi for fangst og lagring av CO2 er noko av det viktigaste Noreg kan medverke med for å redusere dei globale utsleppa av klimagassar. Vi må ha klare krav om full reinsing av CO2 frå alle noverande gasskraftverk og andre større utsleppskjelder over 1 mill. tonn, slik som Snøkvit, Kårstø, Mongstad, Skarv og industrien i Grenland.

    7) Vi må satse meir på elektrifisering av norsk sokkel. Ved omfattande ombyggingar/moderniseringar av noverande felt, må dette vere eit krav.

    8) Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi kan ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet. Gjennom eit samspel mellom dei store energiselskapa vi har i Noreg, forskingsinstitusjonane og det offentlege, vil Senterpartiet ha ei sterk teknologisatsing i energisektoren.

    9) Forskingsinnsatsen på fornybar energi må aukast vesentleg og dei offentlege kraftselskapa må delta forpliktande på same vis som oljeselskapa medverkar til FoU-arbeid.

    10) Gjennom skatteverkemiddel og direkte økonomiske stimuli, ønskjer Senterpartiet å auke FoU-aktiviteten i heile energisektoren. Vi vil ha "Miljøfunn", skattelette til bedrifter som investerer i ny og miljøvennleg teknologi og som fremjar miljøforsking og teknologiutvikling.

  40. spørsmålene dine har visst druknet i en travel valgkamp, men dette har vi i KrF gode svar på, så her kommer vårt innspill:

    A)
    1- Avgifter som gjør at de miljøvennlige løsningene lønner seg. Selv om det finnes mange idealister i næringslivet og i det offentlige, vil det alltid være et press på å velge den løsningen som ser best ut i regnskapet. Da må det også være de løsningen som også ser best ut på klima-regnskapet.

    2- Ingen gratiskvoter. Kvoter skal selges, ikke deles ut. Det vil gi en klimagass- pris som gjør at både det private næringsliv og det offentlige tvinges til å tenke nytt.

    3- Alle nye offentlige personbiler skal være miljøbiler.

    B)
    1- Det skal være enklere å velge miljøvennlig. De aller fleste ønsker å leve mer miljøvennlig, men det kan være krevende i en stressa hverdag der miljøvennlige produkter eller tjenester er vanskeligere tilgjengelig og dyrere enn de forurensende. Istedenfor å stå med pekefingeren og mene at folk burde valgt annerledes, vil KrF gjøre det enklere å velge det som er best for miljøet

    2- Avgifter som gjør at de miljøvennlige løsningene lønner seg. ”forbruker’n i gata” er ikke så veldig annerledes enn næringslivet her, vi velger ofte det som gnager minst på lommeboka. Et eksempel er miljøbilpremien: 25 000 kroner i premie til den som kjøper miljøvennlig bil.

    3- Speilvende nei-takk prinsippet til et ja-takk prinsipp for uadressert reklame. Tonnevis av papir som går rett i søpla kunne like godt ikke vært produsert. Den som vil ha reklamen kan takke ja, de andre slipper.

    C)
    1- En ny klimaavtale som er forpliktende og har sanksjonsmuligheter. Avtalen må ta behovet for utvikling i sør på alvor.

    2- Satse videre på regnskogsbevaring, men ikke la de fattigste ta regningen. Regnskogspengene må ikke tas fra de pengene på budsjettet som er satt av til fattigdomshjelp. Det er vår tur til å ta klimaregningen, verdens fattige skal ikke betale

    3- Et internasjonalt forbud mot produksjon av biler basert på fossilt brennstoff innen 2020.

  41. Hei Hilde J,
    Tror ikke jeg spesielt nevnte Norge i forbindelse med befolkningsvekst. Vi må gjerne ta på oss skylden for verdens problemer, fordi vi har dårlig samvittighet, for å ha mer enn andre, men det løser nok ikke problemet.

    Ikke det at vi ikke bør bidra, men jeg tror det vi klarer å generere av CO2 blir lite i forhold til hva 1 milliard indiere, eller kinesere puster ut.

    Selv er jeg litt opptatt av regnskogen og jeg ser jo helt klart at behovet for mer land, fordi det nå finnes flere mennesker, er den største trusselen mot Amazonas. Da i tillegg til de som elsker soyaprodukter. Da kommer vi igjen tilbake til hvor mange vi er og hvor mange som f.eks. ønsker slike produkter (les 1 milliard kinesere + mange europeere).

    Det raskt voksende folketallet er og blir vår største klimautfordring og realistisk sett er vel det lettere å gjøre noe med det, enn å få hele verden til å slutte å kjøre bil, spesielt i Norge der buss er en luksus utelukkende for byboere.

  42. Til Jan:
    Det er nok mye riktig at vi kanskje begynner å bli for mange her på jorda. Men at befolkningsveksten i mange andre land er skyld i en evt. menneskeskapt klimakrise mener jeg er feil. Det er land som Norge som direkte eller indirekte har vært med på å fremprovosere dagens klimatiske situasjon. Og særlig stor befolkningsvekst har vi ikek hatt her. Det er vårt forburk som er årsaken – vårt stadig økende forbruk, og vår bruk & kast-mentalitet.

    Til Gerhard S: Veldig godt poeng. Det er på tide at miljøvennlig adferd bør belønnes, slik som for eksempel å IKKE bruke bil. Som gjenbruk, som å handle kortreiste varer…….

    Til Jan Tore:
    Veldlig fin billedliggjøring av dagens situasjon. Helt enig med deg.
    Vi kan ikek vente å se – kanskje forskerne tar feil – vi må handle nå for å forebygge, for å begrense, for å kanskje forbedre.
    Og vi må oppdra barna våre til å ta bedre hensyn enn vi har gjort.

  43. La oss tenke oss at du er ute og kjører biltur en tur en nydelig søndags morgen. Med deg i bilen har du de du setter høyest her i verden. Kanskje er det kjæreste og nære venner, kanskje er det kone og barn.

    Været er fint og det er lite trafikk på veien. Vi holder fin fart, skal på en lang fin tur og kose oss. Vi skal til det stedet vi har drømt om å komme til så lenge.

    Så plutselig er han der, mannen med hatt som kjører 30 km/t under fartsgrensen. Dessverre er veien både svingete og kupert så det er vanskelig å ta en sikker forbikjøring.

    Muligheten for at det kommer noen imot er relativ liten, men skal vi ta sjansen på å kjøre forbi selv om vi ikke er sikre på om det går bra? Sette livet til våre kjære og andre i fare? Er det viktigst å kommer raskt fram eller er det viktig å komme sikkert frem?

    Jeg for min del er kanskje blitt en forsiktig mann, men jeg ville ikke kjørt forbi. Jeg vil ikke ta en sjanse og sette mine barns liv i fare for å tjene noen minutter, selv om det antagelig går bra.

    Hvor stor muligheten er for at vi vil oppleve klimaendringer kan vi diskutere til krampa tar oss. Og om de er menneskeskapte kan vi diskutere ennå lengre.

    Hvor stor muligheten for vi står ovenfor menneskeskapte kritiske klimaendringer er egentlig ikke interessant så lenge det finnes en mulighet. På samme måte som det er uinteressant å diskutere muligheten for å kollidere hvis en kjører forbi på en uoversiktlig strekning.

    Så lenge det er en mulighet for at min adferd kan skape en krise for mine barn, og andre for den sakens skyld, må jeg gjøre mitt for å redusere den eventuelle klimakrisen. Jeg må være villig til å endre meg og godta at samfunnet rundt meg også endrer seg.

    Så må de såkalte klimaskeptikerne komme med allverdens teorier og fine navn og titler. Spørsmålet er om de virkelig vil kjempe imot kommene generasjoners muligheter til å ha et like godt liv som seg selv. Selv om det kun hadde vært et par prosent sjanse for at IPPC har rett….

  44. Hva med å utbetaling av cash til de som sykler. Tross alt sparer de samfunnet med ca 30 000 i året (mener jeg å ha sett). Hva med en utbetaling til disse. Selv om noen er ivrige og sykler hele året (undertegnede) tror jeg det store flertallet trenger en større gulrot.

    Idag kan folk som kjører til jobben trekke antall km fra på skatten. Det gjør iallefall ikke at flere sykler

  45. Menneskeskapt klimakrise – Kanskje er det det, kanskje ikke, men om det skulle være det så har jeg ennå tilgode å se at en partileder med noe fokus på hovedårsaken til problemet.

    Hvis krisen er menneskeskapt, er det ikke noen som kommer til den konklusjonen at vi etterhvert begynner å bli for mange? For mange mennesker.

    Det er jo flott at Stoltenberg og Solheim har gitt norske milliarder slik at Brasil får igang en nasjonal kondomproduksjon, for så langt kan vi vel ikke si at det har kommet mer uttav vårt bidrag til Amazonas.

    Selv om det kanskje var utilsiktet kan vi kanskje si at Jens og Erik med disse pengene har bidratt i kampen mot det som er det egentlige problemet, begrensning av jordens befolkning!

    Forskerne det refereres til utøver vel ingen eksakt vitenskap – Det er vel mest en sannsynliggjøring av motstridende teorier.

    Min teori er: Mindre folk gir mindre forurensning. Hva med å stimulere til en reduksjon av befolkningsveksten?

  46. Andreassen : Tida er forlengst over da appell til autoritet, fagfellefora og konsensus kan brukes som ökseskaft når en ikke har saklige argument å komme med lenger. Cicero og deres personale har ingen troverdighet og disse anklagelser om skumle oljeselskaper som drar i trådene hos de såkalte skeptikerne er bare sludder og vås.

    Grunnen til at Australias overhus, Tjekkias president og USAs senat sier nei er naturligvis at det heldigvis fortsatt finnes politikere med tilstrekkelig allmenndannelse, gravitas, naturvitenskapelig/teknisk innsikt og integritet. India, Kina og Russland kommer ikke til å løfte en finger for klimaet i Köbenhavn og det er alene god grunn til at Norge burde avlyse de altfor høyt stilte ambisjonene. Obama har rota seg inn i et juridisk mareritt med EPA. Det finns ganske enkelt ingen CO2-oppvarming, og langt mindre en menneskeskapt sådan.

  47. Til Elling:

    IPPC er et stort klimapanel, satt sammen av flere hundre av verdens ledende klimaforskere.

    Det hersker STOR enighet blandt verdens klimaforskere om at klimaendringene er reelle. IPPC har tvert imot blitt kritisert for å være for moderate i sine estimater.

    Iblandt dukker det opp noen forskere som ikke tror på klimaendringene, men disse er ofte lite troverdige (jobber for oljeindustrien el). Når enigheten om klimaendringene og konsekvensene av disse er så rugende og bevisene er så mange har vi ikke råd til holde fast til de ytters få som mener det motsatte.

    Vil anbefale deg å se på denne siden om klimamyter: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10961

  48. Ingen broiler, verken rød-brun eller gule-blå, uten selvmordstanker i hode vil nevne tiltak som virkelig kunne stoppe katastrofale klimaendringer på Jorden.
    Så upopulare blant vestlige velgere uten selvkontroll og beherskelse, de måtte være.
    Det er jo vestlig populasjons tanke- og levemåte som er grunn til at hele klodens befolkning vil bukke under.
    Bare prøv å ta fra dem en smule og du vil erfare deres vrede.
    Mye vil ha mer som faen vil ha fler.

    Prøv å si dem at våpenfabrikker stenges i morgen og hør hyling om arbeidsplasser.
    Prøv å kreve norske leiemordere/slaktere i pansrete biler og forurensende F-16 hjem fra Afghanistan og hør om det norske folkets oppgave å knuse jævla muslimer.
    Før de kommer og tar Norge over.

    Bare les Erna Solbergs pisspreik om investeringer og kvover, mens klokka tikker.
    Hvorfor du som velger, ikke krever av broilere du legitimerer med din stemme, at de kr.200 mlrd. som er innvilget til støtte av yankees våpenindustri, går heller til produksjon av vindmøller og bevaring på denne måten arbeidsplasser?

    Hvorfor gir du din mandat til barnedrap og finansiering fra norsk oljefond av jødiske bosettinger på palestinsk jord?

    Hvorfor stiller du ingen spørsmål til hva jødiske "forvaltere" av norske oljefondet spilte bort penger til?
    De skulle jo sikre dine barn fremtid og din pensjon…

    Hvorfor stemmer du på noen av dem når du vet at alle deres pysete løfter er bare tull?

    Stem MOT ALLE hvis du vil ha endring.
    Uten din press skal alt fortsette som før inntil faenskap blir stoppet fra høyere hold.

  49. Med all respekt ønsker jeg å stille statsministeren noen spørsmål :

    1) IPCC hevder 90% sannsynlighet for CO2-oppvarming. Det finns altså en 10% sannsynlighet for at modellene er gale. Når klimatiltak i stor skala har slike enorme konsekvenser for både for nasjonaløkonomi, infrastruktur og kompetanseoppbygging, kan man ikke forvente seg en "hedging" for den eventualitet at 10%-muligheten viser seg å være den rette ?

    2) Pål Brekke ved Norsk Romsenter har pekt på solas rolle. Han kan sikkert bekrefte at sola nå har begynt på sin tusenårspause. Forrige gang det hendte betydde det slutten på den varme middelalderen. Temperaturen går ned siden 1998 og IPCC har bommet stygt. Nå har de selvsagt endret sine modeller for "naturlig variasjon". Drange ber om ventepause til 2015. Er dette troverdig ?

    3) Er det klokt å starte en omstilling av energisystemet i stor skala uten at klimascenarioet er 100% klarlagt og ikke bare til 90% ? Kan ansvarlige politikere bare late som om dusintalls eminente forskere ganske enkelt ikke finns – forskere som etter alle kunstens regler og uavhengig av hverandre har falsifiert AGW ?

    4) Et raskt nedkjølende klima kommer til å føre til endrete stratosfæriske vindretninger og et mer omfattende skydekke. Kommer regjeringen til å la politikken mhp vindkraft og solpaneler ta høyde for dette ?

    5) Norge har forpliktelser iom jordmetaller, thorium imkludert, i Fensfeltet for ~10 000 milliarder og stormaktsstatus som trendsetter i energipolitikken. Vi har forsøkt få energiminsteren og stortingsgruppa i tale men dere er simpelthen ikke tilsnakkendes. Er dette akseptabelt ?

    Beste hilsen
    Elling Disen
    Grunder
    Thorium ElectroNuclear AB
    http://www.torium.se/

  50. Det er flott og viktig at aktører som Steinar J. Olsen og Stormberg engasjerer seg i klimaspørsmålet. Det finnes ikke bare en løsning på klimaproblemene, det er summen av mange tiltak som avgjør. Derfor trenger vi et bredt engasjement og mange som er med på laget. Slik er Stormberg et forbilde jeg håper mange blir inspirert av.

    A)

    Arbeiderpartiet vil videreutvikle en helhetlig innovasjonspolitikk som
    sikrer nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Vi vil derfor styrke næringspolitiske virkemidler som stimulerer til omstilling og innovasjon. Norge skal være
    ledende innenfor de områdene vi har fortrinn: På energiområdet og innenfor maritim og
    marin sektor, reiseliv og miljø. Det krever en aktiv næringspolitikk der staten engasjerer seg.

    Vi vil utarbeide en nasjonal strategi for energieffektivisering, og etablere et storstilt og langsiktig forskningsprogram for ny fornybar energi. Vi vil også ha en betydelig økning av bevilgningene til vindkraft og andre fornybare energikilder. Disse bevilgningene skal ha rammebetingelser som er langsiktige og forutsigbare.

    Teknologi som kan bidra til å håndtere klimaproblemet er viktig både av klimapolitiske årsaker og som en følge av store muligheter for verdiskaping. Arbeiderpartiet vil derfor prioritere systematisk forskning på klimavennlig teknologi. Vi vil styrke innsatsen for å øke bruken av bioenergi, bidra til flere fjernvarmeanlegg og biokraftanlegg gjennom støtteordninger og effektiv konsesjonsbehandling, og legge til rette for opprustning av eksisterende vannkraftverk.

    Norge skal bli verdensledende når det gjelder håndteringen av CO2 fra kraftverk Vi etablerer derfor verdens største fullskala anlegg for fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad. Målet er å lykkes med å utvikle ny teknologi som i neste omgang kan brukes på kull- og gasskraftverk rundt om i hele verden. Vi vil utvikle Mongstad til et permanent internasjonalt forskningssenter for fangst og lagring av CO2.

    B)

    Vi vil sørge for bedre merkeordninger for at norske forbrukere skal ha nok kunnskap og informasjon til å ta riktige klimavalg, og fortsette å legge om bilavgifter slik at det lønner seg å ha bil som forurenser lite.

    Kollektivtransporten skal også styrkes gjennom økt togtilbud og en vesentlig økning av belønningsordningen til kollektivtrafikk. Vi vil støtte bypakker med tiltak for å redusere biltrafikken og økt kollektivsatsing, og satse spesielt på det såkalte Intercity-triangelet på Østlandet for å få en rask økning i kapasiteten til godstransport med jernbane.

    C)

    Arbeiderpartiet skal være en pådriver for en ny internasjonalt forpliktende klimaavtale, og arbeide for at utslipp av klimagasser fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland, samt internasjonal skipsfart og luftfart inkluderes i et framtidig globalt klimaregime.

    En ny internasjonal klimaavtale er den viktigste forutsetningen for å løse klimaproblemene. Vi trenger et sterkt internasjonalt avtaleverk som omfatter flest mulig land og som bidrar til rettferdig fordeling av utslippsreduksjonene. Arbeiderpartiet bygger sin politikk på at alle skal ha like rettigheter og muligheter – både nasjonalt og globalt. Dette prinsippet må også ligge til grunn for klimapolitikken. Det ikke er moralsk riktig at rike mennesker skal ha rett til å forurense mer enn fattige. Arbeiderpartiet har derfor som langsiktig mål at hvert menneske på jorden tildeles samme rett til å slippe ut CO2.

    Den nye internasjonale klimaavtalen må bidra til en mer rettferdig byrdefordeling mellom rike og fattige land. De landene som har det største historiske ansvaret for klimaproblemet, må ta hoveddelen av ansvaret for å oppnå de nødvendige reduksjonene. Det overordnede målet er
    å unngå at den globale temperaturøkningen blir større enn 2 grader, noe som kan utløse en selvforsterkende temperaturøkning.

    En avtale må ha tallfestede utslippskutt og forpliktelser for flest mulig land, og en rettferdig byrdefordeling basert både på landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres økonomiske muligheter til å bidra. Det er avgjørende at vi får gjennomført store kutt raskt, samtidig som vi må utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan gi utslippsreduksjoner på lengre sikt. En ny klimaavtale må sørge for at rike land både reduserer sine egne utslipp og finansierer utslippsreduksjoner i utviklingsland.

    Arbeiderpartiet vil videreutvikle mekanismer for finansiering av klimatiltak og
    utslippsreduksjoner i andre land, og etablere effektive kontrollmekanismer for å sikre at utslippskuttene er reelle. En ny avtale må bidra til at teknologioverføringer fra den rike til den fattige verden blir gjennomførbare. Slik kan fattige land sikres en rettferdig økonomisk vekst de kommende tiår uten større utslipp enn nødvendig.

  51. Beste Torstein Dahle,

    du har min respekt iom oppfølgingen av stortingspensjonene, men :

    Et grunnleggende prinsipp for alle tunge strategiske beslutninger bør være oppdatert vitenskapelig grunnlag. Som vist av diverse eminente forskere verden over (Plimer, Spencer, Miskolczi, Segalstad, Kirby, Yu Svensmark mfl) så er AGW-hypotesen rigorøst falsifiert etter alle kunstens regler. Australias parlament og USA Senat hat tatt konsekvensen av dette. I Norge står bare FrP for en edruelig innstilling.

    Vi kommer MED SIKKERHET ( iom at sola har begynt sin tusenårspause) å få en meget kald periode, senest 2030 og høyst sannsynligvis betydelig før.

    Det er da av avgjørende betydning at landet ikke bygger ned relevant infrastruktur som oljepanner feks. Vindkraft og solpaneler er helt irrelevante teknikker da en kald periode kommer til å ha endrete vindsystemer og et mer omfattende skydekke grunnet mer kosmisk stråling. Vi bør opplagt borre mer olje og ta fram thoriumteknologi da vi har et internasjonalt ansvar.

    Tendenser på ekstremvær (auguststormen i Skagerak, amerikanske kulderekorder i juni, ElNino feks) opptrer under AVKJØLING av klimaet da varmemengdene tvinges ut av verndenshavene i varme lokale fenomen. OPPVARMING av klimaet sker derimot jevnt over hele troposfæren via solens stråling.

    Elling Disen
    http://www.torium.se/

  52. Hei og takk for utfordringen!

    Først av alt tror jeg det er viktig å legge noen prinsipper til grunn for klimapolitikken. Mye av det som har skjedd de siste årene har vært veldig famlende. Håper du tilgir at jeg bruker litt plass på å si litt om dette før jeg kommer til de konkrete tiltakene.

    Først av alt bør vi klargjøre og diskutere hvor mye som må kuttes for å hindre at den globale oppvarmingen akselererer og vi kommer inn i en spiral som utløser nye effekter, slik mange forskere peker på. Mye tyder på at vi allerede har begynt å utløse slike effekter. Det er antydet globale kutt på mellom 50 og 80 prosent for å hindre at dette skjer.

    Spørmålet blir så hvordan kuttene skal fordeles mellom verdens land.Har jeg, som en rik innbygger i vesten, en større rett til å slippe ut CO2 enn en innbygger i Kina eller India? Innbyggerne og myndighetene i Kina og India mener ikke det og kommer aldri til å bli med på internasjonale klimaavtaler med mindre man fordeler utslipp per hode.(Det betyr ikke at jeg umiddelbart støtter deres forhandlingsposisjoner om å tillate økte utslipp på grunn av økonomisk vekst.)

    Uansett hvordan en vrir og vender på det fører dette til at Norge, sammen med resten av vesten, må ta rimelig enorme kutt i våre egne land.

    Spørsmålet i Norge er hvordan vi skal fordele kuttene mellom individer, næringer og sektorer. Her ligger det mange vanskelige diskusjoner og avveininger.

    For eksempel er utslippene per norske forbruker blant de største iverden, men nesten samtlige utslipp foregår utenfor Norge. Om en for eksempelets skyld sier en 30 tommers flatskjerm-TV medfører utslipp på 500 kilo CO2 i løpet av sin levetid, vil 95 prosent av disse utslippene foregå i utlandet. Kun 5 prosent av utslippene skjer i Norge. Hvem er da ansvarlig for utslippene?

    Det samme eksempelet brukes på petroleumssektoren. Selv om petroleumssektoren er ansvarlig for vel en tredjedel av norges klimagassutslipp, går jo 95 prosent av sluttproduktet til eksport. Burde norske petroleumsutslipp da være en del av den norske statistikken?

    Selv om det kunne være mulig å tenke seg systemer og ordninger som holdt styr på dette, mener jeg det eneste gangbare prinsippet er hvert land — sine utslipp — sitt ansvar. Norge har ansvar for våre utslipp per hode, og USA for sitt og Kina for sitt.

    Om vi da legger til grunn at de norske utslippene må kuttes reellt (uten kvotekjøp) med 50 til 80 prosent, har vi disse tiltakene:

    a) norske private og offentlige virksomheter

    For norske bedrifter og for offentlig sektor er det transport og i noen grad forbruk som står for de største utslippene. For norske industrivirksomheter som fyrer på fossile brensler bør staten i enda sterkere grad motivere til bytte til mer klimavennlige brensler, for eksempel gjennom særlige låneordninger eller lignende. For kraftkrevende industri gjelder det å sikre en stabil og bærekraftig strømpris slik at industrien ikke flytter til utlandet. Om staten selger kraft til en politisk styrt pris kan man samtidig stille krav til energieffektivisering og andre miljøtiltak i en helt annen grad enn gjennom det det regulære lovverket. For tjenesteytende næringer og for store deler av offentlig sektor gjelder det å i enda sterkere grad å drive godt enøk-arbeid. Man kan også tenke seg at (kontor)bedrifter betaler energi etter en egen tariff.

    De største kuttene må tas gjennom en kraftig reduksjon i lete- og utvinningstempoet innen petroleumssektoren. Mange av de store feltene på norsk sokkelt vil med all sannsynlighet være lønnsomme i lang tid fremover gitt stigende olje- og gasspriser. For å produsere de siste restene kreves det en del store ombygginger og til dels mye mer energi, slik at CO2-utslippene fra sokkelen nødvendigvis vil øke. Det er derfor viktig å slakke av på tempoet slik at vi ikke får en sterk økning i utslippene fra norsk sokkel.

    For å kompensere for mindre investeringer i petroleumssektoren er det viktig å ha statlige fond, låneordninger og bedrifter som kan nyttiggjøre seg kompetansen og kunnskapen som er bygget opp i verftsindustrien langs kysten, for eksempel innen offshore vindkraft, tidevannskraft og andre energiformer der vårt land har særlige fortrinn.

    b) norske privatpersoner

    Som jeg har skrevet skjer hoveddelen av norske konsumenters utslipp i andre land i forbindelse med produksjon av forbruksvarer. Det er derfor avgjørende å dempe forbruket og vri forbruket over på mer klima- og miljøvennlige varer. Satsing på kollektivtrafikk er viktig i de store byene, men norske privatbilers utslipp er ellers ganske beskjedent.

    Ellers synes jeg det viktigste norske privatpersoner kan gjøre er å engasjere seg i kampen for framtida, for eksempel gjennom Natur og Ungdom eller Naturvernforbundet — eller et politisk parti.

    c) internasjonalt

    Internasjonalt er det viktig å få på plass prinsipper for fordeling av kutt mellom den tredje verden og vesten, jamfør det jeg skisserte i innledningen. Da har man klare krav til hvert land som innbyggerne kan forholde seg til. Ellers er det viktig å få slutt på luftslottet rundt handel med CO2-kvoter (som i de fleste sammenhenger er ren statsstøttet svindel). Det kan også tenkes at man bør arbeide for flernasjonale forsknings- og utviklingsprogrammer slik man har innen kjernefysikk i Geneve (CERN).

    Det er også viktig å få på plass internasjonale avtaler rundt enkeltnæringer som flytrafikk og skipsfart, slik at miljø- og klimaskadelige brensler som tungolje kan utfases til fordel for lettolje eller gass.

    Beste hilsen

    Torstein Dahle

  53. Steven Meglitsch:

    Miljøpartiet De Grønne sier det de andre partiene ikke tør, at dersom vi virkelig skal ta miljøutfordringene på alvor er vi nødt til å begynne med oljevirksomheten. Det var det som gjorde at jeg meldte meg inn i dette partiet og det er det som gjør at jeg mener partiet burde få langt større omtale i norske medier. Vi er nødt til å gjøre oss uavhengige av fossile brensler – som forbruker og eksportør, både på grunn av klimaendringer og på grunn av peak oil-problematikken.

    Les gjerne mer i arbeidsprogrammet vårt kap 5: Ut av oljealderen

    http://www.mdg.no/politikk/arbeidsprogram/olje/

    Eller rapporten "Fossilfritt Norge" som vi lanserte i juni.

    http://www.mdg.no/2009/06/18/ny-mdg-rapport-fossilfritt-norge/

  54. Til Losen:

    Jo, jeg må faktisk poengtere det faktumet flere ganger, for det er åpenbart at mange ikke har fulgt med i timene på barneskolen…

    I f.eks filmen til Gore (som faktisk delte Nobelprisen med IPCC) tar han for seg 650 tusen års historie, som i geologisk tidsregning er et lite "fingerknips". Uansett, de gjennomsnittlige atmosfæriske verdier for CO2 disse årene er estimert fra iskjerner til å være ca. 180 ppm i istider og ca. 280 ppm i mellomistider (enkelte forskere mener de i virkeligheten er 30-50 % høyere). Idag er det rundt 380 ppm. For ca. 60 millioner år siden (Ceozonic æra) lå CO2-nivået på ca. 1000 ppm, og det eksisterte jo vitterlig liv da også, selv om dinosaurene hadde fått seg et skudd for baugen. Jeg ville dermed ikke brukt ordene "unaturlig høyt" om dagens nivå, men det er nå bare meg.
    Din vittige Erasmus-kommentar faller på sin egen urimelighet. Fortidens hendelser er åpenbart svært viktig å studere, for å kunne si noe om potensielle fremtidsscenarier! Og dess lenger tilbake i tid man kan "se", jo bedre er det!

    CO2 har vist seg å IKKE være en nøkkelfaktor for klimaet tidligere, f.eks at temperaturendringene skjer før endringene i CO2-nivå (ca. 800 års etterslep).
    Hva får folk til å tro at nå, plutselig nå, så har CO2 kapret til seg kapteinposisjonen på "klimaskuta". Solens sykluser, jordens bane, akse og presesjon, termohaline havstrømmer, coriolis-effekten, andre drivhusgasser og partikler som f.eks vanndamp (som er den største bidragsyteren til drivhuseffekten), troposfærisk ozon og aerosoler, samt faktorer som vi ikke kjenner til enda. Alle disse er nå herved gitt stillinger som matros, potetskreller og andre med liten innflytelse. CO2, og da spesielt den (lave) andelen mennesker bidrar med, får hele klimasystemet til å gå til helvete for full musikk – om vi ikke kutter drastisk ned på utslippene da selvsagt. Vi mennesker kan altså sitte her og STYRE klimaet – hvilket privilegium!

    Ok, det tok kanskje litt av i de par siste setningene ovenfor, men jeg tror vi må ta å våkne opp og innse at det er naturen selv som styrer klimaet globalt sett. Det skal ikke mer til enn et vulkanutbrudd før saker og ting kan gå virkelig scheisse. F.eks etter at vulkanen Tambora på øyen Sumbawa i Indonesia hadde et utbrudd 10. april 1815, førte det til merkbare klimatiske anomalier for store områder som Nord-Amerika og Europa. Året etter dette vulkanutbruddet, som var det største på 500 år, fikk
    tilnavnet ”året uten sommer”.

    Bare for å unngå misforståelser her, jeg er ikke imot fornybar energi fra vind, sol og vann. For all del, er fine greier det. Jeg er imidlertid mot at vi bruker så uhorvelig mye penger på f.eks CO2 rensning (med tvilsom effekt), når det er mange andre uløste og viktige(re) oppgaver i Norge og resten av verden. Jeg er også imot all skremselspropagandaen og indoktrineringen som blir tredd nedover hodene på folk, og da spesielt unger. Er også ganske lei folk som tror vi bare kan kjøpe el-biler og fase ut oljeproduksjonen over natten. Olje blir til opplysning brukt i svært mange produkter. F.eks blir det få asfaltveger å kjøre på med think-bilene deres uten bruk av olje, da bitumen (som er de tyngste komponentene i råolje) er bindemiddelet til steinmaterialet/tilslaget i asfaltdekket…

  55. Og til de som fortsatt ikke ønsker å sette seg inn de flere av hverandre uavhengige falsifieringene av CO2-oppvarming, begynn her :

    http://www.klimarealistene.com/

    http://www.theclimatescam.se/2009/08/13/australien-rostade-nej-till-utslappsreglering/

    http://www.drroyspencer.com/global-warming-natural-or-manmade/

    http://www.climatedepot.com/a/2282/Consensus-Takes-Another-Hit-More-than-60-German-Scientists-Dissent-Over-Global-Warming-Claims-Call-Climate-Fears-Pseudo-Religion-Urge-Chancellor-to-reconsider-views

    http://folk.uio.no/tomvs/esef/esef0.htm

    Å bruke Dagbladet som sannhetsbevis i klimasaken er som å la Pravda fremstå som troverdig kritiker av Kreml. Før 1991 altså.

    Jeg er også entreprenør men bruker ikke falskt grunnlag eller vikariende motiver for markedsføring : http://www.torium.se/

  56. Enig med deg, Holten, i at det har kommet frem mye interessant, og for min del også lærerikt, i denne diskusjonen.

    Selv om det er enkelte partiledere som ikke har svart ennå, så håper jeg de øvrige som har fått utfordringen kommer til å svar. Foreløpig har partilederne fra H, V, Sv og Mdg postet sine kommentarer.
    Som jeg har nevnt i min kommenter ovenfor til Erna Solberg, så kommer jeg tilbake med kommentar til partiledernes svar når flere av svarene er kommet inn. Mulig gjør jeg dette i form av en egen bloggpost.

    Takk for en god kommentar, Losen. Ja, jeg er veldig positiv til Venstres forslag om omleggingen til et grønt skattesystem. Jeg vet at Venstre er klare på at en slik omlegging ikke skal føre til et økt skattetrykk, så "mitt men" er knyttet til andre partier som Venstre kan trenge støtte fra for å kunne gjennomføre en slik omlegging av skattesystemet, og som kanskje ikke alltid har vært like opptatt av å unngå økning i skattetrykket..

  57. Til klimaskeptikerne som har postet kommentarer på denne bloggposten, så vil minne om at det ikke bare er FNs klimaforskere som er entydige i sin konklusjon om at den menneskeskapte, globale oppvarmingen er i gang.
    Også norske klimaforskere konkluderer med at den globale oppvarmingen er i gang, og at det vil få store konsekvenser også for Norge.

    Viser i den forbindelse til
    http://www.dagbladet.no/2009/06/25/nyheter/miljo/erik_solheim/klima/6893708/
    og klimarapporten "Klima i Norge 2100":
    http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/klimainorge2100.pdf

  58. Losen : Forsök å åpne mentalt for muligheten at hele det vitenskaplige grunnlaget CO2-oppvarmingen er en scam på linje med klimasmart mat (!) , etanolbobla (nå avslört) og klimasmarte klær (!) . Du innser kanksje at politisk retorikk og markedsføring stort sett er øvelser hvor kopplingen til virkeligheten spiller en veldig liten rolle.
    Begynn feks her : http://www.theclimatescam.se/

  59. Det var bra å stille spørsmålene til partilederne. Men jeg savner fortsatt en aggressiv utspøring av partipolitikerne når det gjelder vår aller største miljøutfordring … å begrense og nedbygge verdens forbruk av fossilt brenstoff. Jeg opplever at alle partiene vegre seg for å si noe om den moralske dilemma vi er i Norge, å basere vår velstand på salg av produktet som er i ferd med å kvele livet på jorden.
    Å spørre norske partiledere om hva de skal gjøre for miljøet er som å spørre narkolangere om hva de skal gjøre mot stoffmisbruk!

  60. Til sivilingeniør:
    Du behøver ikke poengtere flere ganger at CO2 er en naturlig og livsnødvendig gass i naturen vår.
    Det er ingen nyhet for noen av oss, det lærte vi i naturfagtimene på barneskolen!
    Men den sannheten har jo ingenting å gjøre med budskapet til verdens mest bredt sammensatte forskerpanel (FNs klimapanel). Disse forskerne, og ikke først og fremst Al Gore(!), har pekt på faren ved den unaturlig høye CO2 konsentrasjonen i atmosfæren som er en følge av at vi i de få, få årene som er gått siden den industrielle revolusjonen startet har pøst ut veldig, veldig store mengder av gassen på grunn av en unaturlig rask forbrenning av enormt store mengder fossile hydrokarboner. Dette er en fare for menneskeheten i løpet av de få neste få århundrene. Med all respekt, Sivilingeniør: Din belæring om klimaet i atmosfæren på jorda i forhistorisk tid, hundrevis av millioner av år før menneskene var her, framstår som litt Erasmus Montanus på meg.

    Til Steinar: Jeg skjønner ikke hvorfor du har med et så stort MEN i din ellers så positive kommentar til Venstres forslag om grønn beskatning. Har du ikke fått med deg at det for Venstre er et ufravikelig vilkår at slik beskatning SKAL være et nullsumsspill, og at økte skatteinntekter fra de som belaster miljøet skal gå direkte tilbake i redusert skatt til bedrifter som er miljøvennlige? Og at Sponheim og Venstre mener at det totale skattetrykket for bedrifter (ikke personer!) generelt sett er for høyt?

  61. Denne sida – med kommentarar – er utan sammenlikning det mest matnyttige eg har sett til no i valkampen.

    Dersom nokre partileiarar ikkje finn grunnar nok til å skrive svar her, ser ikkje eg grunnar nok til å gi dei stemma mi.

    Flott diskusjon elles òg. Især Tom Arild Haugen om busspolitikk og utilstrekkjeleg tilbod. (Sjølopplevd døme frå Indre Austland i går, Ulsrud-Siggerud: eit kvarter med bil, to timar med buss. Ikkje spør kva billettane kosta med og utan overgang.)

    Eg sett dessutan pris på utsleppsdebatten, men tykkjer det er for ille å legge kvar ein bekk oppifrå åsen i rør.

  62. jeg syns det virker mer problematisk at en rekke mennesker bruker forskere som tviler på "den menneskeskapte klimakrisa" for å argumentere for at det er "greit" å fortsette som vi gjør nå. om det er null spor av oljesøl langs Norges kyst etter, say 3 år, er jo ikke problemet med oljesøl. Effekten det har på dyrelivet over og under vann der og da er vel det største problemet?

    og "dere romantiske turgåere"? det var da en litt smålig (og forutinntatt) tone. jeg går for eksempel ca aldri på tur, bortsett fra langs asfalten.

    derfor skulle jeg gjerne sett at biler gikk på noe annet enn fossilt brennstoff som legger seg som et lokk over alle byer og forpester kroppene våre. om klimakrisa er et insentiv til å framtvinge mer miljøvennlige og dermed menneskevennlige drivstoff forbeholder jeg meg retten til å heie på den. sånn ca.

  63. Jeg uttaler meg bare om den falsifierte CO2-oppvarmingen. Tatt på alvor risikerer den å fase ut all den kompetente infrastrukturen for å møte den VIRKELIGE klimaendringen: en meget kald periode om maskimalt 20år.

    Ellers regner jeg å være enig med dere romantiske turgåere når det gjelder tradisjonelle forurensinger og betydningen av å minimere disse.

    En test på kompetent virkelighetsoppfatning : Hvor mange spor er det av permanent (mer enn 3år feks) oljesøl langs Norges kyst ? Korrekt svar : 0
    Ikke dermed sagt at ikke beredskapen og kystvakta må strammes opp – men spar oss for alarmismen, opportunismen, hykleriet og inkompetansen.

  64. Elling Diesen:

    Sukk. Er det nå så viktig om klimaendringene er direkte skapt eller medvirket av menneskelig aktivitet (som i denne sammenhengen betyr forsøpling, forsuring, forurensing av miljøet, som også er VÅRT miljø: det vi skal leve i, helst uten å få astma, allergier, skitne lunger, dårlig hud, kreft og tungmetallforgiftning), eller en del av en "naturlig" syklus?

    Burde vi ikke alle sammen GLEDE oss over at klimakrisen gir oss et ypperlig insentiv til å begynne å leve mer miljøvennlig, og dermed menneskevennlig?

    Jeg skjønner ikke hvorfor det skal ha noe å si. Mindre eksos, forurensning og forbruk og forsøpling burde da være et gode, uansett!

  65. Hei Steinar!

    Et veldig bra initiativ! Jeg har forsøkt å samle de viktigste tiltakene som går direkte på klima her. Ut over det vil jeg undestreke at hele Miljøpartiet De Grønnes partiprogram har som formål å skape et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn lokalt og globalt. Klimakrisen er viktig, men den må ikke ta fokuset bort fra blant annet tap av artsmangfold. Vi har dessverre et langt større forbruk av jordens begrensede ressurser enn det som er mulig å opprettholde. Dermed finnes det ingen enkle løsninger, vi er nødt til å endre fokus fra overforbruk til livskvalitet. Anbefaler å lese gjennom hele programmet vårt her:

    http://www.mdg.no/politikk/prinsipprogram/
    http://www.mdg.no/politikk/arbeidsprogram/

    A) norske private og offentlige virksomheter

    1. Miljøpartiet De Grønne vil stille krav til det offentlige og sørge for at det offentlige går foran når det gjelder energiforbruk i offentlige nybygg (passiv/aktivbygninger, krav om at en andel av energiforbruket i alle store nybygg skal dekkes av alternativ lokal energi o.l), bruk av elbiler/plugin-hybrider/andre lav- og nullutslippskjøretøy og stille strenge miljøkrav i offentlige anbud og konsesjonsutlysninger. Vi vil promotere Miljøfyrtårn som et minimum i offentlige virksomheter, og satse på bred på promotering av dette og lignende miljøsertifiseringsordninger. I tillegg vil vi innføre en vegetardag i offentlige institusjoner og vegetariske alternativer i alle offentlige kantiner. Vi vil understreke at det er rimelig at det offentlige stiller strenge krav til seg selv, slik at dette vil fungere som motivasjonsfaktor også for privat næringsliv. Det offentlige bør gå foran i å legge til rette for hjemmekontor, bruk av videokonferanser for å begrense unødvendige reiseaktivitet, bruk av sykkel til og fra arbeid osv.

    2. Vi vil bruke offentlig eierskap aktivt for å fremme fornybarøkonomien, eksempelvis ved å gjennomføre en gradvis nedtrapping av eksisterende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og at statlige selskaper pålegges å følge opp dette også utenlands, herunder å trekke seg fra de verste påbegynte prosjektene som f.eks. tjæresandproduksjon i Canada. Vi vil kjempe for at 20 års moratorium mot all ny petroleumsvirksomhet i norske farvann, varig vern mot all petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet og Svalbard, og at eksisterende utvinning av olje og gass pålegges å overkompensere for egne utslipp slik at virksomheten blir klimanegativ.

    3. Vi vil kjempe for omlegging fra fossil til fornybar energi på alle områder. Bl.a.gjennom å stimulere næringslivet til å satse på miljøvennlig teknologi, og øke bevilgningene dramatisk til forskning på dette på bekostning av direkte oljerelatert teknologi.

    B) norske forbrukere

    1. Miljøpartiet De Grønne ønsker en storsatsing på tog, både høyhastighetsbane og oppgradering av eksisterende bane, utbygging av Nord-Norge-banen, storsatsing på buss, innføring av vrakpant i form av sykkel/busskort og forby salg av nybiler som kun går på fossilt brensel fra 2013.

    2. Vi vil fjerne momsen på miljøvennlige varer (økologisk mat, gjenbrukssalg osv)

    3. Vi vil stille strenge krav til energibruk i nybygg, bruke offentlige støtteordninger for å fremme aktiv/passivhus, og videre for å stimulere til bruk av solfangere, mikrovindmøller på gårder, bruk av varmepumper osv. Vi ønsker utprøving av toprissystem og/eller personkvoter som erstatning for avgifter på strøm.

    C) det internasjonale samfunnet

    1. Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for at oljefondet omdisponeres til et fremtidsfond med fokus på investeringer innen energi, infrastruktur og grønt næringsliv i Norge, til internasjonal forskning innen klima- og miljøvennlig teknologi og økonomi, og til nødhjelp og utvikling i u-land.

    2. Vi vil arbeide for en ny Kyoto-avtale der alle land er med, og der et tak på samlede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn, at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på de f.eks. 10 000 største globale punktutslippene og tilhørende konsern/stater, med oversiktlige og reelle nedtrappingsplaner finansiert i fellesskap.

    3. Vi mener at Norge uansett global avtale må sette opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020, at planen skal tallfeste sektorvise utslippsmål i absolutte tall på CO2-ekvivalenter og at ENØK i videste forstand må prioriteres før nyproduksjon av ren energi. I tillegg bør Norge samarbeide med naboland om regional klimanøytral selvforsyning via ikke-kommersielle forpliktende avtaler – også her må ENØK prioriteres først.

  66. Klimaspørsmålet er altfor viktig og teknisk til å avgjøres med Kardemomme-metoder. Ingen untatt Siviingeniør over har vist ansporing til nødvendig naturvitenskapelig kompetanse.

    1) Ferenc Miskolczi
    Ungarns mest kjente klimaforkser brøt med IPCC og har framlagt en modell som både er i overenstemmelse med fysiske prinsipper og empirisk verifiert.

    2) Ian Plimer
    AUstralias mest kjente geolog har skrevet "Heaven + Earth" med 2500 referenser som sager enhver CO2-oppvarming ved fotknølene. Olimers bok har ført til Autralias parlament nylig gikk imot Kevin Rudds forslag.

    3) Roy Spencer
    Tidligere klimaforsker på NASA som i pedagogiske ordelag viser at CO2 følger temperaturen og ikke omvendt.

    4) Vår egen Tom Segalstad
    Geokjemiker som viser at CO2 har 5.4 års residenstid i atmosfæren og ikke 150 år som kreves for IPCCmodellene.

    5) Otto Beck
    Har påvist at nøyaktige kjemiske målinger viser høyere CO2-innhold enn dagens ikke mindre enn tre ganger siden 1810. Dette har ført til at tyske forskere har skrevet brev til Merkel.

    Det er nok nå. Det blir med sikkerhet mye kaldere innen 2030 iom at sola tar sin tusenårspause. Vi behøver en omstilling innen energipolitikken som tar høyde for en ly liten istid samt at viktige energislag ser ut til å flate ut eller minske – samtidig.

    http://torium.se/Ebooks2030.htm

  67. Tilgi meg denne billige kommentaren, men føler for å delvis sitere George Carlin:

    Jorden står ikke ovenfor noen krise, jorden har vært her flere hundre millioner år, og kommer til å være her minst like lenge. Å tro at menneskene kan ødelegge jorden er å være litt vel kjepphøye.

    Menneskene derimot… Vel, løpet er snart kjørt.

  68. Takk for en veldig god kommentar Terje!

    Klimaskeptikerne bør virkelig merke seg det du skriver: "…Men, UANSETT hva som er rett er det vanskelig for meg å forstå hvordan man kan være i mot å gjøre alt vi kan for å redde, eller bedre, miljøet? Selv om jeg skulle ha trodd at krisen er en medie- eller politikerskapt hype så ville jeg vært 100% for å støtte alle tiltak de fleste eksperter sier er nødvendige! At vi lever i en verden der vi alle, hele tiden, påvirkes av et stadig dårligere miljø synes for meg å være temmelig opplagt. "

    Er ellers enig med deg i at det er veldig bra travle partiledere prioriterer å svare på dette klimaspørsmålet i den travel valgkamp.

    Erna, Lars og Kristin var raskt ute. Jeg håper at vi også snart får svar fra Ap, Krf, Sp og Frp. Det blir interessant å få svarene og sammenligne de. Jeg skal lage en ny bloggpost; Klimasvar, når jeg har fått inn svarene.

    Du har helt rett i at det ikke er kloden vi skal være bekymret for. Det er om vi mennesker steller oss slik at vi vil kunne overleve på denne kloden som er spørsmålet..:
    http://blogg.stormberg.no/post/Kloden-vil-klare-seg

  69. Du har et viktig poeng, Thomas, når du skriver: "Jeg vil gjerne se planer og tanker om hva man vil ha de neste 50 år – ikke bare for neste stortingsperiode."
    Det er jeg veldig enig i. For å løse klimautfordringene og for å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, må man tenke langsiktig. Man må også ha fokus på det internasjonale samarbeid, samtidig med at vi gjør jobben på hjemmebane…

  70. Jeg presiserer for ordrene skyld at "Steinar2" ikke er bloggeier.

    Hvis alle i forhold til klimakrisen skulle tenke at "det hjelper ikke noe hva lille jeg gjør" eller at "det hjelper ikke hva lille Norge gjør", så vil vi aldri få begrenset skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Vi må alle ta vår del av ansvaret.
    Jeg har laget en egen bloggpost om dette:
    http://blogg.stormberg.no/post/Du-bare-laner-jorden-til-jeg-blir-voksen

    Jeg skulle også gjerne sett, Lina, at media hadde mer fokus på praktiske ting den enkelte av oss kan gjøre for å begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen. La oss håpe klimakrisen kommer mer på dagsordren i tiden fremover.

    Det virker som Bellona har gjort en meget solid jobb i forbindelse med utarbeidelse av Klimaplanen for Norge. Her er linken til planen:
    http://www.bellona.no/filearchive/fil_Bellona_klimaplan.pdf

  71. Hvis alle fyringsanlegg i Norge stenges og alle bilene begraves, vil det ikke merkes på jordens atmosfære. Det regnes med en økning på mere enn en million biler pr år i Kina og det samme i India. Det er ikke miljøvenlige biler !
    Det bygges også flere kraftverk i verden, som forurenser mere pr. uke enn lille Norge gjør på et år, så la Norge frelse verden !
    Flere seriøse vitenskapsfolk har nå gått ut og sagt at det har vært en tilsvarende temperaturøkning på de andre planetene "våre" som den vi har hatt på jorden. Er det for tett biltrafikk på Mars, eller blir vi rundlurt av politikere og industri, som ser en mulighet til å tjene mere penger ?

  72. Til Eigil Norén

    Poenget mitt var, som jeg også prøvde å formidle i forrige post, at folk ikke må forveksle CO2 med en farlig og skadelig gass som f.eks sennepsgass, hehe :P.
    Alt hysteriet omkring CO2 har nemlig ifølge Infact ført til at 50% av befolkningen har fått "klimaangst", deriblant mange barn. Det er rett og slett forjævlig at media og tankeløse voksne (politikere inkludert) har klart å skremme en generasjon unge slik. Mener å huske at et lite barn, som ble intervjuet av DB(?), var utrolig redd for at huset deres ved sjøen skulle oversvømmes pga. global oppvarming og påfølgende havnivåøkning. Norge stiger til opplysning forresten ca. 3-4 mm i året etter isens nedtrykking forrige istid. Fremtidig havnivåøkning er derfor et ikke-problem for Norge.
    Poenget mitt er dermed at CO2 er en naturlig og livsnødvendig gass – ikke en miljøgift!

    Studerer man faglitteratur om klimaets historie, finner man sannelig mye interessant. La oss ta en liten titt på fortiden, shall we:
    I perioden for 40 – 240 millioner år siden, var det så varmt at det ikke eksisterte isbreer på jorden, hverken i høyfjellet eller nær polene. For 100 millioner år siden tror man også at det var hele 15 grader varmere enn i dag på våre breddegrader. I tillegg til at det har vært varmt på jorden, så har det også vært kaldt. Det har nemlig vært 5 omfattende perioder med istider de siste 800 millioner år. Den siste istidsperioden, Kvartærtiden, startet for rundt 2,5 millioner år siden og varer enda. I løpet av denne tiden har det vært ca. 40 (!) istider. Den siste istiden, Weichsel, sluttet for omkring 10000 år siden, hvilket betyr at vi er i nok en mellomistid. For bare noen hundre år siden hadde vi et lite utrivelig gjensyn med Kong Vinter, også kalt "the little ice age". Heldigvis var han bare på et kort besøk…
    Om du nå skulle veddet alle pengene dine; ville du veddet dem på at det kom til å bli varmere de neste par hundre/tusen årene, eller kaldere? Jeg vet hva jeg ville veddet mine sparepenger på 🙂
    Siden 1998 har også temperaturtrenden vært at det ikke blir varmere, snarere tvert imot. Og det til tross for økt CO2 utslipp. Enkelte CO2-fiendtlige forskere tilskriver dette noe ubeleilige og pinlige faktum med f.eks meteorologiske fenomener som La Nina. Likevel viser det det jeg prøvde å få frem i forrige post: Ja, CO2 er utvilsomt en drivhusgass som bidrar noe, men den er ikke en nøkkelfaktor i det store og hele. Hvert fall ikke den lille biten CO2 fra menneskelig aktivitet, som er i størrelsesorden ~3% av den naturlige tilførselen.

    Jeg må humre litt hver gang jeg hører politikere og miljøaktivister si at vi må begrense den globale oppvarmingen til å ikke bli mer enn 2,0 grader C. Hva får dem til å tro at de kan "vedta" noe sånt? Hallo i luken – sånne utsagn har ikke rot i virkeligheten, og er egentlig bare et uttrykk for menneskelig hybris.

    Nei, bruk heller pengene på å redusere utslipp av andre stoffer som faktisk ER skadelige, det være seg Bromerte flammehemmere, PCB, Tungmetaller og lignende!

  73. Godt at denne bloggen finnes, og at det kommer svar fra enkelte politikere ihvertfall. Synes imidlertid flere av de bør ta en titt på Bellonas plan for å bli karbonnegative her i Norge innen 2050. Jeg synes dessuten de største avisene i landet bør ta mer ansvar i sin opplysning av hvordan den enkelte nordmanns hverdag bør se ut for å nå de mål som er satt i Kyoto, og det som blir utfallet fra København. Håper bare at Venstre får bra med stemmer ved valget, de setter ihvertfall klimaet svært høyt på partiprogrammet sitt.

  74. Jeg vil først si at det er flott at travle partiledere tar seg tid til å svare Steinar på denne utfordringen! Velgere som er opptatt av miljø får legge merke til hvem som har svart her… og stemme deretter 😉

    Jeg har noen kommentarer til de som påpeker feil ved Gores film, eller som hevder at global oppvarming ikke finnes. Jeg er ikke fagmann på området, jeg har også sett tildels motstridende videnskapelige rapporter om miljøkrisen. Riktignok langt fler rapporter, og fra langt mer kjente navn, som hevder vi faktisk har en verdensomspennende og truende miljøkrise.

    Men, UANSETT hva som er rett er det vanskelig for meg å forstå hvordan man kan være i mot å gjøre alt vi kan for å redde, eller bedre, miljøet? Og siden vi lever i en stadig mindre verden er dette en internasjonal oppgave som må tas på alvor. Selv om jeg skulle ha trodd at krisen er en medie- eller politikerskapt hype så ville jeg vært 100% for å støtte alle tiltak de fleste eksperter sier er nødvendige! At vi lever i en verden der vi alle, hele tiden, påvirkes av et stadig dårligere miljø synes for meg å være temmelig opplagt. Og dermed kan man vel uansett om man tror på "krise" eller ikke være enige om at internasjonale tiltak for å bedre miljøet er på sin plass?

    Det er jo ikke snakk om at Jorden som planet blir ødelagt… den vil sannsynligvis overleve oss alle. Så spørs det da, om denne vår planet vil fortsette å være BEBOELIG for oss mennesker! Og her kommer vårt ansvar inn; vi har et klart ansvar overfor kommende slekter å sørge for å etterlate oss en like frisk Jord som vi overtok. Vi har et klart ansvar for å sørge for at vår eksistens på denne jorden ikke skjer på bekostning av fremtidige generasjoners eksistens på samme Jord.

    Med andre ord, uansett om man ser på internasjonale tiltak som forbyggende – altså at man ikke tror på noen krise i dag – eller om man ser på tiltakene som helt nødvendige for å redde Jorden som vårt ”bosted”, bør alle være positive til at man på internasjonalt, nasjonalt, lokalt OG personlig nivå gjør det som står i vår makt for å bevare og forbedre miljøet.

    Vel, dette ble vel ikke noe konkret om utfordringene partilederne ble gitt av Steinar… men et lite bidrag til debatten håper jeg det var

  75. Veldig enig i din kommentar Hans Otto!

    La oss virkelig håpe at miljø- og klimapolitikk kommer høyt på dagsordren i denne valgkampen.

  76. Imponerende respons på en av vår tids viktigste utfordringer!

    President Obama hadde ett slagord i sin valgkamp som er høyst aktuelt også i denne sammenheng: CHANGE! – og det er vel nettopp dette som gjør ønskede, tydelige og nesten helt opplagt nødvendige endringer i vår livsførsel så vanskelig.
    Når vi i tillegg vet at mer miljøfokusert og miljøvennlig livsstil, forbruksvaner, næringsliv etc.. også er direkte lønnsomt – for alle – er det litt underlig og inkonsekvent med de mange som uttrykker sterk tvil eller febrilsk motstand mot et mer klimanøytralt samfunn. Mange av innleggene forsterker "føre var" prinsippet. Hvem vil risiker å se sine etterkommere i øynene ved kommende klimakriser og helt endrede livsforhold – og si."Dette kunne vi gjort noe med – men vi var for mange som ikke ville eller turde se kommende ulykke."?
    Derfor – så viktig at klimaspørsmålet blir ett av hovedtemaene i denne valgkampen!!

  77. Kommentaren din, Tom Arild, om de praktiske utfordringene du har hatt etter at du solgte bilen, og satset på buss og kollektivtransport, var meget interssant. Det er noen klare utfordringer knyttet til å få flere til å reise kollektivt. Jeg har sans for tanken din om gratis buss. Jeg tror det totalt sett kunne vært lønnsomt for samfunnet, så et slik forsøk burde vurderes nærmere.

    Er ellers veldig enig med deg i denne formuleringen:
    "Jeg VET at svært mange mennesker oppriktig ønsker å legge om sin livsstil. Spesielt barnefamiliene, som Erna ofte snakker varmt om. Disse menneskene, foreldrene, er oppriktig bekymret for sine barns fremtid og vil – som alle foreldre, gjøre sitt beste for sine barn."

    Skal vi forbrukere i større grad gjøre de rette miljøvalgene og legge omm vår livsstil, må det i større grad enn i dag, bli lettere å gjøre de rette miljøvalgene.

    Til Sivilingeniør og andre som synes å være tvilende til den menneskeskapte globale oppvarmingen, så vil jeg sitere en god kommentar jeg fikk på Twitter tidliger denne uken av @vidarnm:
    "spørsmålet klimatvilerne må stille seg er ikke om klimapanelet har rett, men om de kan utelukke at forskerne tar feil."
    Vi og våre etterkommere kan leve med at klimaforskerne tar feil og at det ikke blir en dramatisk global oppvarming, men vi kan ikke leve med at de får rett..

    Jeg støtter deg fullt og helt, Christian, i det du skriver:
    "Hele debatten omkring dette må dreies i en retning som gjør at alle ser nytte og faktisk har glede av å endre atferd."

    Det må bli lettere å endre livsstil og ta de rette miljøvalgene. Her må politikerne ha visjoner og gå foran. Politikerne har mulighet til å bruke vår felles verktøykasse for å få til nettopp dette. Pengene er der. Og fokus må være gulrøtter, ikke pisk.

    Fint å se, Eigil, at du omtaler Lars Sponheims forslag om omlegging til et grønnere skattesystem. Jeg har personlig veldig sans for denne tanken. Men, som du også er inne på, er det viktig at det totale skattetrykket ikke øker. Spennende så se om det fremover blir en justering av skattesystemet i en grønnere retning – det kan bli et viktig tiltak mot klimakrisen.

    Du har helt rett, Rachel, i at vi trenger visjonære politikere som bidrar til at miljødebatten i Norge går noen steg videre. De må tørre å fronte miljøtiltak og ta avgjørelser som er upopulære, for, som du sier, jorda venter ikke. Jeg er så langt ikke imponert over handlekraften politikere her hjemme og ute i den store verden har vist i forhold til klimakrisen:
    http://blogg.stormberg.no/post/Skjerp-dere!

  78. Kollektivtilbudet ble kuttet ned i fylket mitt i år, og det rammer distriktene, selv om det faktisk bor en god del mennesker der (byggefelt på byggefelt). Folk må bruke bil for å komme rundt.. I tillegg stiger billettprisene jevnt og trutt. Sånn sett er jeg lite imponert over det faktum at vi har hatt de røde til å styre i 4 år, de som skulle satse så voldsomt på nettopp kollektivtrafikk.
    Det blir nesten tragikomisk når man får besøk av noen som har tatt bussen på dagtid lørdag – og oppdager til sin store forskrekkelse at de ikke kan komme seg hjem før søndag ettermiddag, fordi kveldsbussene som alltid gikk før, ikke lenger går. Drosje er så dyrt at det ikke er aktuelt på så lange strekninger. Disse fikk tak i bekjente som hentet dem..hurra for privatbilismen. (?)

  79. Først en liten kommentar til vedkommende som kaller seg "Sivilingeniør". Du har helt rett i at gartnere tilfører CO2 for å fremme vekst. Du har også helt rett i de konsentrasjonen du nevner (ca 380 og 1000 ppm). Årsaken er at planten under gitte lys- og temperaturforhold har et potensiale for å øke produksjonen av planemasse, men da trenger de mer CO2 enn det som er naturlig tilstede. Det er med andre ord ikke snakk om at CO2 skader plantene i dette tilfellet, snarer at matproduksjonen blir forbedret. Det er altså positivt.

    Den økte CO2-konsentrasjonen i veksthusene har ingen ting med den såkalte drivhuseffekten å gjøre. Jeg skal ikke ta hele forelesningen for deg. Men jeg tror du trygt kan overlate til vitenskapsfolk å tolke måleresultater og historiske utviklinger. De har tilgang til de samme wiki-artiklene som deg, og hvis det var så enkelt som du konkluderer, så hadde vi nok ikke hatt den massive enigheten blant forskerne om dette. Jeg vet det også finnes et ikke ubetydlig antall forskere som bestrider FNs klimapanel, og det er helt OK, for da får man hele tiden testet teoriene.

    Så om noe som Lars Sponheim tar opp som et virkemiddel for å få offentlig og private virksomheter til å redusere sine utslipp av drivhusgasser. Han foreslåer en omlegging av beskatningen med et skift fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig atferd. Dette er noe som i praksis ikke er forsøkt skikkelig. For at slik beskatning skal være effektiv må avgiften/skatten være så høy at man velger å avstå fra skadelig forbruk, eventuelt redusere det til et bærekraftig nivå.

    Det er viktig, som Sponheim beskriver, at dette ses i sammenheng med reduksjon av skatter/avgifter på andre felt. På den måten kan man sørge for nødvendig inntekter til staten uten å øke det samlede skattetrykket. De som dermed legger om til en klimavennlig drift vil oppleve dette som et skattelette, mens de som opprettholder den skadelige virksomheten må legge ned dersom de ikke klarer å få sluttbrukeren til å betale merkostnaden økte skatter/avgifter representerer. Pengene som er i omløp vil være uendret (i hvertfall teoretisk) men de vil brukes i større grad på aktivitet som ikke er miljøskadelig.

    Dette er etter min mening et skattergime som bør prøves ut "på ordentlig". Dagens CO2 avgifter er f.eks. altfor små til å oppleves annet enn en litt brutal "øresavrunding". Vi betaler uansett, om det er direkte til eget drivstofforbruk eller indirekte som transportkostnader på varene vi kjøper. Jeg kan ikke si at jeg har sett noe tall som viser en vesentlig reduksjon i utslipp fra transportsektoren som er begrunnet i CO2-avgifter.

  80. Jeg mener Kristin Halvorsen slipper lett unna når hun redegjør for SVs tiltak for bedre miljø og klima.
    Som alltid er SV mer opptatt av forbud og restriksjoner enn tiltak som virker oppmuntrende. Hele debatten omkring dette må dreies i en retning som gjør at alle ser nytte og faktisk har glede av å endre atferd. For det er det det handler om.
    Det bør bli billigere å velge biler med mindre utslipp. Det bør bli billigere å bygge nullenergihus, det bør bli billigere å velge kollektivtransport. Det bør bli billigere å bygge ut vindkraft, bøgekraft, tidevannskraft osv. Ingenting av dette har SV gjort i regjering, der de tross alt sitter med både finans- og miljøvernministeren.
    Hvor er ambisjonene om utbygging av ny fornybar energi? De mål Stortinget satte for vindkraft er jo langt fra nådd (3 tWh innen 2010). Vi er, og trolig forblir vi, sinker på jernbane. Dessuten, all empiri viser at bedre veier ikke trenger å bety mer utslipp. Tvert i mot. Bedre veier betyr heller ikke at folk ikke kan velge tog – dersom tilbudet er godt. Jobb MED folket. Ikke I MOT. Da jobber en også FOR miljøet på en enklere måte.

  81. Kristin skriver at SV vil "øke satsingen på klimavennlig transport. Vi vil både redusere det samlede transportbehovet og flytte gods- og persontrafikk fra fly og bil til mer miljøvennlig transport. Derfor vil vi blant annet ruste opp jernbanenettet"

    Er det nå så sikkert at tog er så mye mer klimavennlig enn bil?

    http://www.bilaksjonen.no/page.aspx?CNT_CONTENTID=5576

    Hva med å ruste opp – eller egentlig – bygge; gang og sykkelstier, Kristin? Det blir ikke stort mer klimavennlig enn det..

  82. Superbra at du utfordrer partilederene, Steinar, og flott at de svarer! Landets nest største parti savnes likevel mht svar, eller bekrefter dette at miljø ikke er så viktig for FRP.

    Enig med de (Tom Arild Haugen bla) som sier at mye av dette er sagt før og at det savnes at miljøkampen tas ett steg videre. Jeg mener at det trengs politikere med mer enn visjoner – upopulære avgjørelser må tas for at virkelige endringer skal skje. Det er på tide, for jorda venter ikke…

  83. Dette med "klimakrisen" er dratt til sitt ytterste av mange i samme "menighet".
    Det er vel som med keiserens nye klær.
    Her gjelder det å være politisk korrekt,
    Gore,Gore,Gore..
    Nobelpris etc.
    Hva med dette?
    http://www.storm.no/nyheter/2848122
    Men dette kaller vel "menigheten" tull.
    Den som lever får se!

  84. Heisann!

    Jeg tror kanskje det burde lønne seg å ta debatten om miljø opp på et annet nivå enn den ligger i dag.

    Jeg mener at det er en rekke problemer vi har med dagens samfunn som gjør at vi kan ødelegge for oss selv i fremtiden og dette er:

    – Jeg mener at artsrikdom og artsmangfold er viktig for vår videre eksistens på jorden. Vi må bevare regnskog og annen skog (det er ganske mange arter som er utrydningstruer i norske skoger også)

    – Befolkningsveksten globalt har tatt helt av. Dette er ikke bare et problem i india og kina – men også Norge. Hvordan kan man forvente at andre land skal redusere/stoppe befolkningsveksten hvis man ikke gjør det her i vesten?

    – Vi har et samfunn i dag med en infrastruktur og levemåte som er veldig sårbar ovenfor endringer i naturen (menneskeskapte eller ikke). Vi bør kanskje se på hele samfunnets infrastruktur for å kunne leve mer i pakt med endringer som skjer?

    – Vi har i dag en stor kjemisk industri der man produserer stoffer vi får i/på oss i form av tilsetningsstoffer i mat, hudkremer, gjennom vann, medisiner etc. Som regel testes disse produktene hver for seg på rotter og mennesker – men man har ikke tatt for seg "cocktail-effektene" man får når man blander de forskjellige stoffene.
    En del av disse stoffene kan påvirke naturen og organismer i naturen på en negativ måte. (Mennesket er også en organisme – for de av dem som måtte lure på det..)

    Jeg må si at jeg også savner de store linjene i politikken. Jeg vil gjerne se planer og tanker om hva man vil ha de neste 50 år – ikke bare for neste stortingsperiode. (Vil selvfølgelig se dette også – men det må være en del av en større plan)

  85. Hei Steinar!

    Takk for at du utfordrer oss på dette og for at du setter fokus på viktige spørsmål i denne valgkampen.

    Her er mine svar på vegne av SV. Både til deg og andre vil jeg anbefale nettsidene våre for flere tiltak og utfyllende svar. Sjekk ut: http://www.sv.no/Forside/Politikken/Vare-hovedsaker/En-miljovennlig-framtid

    A)

    SV vil gjennomføre en storsatsing på energisparing og energieffektivisering og gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. Vi vil også utfase og forby all fossil oppvarming innen 2013. Parallelt med dette må støtteordningene for omstilling fra fossilt brensel til fornybar varme bli bedre.

    SV vil øke satsingen på klimavennlig transport. Vi vil både redusere det samlede transportbehovet og flytte gods- og persontrafikk fra fly og bil til mer miljøvennlig transport. Derfor vil vi blant annet ruste opp jernbanenettet og planlegge for høyhastighetstog mellom de største byene i Sør-Norge.

    SV mener Norge bør redusere oljeutvinningstempoet og oljeinvesteringstempoet, og vil ha en plan for en slik styrt omstilling. En redusert satsing på petroleum vil bidra til å flytte kompetanse og investeringer over til næringer basert på ny fornybar energi.

    B)
    Vi vil bygge ut kollektivtrafikken framfor nye motorveier rundt våre største bysentre. I de største byene bør det også innføres rushtidsavgift og inntektene brukes til å styrke kollektivtrafikken

    SV vil belønne privatpersoner som bidrar til å redusere klimagassutslippene. Derfor vil vi gi tilskudd, skattefradrag eller avgiftsreduksjoner til miljøvennlig tiltak som å bytte ut oljefyring, tilknytning til fjernvarmeanlegg og kjøp av bil med alternativt drivstoff.

    SV vil ha et påbud om at alle nye biler som selges fra 2015 skal være drivstoffleksible: Det skal være elbiler, plugg inn hybridbiler, hydrogenbiler eller kunne gå på biodrivstoff. SV vil også at Norge skal ta initiativ til et samarbeid med flere land om å gjøre det samme.

    C)
    Jobbe for en internasjonal klimaavtale der alle mennesker i verden likebehandles. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter bør være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og reduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter.

    Opprette et internasjonalt forskningsfond på 100 milliarder kroner til utvikling av klimavennlig teknologi. Dette må gjøres på en måte som sikrer at tiltak kan gjennomføres raskt.

    Følge opp Norges innsats for å bevare regnskogen.

  86. Menneskeskapt global oppvarming, slik det fremstilles av f.eks media og Al Gore, inneholder et korn av sannhet, og et fjell av bullshit.

    Sett dere inn i faglitteratur om klima og klimahistorie (Wikipedia teller ikke), så ser dere litt gjennom all skremselspropagandaen som blir tredd nedover huet på Hvermansen av media og Al Gore.

    Klimaet varierer alltid, og CO2 er historisk ikke en nøkkelfaktor. Av flere drivhusgasser, er vanndamp uansett den absolutt viktigste! Tre kvasiperiodiske, astronomiske faktorer som jordens bane, helning og presesjon, er derimot viktige faktorer! Og selvsagt solen – solen er i en åpenbar særstilling!

    Noe som irriterer meg, er alt snakket om at CO2 skader miljøet/naturen. Vel, gartnere bruker gjerne å tilføye CO2 i drivhusene sine, gjerne opp til 1000 ppm (dagens nivå er ca. 380 ppm). Plantene trives, som ved et mirakel, med så mye av denne "slemme og giftige gassen". Gartnerne trives også, da det gir dem sunnere og sterkere planter, og dermed mer varer å selge. Det er selvsagt forskjell på å øke CO2 innholdet i et drivhus og gjøre det globalt, men folk må få inn i huet at CO2 er en naturlig og NØDVENDIG gass for fotosyntesen. For noen hundre millioner år siden var f.eks CO2-nivået 17 ganger (!) høyere enn i dag. Jorden burde da være gjennomstekt, men faktum er at det da var en kald nedisningsperiode – go figure!

    Diskusjonen om menneskeskapt global oppvarming er ikke avsluttet. Flere og flere forskere tør å komme ut og si imot hegemoniet med Al Gore i spissen. Politikerne burde også være skeptiske, og FrP er faktisk de eneste som har turt å være nettopp det. Dessverre har de blitt kastrert og med på "anti-CO2-bølgen" de også…

  87. Det finns ingen CO2-oppvarming. AGW er falsifiert på flere av hverandre uavhengige metoder, feks Ferenc Miskoczi. Vi får heller en ny kald periode. Legg ikke ned all infrastruktur og sats ikke stort på fornybart !

  88. Kan ikke få fullrost en partileder som viser slik forståelse for viktigheten av å ta utfordringer som dette!

    MEN

    – når det er sagt, – mange av svarene er selvfølgeligheter som politikere har snakket lenge om. Jeg savner visjonene, holdningene som kan smitte over på enkeltmennesker og inspirere. Politikere må vise at de tar folks ønsker om å bidra til et miljøvennlig liv på alvor!

    Jeg VET at svært mange mennesker oppriktig ønsker å legge om sin livsstil. Spesielt barnefamiliene, som Erna ofte snakker varmt om. Disse menneskene, foreldrene, er oppriktig bekymret for sine barns fremtid og vil – som alle foreldre, gjøre sitt beste for sine barn.

    Ett eksempel: Jeg solgte min bil i vinter og bestemte meg for å satse på kollektivtrafikk. Var det lurt? For miljøet (og fremtiden for mine to barn på 10 og 15) – ja. For meg selv? Nei. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri gjort det om igjen.

    Tilfeldigvis kom jeg i prat med bussjåføren på "ringruta" på Gjøvik/Toten i dag. Det var ikke så vanskelig, det var bare han og jeg ombord (Tankekors I).

    Etter at vi drøftet et konkret problem for meg, sa han: "Jeg har tenkt litt på kollektivtransport. Og kommet til at buss burde vært gratis og i stedet for rutebuss burde det gått skyttelbusser i oppsamling hele tiden". (Tankekors II)

    Min utfordring til sjåføren var: Min sønn som bor hos sin mor i Oslo skal spille fotballcup på Eidsvoll lørdag. Ifølge Trafikanten.no vil det ta meg litt under fem timer å komme meg dit. Jeg må enten via Oslo eller Hamar, reisestrekning blir ca 210 km til det som ligger 40 km unna mitt utgangspunkt. Etter samtale med lederen av Eidsvoll IF cup nettopp falt mitt håp ytterligere. Med beklagelse i stemmen kunngjorde han at mitt poeng var godt, men kollektivtransport fra Eidsvoll stasjon til banene var sørgelige greier. Kanskje taxi, men de var som regel andre steder enn på togstasjonen. (Tankekors III)

    I Sognabloggen kunne jeg nylig lese:

    "Men bussen her i landet har i det minste éin talsmann, som heldigvis for oss alle, aldri gir seg. Han heiter Idar Mo, bur ute på Slinda, og er reknemeister betre enn nokon. ”Gratis buss for heile landet utan NSB” forkynte Idar for snart 20 år sidan. Han illustrerte det slik: Viss vi lèt tredjeparten av dei store togsubsidiane gå til ekspressbussen, kan det gå 1.750 høgstandardbussar med 24 avgangar i døgnet i kvar retning innom alle kommunane i landet. Billettpris: kr 0,-. "

    I sitt pkt 3B skriver Erna:

    "Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene "

    Ikke ett ord om buss. Men snarere stille Høyre seg bak det svært miljøfiendtlige høyhastighetstog-prosjektet mellom de største byene. Vet ikke politikerne hvilke enorme naturinngrep som må til for å bygge disse banene? Vet de ikke hvor mye energi som trengs for å bygge disse banene? OG – er det verdt å bruke MINST 100 milliarder kroner på dette hvis man kun tenker kostnad/gevinst?

    Tog er vel og bra og har sin egen statlige etat. Bussen har ikke det.

    I helgen ble det kjent at SV vil forlenge Gjøvik-banen de 40 kilometerne fra Gjøvik til Lillehammer for å knytte banen sammen med Dovrebanen. Hvem skal komme disse milliardene til gode? Det er planer om hurtiggående miljøvennlig luftpurebåt på landets største innsjø mellom Gjøvik og Hamar (10 minutter). Dermed er regionen tilknyttet Dovrebanen. Nesten gratis.

    Hvem skal tale bussens sak i valgkampen? Ingen, ser det ut til, ikke foreløpig. Det er synd og skam for miljøbevisste borgere alle steder utenfor storbyene/inter-city. Mao litt under tre millioner nordmenn?

    Et lite ps til slutt: Bussbillett Bøverbru-Lena (ni km) = 72 kroner.

    Fy flate!

  89. Takk for initiativet og utfordringen. Venstre har en omfattende liste over tiltak vi vil gjennomføre for å redusere klimautslippene. Den er for lang til å publisere her, men jeg oppfordrer interesserte til å lese fra vårt program blant annet her http://www.venstre.no/artikkel/21022 og her http://www.venstre.no/artikkel/21023 hvor man også kan laste ned programmet. Særlig kapittel 1.2, 2.1 og 5.4 er interessante for dette spørsmålet.

    De tiltakene jeg vil nevne som svar på Steinars spørsmål, er følgende:

    A) Private og offentlige virksomheter

    * Stimulere til miljøriktig atferd gjennom skattesystemet. Venstre vil gjennomføre et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Dette er et tiltak som påvirker alle virksomheter og alle forbrukere.

    * Omlegging fra fossil til fornybar energi innen energisektoren. Det er behov for økt forskningsinnsats og bedre rammevilkår for utvikling av fornybare energikilder og klimateknologi. Bevilgningene til forskning på fornybar energi må som et minimumskrav løftes til samme nivå som petroleumsforskningen, og på sikt bli betydelig høyere. Venstre vil stimulere næringslivet til å satse mer på investeringer i ny fornybar energi, blant annet ved å knytte klare forpliktelser til konsesjoner for olje- og gassproduksjon. Vi vil opprette et nytt statlig organ / investeringsselskap som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av eksisterende næringsliv. I konsesjoner på sokkelen vil vi sette krav om at minst 10 prosent av investeringene i nye olje- og gassfelt på sokkelen skal anvendes til ny fornybar energi. Og vi vil innføre grønt sertifikatmarked, som sikrer at Norge får et internasjonalt konkurransedyktig regime for utvikling av ny fornybar energi.

    * Stille krav til det offentlige. Offentlige nybygg skal ha lavere energiforbruk enn de til enhver tid gjeldende energikrav. Venstre er positive til bruk av konkurranse og markedsmekanismen og vil benytte denne til å stille strenge miljøkrav i alle offentlige anbud og konsesjonsutlysninger. Vi ønsker strenge miljøkrav til kjøretøy i offentlige anbud, drosjekonsesjoner og i kjøregodtgjørings- og firmabilordninger. Og alle offentlige virksomheter skal som hovedregel kjøpe inn lav- og nullutslippskjøretøy til bruk i virksomheten.

    B) Forbrukere

    *Doble antall reiser med kollektivtransport innen 2020. Vi vil redusere reisetiden med tog fra Bergen/Trondheim-Oslo til fire timer, og Kristiansand-Oslo til tre timer. Dette skal gjøres uavhengig av debatten om høyhastighetstog. For å nå dette målet legger Venstre opp til å bruke mer enn 30 milliarder kroner mer enn regjeringspartiene på et bedre togtilbud i Nasjonal transportplan. Venstre vil også styrke kollektivtrafikken med over 10 milliarder kroner.

    * Halvere utslippene fra bilparken innen 2020. Dette får vi til blant annet ved å endre bilavgiftene slik at de stimulerer til bruk av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, elbiler og brenselcellebiler. Vi vil også fra 2015 forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi.

    * Sikre energieffektivisering. Energieffektivisering er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser og sikre framtidig energiforsyning. Særlig er det viktig at nye bygninger krever lite oppvarming og er fleksible for ulike oppvarmingsløsninger. Vi vil redusere strømforbruket innenlands med 20 prosent innen 2020, ved blant annet å stille strengere krav til energibruk og fleksible oppvarmingsløsninger i nybygg og ved større rehabiliteringer, og ved å etablere gode støtteordninger for energieffektiviseringstiltak og energisparing i bedrifter og husholdninger.

    C) Det internasjonale samfunnet

    *Ha en pådriverrolle i klimaforhandlingene. Norge skal være en pådriver i arbeidet med å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 grader C. Som et skritt på veien må Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Københavnprotokoll) som inkluderer alle land og der de rike land påtar seg de største forpliktelsene. Venstre vil også arbeide for å innføre en internasjonal CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport der inntektene skal gå til FN.

    * Gå fram som et godt eksempel. Venstre var med på å få på plass regnskogssatsingen i klimaforliket. Det er bra, men for å ha troverdighet i dette arbeidet må Norge kunne vise til at vi reduserer egne utslipp og omstiller oss på hjemmebane. Derfor er det viktig med ambisiøse mål for å redusere norske utslipp og kraftigere virkemidler for å skjerpe denne innsatsen. Vi skal nå Kyotoforpliktelsene våre allerede innen 2012, og de norske utslippene skal ikke være lavere enn 37 mill tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

    * Gjøre Norge konkurransedyktig på fornybar energi. Norge har særlig store muligheter til å lykkes med å utvikle og ta i bruk ny teknologi innen ny fornybar kraftproduksjon, både på land og til havs. For å få dette til, trengs økt forskningsinnsats og bedre rammevilkår for utvikling av fornybare energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Det henger sammen med punkt A2, og handler om å ta steget inn i lavutslippssamfunnet. Blant annet vil Venstre etablere et samlet, internasjonalt konkurransedyktig støtteregime for utvikling av fornybar kraftproduksjon til havs.

  90. Man kan vel ha en mening om det Erna sier. Kan vel ikke si at jeg bifaller alt hun skriver 100%, men jeg konstaterer at hun tar velgerne på alvor og at hun er flink til å snakke om egen politikk, fremfor å bare kritisere andres politikk. Det lover i alle fall godt.

    Man må selvsagt ta klimaproblemene på alvor, men så var det dette med alternativ og tiltak da.

    Nå skal jeg ikke gi Erna noe skyld for en feilslått kollektivpolitikk i Trondheim, men jeg håper Høyres politikk baseres på annet enn avgifter og bompengeringer, kombinert med verdens dyreste bussbilletter.

    Jeg aner en slik tegning når jeg hører om en "litt" høyere strømpris for forbrukerne.

  91. Takk, Erna, for et fyldig, konkret og ikke minst raskt svar! Dette er tydeligvis et saksområde du kan godt, skjønner jeg.

    Svaret ditt på utfordringen kom en drøy time etter at spørsmålet ble sendt deg på Twitter. Imponerende.

    Jeg ser at det ble en liten skriveleif:-) når det gjelder investeringsnivået de kommende 10 årene i klimavennlig teknologi. Ut fra Høyres utspill om denne saken, vet jeg du mener 50-100 MRD, og ikke 50-100 mill i løpet av 10-årsperioden. Jeg har ikke mulighet til å rette feil i kommentarer som er postet, så jeg skriver dette inn her, slik at leserne er klar over hva riktig tall her.

    Jeg kommer tilbake med en kommentar på de prioriterte tiltakene når tilbakemeldingen fra de andre har begynt å komme inn.

    Takk igjen for at du tok deg tid til å svare på utfordringen:-)

  92. Her er mine svar på veiende av Høyre:

    A)
    1. Investere i ny og klimavennlig teknologi med langt lavere klimagassutslipp. Å investere i klimatiltak er å investere i fremtiden. Blant annet Stern-rapporten slo fast at å investere i lavere klimagassutslipp er noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre. Jeg mener derfor at vi bør investere 50 – 100 mill. kroner fra oljeformuen de neste 10 årene i utvikling av klimavennlig teknologi som blant annet norske private og offentlige virksomheter kan ta i bruk for å redusere sine klimagassutslipp

    2. Stille strengere klimakrav til bl.a. transport. Høyre vil kreve at all offentlig transport på kollektivnettet innen 2012 skal kunne benytte utslisspfritt eller utslippsnøytralt drivstoff.

    3. Gi støtte gjennom Enova til investeringer i mer energieffektive bygg og utfasing av oljefyr. Alle nye offentlige bygg skal være lavenergibygg.

    B)
    1. Økt satsing på fornybar energi. Norge har et stort, uutnyttet potensial innen bl.a. vannkraft, vindkraft på land og offshore, bienergi, tidevannsenergi, etc. Høyre vil innføre et grønt sertifikatmarked for å gi bedre økonomiske rammevilkår for elektrisk kraft fra fornybare energikilder. Det vil medføre noen få øre pr kWh i økt strømpris for forbrukerne, men til stor gevinst for miljøet. Selv om norsk kraft produseres fra fornybar vannkraft vil mer fornybar energi ersatte kullkraft fra det øvrige Europa.

    2. Økt satsing på kollektivtrafikk. Høyre vil styrke belønningsordningen for kommunenes satsing på kollektivtrafikk i de største byene.
    3. Økt satsing på jernbane. Høyre vi øke investeringene i intercity-nettet og i flere krysningsspor. Vi vil bygge høyhastihetstog mellom de største byene og til utlandet der hvor inntektene kan dekke driftskostnadene.

    C)
    1. Arbeide for en ny internasjonal klimaavtale der alle land har utslippsforpliktelser, men der de rikeland har de klart tøffeste forpliktelsene og der u-landene og de nyindustrialiserte lands behov for økonomsik vekst ivaretas. Avtalen må legge to-gradersmålet til grunn for nivået påutslippskuttene.

    2. Benytte internasjonal handel med klimakvoter slik at tiltak først settes i verk der de gir de største utslippsreduksjonene i forhold til kostnadene og alle står overfor de samme kostnadene. Bidra til vern av regnskogen ref. klimaforliket.

    3. Investere betydelige midler i å utvikle en teknologi for fangst og lagring for CO2 som er så sikker og kostnadseffektiv at den kan tas i bruk for å rense kull-, olje- og gasskraftverk, samt større industriutslipp i stort omfang globalt, og dermed blir et viktig klimatiltak.

    Håper dette gir svar på din utfordring
    hilsen
    Erna

  93. Hei!

    Fin artikkel, men må legge til en ting for de av dem som tviler fremdeles. Det som jeg mener er politikernes oppgave er også å endre samfunnet, samfunnsstrukturer og levemåte slik at endringer i naturen ikke påvirker oss så hardt som det gjør i dag. Lurer litt på hva slags tanker politikerne har om dette.

Comments are closed.