Sikkerhet i kano

En padletur på et stille fjellvann er godt for både kropp og sjel. Selv om det er blikkstille vann når man legger ut på kanoturen, må man imidlertid være forberedt på at forholdene raskt kan endre seg. Det kan bli væromslag og man kan komme til å padle inn i områder med mye vannføring.

Det er viktig å være bevisst på sikkerheten før man legger ut på kanotur, spesielt hvis man skal padle i områder hvor det kan være sterk strøm. Uten fokus på sikkerhet, kan kanoturen bli risikabel. Her er noen nyttige sikkerhetstips:

-Alle skal bruke flytevest når de padler. Barn og folk med lite svømmeferdigheter skal bruke godkjent redningsvest.

-Gjør ingen brå bevegelser eller reis deg opp i kanoen. Informer alltid om alle bevegelser du gjør utenom selve padlingen.

-De fleste velt i kano skjer ved ilandstigning eller ved ombordstigning.

-Er det kaldt i vannet – kle deg i ull slik at du bedre tåler kulden om du skulle kantre.

-Ha med riktig utrusting – førstehjelpsskrin – tøyskift – Kart og kompass.

-Ta aldri sjanser, kryss aldri rett over – hold deg så nær land som mulig.

-Vær varsom nær fosser og stryk. Er du usikker – bær heller kanoen rundt eller forbi.

-Gi beskjed om hvor turen går og hvor lenge du blir borte.                                    Kilde: http://www.kanoforum.no/Sikkerhet.htm

SteinarsBloggStormbergKanoHartevann09.JPG

Denne kanoturen foregikk på Hartevann i Bykle kommune, Setesdalen. Overskyet, men flott og stille vær under hele turen. 

Har du hatt noen kanoturer du på godt eller vond husker spesielt?

Kommentarer

Kommentarer

11 Comments
  1. Takk for en flott turbeskrivelse! Lang, og til tider strevsom tur skjønner jeg:-) Gøy og spennende med flaskeposten!

    Utrolig mange flotte bilder på linken din, Frank. Hvilken naturopplevelse dere har hatt!

  2. Var nylig på padletur med min sønn. Målet var å padle fra Tana bru nedover Tanaelva til Langnes en tur på ca 3 mil. Har tidligere padlet med min bror til Rustefjelbma ca 2 mil og det tok omtrent 4 timer. Elva er stilleflytende med en god del sandbanker i elva og hovedålen kan av og til være vanskelig å lokalisere.

    Vi startet med "freidig mot" men allerede når vi kom til Seida (ca 4 km) begynte sønnen min å bli lei. Vi fortsatte og etter 2 nye kilometer så fant vi en flaskepost med brev inni som var sluppet ut i elva noen uker tidligere. Det syntes han var spennende og spesielt at det var fra en jente på samme alder i fra Tana. Han skal svare på flaskeposten.

    Da vi kom litt nedenfor munningen av Masjokelva så kom det så kraftig sidevind at vi nærmest blåste på land. Vi måtte ta en liten pause før vi måtte padle knallhardt mot vinden og over på andre siden av elva som er ca 700 meter bred der.

    Vi tok pause på bredden i 1 time med bål og pølsesteiking. Deretter dro videre nedover elva. Vi måtte nok gi opp når vi kom til Rustefjelbma, da hadde vi padlet i 6 timer.

    Her kan dere se noen bilder av landskap og elva underveis: http://www.panoramio.com/user/1495569/tags/Kano_tur

    De øverste bildene er tatt sist.

  3. Ja, det høres ut som det i alle fall var 3 fine kilometre dere hadde før kanoen gikk lekk:-)

    Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Det ble i alle fall god trim dagen etterpå med all kanobæringen!

  4. Hehe, forrige kanotur jeg prøvde meg på var nesten 3 kilometer, før vi gikk på en stein og reiv hull i den gamle ally’en…
    Måtte bare slå opp teltet på et jorde, for så å bære kanoen tilbake til bilen dagen etterpå 😉

  5. Helt enig med deg Vidar, og takk for en morsom og fornøyelig historie. Den likte jeg! 🙂

  6. For å føye til noe på min kommentar. Selvfølgelig søker vi ikke opp risiki for neste generasjon, men det er en del av å leve og leve et aktivt liv, at man iblant brekker et bein

  7. Du etterlyser historier om gode og ikke fullt så gode minner fra kanoturer ser jeg. Jeg har selv en kano og har stort sett gode minner fra turer med den.

    Men jeg har jo det nærmest obligaroriske ufrivillige badet som inntreffer en eller annen gang i en kanopadlers liv da. Da skjedde på følgende måte. Jeg var på kanotur i Losbymarka i Lørenskog sammen med en tidligere studiekamerat og den da 9 år gamle sønnen som hans kone hadde fra et tidligere forhold. Så får kamaraten min ei ganske hissig gjedde på kroken. Vi får buksert beistet opp i båten. Gjedda hadde ikke tenkt å gi seg uten kamp og hugger like godt etter "familiejuvelene" til min kamerat. Siden fyren er 196 lang og rykker til for å slippe unna å bli kastrert av en gjedde, så flyttet tyngdepunktet i båten seg brått til en høyde tyngdepunktet i slike smale farkoster ikke skal ha. Resultatet kan dere tenke dere selv 😀

    Moren til guttungen ble litt fortørnet over at sønnen hennes hadde endt opp med å få seg et ufrivillig bad på turen, da vi kom tilbake, men vi fleipet det bort med at ufrivillig bed fra kano var en viktig del av det å formidle maskuline verdier til oppvoksende gutter 😀

    Fleip til side. Jeg synes faktisk unger i dag overbeskyttes i alftor stor grad. Skrubbsår, ufrivillige bad med klær på, endog en og annen tur på "systua" eller noen uker med foten i gips, hører med til en aktiv barndom, spør dere meg.

  8. Dette er første gang jeg har klikket på en link under en VG-artikkel som fører til en blogg som byr på mer enn å bare å gjengi artikkelen og komme med øvrige selvfølgeligheter.

    Takk for at du genererer merverdi på nettet. Lesbart selv for den som ikke har satt sin fot i en kano på ti år.

  9. Enig at kanoturer er godt for kropp og sjel, men samtidig skal man respektere natur og dens krefter. Så gode regler kan ikke gjentaes for mye. Flott at du tar opp dette temaet.

    Heidi

Comments are closed.