Nedturer og oppturer

Jeg startet med to tomme hender som 16 åring. Etter 10 år med beinhard jobbing, var hendene fortsatt tomme. Mer enn tomme.

Helt siden jeg var 12 år har jeg drømt om å drive egen virksomhet. Mitt første prosjekt var da jeg i 1986 kjøpte det uinnredete loftet mine foreldre eide, bygde det om til en liten leilighet og solgte det videre.

Pengene jeg tjente på loftsleiligheten, investerte jeg i nye ombyggingsprosjekter. Den lille eiendomsvirksomheten drev jeg mens jeg bodde hjemme på gutterommet og gikk på videregående skole.

Ettervirkningene av børskrakket i 1987 og lånerenten som steg og stegpå slutten av 1980 tallet, medførte et krakk også i eiendomsmarkedet. Jeg tapte alt jeg hadde tjent, og mer til. Min første forretningsvirksomhet hadde mislyktes, totalt.

Da jeg var ferdig med videregående skole, avtjente jeg verneplikten. Siden jeg hadde masse gjeld, fikk jeg mulighet til å avtjene mesteparten av førstegangstjenesten på et kystfort nær hjemstedet. På kveldstid planla og forberedte jeg mitt neste prosjekt, som skulle være oppstart av sportsbutikken GreenField. Den lille butikken på ca 40 kvm ble åpnet sommeren 1991, få uker etter at jeg dimitterte.

Jeg hadde en god start og butikken gikk med overskudd de første årene. Pengene jeg tjente, investerte jeg i nye butikketableringer. Først i Kristiansand, deretter i Stavanger og Trondheim.

Jo flere butikker som ble startet, jo dårlige ble resultatene. Jeg klarte ikke å fjernstyre butikkene, og den lille kjeden på fem butikker var altfor liten til å oppnå stordriftsfordeler. Kostnadene vokste mer enn inntektene, og egenkapitalen jeg hadde opparbeidet meg de første årene, forsvant med underskuddene som bygde seg opp fra midten av 1990 tallet.

Det gikk etter hvert skikkelig ille, og resultatet av butikkvirksomheten min var at jeg måtte begjære flere av butikkene konkurs. Totalt gikk fire av selskapene konkurs, og de andre ble avviklet. Ingen av butikkene viste seg på sikt å være levedyktige. Konkursene førte til en rettstvist med konkursboet til de fallerte butikkene. En rettstvist som etter hvert endte opp med at vi inngikk et rettsforlik.

Jeg hadde ett selskap igjen fra butikkvirksomheten. Uten noen særlig drift, men med milliongjeld til bank og til butikkenes konkursbo. Blant annet for å få til langsiktige betalingsavtaler med mine kreditorer, gikk jeg inn og personlig garanterte for store deler av det gjenværende selskapets milliongjeld.

Ikke det at min personlige kausjon var særlig verdifull for kreditorene, for jeg hadde praktisk talt ingen verdier privat heller. Pengene jeg hadde tjent i de gode årene, hadde jeg tapt når butikkene gikk over ende. Greit nok, for det var mitt ansvar at butikkene ikke klarte seg. Jeg hadde ikke vært flink nok, og jeg hadde gjort masse feil.

StormbergSteinarsBloggHovdenOtraMai09.JPG

Jeg hadde i over 10 år jobbet omtrent dag og natt, men hadde likevel for andre gang mislyktes totalt i min forretningsvirksomhet.

Å gi opp drømmen om å drive egen virksomhet, var imidlertid ikke noe alternativ. Jeg hadde en familie jeg skulle forsørge og en milliongjeld jeg skulle betjene.

Det som ble redningen i mitt økonomiske mareritt, var oppstarten av Stormberg i 1998. På grunn av den gode mottakelsen mitt tredje forsøk på å starte egen virksomhet fikk fra folk over hele landet, har denne virksomheten vist seg å være levedyktig.  Vi har hatt overskudd i 10 av 11 år, og omsetningen har vokst for hvert år. Endelig en virksomhet andre ikke taper penger på. Endelig en opptur!

Jeg fikk en 20 års nedbetalingsplan med banken etter min mislykkede butikkvirksomhet. Konkursboet etter butikkene inngikk jeg en 8 års, rentefri nedbetalingsavtale med. På grunn av at Stormberg tjente penger, klarte jeg imidlertid å nedbetale milliongjelden allerede etter fem år.

Det var en fantastisk følelse da jeg for noen år siden kunne innbetale siste avdrag til mine gamle kreditorer. Jeg hadde gått på trynet, men nå var jeg en fri mann!

Det var tungt når det stormet som verst og jeg slet i de bratte motbakkene, men jeg visste jeg aldri ville gi opp. Og derfor visste jeg også at jeg til slutt ville nå målet. Selv om det i perioder var få som hadde tro på meg, mistet jeg aldri selv troen.

Jeg har lært mye av nedturene mine, og jeg har fått så mye fortjent juling opp igjennom at jeg husker det godt. Jeg glemmer aldri hvor jeg kommer fra, og det gjør at beina mine er der de skal være. Godt plantet på jorda.

Les også:
Med rett til å skape
La gründerspiren gro

Steinar -Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313

Kommentarer

Kommentarer

29 Comments
  1. Tusen takk, dette gir håp når man føler at alle ens anstrengelser mht økonomiske transaksjoner har endt med fiasko til slutt. Ergo – jeg gir heller ikke opp!! Selv om jeg nå er over 70, er det ingen grunn til å godta begrensninger!! Livet er fullt av muligheter, det er bare motet og fantasien som må holdes ved live og klar til ny start. Takk igjen, Steinar!!

  2. Veldig god bloggpost! Og veldig bra at du ikke ga opp, nå har nemlig vi andre en lekse å lære ^^,

    Det inspirerte meg faktisk til å skrive en litt forsinket bloggpost (trykk linken på navnet mitt).

    "Så hva er veien til suksess?", ikke gi opp (les et mer utfyllende svar på bloggen min).

  3. Fantastisk bra innlegg! Med innlegget og kommentarer som helhet fikk jeg frysninger over hele meg, og vel så det.

    Du er en stor aktør med en inspirerende historie. Holder du foredrag? Hva med f. eks for yngre gründere på konferanser http://www.emaxnordic.com er et eksempel.

    Stå på videre, også som inspirator!!

  4. Veldig hyggelig å lese om de gode erfaringene du har med Stormberg, Solfrid. Takk for at du støtter oss:-)

  5. Hei! Ville berre fortelje at eg frå fyrste stund syns Stormberg verka veldig bra. Etter å ha handla med dåke er eg overbevist! "Små turer er også store" – fantastisk! Det er akkurat det
    det er, og turtipsa er utrulig kjekke. Oversiktlig nettside, gode priser og god kvalitet. Engasjementet dåkes i forhold til samfunnet og miljøet er også ein grunn til at eg syns dåke er så bra. Det er ein fryd å handle med dåke, takk for det:)

  6. Bare så det er sagt med det samme, jeg er ansatt i Stormberg, men greier ikke la være å kommentere dette blogg innlegget. Jeg har nemlig som ansatt hos Steinar siden 1994 vært med på disse nedturene og den den lange oppturen som vi er på nå.Det som Steinar beskriver bekrefter det jeg har opplevd i alle disse årene, en enorm arbeidskapasitet som er helt unik, og tro på konseptet!Husker jeg rynket på nesen den gang han sa at vi skulle omsette for over 100 millioner(den gang lå vi på 30-40 mill) det tok vel et par år fra da så var det nådd!Nå har jeg sluttet å rynke på nesen når målenen blir satt.. Selv om jeg opplevde konkurser og måtte få ut feriepenger fra Lønnsgarantifondet var det aldri snakk om å bytte arbeidsgiver for min del. Steinar har vært og er utrolig flink til å skape en fantastisk god arbeidskultur. For min del er det helt utenkelig å skulle bytte jobb.

  7. Inspirerende lesning. Bruker du mye tid på å holde deg selv fokusert på målene du setter deg? Jeg kjøper boka når den kommer jeg 🙂

  8. Hærlig å lese om deg og ditt store mot og din enorme viljestyrke!
    – Ikke minst, du er rettferdig og lojal mot alle du møter på din vei, til og med da det gikk på trynet. Det er vel ytterst få mennesker som inngår nedbetalingsavtale og velger å gjøre opp etter seg, når noe de eier går konkurs..

    Du er en eneste stor inspirasjon hele du !

    Takk :o)

  9. Du imponerer stort med din åpenhet, ærlighet & velformulerte refleksjoner om Livet – i både motgang og medgang! Inspirerende! 🙂

  10. Ja jeg har heldigvis folk rundt meg som støtter valgene mine. Veldig viktig kjenner jeg, spesielt siden jeg har opparbeidet meg gjeld rundt om kring. Merker at det er nettopp det som er tyngst å jobbe seg gjennom. MEN! Jeg er ikek i tvil selv om at det kommer til å gå bra heldigvis, så lenge jeg virkelig jobber for det.
    Setter pris på veldig fin kommentar tilbake 🙂

    Ha en stårlende dag videre!

    Thomas

  11. Dette var et utrolig bra innlegg. Jeg er veldig glad for at jeg leste det, for jeg kjenner meg selv igjen. Bare på et veldig tidlig plan.
    Etter finanskrisen slet jeg mye både økonomisk og med bedriften min. Jeg kunne når som helst gitt opp så klart, men det har ikke vært noe alternativ. Det har ikke gått mer enn ett år, og jeg kan klare dette mye mye lengre. I slutten av mnd flytter jeg ut av leiligheten min, og eier stort sett ingenting. Heldigvis finnes det mange der ute som vet hva jeg er god for ift hva jeg har oppnådd tidligere, og er villig til å gi meg nye muligheter.

    Det er utrolig godt å se at det virkelig gir resultater å jobbe dag og natt! Tusen takk for et motiverende innlegg, Steinar!

    Thomas Østerfeldt

  12. Inspirerende innlegg!
    Går selv med en drøm i magen, men kjenner at jeg er alt for risikoavers til å sette det ut i liv – enn så lenge i alle fall.
    Men det er godt å lese at man kan stå med beina støtt etter å ha gått i noen fallgruver. Det gir inspirasjon 🙂

  13. Takk skal du ha, Trine!
    Forstår godt at ansvaret for familie gjør at man tenker seg om to ganger.

    Fordelen hvis man likevel velger å hoppe, er at det da bare MÅ gå..! Det kan gi en verdifull drivkraft som gir styrke i det tøffe markedet:-)

  14. Flott innlegg og motiverer en sovende stein til å tørre å seg ut på planken. Går med samme "drømmen" i magen men det var det å hoppe da men ansvar i forhold til familie etc

  15. Takk for alle gode ord fra dere alle! Veldig hyggelig å lese.

    Enig med deg, Hilde-Gunn, i at det å mislykkes forretningsmessig – å gå konkurs – i Norge, nok ikke er særlig akseptert. Det hindrer nok enkelte å prøve seg som grûnder, og det fører til at mange som må gi opp, vanskeligere kommer seg på beina igjen. Holdningen bør være at det er lov å mislykkes. Det er til og med en nyttig erfaring, så lenge man lærer noe av det.

    Ja, Janne, med tålmodighet og vilje så klarer man seg godt gjennom de flest stormkast. Det var noen flotte og lærerike år på videregående, så det måtte jo bare gå bra til slutt! 🙂

    Du er inne på noe interessant, Sigurd. Motgangen jeg har hatt som grûnder, har utvilsomt påvirket meg og måten jeg har håndtert medgangen med Stormberg. Jeg vet godt at det jeg har opplevd de siste årene med Stormberg på ingen måte er en selvfølge…

    Trist å høre, Molly, at dere er midt oppe i en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg hadde en tålmodig bank og et konstruktivt samarbeid med dem. En av årsakene var kanskje at jeg ikke eide noe av verdi slik som hus eller leilighet, og dermed var det kanskje ikke så mange andre valg banken hadde enn å være tålmodig… I alle fall så banken at de hadde større mulighet til å få tilbake det jeg skyldte ved å gi meg en langsiktig nedbetalingsavtale. Mange har nok opplevd lang mer aggressiv holdning fra banker enn jeg opplevde fra min bank, spesielt det siste året.
    Godt å høre at dere ikke har gitt opp. Det kommer alltid bedre tider!

    Det blir nok ikke noe bokskriving på meg, men jeg kan love mange blogginnlegg i månedene fremover:-)

  16. Takk for at du deler dette! Vi står nå midt oppi det hele, etter samme erfaringen, men vi ‘mistet’ enda mer. Men jeg tror på, og har sagt hele tiden at man kan reise seg igjen. Vår bank var ikke like grei, og sviktet oss idèt finanskrisen kom rekende på ei fjøl. Solgte hus til verdi 4,7 for 3,4, og bor nå i type ingen verdi.
    Da er det godt med folk som står støtt idag, og bevis på at selv etter fiasko, kan man oppleve suksess. Jeg tror på det, likevel har jeg aldri vært fattigere, men følt meg rikere, for oj som jeg og vi har lært. Mange feiltrinn, mange uærlige folk og samarbeidspartnere, med store konsekvenser.
    All lykke til deg og Stormberg, vi trenger å høre slik historier. Godt skrevet!
    PS! Far til eldstesønnen var mye brukt modell hos deg.

  17. Så fantastisk at du ikke ga opp, og så veldig fortjent at du nå lykkes. Jeg ønsker deg fortsatt fremgangsrike og spennende år.

    Det er viktig å ikke oppgi sine drømmer. Og det er så deilig å høre om mennesker som har tro på noe, som har stayervilje og -evne. Og at buklandingene tas med som positive erfaringer.

  18. Det står respekt av at du har taklet motgang med initiativ og medgang med ydmykhet, Steinar. Lykke til videre!

  19. Hei Steinar.

    Jeg husker fortsatt første skoledag på videregående, da jeg traff deg for første gang. Alle i klassen var utrolig imponert over hvor driftig, og ikke minst modig, du var. Dessuten var du et viktig bidrag til miljøet i klassen. Vi hadde jo faktisk en klassefest i ett av renoveringsprosjektene dine 🙂
    Personlig har det vært en inspirasjonskilde å se at uansett hvor på trynet du har gått så har du alltid landet på beina. Du har vist at dersom man bare har vilje og tålmodighet nok så er det ingen ting som er umulig.
    Det du har gjort med Stormberg, den filosofien dere har, og det samfunnsengasjementet dere viser er virkelig et eksempel til etterfølgelse.
    Stå på, Steinar, og ja, skriv bok!!!

  20. Denne burde stå som leserinnlegg i alle landets aviser! Da jeg jobbet som innovasjonsrådgiver, var vi en gang på inst.besøk ved Harvard og fikk en samtale med en professor som var klar på at en av de største kulturforskjellene (mht innovasjon) mellom USA og Norge, var holdningen til det å feile. I USA betyr feiletableringer kompetanse. I Norge sier vi bare "hva var det jeg sa?". Tenk om vi kunne fått snudd denne holdningen.

Comments are closed.