Verktøykassa trenger påfyll

Jeg synes det er fantastisk at Statsminister Erna Solberg i sin første nyttårstale har et så sterkt fokus på inkludering og muligheter for alle. Norge trenger et mer inkluderende arbeidsliv. Spørsmålet er om hun har verktøykassa som skal til for å lykkes. Jeg tror den trenger påfyll.

Ved inngangen til 2014 ser vi noen mørke skyer i horisonten, og både folk og virksomheter forbereder seg på tøffere tider. Arbeidsledigheten øker og boligprisene synker. Norges Bank melder om at norske bedrifter forventer lavere vekst, og NAV varsler økt ledighet i 2014.

I Norge har vi heldigvis fortsatt en sterk økonomi og et offentlig sikkerhetsnett som gjør at mange vil klare seg gjennom vanskelige tider. De som tidligere har slitt med å komme seg ut i arbeidsmarkedet vil likevel få det langt tøffere. Det kan vi som samfunn i fellesskap gjøre noe med.

I Stormberg har vi gode erfaringer med å tenke utradisjonelt når det gjelder rekruttering. Vi har siden starten i 1998 hatt som policy at 25 prosent av våre medarbeidere skal være rekruttert blant mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet. I dag er derfor mange av mine 272 medarbeidere tidligere straffedømte, tidligere rusmisbrukere eller mennesker med fysiske eller psykiske helseplager. Vi har bygget opp en kultur som innebærer at vi på den ene siden stiller klare krav til den enkelte, og på den andre siden er fleksible, og legger til rette og viser omsorg. Begge deler krever en aktiv ledelse som også spiller på lag med sine medarbeidere.

Steinar J. Olsen sammen med en av sine kolleger: Lagermedarbeider Siri Dahl

Steinar J. Olsen sammen med en av sine kolleger: Lagermedarbeider Siri Dahl

Erfaringen fra 15 års arbeid med inkludering har vist meg at jeg ikke trenger å være fysioterapeut for å være en god leder for en medarbeider med rygg- og nakkeplager. På samme måte trenger jeg ikke å være psykolog for å være en god leder for en med psykiske helseproblemer. Så lenge jeg ser mine medarbeidere og kan tilby det de trenger for å mestre jobben, bidrar det til positive og motiverte medarbeidere. Derfor er mine lojale og stabile medarbeidere alle et stort konkurransefortrinn for Stormberg.

Jeg har ofte undret meg over hvorfor ikke flere ledere har satset på et vinnerkort som så åpenbart gir gode resultater. Det er sikkert mange årsaker, men fordommer er antagelig den viktigste årsaken. Mange tror sikkert at de får ustabile medarbeidere som er mye borte hvis de rekrutterer mennesker som har hull i CVèn sin. Det er ikke min erfaring.

I dag finnes det titusener av arbeidsføre mennesker som lever en passiv trygdetilværelse utenfor arbeidslivet. Mange av disse har både arbeidsevne og arbeidsvilje. Det er sløsing med samfunnets ressurser når disse ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Det er arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som kan løse denne utfordringen. Det hjelper lite med kvalifiseringstiltak og jobbsøkerkurs for den enkelte, hvis arbeidsgivere ikke er inkluderende og våger å vurdere de som står lengst bak i arbeidsledighetskøene.

Jeg tror Statsminister Erna Solberg sitter med nøkkelen til å få flere arbeidsgivere til å rekruttere inkluderende. Jeg mener at arbeidsgivere som ansetter mennesker som har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet, bør belønnes gjennom avgiftsseddelen. Mitt forslag er at det innføres et nytt verktøy, en 2+2 modell som går ut på at arbeidsgivere får to års fritak fra arbeidsgiveravgiften for den arbeidstakeren det gjelder, når de ansetter en som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år.

26% av Norske bedrifter er IA-virksomheter. Vi trenger flere virksomheter som forplikter seg til å jobbe for et Inkluderende Arbeidsliv. Jeg foreslår derfor at det også etableres et verktøy som både kan bidra til flere IA virksomheter og flere mennesker fra trygd til arbeid, nemlig å gi IA-virksomheter fritak for arbeidsgiveravgiften for de arbeidstakerne det gjelder når de ansetter mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Begge forslagene innebærer at det blir lavere økonomisk risiko å ansette inkluderende. Ved å bruke arbeidsgiveravgiften som verktøy i inkluderingsarbeidet, har man et virkemiddel alle arbeidsgivere kjenner til og enkelt kan forholde seg til.

Økonomiske incentiver vil bidra til å åpne øynene til arbeidsgivere som frem til nå har tenkt mer tradisjonelt i forhold til rekruttering. Jeg er overbevist at mine to forslag knyttet til aktivt bruk av arbeidsgiveravgiften i inkluderingsarbeidet, vil bli en vinn-vinn situasjon for samfunnet. Bedriftene får tilført sårt tiltrengt arbeidskraft, flere får mulighet til å komme inn i arbeidslivet, de offentlige utgiftene på sosial- og trygdebudsjettene reduseres og samfunnet som helhet blir varmere og mer inkluderende. Tar du utfordringen, Erna?

Se også bloggposten; Sørlandet på tvers - en annerledes webserie

Steinar – Stormberger
Steinar-bloggbilde-0313