En lenger vei å gå

Jeg har nettopp hørt Obama sin tale sent fredag kveld. Presidenten er klar på at det fortsatt er en lang vei å gå. Det har han utvilsomt rett i. Spørsmålet er om vi nå faktisk har en lenger vei å gå enn vi trodde før klimatoppmøtet startet…

Den såkalte 25-landsgruppa ble i sluttfasen enig om en klimaavtale i København. En avtale er bedre enn ingen avtale, men er Københavnavtalen god nok?

Vi får en klimaavtale fra Københavntoppmøtet som ikke er juridisk bindende. Avtalen stadfester målet om at den globale oppvarmingen ikke skal overskride 2 grader, men det er ikke oppnådd enighet om hvilke tiltak og utslippskutt som skal iverksettes for å nå målet om maks 2 grader. Københavnavtalen er åpenbart ikke god nok, og langt fra det vi hadde grunn til å håpe på.

Kyotoavtalen var en juridisk bindende avtalen. Målene og forpliktelsene i Kyoto avtalen er ikke oppnådd. Københavnavtalen blir ikke engang en juridisk bindende avtale, og da er det vanskelig å skulle se at landene vil føle seg mer forpliktet til å følge opp målsettingen angitt her.

long_way.jpg
It’s a long way… by Gerrit Wenz. Tilgjengelig under CC License 2.0.

Obama var i kveld klar på at det ikke var oppnådd enighet om hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet om begrensing av den globale oppvarmingen. Presidenten lener seg på vitenskapen og sier at verden trenger teknologisk gjennombrudd for å nå målet om maks 2 graders global oppvarming. Dette er ansvarsfraskrivelse fra verdens mektigste mann. En tåkelegging for å bortforklare de åpenbare svakhetene med avtalen, og det faktum at de ikke klarte å bli enig om forpliktende tiltak.

Det er i dag teknologi tilgjengelig som kan begrense den globale oppvarmingen. Finanskrisen og påfølgende gigantiske krisepakker fra blant annet USA, viser at det også er penger tilgjengelig når viljen er tilstrekkelig. 

Verden er ikke avhengig av nye teknologiske gjennombrudd for å begrense den globale oppvarmingen. Verden er avhengig av politiske ledere som våger å gå foran og ta upopulære, men nødvendige avgjørelser. Avgjørelser som blant annet innebærer at det må bli dyrere for forbrukere og virksomheter å forurense, og billigere å velge miljøvennlige produkter og tjenester.

Verden har nødvendig teknologi og kapital for å begrense den globale oppvarmingen, men Københavnavtalen har vist at vi foreløpig ikke har ledere som har vilje til å bli enige om hvem som skal ta regningen og belastningen.

Den svake avtalen i København innebærer at det vil ta lenger tid før tilstrekkelige utslippskutt iverksettes. Den globale oppvarmingen vil fortsette, og det vil bli enda vanskeligere å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen.

Noen mener København er et skritt i riktig retning. Det hjelper lite når veien nettopp er blitt så mye lenger å gå.

***

Se også bloggposten: Dødsfelle.

Gjesteblogger: Stormberg tar 10%

Obama har ankommet København og klimaforhandlingene er inne i sluttfasen. Det er fortsatt et håp om at resultatet blir en bindende, effektiv og rettferdig avtale som innebærer kutt i verdens utslipp av klimagasser. Det er imidlertid ikke bare det enkelte land som må kutte sin utslipp. Virksomheter som Stormberg har også ansvar for å jobbe aktivt for å redusere  egne klimagassutslipp.

Det er viktig med ambisjoner. Det kan slå begge veier å flagge de høyt. Her i Stormberg har vi erfaringer med begge deler og velger å være modige med det vi holder på med. Derfor henger vi oss på Norsk Klimanettverk og aksjon 10:10; reduser klimaavtrykket i 2010 med 10%. Vi har gjennom klimaregnskapet forpliktet oss på å redusere avtrykket årlig, men nå går vi på en generell 10% reduksjon av Stormbergs avtrykk.

Gjennom ulike prosjekter og tiltak tenker vi å ta prosenter på både intern drift her i Norge og på kolleksjonen og det som skjer med plaggene før de når Norge. Samtidig som vi har et prosjekt på gang i forhold til alternativer til bomull skal sjefen selv, Steinar J. Olsen, kutte 25% av reisevirksomheten knyttet til foredrag og lignende.

Klimaambisjoner.jpg

10% her og 10% der, mange bekker og så videre. Eller i god Stormberg ånd: små tiltak er også store. Hvis flere har et konkret og målbart mål å jobbe mot så kan dette bli noe som virkelig monner. I Storbritannia har 35.000 enkeltpersoner og 2000 bedrifter og organisasjoner meldt seg på. Flere kjendiser er også med og løfter klimasaken. Dette bør være noe vi her oppi fjellrøysa Norge kan slå med god margin.

Det nærmer seg jul. Da er gaver fra og til veldig populært. Norsk Klimanettverk kaller 10:10 for årets bedriftsgave til seg selv. Tiltak som eksempelvis energieffektivisering og alternativer til reisevirksomhet kan fort bety økt likviditet. Det er ikke dumt. I tillegg kan PR-karmaen få seg et løft, og det kan fort være lønnsomt på litt sikt.

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS

Jan-Halvor.jpg

Nederlag

Nyhetsstrømmen fra København synes som en endeløs rekke av negativitet. Demonstrasjoner, arrestasjoner, krig i gatene, sammenbrudd i forhandlingene, diktatordikt osv.

Ledere og forhandlere fra alle verdensdeler gir uttrykk for at de ønsker en effektiv klimaavtale som kan begrense skadevirkningene av den globale oppvarmingen, men det synes umulig å bli enig om hvem som skal betale prisen og ta hovedbelastningen.

For hver dag toppmøtets forhandlingsslutt nærmer seg, så virker det som om klimatoppmøtets nederlag blir mer og mer realistisk. Men dette er ikke tiden for nederlag. Verdens ledere må bli enige. Og de må bli enige nå.

Som Desmond Tutu sa når jeg hørte han i København på søndag: Vi trenger en juridisk bindende avtale i København – enten blir vi alle vinnere eller så blir vi alle tapere.

Etter Desmond Tutu sin appell, kom et rockeband på scenen. 78 åringen var i kjempeform og kom ut igjen på scenen for å danse sammen med bandet. Her kan du se hvordan det så ut fra min plass bak i folkemengden. Du ser den dansende erkebiskopen i høyre bildekant.

 

Jeg velger å la meg smitte av tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin optimisme og glede, og jeg fortsetter å tro på en effektiv, rettferdig og bindende klimaavtale i København.

Sykle rundt juletreet

Det var masse mennesker og et yrende liv da jeg ankom København sentrum.  Flere tusen var samlet i den folkemengden jeg var i, men i motsetning til det inntrykket jeg fikk når jeg lastet ned siste nytt fra norske nettaviser, så var de sentrumsområdene jeg var i, preget av rolige demonstrasjoner og markeringer. Mye synlig politi bidro godt til det.

Grimstad TenSing kor, for anledningen i klimanøytrale Stormbergjakker, holdt varmen med sang og dans på Rådhusplassen.

Som seg hør og bør på denne tiden, var det plassert et stort juletre på Rådhusplassen i København. Dette juletreet skulle man ikke gå rundt, men derimot sykle rundt. I god klimatoppmøteånd gav syklene energi til lysene på juletreet.

Se også bloggposten: Dødsfelle.

Gjesteblogger: Vinnerne!

Nå er det klart! Vinnerne av første runde i Stormbergstipendet er kåret. Av totalt 57 søknader er det valgt ut tre veldig verdige vinnere av 10.000 kroner hver. De som tildeles historiens første Stormbergstipender bygger virkelig opp under tanken om å vise samfunnsansvar. De er fra ulike kanter av landet og tar for seg forskjellige områder å vise samfunnsansvar på.

sommerfugl.jpg
Give me back my lost desire by Malu Green. Tilgj. under CC License 2.0

De tre likverdige vinnerne er som følger:

Kirkens Bymisjon på Enga i Oslo ønsker å arrangere flere små turer for mennesker med langvarig rusmisbruk bak seg. De har en aktivitetsgruppe som bruker små og litt lengre turer i arbeidet med å motivere og aktivisere brukerne. Ressursene er begrenset samtidig som de små turene blir store når de først gjennomføres. Kirkens Bymisjon på Enga får derfor stipendet for å kunne arrangere flere av disse turene. Et prosjekt og et arbeid vi absolutt kan like.

Kortnebbgåsas ve og vel består av to gutter som har flyttet tilbake til den lille bygda Beitstad utenfor Steinkjer. De brenner for hjembygda si og vil gjøre den til verdens beste bygd å bo i. Med bruk av humor og litt alvor gjennom ulike tiltak vil de skape et sterkere forhold til ei attraktiv bygd. Sosiale aktiviteter, samarbeid med lokale lag og foreninger, fadderordning, profilering og festivaler er noe av det de har pågående. Dette var et såpass kreativt og samfunnsnyttig prosjekt at vi ønsker å støtte det.

Prosjektet ”Gode vener” er et svar på en skolenedleggelse og de utfordringene dette førte med seg for de elevene som må flytte på seg. Nye omgivelser og mange nye mennesker å forholde seg til, skaper naturligvis en del usikkerhet og spenninger. ”Gode vener” dreier seg om felles aktiviteter i friluft som foreldre, barn og lærere er med og arrangerer for å skape trygghet og gode relasjoner hos barn i en sårbar alder. Dette synes vi er et veldig inkluderende og samfunnsnyttig formål som fanger mange.

Alle de tre søknadene inneholder mye av de vi ser etter i et samfunnsnyttig prosjekt basert på Stormbergs verdier. Kreativitet er bra og skal belønnes, men vi ønsker også å belønne de som står på og jobber jevnt og trutt med gode formål. Disse tre vinnerne viser litt av mangfoldet i alt det samfunnsnyttige arbeidet som foregår landet rundt.

Se også bloggposten: Du kan få Stormbergstipendet.

Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS   
Jan-Halvor.jpg    

Synge ut

Da Klimaseilasen la til kai i København, kom miljøvernminister Erik Solheim og representanter for FN ombord. Kravet fra de 1200 nordmennene på dekk om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, ble overlevert.

Flere hundre mennesker var utstyrt med dommerklubbe, og protestsang var innøvd under overfarten. Alle Norges biskoper, mange prester, medlemmer i Changemaker, Fremtiden i våre hender, unge og gamle stod sammen på dekk for å synge ut om hva vi mener.

Jeg stod midt i folkemengden. Her kan du se den klare beskjeden Erik Solheim & Co fikk da de kom opp på dekk: 

Øyvind «Elg» Elgenes hadde skrevet en egen sang for anledningen, som ble fremført etter at talene og appellene var fremført. Her kan du høre hvordan det artet seg når noen hunder mennesker slo på dommerklubbene og Elg dro i gang «Climate Justice» låten:  

Tiden er inne for endring. Som FNs klimasjef Yvo de Boer sa på søndag: «Vi har 1 sjanse til å få til dette, og det er København».

Endringene som må komme innebærer at gamle måter å leve på, drive virksomheter på og lede land på må revurderes. Kanskje er det ikke lenger riktig å spise rødt kjøtt, kanskje er det ikke lenger riktig å fylle postkassene med adressert og uadressert reklame, og kanskje er det ikke lenger riktig å reise med privatfly når statsledere skal på tur utenlands.

Se også bloggposten: På med prislappen.

Gjesteblogger: Pengene og forskjellen

Stormberg får en del oppmerksomhet på grunn av sin satsing på samfunnsansvar og kommunikasjonen av det. Det meste av oppmerksomheten har vært positiv, men også noe har vært negativ. Det å vise samfunnsansvar betyr av og til å bryte med tradisjoner og gamle vaner. Det handler om mot og vilje til å gjøre en forskjell.

Vi har gjennom kommunikasjonen om samfunnsansvar sett og hørt at det er mange av våre kunder som er opptatt av dette. De har et levende engasjement og ønsker å gjøre noe positivt for naboen, speidergruppa, barnehagen, eldrehjemmet, klimasaken og mange andre gode formål. Noen har holdt på med dette lenge mens andre ønsker å komme i gang med dette.

funny_money.jpg
Funny money by Material Boy. Tilgjengelig under CC License 2.0

Et av formålene med å kommunisere samfunnsansvar har vært å vise andre at det går an og motivere bedrifter og enkeltmennesker til å ta sitt samfunnsansvar. Av og til kan det hjelpe og ha noen ekstra kroner for å få gjennomført det tiltaket en brenner for. Stormberg har vært så privilegert å ha hatt gode tall de siste årene og vil gjerne bruke noe av disse på andre som brenner for det samme.

Gjennom Stormbergstipendet får hvert kvartal tre vinnere 10.000 kroner hver for å utføre sitt samfunnsengasjement. Første runde ble avsluttet 30. november. Ikke mindre enn 57 søknader kom inn! De fleste mer enn kvalifisert. Jobben med å velge ut vinnerne har vært en luksusutfordring, men i morgen blir de tre flotte vinnerne offentliggjort og presentert. Følg med!

Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS

Jan-Halvor.jpg

Dødsfelle

Det var en morgen full av forventninger. Klimaseilasen med 1200 nordmenn ombord nærmet seg København. Mens sentrum har vært preget av demonstrasjoner, var havet utenfor København stille, vakkert og fredfylt. 

Urolighetene i sentrum forteller imidlertid mer om fremtiden enn havet gjorde denne morgenen. Det tilsynelatende fredfylte havet vil om noen få tiår bli en rennende dødsfelle for millioner av mennesker. På grunn av klimakrisen og den globale oppvarmingen stiger allerede havet. Det er beregnet at for hver centimeter havet stiger, så vil 1 million mennesker bli drevet på flukt.

Norske kystbyer som Bergen vil oppleve at deler av byen vil bli liggende under havoverflaten. Land som Nederland vil kunne oppleve at størstedelen av landet vil ligge under havoverflaten om få tiår.

Land som Norge og Nederland har imidlertid kapital og kunnskap til i en viss grad å kunne beskytte seg mot havet som stiger. Lang verre blir det for utviklingsland å få samme beskyttelse. Spesielt alvorlig er det i lavtliggende land som Bangladesh og TuvaluFlere tusen øyer rundt om i verden vil helt forsvinne når effekten av den globale oppvarmingen for alvor setter inn.

I dag legger Støre og Gore frem en ny rapport som viser at havet vil kunne stige dobbelt så mye som tidligere antatt. Samtidig går klimaforhandlingene i København inn i den siste og avgjørende uken.

Her kan du se hvordan det artet seg på dekket noen få minutter før Klimaseilasen la til kai i København. Protestsangen, skrevet spesielt for anledningen av Øyvind «Elg» Elgenes, ble øvd inn. 

Alle landets biskoper, medlemmer av Changemaker, Fremtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, unge og gamle klimaengasjerte mennesker gjorde oss klare for å ta imot miljøvernminister Erik Solheim og representanter fra FN som skulle komme ombord da skipet la til hai. Kravet om at det nå må inngås en forpliktende, effektiv og rettferdig klimaavtale, skulle overleveres. 

Se også bloggposten: På med prislappen.

Steinar J. Olsen, Gründer og daglig leder, Stormberg

Steinar.jpg

På med prislappen

I bloggende stund sitter jeg i København. I formiddag hørte jeg på tidligere fredsprisvinner Desmond Tutu sin appell på Rådhusplassen. Han sa blant annet at utviklingsland må få mulighet til vekst og velstandsutvikling, men at veksten ikke kan skje på samme klimaskadelige måte som tilfellet har vært i de rike, vestlige landene.

Her er Desmond Tutu inne på et viktig poeng. Ut fra et rettferdighetshensyn så må utviklingsland gis mulighet til velstandsvekst. De rike landene, som har hovedansvaret for den klimakrisen verden nå opplever, må ta hovedregningen for å rydde opp i galskapen.

D_Tutu.jpg
You, yes, YOU by iLikespoons. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens

Tiden er inne for å få prislappen frem på CO2 og klimagassutslipp. Et prinsipp de fleste er enig i, er at forurenser skal betale. Dersom en virksomhet slipper ut kjemikaler i en fjord, så er det bedriften som har ansvar for å rense og betale kostnadene knyttet til skadevirkningene. Det tar vi som en selvfølge. Hvorfor er det da slik at alle kan slippe ut klimagasser uten at det skal koste noe særlig?

Den norske CO2 avgiften bør økes, og det bør innføres en global CO2 avgift som setter en prislapp på klimagassutslippene. Dersom klimakostnaden ble lagt inn på produkter og tjenester, ville forbruket bli dreid i mer klimavennlig retning.

Avgifter, kvotesalg osv, ville samtidig generere enorme inntekter som kunne brukes i finansiering av klimaprosjekter som er lønnsomme for miljøet, men som økonomisk sett ikke er lønnsomme og som derfor ikke vil kunne realiseres uten særskilt finansiering.

Forbruk og investeringer må dreies i klimavennlig retning. Vi har ikke noe annet valg. Den gode nyheten er at det fullt mulig å få til, men det vil koste. De varer og tjenester som medfører store klimagassutslipp vil bli dyrere.

En grønn og klimavennlig vekst innebærer at det må bli lettere og billiger å velge miljøvennlige produkter og løsninger, og det må bli dyrere å velge forurensende produkter og løsninger. Det må kort og godt bli billigere å være miljøvennlig og dyrere å forurense.

De fleste vil være enige i et slikt prinsipp. Men er vi fortsatt enige når en slik omlegging til mer klimavennlig forbruk betyr at det blir dyrere å kjøpe bensin, strøm og rødt kjøtt? 

Vi seiler i motvind fra nord

Den første dagen av Klimaseilasen til København og COP15 er i ferd med å gå mot slutten. Det har vært en spennende og lærerik dag.

Tidligere i kveld var jeg i en halvannen time lang klimadebatt med leder av Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, og professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Arild Vatn. To kunnskapsrike og interessante mennesker. Selv om temaet vi diskuterte var likt, hadde vi forskjellige innfallsvinkel og veldig forskjellig ståsted. En spennende miks.

Noe av det jeg var opptatt av, er at det må være fokus på mulighetene, det personlige ansvaret og at man må gå fra ord til handling. Spørre seg selv om hva jeg, firmaet jeg jobber i og organisasjonen jeg er medlem av, kan gjøre for å redusere skadevirkningene av den globale oppvarmingen. Og handle ut fra det.

I tillegg må alle som kan, si klart ifra til politikerne og de som forhandler i København, om at tiden nå er overmoden for at det inngås en bindende, effektiv og rettferdig klimaavtale.

Copenhagen.jpg
Flooding through streets of copenhagen by ronniehall. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens

Nå som forhandlerne har lagt bak seg den første uken med klimaforhandlinger, ser ikke en avtale til å være kommet noe nærmere. Det er stor usikkerhet knyttet til om toppmøtet i det hele tatt vil resultere i en reell avtale.

Holdningen til de på Klimaseilasen synes klar, men det hjelper lite hva vi som sitter behagelig langt fra forhandlingsbordet mener. Det viktige er hva klimaforhandlerne og store land som Kina, USA, India og Brasil kommer frem til. Våger beslutningstakerne å ta de nødvendige avgjørelsene i København?

Vi får svaret om noen dager. I mellomtiden har jeg en følelse av at vi seiler i motvind fra nord.