Gamle tanker om nye medier

For to dager siden blogget jeg om hvordan SF Norge reagerte på at vi spurte våre følgere på Twitter om det var en god match for Stormberg å sponse/ produktplassere oss i de seks nye Varg Veum filmene. Det hele har ført til en spennende og prinsipiell debatt omkring næringslivets åpenhet i forbindelse med bruk av sosiale medier.

Takk til alle som har bidratt så langt. For debattens skyld er det likevel viktig for meg å klargjøre noen fakta i saken:

1)      SF Norge tok kontakt med oss fordi de mente vi hadde et verdigrunnlag som passet deres konsept. Etter en telefonsamtale med vår markedssjef sendte de oss en mail med et 27 siders vedlegg som beskrev mulige samarbeidsformer. FØR vi vurderte å gå i nærmere dialog og forhandlinger med SF Norge ønsket vi, på linje med hva vi har gjort i tilsvarende saker tidligere, å få innspill fra våre ”følgere” om det mer prinsipielle knyttet mot et mulig samarbeid. Vi har altså ikke vært i forhandlinger med SF Norge, men vurdert en tilbudsmail med en sponsorforespørsel. Dagen etter vi mottok tilbudet, valgte vi å takke nei, bl. a ut fra innspillene vi hadde fått fra de som følger oss på Twitter.

2)     I tilbudsmailen vi mottok fra SF Norge skriver ikke selskapet noen ting om at tilbudet eller henvendelsen er konfidensiell. Snarere tvert om, i siste avsnitt står nemlig følgende: «Jeg kan av hensyn til konfidensialiteten på prosjektet ikke gi mer informasjon skriftlig enn det som her følger vedlagt.» Denne formuleringen fra SF Norge innebærer at den informasjonen de HAR sendt oss ikke er å anse som konfidensiell. Det er derfor underlig at direktøren i SF Norge i ettertid hevder vi har fått et konfidensielt tilbud… 

Ingen bør være overrasket over Stormbergs bruk av sosiale medier og at vi åpent og aktivt bruker det for å få råd og innspill. Jeg er langt mer overrasket over de som kontakter oss om samarbeid og ikke har skjønt hva det innebærer, særlig når de selv sier de aktivt ønsker å bruke sosiale medier.

For kort tid siden brukte vi for eksempel sosiale medier aktivt for å spørre om råd i to tilsvarende saker:

- Om vi burde fornye samarbeidet med TV Norge etter at nyheten kom ut om at de skulle legge ned nyhetssendinger og været.

- Om vi burde velge dagbladet.no eller VG.no som fremtidig annonseplass.

Ingen av disse selskapene reagerte negativt på dialogen som fulgte i sosiale medier, heller ikke våre ”følgere”. Et av disse selskapene var tvert imot med på dialogen som ble på Twitter, som følge av at jeg involverte de som følger Stormberg i sosiale medier.
1-tweet-Varg-Veum.jpg

SF Norge begrunner sin henvendelse til oss med vårt verdigrunnlag. SF Norge kan tydeligvis ikke ha gjort hjemmeleksen på dette området og skjønt hvordan vi praktiserer vårt verdigrunnlag. Det gjør vi gjennom en åpen og inkluderende adferd, ikke lukket og truende.

Jeg oppfattet telefonsamtalen med den rasende SF Norge direktøren som truende.  Det er mulig noen opplever Stormberg som en ”myk” bedrift, men de tar alvorlig feil dersom de tror vi lar oss bringe til taushet av trusler.

Åpenhet er helt avgjørende for å få en debatt om bedrifters bruk av sosiale medier. Det samme gjelder filmbransjens praksis av produktplassering, et område det dessverre har vært lagt lokk på i alt for lang tid.

**Denne bloggposten ble sendt SF Norge v/ adm. dir Petterson til orientering samme dag den ble postet**

Se alle kommentarene og debatten på bloggposten som var utgangspunktet for denne saken: Direktør på nakken

Direktør på nakken

I går ettermiddag fikk jeg telefon fra en dame som bryskt fortalte meg at jeg ville bli ringt opp av administrerende direktør i selskapet hun jobbet i – og at det var en telefon »jeg burde ta». Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over måten beskjeden ble formidlet på, men sa at hennes sjef bare måtte ringe meg når det passet for han.

Utover kvelden ble jeg ringt opp av en som presenterte seg som administrerende direktør Guttorm Petterson i SF Norge, og jeg forstod raskt at bakgrunnen for henvendelsen skyldtes denne tweeten jeg hadde sendt ut dagen før:
1-tweet-Varg-Veum.jpg

Jeg var interessert i å få tilbakemeldinger fra de som følger meg på Twitter, på om de mente Varg Veum og Stormberg var en god match med tanke på et eventuelt sponsorsamarbeid. Som du ser her, fikk jeg flere interessante tilbakemeldinger, og det ble en nyttig dialog.

Jeg var nøye med å ikke gå inn på detaljer i det omfattende tilbudet vi hadde mottatt, og avviste også å svare på spørsmål fra en av mine followers om hva sponsoratet kostet. Dialogen gikk på om et spennende filmprosjekt som Varg Veum ville være et riktig sponsorat for merkevaren Stormberg.

Dagen etter twitterdialogen, tok vi en avgjørelse om at vi takket nei til sponsoratet og sendte mail til SF Norge om dette. Deretter informerte vi våre followers om avgjørelsen gjennom denne tweeten:

stormberg-sin-tweet.jpg

Etter min mening en naturlig dialog og involvering av de som følger oss å twitter.

Direktøren som ringte meg senere på kvelden vurderte dette helt annerledes og reagerte sterkt på at jeg hadde «gått ut på twitter» om at vi hadde fått et tilbud om Varg Veum sponsorat. Dette var «svært merkelig» å gjøre, og Stormberg var «useriøse» som gjorde dette. Han la til at SF Norge »så meget alvorlig på saken og at dette ville få konsekvenser for Stormberg.»

Det var tydelig at jeg her møtte en direktør og et selskap som tenker helt annerledes om åpenhet og sosiale medier enn det Stormberg og jeg gjør. Så lenge det ikke fremgikk av tilbudet at avsender ønsket at henvendelsen skulle behandles konfidensielt, så var det naturlig for oss å be om råd og innspill gjennom sosiale medier slik vi gjorde i dette tilfellet – og som vi har gjort så ofte før.

SF Norge skulle sende Stormberg en skriftlig henvendelse etter at de «hadde vurdert skadevirkningene av min Twitter-bruk». Jeg skal holde deg oppdatert om utviklingen i denne – for oss – prinsipielt sett interessante saken.

Jeg er ikke sikker på utfallet av SF Norge-saken, men jeg er sikker på en ting: Stormberg kommer til å videreføre åpenheten omkring virksomheten vår - også på sosiale medier!

**Denne bloggposten ble sendt SF Norge v/ adm. dir Petterson til orientering samme dag den ble postet**

Her kan du følge saken videre: Gamle tanker om nye medier.

Rik og rik?

Skattelistene er publisert, og det er igjen mulig å sjekke hva naboen og andre har av inntekt og formue. Media lager rangerte inntekts- og formuelister for den enkelte kommune og trafikken på nettstedene som tilbyr skattesøk er rekordstor.

For meg som har hatt «gleden» av å stå på enkelte av disse listene de siste årene, så ville det vært politisk riktig av meg å si at dette liker jeg ikke, at dette er en uting og grafsing i private forhold. Jeg synes imidlertid ikke det er en uting, jeg synes det er helt greit.

Det er riktignok uheldige sider ved den norske praksisen i forhold til offentliggjøring av lett søkbare skattelister. Risiko for identitetstyveri øker og kriminelle får enkel tilgang til opplysninger de kan bruke ved gjennomføring av ran, innbrudd osv. Dette er en utfordring som må tas på alvor, men det er ikke grunn nok til å innføre hemmelighold.

Prinsippet om åpenhet må veie tyngst. Åpenhet gjør medias kontrollfunksjon lettere og åpenhet om ligningsmessige forhold har betydning for hele tilliten til skattesystemet vårt. Hemmelighold har motsatt effekt.

En annen årsak til jeg ikke har noe imot å havne på formue- eller inntektstopplistene i min kommune, er at alternativet hadde vært så mye verre! Det er ikke mer enn ca. 10 år siden jeg var flere millioner på minussiden. Årsaken til de økonomiske problemene var at jeg mislyktes fullstendig med virksomheten jeg drev før Stormberg. Det å økonomisk nå være på plussiden, er et stort privilegium!

Er jeg rik? Ja. Føler jeg meg rik? Nei. Bakgrunnen for mitt nei-svar er sammensatt. En av årsakene er at min formue ene og alene er knyttet opp til den ligningsmessige verdien av Stormberg. Ser jeg bort i fra at jeg eier Stormberg,  summerer verdien av alle mine private eiendeler og trekker fra min private gjeld, så har jeg negativ formue.

Nå kan jeg i et slikt regnestykke selvfølgelig ikke se bort i fra verdiene som ligger i Stormberg. De er der og jeg eier 100 % av selskapet, men samtidig så anser jeg ikke Stormberg som min private lommebok. Verdiene som ligger i selskapet skal ligge der, for selskapet trenger pengene til den daglige driften, til å håndtere utfordringer vi har i dag og for å stå imot eventuelle kriser vi måtte oppleve i fremtiden.

Det er ikke bare jeg og min familie som er økonomisk avhengig av Stormberg. Rundt om i landet er det nå 78 Stormbergmedarbeidere, og dermed 78 store og små familier, som er helt eller delvis avhengig av den lønnen de får fra Stormberg.

Stormberg, min private lommebok? Nei, tror ikke det.

skitur_copy.jpg

Se også bloggposten: Nedturer og oppturer

Steinar J. Olsen, Gründer og daglig leder, Stormberg

Steinar-bloggbilde-0313

 

Krise på høylys dag

Når man som bedrift har fått til noe, når man over tid har hatt gode resultater og vist seg konkurransedyktig, så er det lett å få verdensmestertendenser og tro at man er uovervinnelig. Den fellen har vi som jobber i Stormberg ikke tenkt å gå i. Vi vet godt at vi ikke har noen laurbær vi kan hvile på, selv om vi frem til nå har klart oss godt i et tøft konkurransemarket.

Stormberg har vært heldig i sine første 11 leveår og blitt tatt godt imot av trofaste kunder over hele landet. Omsetningen har vokst fra 3,8 mill i 1998 til 150 mill i fjor, og vi har hatt overskudd i 10 av 11 år. Vi vet at det ikke er en selvfølge at dette vil fortsette fremover. Kriser kan oppstå, og situasjonen kan raskt endre seg.

Det er viktig å bruke tiden godt når man er i god flyt til å identifisere hvilke kriser som kan ramme en virksomhet. Når man er i en normal driftssituasjon har man resurser og arbeidsro til å planlegge hva som skal gjøre dersom krisen inntreffer. Når krisen først inntreffer, er det for sent å planlegge. Da skal beredskapsplanen iverksettes og all fokus være rettet inn mot å håndtere krisen og begrense skadevirkningene.

Det tar mange år å bygge opp en virksomhet, men den kan rives ned på få uker. Hva kan så gå galt for en virksomhet som Stormberg? Det meste vil nå jeg si.

Stormbergs hovedkontor og lager kan bli totalskadet i brann, vårt design- og produktutviklingsteam kan omkomme på en av flyreisene i Kina, finanskrisen kan resultere i at rentenivået mangedobler seg slik at gjelden vår blir uhåndterbar, det kan igjen bli revolusjon i Kina som fører til at grensene stenges og vi kan over natten miste vårt produksjonsapparat, jeg kan bli drept i en bilulykke og Stormberg bli uten eier og daglig leder, vår største kjedekunde kan gå konkurs og vi kan tape flere titalls millioner osv.
krasj.jpg
Monitiors av petyka72. Tilgjengelig under CC by 3.0 lisens.

Vi vet at risikoen er liten for at de beskrevne krisene skal inntreffe. Heldigvis! Men poenget er at det er en viss risiko, og det må tørre å innse! For våger vi å se kriser på høylys dag, så er det større sjanse for at vi overlever den dagen en betydelig krise eventuelt inntreffer.

Var det noen i Stormberg som snakket om å jobbe mindre og hvile litt på laurbærene? Nei, heldigvis ikke:-)

Steinar J. Olsen, Gründer og daglig leder, Stormberg

Steinar.jpg

Bokskrivingen er i gang

I en travel hverdag er det ikke lett å finne tid til bokskriving. Jeg har et firma som skal drives fra dag til dag, så det blir vanskelig å sette av flere sammenhengende dager til skriving. Det blir noen halve og hele skrivedager innimellom andre gjøremål, men du verden hvor moro det er!

Her kan du se hvor jeg tilbrakte en av skrivedagene. Her fant jeg ro og fantastiske Stormberg-omgivelser! 

Du kan være med og bestemme hvordan boken skal bli. Del gjerne historier med meg som du mener bør ha sin plass i boken. Enkelte av kommentarene mottatt på bloggen vil bli gjengitt i boken.

Her kan du se hvordan boken »Stormberger» skal bli til og hvilke kommentarer som foreløpig har kommet inn. Du kan blant annet se hva Erna Solberg mener boken bør fokusere på.

Gjesteblogger: Vi vant «Mest for pengene»

Da har det vært en ny test igjen, denne gang er det Villmarksliv som har testet 21 fleecejakker. Stormberg fikk «Mest for pengene» på en av våre fleecejakker, og vi er ydmyke og takknemlig for det. Men skulle gjerne hatt tittelen «Mest etisk produsert» om jeg kunne valgt, ref tidligere bloggpost.

Test-image.jpg

Jeg ser på denne testen, og undrer meg over prisspranget på fleecejakkene. Våre to innsendte fleecejakker koster 299,- og 399,-, mens den tredje rimeligste fleecejakken i testen er dobbel så dyr som vår «Mest for pengene» vinner. Testvinneren koster hele kr. 1999,-! Og folk tror at fleece er fleece. Selvfølgelig er det forskjell på fleece som på alle andre produkter, men når jeg ser prisnivået på denne testen blir jeg overrasket. Hvordan er det mulig å lage fleece til de høye prisene? Av 21 jakker, er det kun 6 stk som koster under 999,-, de resterende 15 fleecejakkene koster fra 999,- til 1999,-.

Så er det opp til folk om de ønsker å betale 1999,- for en testvinner, eller 399,- for en «Mest for pengene»-vinner. Valget er deres, vi kan bare anbefale.

Line Skaane, markedssjef Stormberg, twitter: @lineskaane
lineskaane.jpg

 

Sånn er livet

Her kan du høre om hvorfor jeg ble litt flau når jeg fikk en telefonoppringing fra NRK P2 for et par uker. 

Her kan du høre portrettintervjuet fra Sånn er livet på P2 (sak nr. 2). Kritiske spørsmål fra en godt forberedt Rikke Eckhoff.

Motstand

Motstand er vanligvis ikke behagelig, men som regel både sunt og nødvendig… 

Lek under sesongens første snøfall

Sesongens første snøfall opplevde vi på fjelltur i oktober. Det var ikke vanskelig å få barna med ut. Det ble snøballkrig og lengdekonkurranse med lillegutt sin lekeskihopper.

La deg inspirere av Stormbergs Glade Turtips for vinteren. Her ser du også en av Stormbergs turtipsvideoer som ligger på www.stormberg.no:

Gjesteblogger: Bomull i øra

Bomull har vært brukt i tekstiler i mange tusen år. For å bli en såpass formidabel hit blant oss mennesker så sier det seg selv at bomull har særdeles gode egenskaper rett på kroppen. Suksessens bakside er derimot ganske grell. Helseskader, forurenset grunnvann, redusert matproduksjon og spredning av miljøgifter er noen av konsekvensene av bomullens popularitet og menneskenes overforbruk.

Noen fakta om bomullsdyrkingen:

- Opptar 5 % av alt jordbruksareal i verden.
- Halvparten av arealet har kunstig vanning.
- 11 % av alle brukte sprøytemidler i verden blir brukt på bomull.
- 25 % av alle insektssprøytemidler blir brukt på bomull.
 
Joda, visst finnes det økologisk bomull om er dyrket uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel og derfor er betydelig bedre for miljøet. Men dette har sin klare begrensning med hensyn på kapasitet siden områdene rundt ekvator er de områdene som egner seg til dette. Behovet for alternativer til bomull er derfor stort i forhold til å møte etterspørselen.

sy.JPG
foto: flickr.com

I en tid hvor klimaendringene sender stadig nye signaler på at ting endrer seg fort og brutalt så blir det vanskeligere og vanskeligere å forsvare anvendelse av konvensjonell bomull. Når en i tillegg ser hvor dypt innhugg bomull gjør i klimaregnskapet hos oss i Stormberg så blir det en ekstra motivasjon til å fokusere ytterligere på alternativer.

Bambus, hamp, viskose, Lyocell og kaffigrut er noen av mulighetene som kan være med å løse deler av utfordringen som ligger her. Meget god egenskaper og betydelig mindre økologisk fotspor. Samtidig må vi som produsenter og kunder være villige til å betale mer for et slikt alternativ i en periode. Kanskje på tide vi får bomullen ut av øra og hører på hva klimaet forteller oss.

Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg
Jan-Halvor.jpg