Den myke overgangen

Det nærmer seg innspurten på alle oppsummeringene fra fjoråret. Produksjon, salg, miljø, utslipp, prosjekter, tiltak og så videre. Alltid spennende å se hvor vi traff riktig, hvor vi fortsatt er på vei og hvor vi bommet. Noe av det som det knytter seg spenning til er hvordan kolleksjonen vår står seg i forhold til utslippet av CO2. Selv om vi har tatt en del grep så er det mange faktorer som gjør det spennende.

Bomull har lenge vært verstingen i kolleksjonen vår. Stor ressursbruk i tilvirkningen gjør at bomullen har et karbonavtrykk som er nærmest det dobbelte av polyester, ifølge studier. Selv om bomull har en del andre fordeler så har det lenge vært et uttalt mål å redusere bruken av bomull i kolleksjonen vår. Men med hva, og hvordan?

hundreprosent

For faktum er at den myke bomullen er veldig godt likt av mange.  Det er behagelig å ha på, er relativt slitesterkt, ser bra ut og er et «naturlig» fiber. Et syntetisk fiber kan ikke alltid erstatte bomullen fullgodt i alle tilfeller. Derfor har vi prøvd fiber som hamp, lin, bambus og andre for å finne fullgode alternativer til bomull. Her ligger det muligheter i den stadige utviklingen av nye typer materialer. Utfordringer likeså.

Klimamessig vil eksempelvis hamp og lin komme gunstig ut på aspekter som vann, kraft- og kjemikaliebruk, men mye av gevinsten her vil spises opp av en mer krevende garnspinneprosess. Generelt har grovere materialer lavere klimabelastning. Bast kommer derfor meget godt ut, men komforten på klærne ikke helt det samme dessverre.
Økologisk bomull har miljømessige fordeler med hensyn på kjemikaliebruk og andre. Klimamessig er det derimot stor usikkert om hvorvidt gevinsten er særlig stor.
Da prisen på alternative fiber av disse typene i mange tilfeller er betydelig høyere enn bomull, velger vi ofte å gå på akkord med fortjenesten for å prøve ut alternative materialer og erstatte bomull. Dette har vi delvis lykkes med, men utviklingen i tekstilsektoren jobber forhåpentligvis med oss her fremover.

I år vil det nok foreligge enda forbedrede studier og tall på hvor mye bomull belaster klimaet. Vi vil gjøre en bedre beregning av våre tiltak og satser på ytterligere reduksjon fra de ti prosentene bomull vi har beregnet for 2012. Vi vil utvilsomt ha forbedringspotensial også etter årets beregninger, men vi tror den myke overgangen, litt prøving og feiling på veien samt den stadige utviklingen på tekstilfronten vil føre til en mer bærekraftig kolleksjon på sikt.
PS! Som bevisst kunde er du en drivkraft mot mer bærekraftige klær.

Les også bloggposten: Transportmyte

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS
Jan-Halvor-Bransdal-tw

På to bein i svingen

Etter 12 kommuner, to fylker, mer enn 100 turvenner, 49 energibarer, en kartong Snickers, 28 liter vann, 264 kilometer, 21 par sokker og fire par sko, gikk jeg endelig over grensen til Risør. Jeg har tilbragt 85 timer på beina sammen med mennesker fra hele landet. Møtene med turvennene har vært fantastiske – samtaler med mennesker som har utrolige erfaringer. Andre møter har vært hjertestoppende, som møtet med skogens konge kl 23.24 på hans territorium. Jeg vet hvilke jeg foretrekker.

Klokka er 23.24 og jeg går gjennom gjennom Marnardalskogen mot Nodeland. Vi ligger bak tidsskjema og jeg er forberedt på å ta inn timene i nattemørket. Med Chris de Burgh på øret og tankene solid opptatt med å planlegge morgendagens møte med turgjengen fra Energiverket, varaordfører og ordfører i Kristiansand, blir min oppmerksomhet distrahert av bevegelser i buskaset foran meg. Plutselig står jeg 20 meter fra skogens konge.

Hjerte banker og Chris de Burgh blir betydningsløs. Mens elgen måler meg opp og ned, tar den et par skritt nærmere. Jeg vurderer mine muligheter, og bestemmer at en rask flukt er min eneste utvei. På tross av at beina egentlig er ganske slitne, finner jeg energi lagret helt nederst og spurter det jeg makter. Kongen følger etter et kort stykke, men finner etter hvert ut at en Stormberger ikke er så interessant likevel.

Da den er på trygg avstand tar jeg opp iPhonen, som viser «Ingen tjeneste», og får tatt et bilde av elgen.

kalv
Dette er da en kalv, Steinar? Og den ser ikke veldig skummel ut ;) (red.adm)

Resten av etappen den natten varte til kl. 02.30. Skogene i Marnardal er lange. For at jeg skulle holde meg våken mens jeg trasket gjennom skog etter skog, begynte jeg å synge høyt, blant annet til Queens Bohemian Rhapsody. Sangen bidro ikke bare til at jeg holdt meg våken. Den holdt også elgen på avstand, for jeg fikk gå alene resten av natten.

Ingen andre møter på turen var like skremmende. Jeg har hatt over 100 turvenner med facinerende bakgrunner og viktige saker de brenner for.

Jeg har gått sammen med eks-kriminelle som nå bruker energien sin på at de som i dag sitter i fengsel skal klare seg når de slipper ut. Jeg har gått sammen med en jordnær, folkelig og engasjert statsministerkandidat som viste seg å være en eks-speiderleder som stortrivdes på tur. Jeg har gått sammen med mennesker som grunnet sosial angst gruer seg til å møte med andre mennesker. Jeg har gått sammen med en mann som ble seksuelt misbrukt som barn og som nå jobber med forebygging av seksuelle overgrep. Jeg har gått sammen med en sterk kvinne som gir beskyttelse og husrom til mange barn og kvinner som over langt tid har levd med vold og overgrep. Jeg har gått sammen med en ordfører som nettopp er kreftoperert, og som tok turen med meg som en del av opptreningen etter operasjonen. Jeg har gått sammen med en turglad MS-syk kvinne som etter at hun ble bevegelseshemmet, har gått og rullet Oslo-Trondheim, fordelt på 37 etapper. Jeg har gått sammen med en organisasjonsleder som viste seg å være prest og som velsignet meg da våre veier skiltes langs landeveien.

riktig

Sørlandet på tvers turen startet på Lilledrange i Flekkefjord søndag den 26. mai.

Ruten som ble tilbakelagt gikk gjennom 12 flotte kommuner. Jeg har kravlet opp steinrøyser, trasket opp og ned heier rundt 500 meters høyde i indre Agder, gått på snø over heiene og i 28 grader langs kysten, tilbakelagt mange mil på asfalt og enda flere i myrete terreng, gått på gjengrodde stier og nytt stillheten ved små tjern og vann. Norge har en fantastisk natur å by på. Det hele med vissheten om at hver meter teller. For hver kilometer jeg tilbakela, ble 1000,- kroner satt av til organisasjoner som utgjør en forskjell.

Vi ba ved starten av turen våre følgere i sosiale medier om å nominere organisasjoner de mente fortjente å få pengene Sørlandet på tvers turen genererte. Vi fikk masse gode innspill, og ti organisasjoner havnet på en finaleliste. Tre organisasjoner skulle stemmes frem og sluttsummen skulle fordeles. Innspurten de siste dagene gav rom for mye debatt og stemming på de ulike organisasjonene. Totalt deltok mer enn 20 000 i avstemmingen.

steinarimål
2
64,86 kilometer er gått mellom Flekkefjord og Risør. På 85 timer!

Til slutt var det MEandYou som gikk av med seieren. NOAH kom på andreplass og Ja til linderne enhet for barn havmet på tredje.

Siden jeg la turen til flotte naturområder og gikk litt på kryss og tvers av veier, ble turen betydelig lenger enn beregnet, totalt 264,86 kilometer for å være helt nøyaktig. Dermed ble beløpet som skal fordeles mellom organisasjonene så mye som 264 860 kroner.

Fordelingen mellom organisasjonene blir dermed slik:

- ME and you: 126.124,-
- NOAH: 88.287,-
- Ja til linderne enhet og omsorg for barn: 50.450,-

Gratulerer til alle vinnerene!

Etter å ha gått mer enn 6 maratoner på 7 dager, er føttene nå hovne og fulle av gnagsår. Bortsett fra føttene, så er formen på topp. Jeg er glad for å holdt det jeg lovet om å gå Sørlandet på tvers, og jeg er glad for at tre flotte organisasjoner får glede av pengene som turen genererte.

Det var energigivende å følge det store engasjementet omkring turen i sosiale medier. Bare på Facebook kom det siste turdag, mer enn 500 kommentarer og Likes knyttet til innspurten. I motbakkene lot jeg iPhonen ligge, men på slettene oppdaterte jeg meg på Facebook, Twitter og Instagram. Takk for at dere heiet meg frem og takk for alle oppmuntrende ord!

Dere bidro til at turen ble enda større.

Les også bloggposten 1000,- per kilometer til et formål DU bestemmer!

Steinar J. Olsen, Stormberger
Steinar profilbilde 160413

Når naturen og Steinar spiller på lag

Siste halvdel av turen Sørlandet på tvers, var værgudene virkelig på vår side. Strålende solskinn hver dag og de eneste utfordringene var gnagsår og mygg.

Etter en trivelig og solfyllt avslutning i Lillesand på torsdag, startet fredagen også med blå himmel og hav som glitret i sola. Tema for dagen var miljø og klima. Med seg på etappen hadde Steinar Grimstads ordfører Hans Antonsen (V), Torbjørn Urfjell, kommunikasjonssjef i FN-sambandet, Karen Landmark i GRID -Arendal og Marte Rostvåg Ulltveit-Moe fra Naturvernforbundet. De fem satte kursen fra Kaldvell mot Grimstad. Fire med lette steg, og en med litt mer utfordringer.IMG_1420

De fem snakket om oljeboring, klimautslipp, personlig- og kollektivt ansvar. Det siste ble nok et stikkordet for samtalene. Ansvaret vi alle må ta for en felles fremtid og for kommende generasjoner. Enten man produserer klær eller en småbarnsmor.

Steinar kom seg helt til Arendal sentrum på fredag, og værvarslet for helgen lovet svært godt.

Lørdag stod også i naturens tegn. Denne gang var tema tilgjengelighet og fremkommelighet for handikappede og bevegelseshemmede.

_MG_5877Steinar hadde med seg leder for Midt-Agder Friluftsråd, Per Svein Holte, Arendals ordfører Einar Halvorsen (H) og Harald og Bjørg Verket. Bjørg er bevegelseshemmet og en aktivt naturnyter.

Sørlandet viste seg fra sin beste side med sol og sommer. En flott ramme rundt en hyggelig helgetur hvor praten dreide seg om viktigheten av å tilrettelegge for at alle som ønsker det, uavhengig av hvem man er eller hvilke utfordringer man har, kan benytte seg av den flotte naturen rundt om i hele Norge.

Steinar har slitt med gnagsår og hovne føtter de siste dagene på denne turen, men trakk pusten dypt og gjorde det vi tvilte sterkt på at han skulle klare; å komme seg til Risør FØR planlagt!

En fantastisk tur med utfordringer, overraskelser og mye ny kunnskap har kommet til en ende. Mange har hatt glede av at Steinar var litt stor i kjeften før jul… Til og med Steinar selv, tror vi!

Mandag kommer en bloggpost med litt betraktninger og Steinars egne tanker om det han har vært igjennom de siste syv dagene.

Watch this space!

Les også bloggposten Miljøansvar, så klart!

Kine Fredheim, kommunikasjonskonsulent
blogg_sign

 

Strålende sol og gode samtaler

Etter fire dager på beina, startet Steinar torsdagen fra Tangen i Kristiansand. En viktig dag på turen og spennende gjester i dag som de andre dagene. Han skulle møte kolleger, statsministerkandidat, ordfører og organisasjonsledere. 

Etter å ha fått følge ut mot området der Stormberg har sine kontorer, vinket Steinar adjø til spreke kolleger Martin og Magnus. I nydelig turområde bak Sørlandsparken møtte Steinar tidligere speiderleder Erna Solberg. Erna har gått fra å lede speidergruppa i Bergen, via nasjonal leder for Operasjon Dagsverk til å lede Høyre. Og etter høstens valg kan det hende oppgavene utvider seg nok en gang. Erna er som kjent Høyres statsministerkandidat.

Steinar_Erna_web

Sammen med assisterende lagersjef Morten Løvsland, gikk de to i strålende sol mens det ble diskutert inkluderende arbeidsliv, klima og folkehelse.

- Erna Solberg var en svært hyggelig turkamerat å ha med. Hun viste et stort engasjement i debatten rundt inkluderende arbeidsliv, miljø og helse. Ei jordnær dame med beina godt plantet på jorda. Og som jeg har sagt før; DET må man ha for å gå tur, smilte en fornøyd, og overraskende lite sliten Steinar.

Steinar_Erna_morten_web

Gjengen ble møtt av leder for «Ja til lindrene enhet for barn» (JLOB) Natasha Pedersen og diskuterte organisasjonens viktige arbeid.

Ved fylkesgrensa til Aust-Agder ble Steinar og turkameratene ønsket velkommen av ordfører i Lillesand, Arne Thomassen (H).

IMG_4108

Dagens siste etappe ble gått sammen med generalsekretær for Strømmestiftelsen, Øyvind Aadland. Øyvind og Steinar delte tanker og erfaringer innen det som kalles CSR på fagspråket. Nemlig corporate social responsibility, bedrifters sosiale ansvar i samfunnet.

Når dagen ble avsluttet i Lillesand, hadde Steinar trasket hele 174 km av løypa på over 210 km.  Nå ligger det altså 174.000 kroner i potten til de tre organisasjonene som går av med seieren i vår avstemming på Facebook. 10 finalister er valgt ut, du kan gi din stemme her. 

Les også bloggposten Hvorfor ansette tidligere straffedømte?

Kine Fredheim, Kommunikasjonskonsulent
blogg_sign

Klær til blodpris

Klær med lav pris, kan ha en høy kostnad. Det er nå på høy tid at alle norske tekstilbedrifter kalkulerer inn de menneskelige kostnadene i sitt regnskap. Hvis vi ikke viser ekte engasjement for arbeidsforholdene i tekstilfabrikker i land som Bangladesh, Kina og Pakistan, risikerer vi å få blod på klærne. Det lønner seg ikke for noen.

Krisemøter. To ganger har forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen invitert tekstilbransjen til møte etter avsløringer om graverende forhold hos tekstilprodusenter i Asia. Først etter at TV4 i Sverige avslørte at H&M brukte leverandører i Kambodsja som betalte arbeiderne 2-3 kroner timen. Nå har hun invitert bransjen etter den tragiske fabrikkollapsen i Savar i Bangladesh i slutten av april, hvor rundt 1 000 mennesker nå er funnet døde.

Engasjement og handling. Jeg er glad for at forbrukerministeren engasjerer seg i disse sakene. Selv om norske bedrifter er små i internasjonal målestokk, kan vi gjøre en stor forskjell for mange arbeidere i lavkostland. Det som nå er viktig er å sette i gang forbedringstiltak i land som ligger langt unna Norge og som trenger hjelp til å heve standarden på egen industri. Det kan og bør norske bedrifter bidra til. Dette er ikke veldedighet, men ekte samfunnsansvar.ILL_Fabrikkarbeider

Usmakelig. Tekstilbransjen har ikke gjort nok for å sikre grunnleggende leve- og arbeidsvilkår i egen leverandørkjede. Bare i fjor ble 289 tekstilarbeidere drept på en fabrikk i Karachi i Pakistan og i november ble 112 tekstilarbeidere brent inne på fabrikk i Dhaka i Bangladesh. Det finnes hundrevis av lignende eksempler de siste årene. I den sammenheng er det ganske usmakelig at det irske Primark – som kjøpte klær fra fabrikken i Savar – reklamerer med at klærne er så billig at det ikke lønner seg å vaske dem. Slike holdninger må bort!

Handel forplikter. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) økte importen av klær fra Bangladesh til Norge fra 250 millioner kroner i 2002 til hele 850 millioner kroner i 2012. Det tilsvarer en vekst på hele 240 prosent i løpet av en tiårsperiode. Veksten har også vært stor i andre land. Vår økte kjøpermakt forplikter. Det holder ikke å gjøre som f.eks. Disney som trakk seg ut av Bangladesh fordi de møtte problemer. Det er passivt og feigt. Norske bedrifter må gå aktivt inn i de bedriftene vi bruker for å bedre situasjonen. Vi må sørge for at tekstilbransjen/arbeidsgiverne, frivillige organisasjoner, fagbevegelsen og norske myndigheter samarbeider. Det er lønnsomt for alle.

Samarbeid. I samarbeid med frivillige organisasjoner og fagbevegelsen kan norske tekstilbedrifter i fellesskap presse selskaper til større åpenhet og mer samarbeid. Vi kan opplyse forbrukerne om hvor produktene er produsert og om arbeidsforholdene hos leverenadørene våre. Norske myndigheter må drøfte denne problematikken med sine nordiske og europeiske kolleger og støtte konkrete prosjekter som bidrar til bedre arbeidsvilkår. Det bør også legges større innsats i ILO og Verdensbankens prosjekt Better Work Programme.

Mer åpenhet! Norske tekstilbedrifter har flere virkemidler i verktøykassa som kan brukes til å trygge arbeidsplasser og gi en anstendig levelønn. Åpenhet er ett av virkemidlene. Vi har hatt en åpenhetslinje siden 2005. Det er gledelig at Varner, Moods of Norway og H&M nå har kommet etter. Men jeg ønsker mer åpenhet av flere, for vi ser at åpenhet om hvor produksjonen foregår, bidrar til bedre arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne.

Langvarige kontrakter. Vi inngått langsiktig samarbeid med fabrikkene vi produserer på. Det gir dem trygghet for ordretilgang og gjør at de kan investere i bedre sikkerhetstiltak, maskiner og bygninger. Stormbergs produkter skal selges til lave priser, men ikke for enhver pris. Det betyr i praksis at må betale en rettferdig pris for sports- og turtøyet vi produserer. Får fabrikkene ikke det, får arbeiderne mindre lønn. Vi må også gi fabrikkene forutsigbare og lange leveringstider. Det gjør at det blir mindre overtid. Vi har også stimulert til partssamarbeid på fabrikkene og kollektive lønnsforhandlinger. Alt dette er verktøy for etisk handel.

Gode produkter. Stormbergs tiltak på fabrikkene har bidratt til økt lønn og tryggere arbeidsplasser for arbeiderne. Og vi har fått gode produkter til riktig pris. De menneskelige kostnadene er redusert. Denne linja håper jeg flere norske bedrifter følger. Min oppfordring er klar: På dette området ønsker jeg meg sterk konkurranse!

Les også bloggposten Priser som lønner seg!

Steinar J. Olsen, daglig leder og Stormberggründer
Steinar profilbilde 160413

Denne bloggposten ble trykket som kronikk i VG den 19.5.13.

Gjort litt til skamme

Må nok ærlig innrømme at egne assosiasjoner til Burma og Myanmar nok ikke var de beste. Et tvilsomt styresett med et, historisk sett, enda mer tvilsomt syn på menneskerettigheter og omgang med omverden gir heller dårlig karakter her oppe i Nobel-land. Selv om en har lest en avis eller to siste par årene så var tanken på faktisk å gjøre business i dette landet noe som pirret både skepsis og interesse.

Jeg og min kollega hadde vel strengt ikke gjort hele hjemmeleksa i forkant av besøket. Vi hadde uansett oversett et par ting som vi nok ofte anser som relativt viktige. Det være seg mobiltelefon og bankkort. Ved ankomst Yangon fikk vi beskjed om at disse kunne vi bare legge nederst i snippsekken, for de virker ikke her. Mine bange anelser ble satt i både kursiv og fet før vi var ute av flyplassen.

Når en er født på 70-tallet så vet en strengt tatt at livet kan fungere uten både mobil og kort, men erfaringen er rusten. Sammen med våre lokale kontakter ordnet imidlertid dette seg til det behagelige og vi kunne fokusere på jobben med fabrikkbesøk og informasjonsinnhenting en masse. Den jobben viste seg etter hvert å torpedere mange fordommer og bange anelser underveis.

Med de muligheter og begrensinger to og en halv dags besøk gir så fikk vi se en levende og tilsynelatende velfungerende by. Vi fikk se fabrikker som var fullt på høyde med sine kinesiske konkurrenter på mange områder. Vi fikk se mennesker og en kultur som var både åpen, vennlig og mye smilende. Vel, så skinte det igjennom av og til at demokrati ikke var kjempesentralt i pensum, men at veien dit så smått er påbegynt.

Konklusjonen på vårt besøk var med andre ord meget positiv. Forutsatt at utviklingen fortsetter i riktig retning så er det mye som tyder på at Myanmar kan bli et viktig land også for Stormberg i årene som kommer. Følg med, følg med!

Les også bloggposten: Fra hittil ukjent hold

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS

Fra hittil ukjent hold

«Made in China» har vært vanlig for de aller fleste Stormbergplaggene opp gjennom årene. Med få unntak har kinesiske produsenter vært våre betrodde samarbeidspartnere på produksjonssiden. Og det med rette. Men utvikling er som kjent konstant og med den størrelsen og veksten vi har nå, så ønsker vi å utvide og spre produksjonen mer også utenfor Kina. Neste stopp Myanmar!

For kort tid siden besøkte jeg fabrikken som nylig har gjort den første produksjonen for oss i Myanmar. Selv om forundersøkelsene indikerte at forholdene var bra, så murret det litt i bakhodet i forkant av besøket. Militærjunta og relativt autoritært styresett er sjelden synonymt med menneskerettigheter i særklasse. I videoen under kan du se hvordan fabrikken og inntrykkene var.

Nå skal en nok være forsiktig med å si at denne fabrikken er representativ for situasjonen generelt i Myanmar, men det viser likevel at mulighetene for etisk forsvarlig tekstilproduksjon absolutt er tilstede. Stormberg er i startfasen og mye er uoppdaget, men førsteinntrykket er over forventning. Vi ser fram til å prøve nye produksjoner i det særdeles vakre landet. Bli vant til «Made in Myanmar»!

Les også bloggposten: Gjennomsiktig lønnsomhet

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS.

På innsiden av en fabrikk i Kina

På våre turer til Kina så er vi ute og besøker mange fabrikker. Det er alltid spesielt å komme inn på systuer og se at det flommer over av stoffer og kvaliteter i Stormberg sin kolleksjon som skal ut på markedet i Norge kommende sesonger.

Nedenfor kan dere være med og se på innsiden hos en av våre gode leverandører og samarbeidspartnere som produserer mye av sortimentet vårt på fleeceprodukter. Da vi var på besøk i april var produksjonen av Vigør fleecejakker og fleecegensere godt i gang.

Fabrikkbesøkene som vi jevnlig foretar er med og styrker vårt samarbeid og våre relasjoner. Vi har gode og sterke bånd til våre leverandører som kun oppnås gjennom en langsiktig strategi og produksjonsplanlegging. Noe som er viktig i forhold til arbeidet vårt om etisk handel.

Les også bloggposten: Besøk fra Kina

Eilef Solheim, Produksjonssjef, Stormberg AS

Nøkkelen til etisk handel

Mye blir sagt og noe blir gjort rundt om i Norge for å få en mer etisk handel. Noe virker mens andre tiltak og virkemidler knapt nok er verdt erfaringen. Det har også vi erfart. En av våre største feilskjær har nok vært å legge ansvaret i størst mulig grad hos produsentene våre. Det ga begrenset suksess. Etter hvert har vi tatt mer og mer ansvar innover oss selv, og vips ser vi at ting skjer og at forbedringer kommer. Hvorfor?

Den rykende ferske uavhengige inspeksjonsrapporten fra Kina viser at vi har funnet noe av nøkkelen. Etter inspeksjon på fabrikker som ikke engang har veldig lang fartstid med Stormberg så var tilbakemeldingene overraskende positive. Vel, fabrikkene var ikke noen udelte glansbilder og det er flere forbedringsområder som bør tas tak i, men mye av grunnlaget er lagt da Stormberg trekkes fram som DEN kunden de liker best å jobbe med.

Langsiktighet, forutsigbarhet, klare verdier og menneskelig relasjonsbygging ser jeg som selve nøkkelen for å komme dit. Bare da kommer vi i posisjon til å utgjøre en forandring på tross av at vi er en liten aktør i et enormt marked. Med andre ord; det er i stor grad opp til oss hvordan vi legger til rette for forbedringer i leverandørkjeden. Og da få en bekreftelse fra uavhengige kilder at det nytter gir selvsagt en boost i arbeidet.

Så er grunnlaget lagt. Men mye av den praktiske implementeringen av forbedringene gjenstår fortsatt. Vi må snakke om arbeidsforhold, priser, overtidsarbeid, organisering, miljø og alle de andre områdene der det stort sett alltid vil være rom for nye løft. De kjenner verdiene våre, de vet det kommer ordrer også i neste omgang, vi har håndhilst og drukket te. Det er nøkkelen når resultatene skal oppnås på andre siden av kloden.

Les også bloggposten: «Innkjøpspraksis forverrer arbeidsforholdene»

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS

Funker det på gulvet?

Det har blitt sagt at statistikk ofte brukes på samme måte som fyllefanten bruker lyktestolpen; mer som støtte enn som belysning.  Med dette i bakhodet har det vist seg å være lurt å se bak tallene i statistikken for å se hva som egentlig skjuler seg. Dette er ikke alltid veldig lystbetont. Av og til har en rett og slett ikke lyst til å se hele bildet i frykt for hva det viser.

På den siste uavhengige inspeksjon på fabrikker i Kina hadde inspektøren et spesielt fokus på fagforeninger og hvorvidt de funker. Vi hadde nemlig registrert at stadig flere fabrikker meldte inn at arbeiderne var organisert og at det eksisterte lokale foreninger. Og når noe ser for godt ut til å være sant så er det gjerne det.

Det som var riktig var at det faktisk var mange fabrikker som hadde organiserte arbeidere. Et sterkere fokus fra myndighetenes side hadde fått på plass dette den siste tiden. Veldig bra. Det som ikke stemte var at dette var synonymt med at ting var på stell og at punktet «organisering» kunne hukes av som fullført. For statistikken serverte en noe blond løgn.

For mange steder var det kun på papiret at det var fagforeningsarbeid som virket. «Joda, vi har en fagorganisasjon her, men de gjør jo ingenting», var ett av svarene fra en arbeider. Vi og kineserne har med andre ord ikke lykkes likevel. Fagorganisering er en viktig nøkkel til bedre rettigheter og arbeidsforhold for arbeiderne.  Vi må til med mer kursing, opplysningsarbeid, langsiktig påtrykk, oppfordringer og oppfølging for å file denne til å passe bedre.

Les også bloggposten: Organisasjon til besvær?

Av Jan Halvor Bransdal, CR Ansvarlig, Stormberg AS