Klimakvoter redder liv

Dette kjøkkenet ødelegger helsa, holder kvinner lenket til matlaging, stjeler unødvendig med penger fra de verdens fattigste – og gir økte klimaendringer. Hvorfor? Les mer

Gammelt kjøkken

Klimakvotene vi kjøper for å gjøre våre produkter og virksomhet klimanøytrale har de siste par årene gått med til rentbrennende kjøkkenovner i Mali. Over 180.000 ovner er solgt gjennom prosjektet og i løpet av 2017 går prosjektet over til å stå av seg selv, uavhengig av kvoteinntekter. 25 % av husholdningenes kostnader til brennstoff og 56% av CO2 utslippet er redusert som følge av dette.

Nå er det på tide å skape endringer også andre steder. Derfor vil det fra og med 2016 midlene fra klimakvotene vi kjøper gå til et tilsvarende prosjekt i Nepal. Også dette er et prosjekt som er godkjent av FN og sveitsiske Gold Standard Foundation.

Nepal barn

Nepal er et minst utviklet land (MUL) der en fjerdedel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, og med en brutto nasjonalinntekt på kun 730 USD per person (2013). Mer enn 80 % av befolkningen bor på landsbygda og rundt 86 % av energiforbruket i Nepal involverer tradisjonell biomasse som fyringsved, rester fra avlinger og dyremøkk, og går for det meste til husholdningsbruk. Det er kun 40 % av befolkningen som har tilgang til elektrisitet, og helt nede på 29 % for de som bor på landsbygda.

Nepal produksjon

Røyk i forbindelse med matlaging er den fjerde verste risikofaktoren for sykdom i utviklingsland. Det betyr 4 millioner premature dødfall per år, noe som er mer enn både malaria og tuberkolose. I tillegg gir avskoging og CO2-utslipp fra trekull et netto utslipp av klimagasser som gjør at dette prosjektet har mange konsekvenser.

Nepal improved cookstoves.bmp

Prosjektet i Nepal har som mål å utstyre 150 000 familier med disse rentbrennede ovnene de første fem årene. Ovnene skal produseres og selges lokalt ved hjelp av subsidiering fra kvoteinntektene. På sikt er målet av dette skal bli en bærekraftig og selvstendig ordning i lokalmiljøet uten behov for støtte utenfra.

Les også: Det grønne kompasset

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Ren natur er felles gode og felles ansvar

Naturen ønsker deg velkommen, men dessverre er det mange som misbruker gjestfriheten ved å la søppelet ligge igjen – eller kaste det over båtripa eller ut av bilvinduet. Det kan ta opptil tusen år før ugjerningen ikke lenger er synlig.

Som barn var jeg med på utallige turer med foreldre og skolen for å plukke søppel i fjæra i på Telemarks-kysten. Når man har stått på huk og plukket små plastbiter i timesvis hvert år, tror jeg kroppen nærmest nekter å la seg kaste søppel andre steder enn i søpla siden. Derfor tar jeg med mine egne barn for å gjøre det samme hvert år.

Fra Strandryddedagen 7. mai. Å plukke tusenvis av ørsmå plastpartikler er nitid arbeid.

Fra Strandryddedagen 7. mai. Å plukke tusenvis av ørsmå plastpartikler er nitid arbeid.

Tidligere i år gikk vi tur langs en av Sørlandets vakre svaberg, og det ble en vekker for mitt engasjement for et renere hav. Der det tidligere år lå enorme mengder tang, var det nå knapt mulig å få øye på tanga mellom alle restene av plasttau, plastdunker, plastposer og en overveldende mengde små plastartikler. Og det samme synet gjentok seg på strand etter strand de neste helgene.

Plast i havet er blitt et av de aller meste alvorlige miljøproblemene. Om få tiår er det mer plast i havet enn det er fisk. For hvert tonn plankton er det i dag like mye plast i havet, og i 2050 vil det være ett tonn fisk per tonn plast. Havets ressurser er en evig fornybar kilde om vi klarer å ta vare de.

I motsetning til mange andre miljø- og klimautfordringer, hvor man føler seg så uendelig liten stilt opp mot store utfordringer, er plast i havet og plast i naturen noe hver og en av oss kan gjøre noe med. Vi kan ta med oss mer søppel hjem enn det vi dro ut med, og vi kan jobber med holdningene til de rundt oss. En ren natur er et felles gode og et felles ansvar.

Les også:

Petter – Stormberger

Petter N Toldnæs 2

Det grønne kompasset

Det er i likhet med de fleste typer regnskap mange gode grunner til å holde på med klimaregnskap. Kontroll på det som kommer inn og det som går ut er en god grunn. Oversikt over hvor det kan være mulig å optimalisere er en annen. Da Stormberg startet med enkle klimaregnskap helt tilbake i 2007 var det av den mer enkle sorten. Nå er det mye forskning, utvikling og internt arbeid som ligger til grunn for å beregne et så riktig karbonavtrykk som mulig for det vi driver med.

Heldigvis blir det også stadig større grad av «god regnskapsskikk» også på klimaregnskap. Det er utviklet internasjonale standarder og rammeverk som skal oppfylles i regnskapet og for å kunne kalle seg klimanøytral. Det forskes heldigvis også stadig mer på de faktorene som legges til grunn på eksempelvis polyester, bomull, bambus ull og så videre. Dette gjør at tallene blir stadig riktigere, men kan samtidig gjøre det noe vanskeligere å sammenligne fra år til år.

Grønt kompass

Stormbergs klimaregnskap for 2015 er nå klart. Det totale klimafotavtrykket endte på 12049 tonn CO2. Det er ned fra 16405 tonn CO2 i 2014. En reduksjon på 4356 tonn CO2. Mye av denne reduksjonen skyldes lavere vareinngang i 2015 sammenlignet med 2014, men det som også er gledelig er at avtrykket per kilo klær viser en positiv utvikling og reduksjon. Vi har staket ut en grønnere kurs som allerede begynner å gi resultater. Så blir utfordringen å hente ut det store reduksjonspotensialet som ligger der.

Det er to store hoveddrivere i klimaregnskapet vårt; elektrisitet i produksjonen og selve råvaren. Siden vi produserer det meste i Kina og har ytterst liten innflytelse på det kinesiske strømmarkedet så må vi her sette vår lit til den pågående omleggingen til grønnere elektrisitet i Kina, samtidig som vi jobber med våre leverandører om energibesparende tiltak i produksjonen.

Når det gjelder råvaren så er vi allerede i gang med flere alternative materialer som vi vet har stor betydning. Vi har i rapporteringsåret produsert mer klær i resirkulert polyester enn noen gang tidligere. Dette vil vi fortsette å øke i enda større tempo i inneværende år. Å bytte ut jomfruelig polyester med resirkulert vil gi en besparelse på 77% CO2.

Det klimaregnskapet gjør for synliggjøring av karbondrivere i driften og produktene våre er av stor betydning for avgjørelser vi tar for fremtiden. Ikke minst ser vi at ting endrer seg, og at det som var riktig retning for 5 år siden ikke nødvendigvis er like riktig i dag. Vi kan korrigere noe og forsterke de områdene hvor vi ser god effekt. Det hjelper oss kort og godt å holde oss på en grønnere vei enn vi nok ellers ville gjort.

Les også bloggposten: Ble vi bønnhørt

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

«Det er jo ingen grunn til å ikke hjelpe!»

-Jeg er nok energisk – og så liker jeg å hjelpe til, sier Mohamed Egal, 15 år og trivselsleder ved Ortun ungdomsskole i Fyllingsdalen i Bergen. Han mener trivselslederne ved skolen er med på å skape et godt miljø blant elevene.

Mohamed ble valgt til trivselsleder (TL) allerede på barneskolen, og da han ble bedt om å fortsette jobben på ungdomsskolen, takket han ja. Han har nå vært trivselsleder gjennom alle tre årene på ungdomsskolen. Til høsten venter en ny tilværelse på videregående skole.

Trivselsledere gjør at det blir et bra miljø i skolegården. -Det jeg gjør er å hjelpe til i friminuttene. Jeg ser om folk har det gøy og jeg henger med folk. Vi har mange ulike ting vi kan gjøre, for eksempel frisbee, bordtennisbord inne og ute, basketball, sjakkgruppe og slagverk.  På Ortun har 8.trinn friminutt for seg selv uten 9. og 10.trinn, og det er lurt, synes Mohamed.

-Vi er opptatt av å hjelpe de som er utenfor, for da blir det mindre mobbing, forteller Mohamed.  Skulle Mohamed ønske seg noen andre aktiviteter i TL-kofferten, måtte det være baseball. -Det hadde vært gøy å lære!

Mohamed

Det går alltid an å få i gang en samtale

Mohamed ble selv mobbet på barneskolen, og valgte å begynne på en annen ungdomsskole enn mange av klassekameratene sine. Bestevennen skulle begynne på Ortun, så da var valget lett for Mohamed også. På den nye skolen har Mohamed mange gode venner, og føler seg ikke lenger mobbet, selv om det hender at ”bråkmakerne” på skolen plager ham litt.

Når Mohamed har trivselsledervakt i friminuttet, går han gjerne bort til dem han ser står litt for seg selv og forsøker å starte en samtale. -Jeg spør om de har lyst til å gjøre noe annet, og da sier de som regel nei, forteller han. Men så starter jeg en samtale med dem likevel, og snakker litt om hvilken klasse de går i og om vi kanskje har noen felles interesser. Det er veldig kjekt. Jeg tenker alltid: Kanskje kan jeg få enda en bestevenn?  Dessuten, det er jo ikke noe vits i å ikke hjelpe!

Eldre trivselsledere lærer opp de nye

På Ortun skole jobber trivselslederne sammen to og to, og alltid slik at en 8.klassing er sammen med en 9.klassing eller en 9.klassing sammen med en 10.klassing. Da har den ene erfaring og kan lære opp den andre, og de som er nye trenger ikke å være redde for å gjøre noe feil. De har også arrangert elevkveld på eget initiativ.

En jente som var veldig for seg selv, fikk Mohamed lokket med på play station-spill, og etter det er hun blitt mer glad og utadvent i skolegården også, forteller han.

Elevundersøkelsene ved skolen viser at nesten 90 prosent av de 350 elevene sier at det er TL-aktivitetene og skolefrokosten som gjøre at de trives på skolen. Det er nå trivselsledere ved over 1.200 skoler i Norden. Trivselsleder er ett av prosjektene Kronprinsparets Fond støtter og samarbeider med. Kronprinsparets Fond har som formål å styrke fellesskapet for ungdom, slik at alle føler tilhørighet og kan delta.

Skal bli lege – og fortsette å hjelpe mamma

Hjemme bor Mohamed med mammaen sin og fire yngre søsken. Han hjelper mye til hjemme, men etter at han fikk en stefar og er det blitt litt mindre husarbeid på den hjelpsomme 15-åringen. Framtidsplanene er klare, Mohamed vil studere medisin og bli lege. Studiene skal han ta i Bergen.

-Jeg vil flytte til en liten leilighet i nærheten, så mamma får det lettere og bedre plass hjemme, men jeg skal fortsette å hjelpe henne og søsknene mine.

Mohameds foreldre har bakgrunn fra Jemen og Etiopia, så da Mohamed gikk i 4.klasse la familien ut på en lang reise og Mohamed gikk på skole i både Jemen, Etiopia og England.  -Det var fint, sier Mohamed, men jeg var så redd for å fly at jeg kastet opp av skrekk hver gang vi skulle reise videre! Dessuten var det var litt vanskelig å komme tilbake til norsk skole etter den lange reisen, men fordelen er at jeg lærte mye engelsk.

Det beste rådet han kan gi til andre ungdommer er å være seg selv. -Jeg vet at det er noe alle sier hele tiden, men likevel. Vær med de du vil, ikke med de du må! Ikke tving deg selv til å være en du ikke vil være, avslutter Mohamed Egal på Ortun ungdomsskole i Bergen.

Tonje Apeland – Kronprinsparets Fond
Tonje

Inkludering i hverdagen

De fleste av oss opplever tilhørighet i hverdagen, og lever gode liv innenfor trygge rammer. Men dessverre faller en del utenfor både skole og arbeidsliv, og det gir en rekke utfordringer. Vi har alle et ansvar for å inkludere på alle areaner.

Statistikken rundt utenforskap er nedstemmende lesning. Arne Holte i Folkehelseinstituttet har fire punkter som viser omfanget i Norge:

  • 290.000 barn i Norge har foreldre med psykiske lidelser eller misbruk som gjør at de sliter i hverdagen
  • 1 av 3 elever fullfører ikke videregående opplæring i løpet av fem år
  • 92.000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier
  • 71.000 personer i alderen 15 til 29 år er hverken i jobb, utdanning eller opplæring
På 17. mai feirer vi våre felles verdier sammen.

På 17. mai feirer vi våre felles verdier sammen.

Vi spør ofte hva myndighetene kan gjøre for å ta tak i utfordringer, men vi må også bli flinkere til å tak i hverdagen og se hvordan arbeidsplassen, fotballaget eller vennegjengen kan bli mer inkluderende arenaer.

Helsedepartmentet utarbeidet fem enkle tips som kan gjøre hverdagen bedre:

1. Vær oppmerksom når en venn plutselig oppfører seg annerledes enn han eller hun pleier. Da bør du ta kontakt for å høre om alt er i orden, og om det er noe du kan gjøre.

2. Hvis du ser at noen har det vanskelig, kan du være til god hjelp bare ved å bry deg. Kanskje vennen din ikke vil si noe, men det kan uansett være godt å høre at du er der hvis det trengs.

3. Det hjelper å snakke. Alle har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Noen ganger føles det ekstra ille, og for noen går ikke disse følelsene og tankene over av seg selv. Hver femte ungdom opplever dette en eller annen gang.

4. Ikke forsøk å være terapeut. Mange ungdommer tar veldig mye ansvar for venner som har det vanskelig. Det er bra å bry seg, men hvis du blir betrodd alvorlige problemer er det viktig at du snakker med en voksen du har tillit til. Husk at venner skal støtte og lytte – ikke behandle.

5. Ikke lat som ingenting. Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull, lytt og fortell hvor man kan få hjelp. Tilby deg gjerne å følge vennen din til helsesøster eller til legen. Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre å spørre enn å late som ingenting.

Å bry seg er ikke å blande seg. Å bry seg er å vise at man setter pris på noen, og vise at de betyr noe for deg. Det er ikke greit at så mange lever utenfor det som skaper trygge rammer, og den beste måten hver enkelt kan bidra på er å vise oppmerksomhet og snakke.

Les også:

Steinar – Stormberger

steinarblogg

Kraften i koppen

Fra Beijing i nord til Hong Kong i sør. Fra Chengdu i vest til Shanghai i øst. Vi har aldri sluppet unna. Den er som oftest grønn, men kan også være hvit, svart eller såkalt oolong. I starten følte jeg den var mest en smakløs møteplager, men etter hvert har den vist seg å være selve moderatoren i møtene. Og smaken er blitt bedre. Kinesisk te har blitt et trofast og godt reisefølge med uvurderlige egenskaper.

Antall kopper med te som er drukket på disse dagene i Kina er ukjent. Den brukes både som velkomstdrikk, tørstedrikk, kurtisedrikk og statussymbol. Med andre ord er det en hel rekke anledninger som taler for å tilby oss en kopp eller ti når vi er på besøk hos en fabrikk og/eller leverandør. Det som skjer midt oppi all denne tedrikkingen er fint, om enn noe uforklarlig. Selv om engelskkunnskapene er begrenset hos verten, og mandarinkunnskapen totalt fraværende hos besøket så skapes det bånd og relasjoner gjennom seansen.

Grønn te

Grønn te – Dong Po Xian Lu

Teen er stort sett meget god, men det skjer også av og til at en må stramme seg opp og jobbe litt for å få ned et par kopper av dette som i noen tilfeller har en kilopris godt over gull. De er stolt over teen sin og setter stor pris på at vi også kan like det de tilbyr. Det er ikke aktuelt å gjøre noe som ligner jobb før tetørsten er behørig slukket. Deretter er derimot alle klare for å yte en innsats og ta tak i det som ligger på agendaen for besøket.

Relasjoner er som andre levende organismer; de må dyrkes for at de skal gro og bære frukter. I den jobben vi gjør sammen med våre kinesiske samarbeidspartnere vannes det godt med god te. Frem gror innstillingen om at vi er partnere som må jobbe sammen og i begge leirer for å få til gode resultater både på produktkvalitet, levering, arbeidsforhold og miljø. Jobben skal og må gjøres profesjonelt mens tilnærmingen ofte kan ta en uformell vending.

Min seneste tur rundt til flere av våre kinesiske leverandører har vært en lang og god bekreftelse på at det er det langsiktige samarbeidet med et passe knippe leverandører som er bærekraftig. Et samarbeid der vi er passe avhengig av hverandre og hvor det er en gjensidig forståelse av at samfunnsansvar lønner seg. Joda, oppfatningen av hva som inngår i samfunnsansvar kan nok variere noe og være grunnlag for diskusjoner og misforståelser, men det er da tekoppen kommer inn og gjenoppretter balanse og orden.

Jan Halvor – Stormberger

Jan-Halvor-Bransdal-tw

Fra Facebook-engasjement til 1200 frivillige

Dråpen i havet ble vinneren av 100.000 kroner fra Stormberg denne uka, men hva er det egentlig de jobber med? Vi tok en prat med generalsekretær Trude Jacobsen, som står travelt opptatt i havnebyen Pireus utenfor Aten.

Dråpen i havet er en organisasjon som ble til høsten 2015. Det hele startet med at grunnlegger Trude Jacobsen reiste til Lesvos for å se hvordan det greske øysamfunnet klarte å håndtere så enorme mengder med flyktninger som kom over i dårlige farkoster fra Tyrkia. På denne tiden, i slutten av august, var det ingen organisasjoner på plass for å håndtere de 2000 som daglig kom i land langs en kyststrekning på ca 2 mil. Allerede morgenen etter ankomst opplevde Trude å ta i mot båt etter båt og hundrevis med våte og redde mennesker. Fokuset akkurat da var å sørge for vann til de som tørstet og tørre bleier til de minste.

Frivillige speider etter flyktninger

Frivillige speider etter flyktninger

Facebookgruppen Dråpen i Havet ble opprettet for at nærmeste familie og venner skulle kunne følge med på reisen. Etter fire dager i Hellas hadde gruppen vokst fra 200 til 11.000 medlemmer. Tre dager etter at Trude kom hjem i begynnelsen av september, reiste det første Dråpen i Havet-teamet avgårde til Lesvos, bestående av 16 personer, med kompetanse innen både helsefag og arabisk språk. Siden den gang har Dråpen i Havet kontinuerlig vært tilstede i Hellas, og har til nå hatt ca 1200 frivillige både på øyene og på fastlandet.

Hva jobber dere med?

I starten besto arbeidet av å samle inn nødvendig klær og utstyr som flyktningene trengte i det de gikk i land på de greske øyene. Det ble samlet inn store mengder klær, sko og hygieneartikler og dette ble sendt avgårde i flere semi-trailere høsten 2015. Vi fikk på plass langtidskoordinatorer på destinasjonene som trente opp nyankomne hjelpearbeidere. De frivillige ble delt inn i team og inndelt i skiftplan. Utover vinteren, når været ble dårligere og kaldere ble det spesielt stort behov for førstehjelpskompetanse, og vi arrangerte da dette på stedet for våre frivillige. Det ble viktig å få på flyktningene tørre, varme klær så fort som mulig for å unngå nedkjøling.

Nå er det heldigvis varmere i været, men også varmen blir utfordrende for de mange tusen som bor i telt på opphetede asfalterte plasser.

Hvilke behov har dere for ressurser – økonomiske og menneskelige?

Dråpen i Havet har kontinuerlig behov for flere frivillige som kan reise til Hellas for å bidra. Særlig er folk med arabiskkunnskap eller helsefaglig bakgrunn ønskelig, men ikke et krav. Alle som har et varmt hjerte og stå-på humør er velkomne. Vi har en nedre aldersgrense på 25 år, først og fremst fordi det kan være tøft å oppleve forholdene disse menneskene lever under.

Vi har også alltid behov for mer økonomisk støtte. Det koster å ha dyktige koordinatorer på plass, og selv om de ikke lønnes, får de dekket kostnader til reise og losji. Vi bruker mye penger på matinnkjøp på øye Chios, og vi handler inn mye utstyr, særlig til barna. I april kjøpte vi inn over 250 barnevogner til en camp i nord-Hellas.

Hva skade 100.000 kronene brukes til?

Vi har flere prosjekter på listen vår som vi ønsker å bruke de 100.000 kronene til. Først og fremst ønsker vi å få satt opp skyggefulle soner i campen Nea Kavala. Der finnes det ikke et eneste tre der man kan finne skygge. Vi ser også på muligheten til å sette opp basketballbaner i campen, slik at de som bor der kan holde seg i aktivitet.

Vi har også planer om å skaffe et stort telt-te til campen Skaramangas utenfor Athen. I tillegg til te-servering ønsker vi å sette opp muligheten til å låne bøker på arabisk, farsi og engelsk.

Vi kommer også til å kjøpe inn enda flere barnevogner da dette er et enorm behov. Ca 40 % av flyktningene som befinner seg i Hellas er barn.

Hvordan er situasjonen på øyene i dag?

Etter avtalen mellom EU og Tyrkia ble implementert 20. mars har det kommet merkbart færre flyktninger, men det har ikke stoppet opp. Flyktningene som nå kommer blir fraktet til fengselslignende camper. I tillegg befinner det seg ca 50.000 flyktninger som ikke kommer seg videre fra Hellas, etter at grensen mot Makedonia ble stengt. Dråpen i havet bidrar nå med mat, vann, klær, sko, hygieneartikler og aktiviteter inn i flere camper både på øyene og fastlandet.

Situasjonen er vanskelig for flyktningene i Hellas. Landet er jo selv i en dyp økonomisk krise, og har lite ressurser for å hjelpe. Det verste for mange er uvissheten. De får begrenset med informasjon om hva som skjer videre eller hvordan de kan søke asyl eller relokasjon til andre land. Mange venter også på å bli returnert til Tyrkia.

Norske medier melder om at antaller flyktninger som kommer til Norge er kraftig redusert. Er det ikke behov for hjelp til flyktningene lenger?

Antallet flyktninger som kommer til Norge er redusert fordi ingen kommer seg videre fra Hellas. Dette betyr ikke at det ikke er behov for hjelp. Behovet for hjelp er enormt, både i Hellas, Tyrkia, Libanon og Jordan og det er viktig at vi i Norge ikke lukker øynene for dette, selv om de ikke befinner seg i vårt eget land.

Les også:

- Får 100.000 kroner: – Et viktig bidrag

Petter – Stormberger

Petter N Toldnæs 2

Får 100.000 kr: – Et viktig bidrag!

- Dette er et viktig bidrag for å hjelpe flere flyktninger som har risikert livet for å komme i sikkerhet, og da spesielt kvinner og barn, forteller generalsekretær Trude Jacobsen i Dråpen i havet. – Takk til alle som har stemt på oss!

Stormberg ba våre følgere i Finland, Norge og Sverige først nominere kandidater, og vi fikk inn tusener av gode forslag. Etter å ha kunnet stemme på ti utvalgte organisasjoner, fikk vi inn nesten 10.000 stemmer, og Dråpen i havet fikk aller flest stemmer, fulgt av Dyrebeskyttelsen og Sykehusklovnene.

Bildet er av noen av våre frivillige hjelpearbeidere som for tiden jobber i havnen i Piraeus, der det befinner seg ca 3000 flyktninger.

Her er av noen av de frivillige hjelpearbeidere som for tiden jobber i havnen i Piraeus, der det befinner seg ca 3000 flyktninger. Nyheten om at Dråpen i havet får 100.000 kroner ble godt tatt i mot onsdag ettermiddag.

Dråpen i Havet er en organisasjon som er blitt til etter et enormt engasjement fra mennesker over hele Norge etter initiativtaker Trudes reise til øya Lesvos for å hjelpe båtflyktninger, særlig barn og kvinner.

Etter å ha mottatt 9726 stemmer så toppen slik ut:

  1. Dråpen i havet – 3714 stemmer
  2. Dyrebeskyttelsen Norge – 2046 stemmer
  3. Sykehusklovnene – 1570 stemmer

Takk til alle som har stemt og takk for et bredt engasjement. Vi vil også ønske Dråpen i havet hell og lykke med det viktige arbeidet de gjør for mennesker i nød.

Les mer om Dråpen i havet på bloggen senere denne uka.

Les også:

Petter – Stormberger

Petter N Toldnæs 2

Hver flaske gjør en forskjell

Vi befinner oss allerede godt inne i april, og ser allerede tegn på at naturen så smått begynner å våkne til liv. Temperaturen stiger, dagene blir lysere, og hvitveisen våkner til live. Våren symboliserer gjerne en ny begynnelse, men når snøen smelter kommer gamle synder frem.

For våren er også høysesongen for rydding av søppel, og en årlig påminnelse på hvor mye plast og avfall som omgir oss. Selv om hele 94% av plasten i Norge resirkuleres, er det dessverre mange tonn som havner i naturen og havet. En plastpose kan ta 10-20 år å bryte ned, isopor opp til 1000 år og en plastflaske har nærmest uendelig levetid. Men plast kan komme til nytte.

10094650021_6

Visste du for eksempel at en resirkulert fleecejakke blir laget av rundt 40 gjenvinnede plastflasker?

For hver flaske man panter utgjør man en forskjell. Vi i Stormberg jobber stadig med å utvikle nye produkter av gjenvunnet materiale. I nettbutikken har vi blant annet fleecejakker, t-skjorter, tights og drikkeflaske laget av resirkulerte materialer.

Alle våre nye resirkulerte plagg har dette merket.

Alle våre nye resirkulerte plagg har dette merket.

Du finner våre resirkulerte og fornybare produkter her

Les også:

Steinar – Stormberger

steinarblogg

 

Varm sjokoladedrikk på tur

Selv om våren er i anmarsj, er det fortsatt kjølige drag i skyggen. Og hva gir bedre energi og varme enn en kopp med varm sjokoladedrikk? I hele april får alle som bestiller varer i nettbutikken med seg en pose TORO Rett i koppen sjokoladedrikk i esken eller posen fra oss.

Til helgen vil vi også gi våre følgere mulighet til å vinne en tursekk fylt med TORO Rett i koppen og sjokoladedrikk og et komplett turantrekk fra Stormberg. Følg med på vår Facebook-side, så finner du flere detaljer fra torsdag ettermiddag.

IMG_7207 (2)

Varm sjokoladedrikk varmer både hender og kropp,

God tur – og husk å ha med noe som frister både små og store!

Petter – Stormberger

Petter N Toldnæs 2