Det nødvendige ondet?

Det er praktisk, anvendelig, fleksibelt, nyttig og mye mer. Og gjett om vi er fornøyde med det. Både som privatperson og som bedrift er vi daglig i kontakt med- og forbruker av det. Bevisst og ubevisst. Men etter den søte kløe kommer som kjent ofte den sure svien. Etter mer enn 150 år med en plastindustri i rivende utvikling seiler plastikk nå opp som en av vår tids største forurensingsproblemer.

Plast har lenge vært en utfordring på mange områder og de store akkumulerte mengdene vi nå ser mange steder er et resultat av flere sammenfallende aspekter. Overforbruk, manglende utvikling og for få reguleringer for å nevne noen. Når ett renseanlegg i Norge hver time tar imot over en milliard små plastbiter så har vi kommet et sted vi ikke ønsker å være, men som vi må komme oss ut av.

Vi har nettopp rapportert inn våre emballasjemengder til Grønt Punkt og det er alltid en vekker å se hvor mye det blir i løpet av et år. Selv om vi har tatt flere grep og redusert blant annet mengden med plast kraftig og leverer det aller meste til gjenvinning så gir det et spark til videre jobbing med problematikken. Kan vi pakke annerledes? Kan vi kutte mer emballasje og likevel bevare kvaliteten, unngå avfarging og fukt og siden unngå å kaste plagg?

https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

«Rubber Tree» av Ken Doerr.

En annen utfordring vi som produsent av turtøy jobber med er bruken av polyester og andre syntetiske materialer. Disse avgir mikroplastpartikler både under produksjon, bruk og vask. En del av dette risikerer å havne i marine miljøer. Her må vi som produsent ta vår det av ansvaret og jobbe med forbedring av kvaliteten for å redusere avfallet.

Samtidig er det flere gode grunner til at vi har valgt å satse såpass mye på polyester i våre plagg. Det er slitesterkt, krever hverken sprøytemidler eller gjødsel, tar ikke opp verdifull landjord og har ellers mange positive klima- og miljøsider i en livsløpsanalyse som mange andre alternativer ikke har, selv om vi selvsagt tar med polyesterens fossile opprinnelse. Og når vi nå i mye større grad tar i bruk resirkulert polyester så er det mange gode grunner til å velge nettopp polyester.

Så blir det vår oppgave og ansvar som produsent og bransje å gjøre dette stadig bedre og kontinuerlig redusere vårt avtrykk på klima og miljø gjennom å presse på i utviklingen av og bruke grønnere materialer.  Så må det være myndighetenes ansvar å legge til rette for et grønt skifte også her. Gode incentiver for å satse på resirkulerte materialer både i produkt og emballasje kan komme gjennom tollreguleringer på import og at forurenser i større skal betale for forbruket. Etterspørselen etter grønnere produkter og emballasje må motiveres for å få fart på utvikling og skifte. «Plast» kan være så mye – også nedbrytbar og resirkulert plast.

For ikke å glemme forbrukermakta. Et bevisst bruk og forbruk av plast i det daglige samt en grønnere etterspørsel vil virke på sikt. Ingen ønsker å komme dit hen at fisken vi spiser har et større innslag av plast enn naturlig fiskekjøtt. Vi skal gjøre alt vi kan for å minske vårt avtrykk både på klimaet – og miljøet!

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Hold barna tørre og varme i mildværet

Siden lørdag har store deler av landet hatt varmegrader, og barnas gode og varme vintertøy har trukket til seg stadig mer vann. Hvordan skal man egentlig holde barna tørre og varme i noen få plussgrader?

Det skiftende vinterværet skaper utfordringer for alle med barn som er glad i å leke ute. Det gode, varme vintertøyet er laget for snø, ikke for store vanndammer og regnet som faller ned.

20150922-_JRE2519

Våt og kaldt, og vannpytter over alt.

Vi har samlet tøyet som kan være til stor nytte når gradestokken har gått fra blå til rød, men det fortsatt er viktig å isolere godt for å holde varmen. Her finner du alt du trenger i disse dager.

Utne ullfrotté er vårt varmeste ullundertøy, og dette kan brukes rett under regntøyet. Ønsker man å bruke mellomlagsplagg som fleece eller vanlig hverdagstøy, så er Rosendal et godt alternativ innerst. Ytterst anbefaler vi Vestland regntøy, og regnvotter som holder hendene varme.

Hva er dine beste tips for god bekledning på kjølige og våte vinterdager?

Petter – Stormberger

Petter N Toldnæs 2

Unngå frostskader

Selv om termometeret viser -10º, gir frisk bris fort mer enn -20º effektive kuldegrader. Da er det fare for frostskader om du ikke beskytter huden godt nok ved lengre opphold ute. Vi har ett godt råd: Kle deg godt!

De aller fleste er flinke til å kle seg etter skiftende værforhold, men dessverre er det mange som velger å ta en skitur eller dag i bakken uten å dekke til åpen hud i ansiktet, og bruke en tynn lue eller luehals under hjelmen.

skismøre04

Husk å kle deg og familien godt. Frostskader kommer snikende.

Det kan være vanskelig å oppdage at man er i ferd med å få frostskade. Først merker man prikkinger i huden og ubehag. Fortsetter eksponeringen mot kulde, går forfrysningen over i neste fase og huden blir hvit. Da opphører kuldefølelsen og prikkingen. Noen føler nærmest av huden kjennes varm.

Behandling av overfladisk forstskade kan starte på stedet. Man søker ly, varmer opp hud mot hud og dekker deretter til de forfrosne områdene for å unngå ny forfrysning. Husk å ikke gni forfrosset hud, det kan skade huden.

Beste måte å forebygge frostskader på er å være i bevegelse og kle seg godt. Husk å dekke til åpen hud i ansiktet med noe som varmer og som vinden ikke så lett trenger gjennom.

Her er noen gode produkter som beskytter ansiktet godt:
Balaklava: barn, ungdom/voksen
Hals: barn, ungdom/voksen

Les også:
Kle deg riktig på skituren
-
 Varme strikkenyheter

God tur – og undervurder aldri værforholdene!

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

 

Ble vi bønnhørt?

Mye er skrevet. Veldig mye mer er sagt. Men hvor mye ble gjort? Og hva gjenstår? De fleste mener i det minste at det ikke ble en flopp mens mange peker på at det er for mye frihet under litt for lite ansvar. Vi kan vel si at den nye klimaavtalen som kom på plass i Paris betyr at ingen helgenstatuser kan deles ut med det første, men at det var mye god vilje som gir håp om at flere bønner blir hørt på litt sikt.

Målet fra 2010 om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 grader ble ikke endret. Synd for små øystater og sårbare utviklingsland. Det betyr at vi må alle sammen tilpasse oss desto mer og dele mer broderlig på godene for å komme noenlunde bra fra klimaendringene. Dette blir for et c-moment å regne i praksis. Mennesket synes generelt lite om endringer samtidig som vi nå må gjøre dette mer enn kanskje noen gang.

Håndtrykk

Av AK Rockefeller

Vel åpner den nye avtalen på å gi noe slakk til utviklingslandene med hensyn på farten på utslippsstopp, men her må den velstående delen av verden komme seg fortere opp av sofaen for å sette de fattigste i stand til å ta del i dugnaden. Dette er en gylden sjanse for verden til å kollektivt løfte mange fattige ut av fattigdom samtidig som vi løser «alles» klimaproblem enklere. Tilpasning er løsningen for alle. Verktøykassen for å få det til er sterkt variabel.

Et særlig positivt trekk var at hele 180 land leverte inn nasjonale klimamål i forkant av møtet i Paris. Enda mer positivt er det at disse skal revideres hvert femte år og ikke kan bli dårligere enn først levert. Derimot er straffen for ikke å stå ved dette enda mildere enn en hvilken som helst kardemommelov. Den består av en ekspertkomite som skal fremme etterlevelse av avtalen, men samtidig være ikke-fiendtlig og ikke-straffende. Det blir interessant.

Enn så lenge får vi i Stormberg prøve å være vårt eget beste politi. Vi skal fortsette å forbedre klimaregnskapet vårt og redusere utslippene våre både knyttet til produktene våre og til driften vår. Utover i 2016 vil det komme flere spennende nyheter fra oss som vil ha vesentlig betydning for våre utslipp på flere områder. Vi skal tilpasse oss og samtidig prøve å hjelpe andre til å gjøre det samme. Verktøyene ligger der. Klimaregnskap, 1%, etiske retningslinjer med mer. Vi må bare lære å bruke de stadig bedre.

Les også bloggposten: «En bønn om handling»

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Kun det beste

Uten kundene våre er vi lite. Men kundene våre åpner ikke bare muligheter for Stormberg. Dere åpner også muligheter for mange små og store i andre enden av prosjektene dere er med og støtter. Gjennom den 1%-andelen som går til ulike samfunnsnyttige og humanitære formål har nå 28 millioner kroner funnet veien til ulike formål som er til glede og hjelp for mange mennesker. Hver gang du handler hos oss, hjelper du oss å hjelpe.

Det har vært mye spennende å se tilbake på også i 2015. Aldri før har vi sendt så mye klær via Røde Kors til Latvia. Klær som har varmet og hjulpet mennesker med lite til å få en litt bedre hverdag og varme i kroppen. Vi er ydmyke i forhold til at vi kan hjelpe mennesker som bor relativt nærme oss, men som likevel trenger en hjelpende hånd for noe av det mest grunnleggende.

Foto: Naturvernforbundet

Foto: Naturvernforbundet

Strømmestiftelsens prosjekt Shonglap i Bangladesh, og nå også i flere omkringliggende land, viser også at vi ved hjelp av en god partner kan gjøre verden til et litt bedre sted. Drømmen om et verdig liv er blitt en realitet for mange tusen jenter takket være det Strømmestiftelsen gjør gjennom Shonglap. Over 3300 jenter har deltatt bare første halvår av 2015. Utdanning, jobb, vekst og større økonomisk uavhengighet er noen av fruktene som høstes.

Gjennom Kronprinsparets Fond har vi fått bli med i ulike prosjekter som har inkludert mange unge mennesker i Norge og gitt de muligheter til å finne sin gode plass i samfunnet. Trivselsleder er Skandinavias største program for aktivitet og inkludering i barne- og ungdomsskolen, mens Arbeidsinstituttet er et praktisk alternativ til ungdom som trenger andre tilbud enn den ordinære videregående opplæringen.

Dette er noe av det vi bruker penger fra 1% på, men vi har også flere andre flotte prosjekter som vi har fått lov til å samarbeide med i 2015. Med et verdigrunnlag som sier Modig, Ærlig, Inkluderende og Bærekraftig og en misjon om å faktisk gjøre verden til et litt bedre sted så må vi bare. Da er det godt at vi kan trekke på organisasjoner som virkelig kan å omsette disse midlene i faktiske resultater som gjør verden til et bedre sted.

Takk til alle dere som gjør dette mulig!

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Mulighetens ambassadør

«Angst er ikke så farlig – de aller fleste har det en eller annen gang i løpet av livet. Vi må bare tørre å snakke om det.»

Charlotte (16) er en av ungdommene ved Arbeidsinstituttet (AIB), et videregående opplæringstilbud i Buskerud. Charlottes tid på ungdomsskolen var preget av angst og høyt fravær, men på AIB har hun funnet trygghet, tilhørighet og ny læringsglede. Nå er hun opptatt av å hjelpe andre som sliter med det samme.

-          Alle mennesker øver på ting, og alle er feilbare – så da må vi hjelpe hverandre. Angst tar mye energi og man er mye mer sårbar for negative ting. Det handler om å komme seg over den bøygen som stopper deg fra å gjøre det du vil, men som du føler deg usikker på. Kan jeg hjelpe andre med det så gjør det meg glad. Og – ved å hjelpe andre hjelper jeg også meg selv, og når jeg anerkjenner andre så anerkjenner jeg meg selv. Sammen løfter vi hverandre. Det synes jeg vi skal huske på – særlig nå i julen.

Charlotte

En skolehverdag preget av tillit og mestring

Arbeidsinstituttet jobber med styrkebasert læring, og tar utgangspunkt i hver elev på sitt beste. Ved å bygge en kultur tuftet på trygghet, trivsel og åpenhet utfordrer de elevene til å tørre å gå utenfor komfortsonen.

-          Åpenheten ved AIB bidrar til at jeg blir trygg, og da tør jeg gjøre ting jeg ikke har gjort før. Nå tør jeg å ta bussen til skolen, jeg holdt foredrag om meg selv til de andre i klassen etter bare en måned – og jeg har vært med på skoletur til Sverige. Ingen av disse tingene hadde jeg turt for et år siden. Her øver jeg meg på det jeg ikke tør, jeg erfarer at det går bra – og nå begynner jeg å tro at det kan gå bra også i fremtiden. Det viktigste er likevel at jeg føler meg ønsket ved AIB – lærerne bryr seg om alle og passer på at alle har det bra. Det gir meg lyst til å komme hit. På ungdomsskolen hadde jeg høyt fravær og satt mye på rommet mitt, nå er jeg veldig stolt av å nesten ikke ha fravær denne høsten. Det er også gøy å tenke på at jeg har snakket mer her på tre måneder enn jeg gjorde på tre år på ungdomsskolen.

Fremtidsdrømmer

Charlotte går helse- og sosiallinjen ved AIB, og drømmer om å bli barnehagelærer som voksen. Fremtidsdrømmen inneholder også et lite hus ved sjøen i Tønsberg – og en hund.

-          Jeg er veldig glad i barn og gleder meg til å kunne bruke dagene mine sammen med dem. For å nå denne drømmen har jeg satt opp konkrete mål; det er at skal jeg ta vare på de gode erfaringene mine, være bestemt på at jeg skal nå målene og møte opp på skolen hver dag. Det skal jeg klare. Jeg får også veldig god støtte fra foreldrene mine. Men aller først skal jeg feire jul sammen med familien. Det gleder jeg meg veldig til. Og det aller beste denne gangen er at jeg har så mye mer å fortelle fra skolen enn tidligere!

Et samarbeid for og med ungdom i Norge

Kronprinsparets Fond vil bidra til å fange opp unge mennesker som risikerer å falle utenfor. Noen mangler sosial kontakt og trygge voksenpersoner. Andre mangler motivasjon og dropper ut av skolen, eller blir av andre årsaker stående på siden av fellesskapet. Fondet støtter prosjekter som skaper arenaer for mestring og deltakelse for ungdom, og som gir unge mennesker en mulighet til å utvikle egne evner og delta i fellesskapet. Det handler om se individet og det enkelte menneskes evner og muligheter.

I 2015 har Fondet samarbeidet med Trivselsleder, Vibro og Pøbelprosjektet – i tillegg til Arbeidsinstituttet i Buskerud. På hver sin måte bidrar de til at ungdom i Norge har et godt liv, at det blir færre som faller «utenfor», at ungdom tar i bruk egne ressurser – og at deres drømmer går i oppfyllelse.

Av Irene L. Lystrup – Daglig leder i Kronprinsparets Fond
Irene-l-lystrup

Fra Syria til Stormberg i Skien

Flyktningene har vært årets store tema. I takt med et økende antall flyktninger til Europa ble sympati snudd til skepsis. I Stormberg merket vi godt hvilke sterke følelser dette temaet satte i sving da vi ga bort en dagsomsetning til å hjelpe flyktninger. Heldigvis har vi flotte folk som Haidar som jobber i butikken i Skien, som kan sette ord på viktigheten av å både hjelpe og å bidra til god integrering.

- Hvis jeg ikke hadde kunnet tjene mine egne penger her, hadde jeg blitt syk. Jeg vil ikke bare sitte der og ta imot, sa Haidar til Telemarksavisa tidligere i desember.

Foto: Anne Lill W. Aas, Telemarksavisa

Foto: Anne Lill W. Aas, Telemarksavisa

Som en reaksjon på de kritiske meldingene vi fikk i sosiale medier da vi brukte en dagsomsetning til Røde Kors sitt arbeid for flyktninger, bestemte vi oss for gi arbeid til en flyktning i hver butikk. Haidar var en av de første flyktningene som kom i jobb hos oss, og han kom til Norge for halvannet år siden som kvoteflyktning gjennom FN-systemet.

Haidar er opprinnelig fra Syria, og måtte flykte fra landet fordi han hadde opponert mot Assads regime. Han og faren ble både fengslet og trakassert av det lokale politiet, og han er mest opptatt av å bygge broer på tvers av religion og ulikheter.

- Jeg ble født som menneske, ikke som religiøs. Jeg er opptatt av å hjelpe andre og være et godt menneske. Kurdere er frie mennesker. Da jeg var liten, lærte faren min meg at jeg alltid skulle hjelpe mennesker, uavhengig av rase og religion.

- Jeg venter ikke på at folk skal komme til meg. Jeg er den som er ny i dette landet, og det betyr at det er jeg som skal hilse på dem som bor her, sier han. Han har forståelse for frykten noen nordmenn har for fremmede som kommer hit.

Før Haidar kom til Norge hadde han hørt at nordmenn er kalde og innesluttet, men hans egne opplevelser har gitt ny innsikt.

- Det beste med Norge er er at alle veier er åpne, du har full frihet og kan bli eller gjøre hva du vil. I tillegg er nordmenn imøtekommende, snille og roilige – rett og slett bra mennesker. Jeg får også hjelp når jeg trenger det, og endelig fikk jeg også jobb. Det har betydd mye.

Foto: Anne Lill W. Aas, Telemarksavisa

Foto: Anne Lill W. Aas, Telemarksavisa

I Stormberg har vi engasjert oss på integreringsfeltet, fordi vi mener det handler om inkludering og å ta vare på hverandre. Vi har jobbet med å skape et inkluderende arbeidsliv helt siden oppstarten i 1998, og vi er helt sikre på at arbeid er den aller beste måten å inkludere og gi folk muligheten til å skape et best mulig liv for seg og sine.

- Jeg kan ikke leve av å få hjelp fra andre. Jeg er oppvokst mellom kurdere og kristne og jeg lærte at jeg må jobbe, ikke kreve. Ikke er jeg syk, og ikke er jeg gammel. Jeg er ung og sterk og kan jobbe. For meg handler dette om stolthet og å være den beste utgaven av meg selv, avslutter Haidar.

Les også:

Petter – Stormberg

Petter N Toldnæs 2

 

Sommerfuglen som skapte storm

Visste du at ved å velge Stormbergs produkter setter du i gang vingeslag som setter enorme krefter i sving i Bangladesh? Dette er historien om stormen Saifa satte i sving. En god del av pengene du betalte for den fine, nye jakka di gikk til å frigjøre noen av de sterkeste kreftene som finnes på denne jord: Jenter. Og deres kunnskap om egen verd.

Store ord.
Men det er helt sant.

Ut av kokongen
Ufattelig mange jenter på landsbygda i Bangladesh lever et liv fylt av bånd, tvang og frykt. De har ingen stemme, de får ikke gå ut, mene noe, være den de er. De er «ingen». Et liv bundet av tradisjoner og stereotypier, uten noen form for frihet til å være den man er, teste grenser, finne seg sjæl, ha det gøy, være barn og ungdom.

Min egen oppvekst kunne ikke vært lenger unna denne virkeligheten. Å slamre med døra som fjortis var obligatorisk. Det var ikke bare forventet at jeg gikk på skolen, og fullførte skolen, men at jeg gjorde mitt aller beste mens jeg gikk der. Der det ikke engang var nødvendig for foreldrene mine å si at den jeg ville være sammen med, skulle jeg selvfølgelig få velge selv.

Jeg har diskutert, ofte over gjennomsnittet høylydt, med begge foreldrene mine. Om politikk. Penger. Musikk. Leggetid. Livet har alltid vært mitt, og valgene mine likeså. Jeg hadde en stemme, helt fra jeg var liten, og jeg hadde rett til å bruke den. En selvfølge og en rettighet jeg har tatt for gitt under hele oppveksten.

Så møtte jeg tenåringsjenta Saifa i en landsby i Bangladesh.

CODEC 314051

Foto: Strømmestiftelsen

Saifa var tynn og liten, men rakrygget. Vakker, full av farger, liv og energi. Hun satt på sin nye jobb, i et overbygg midt på et tun, og smilte fra øre til øre. Det tok ikke lang tid før jeg forsto hvorfor.

Hun hadde for bare få år siden levd i bunnløs fattigdom. Familien levde fra hånd til munn og slet med dårlig helse. De hadde – flere ganger – mistet huset i flom. Gang på gang, år etter år, kom tyfonen. Og gang på gang forsvant huset i flommen. En ond sirkel som tok både kreftene og håpet fra dem. Mora hadde flere ganger gått med tanker om selvmord, hun syntes livet aldri var noe annet enn vondt slit.

Saifa gikk ikke lenger på skole, hun måtte slutte før hun hadde stått løpet ut. Ingen bønn, ingen diskusjon. Hun hadde fint lite å si i familien, og den dagen hun fikk mensen måtte hun holde seg innendørs. Ingen fortalte hvorfor, eller hvordan hun skulle forholde seg til alt det nye som skjedde med kroppen. Ingen fortalte henne noen ting!

Hun var jo tross alt bare ei jente. En økonomisk byrde, i følge faren, som så med bekymring for familiens og jentas framtid. Faren så ingen annen utvei enn å gifte henne bort, for å bli kvitt litt av «problemet». Hun var fanget i kokongen under trusselen med å bli giftet bort før hun var blitt til en voksen sommerfugl.

Sommerfugleffekten
Vendepunktet kom da Saifa startet på Shonglap, Strømmestiftelsens utdanningsprogram for unge jenter i Bangladesh.

Gjennom dialog, diskusjon og samarbeid lærte Saifa og de andre tenåringsjentene om livene sine, og om samfunnet og miljøet de lever i. Shonglap-klassen tok for seg tema som konsekvensene av barneekteskap, medgift, seksuell trakassering, vold mot kvinner og menneskehandel.

I tillegg lærte de om sine rettigheter. Om problemløsning, kreativ tenking, kritisk analyse og effektiv kommunikasjon. De fant stemmen sin. Og de fant motet til å bruke den.

Foto: Per Fronth

Foto: Per Fronth

Til slutt fikk Saifa og gjengen en yrkesopplæring. Det skulle forandre alt, både økonomisk og for hvordan familiene nå så på dem. Jentene gikk sammen etter de var ferdige med Shonlap for å etablere en liten systue.

Systua ligger både sentralt og synlig i landsbyen, og går som en drøm. Jentene bruker inntektene for å dekke utgifter til seg selv og familiene sine. Med et yrke i lomma og en stemme de nå tør bruke, befinner de seg ikke lenger nederst på rangstigen, verken i familien sin eller i landsbyen.

Historien tar aldri slutt
Nå eier de sitt liv. Som jeg også gjør.
Nå eier de sin egen kropp. Det er jo ingen andre som skal eie den!
Nå eier de sin framtid og sine valg. Det er jo tross alt deres framtid, og deres valg!

Og det beste av alt: Historien stopper ikke der. For det som er så flott når mennesker får muligheten til å leve ut sitt potensiale, og ser verdien i dette, er at de kan hjelpe andre å nå sine mål.

Denne kloke, sterke jenta ville også lære andre jenter om hvor verdifulle de er. Saifa ble veileder i Shonglap support team, og fikk med seg hele systuegjengen. Svært få blir giftet bort, takket være deres innsats. Når de hører rykter om et familieoverhode som prøver å løse et «problem» med å finne en ektemann til sin altfor, altfor unge datter, sørger de for at «problemet» får en annen løsning.

Det finnes så mange slike jenter i Bangladesh. De har viljen, de har styrken, men de har manglet friheten og muligheten til å gjøre noe med det. Når jentene får tro på seg selv, mulighet til å gjøre noe med sin egen situasjon og kunnskap og mot til å sette i gang, ja, da begynner det jammen meg å blåse friskt!

Takket være Stormbergs støtte til Shonglap får disse jentene mulighetene. Og historien er fortsatt ikke over. Disse menneskene skaper bærekraft i samfunnet sitt. De skaffer jobber, håp, liv. Utdanningen de får, slutter ikke å virke etter endt skolegang. De hjelper andre, de får jobb, de klarer seg selv.

Historien tar aldri slutt. Vingeslagene skaper stormer som kommer til å skape store forandringer i Bangladesh i lang, lang tid framover.

Siri L. Thorkildsen – Strømmestiftelsen
Siri Thorkildsen

PERHONEN JOKA SAI AIKAAN MYRSKYN

Tiesitkö, että valitsemalla Stormbergin tuotteita, olet mukana tuulahduksessa, joka käynnistää voimakkaita resursseja käyntiin Bangladeshissa? Tämä on tarina myrskystä, jonka Saifa sai aikaiseksi. Osa rahasta, jonka maksoit tyylikkäästä, uudesta takistasi käytetään maapallon voimakkaimpien resurssien vapauttamiseen: Tytöt. Ja heidän tiedoksi itsensä arvostamiseen.

Suuret sanat.
Mutta se on ihan totta.

Ulos kotelosta
Aivan liian suuri osa tytöistä Bangladeshin maaseudulla elävät elämää, joka on täynnä pakotusta ja pelkoa. Heillä ei ole mitään sanottavaa, eivät saa mennä ulos, tai antaa mielipidettänsä. He eivät voi olla oma itsensä. He ovat <<nobody>>. Pakotettu elämään perinteiden ja stereotypian mukaisesti ilman minkäänlaista vapautta olla oma itsensä, testata rajoja, löytää itsensä, pitää hauskaa, olla lapsi ja nuori.

Minun oma nuoruus ei olisi voinut olla kauempana tästä todellisuudesta. Oven paukauttaminen murrosiässä oli pakollinen ele. Odotukset eivät ollet pelkästään että kävin koulussa ja valmistua, mutta myös, että teen parhaani. Vanhemmillani ei myöskään ollut tarvetta päättää kenen kanssa tahdon olla, koska sain luonnollisesti valita henkilön itse.

Vanhempieni kanssa olen usein keskustellut keskimäärin isoäänisemmin politiikasta, rahasta, musiikista ja nukkumaanmenoajasta. Elämäni on aina ollut minun omani ja olen tehnyt valintani sen mukaisesti. Minua on kuunneltu pienestä lähtien ja minulla on ollut oikeus ilmaista mielipiteeni. Oikeus jota olen pitänyt itsestäänselvyytenä koko nuoruudeni ajan.

Sitten tapasin teinitytön Saifan Bangladeshin maaseudulla.

CODEC 314051

Saifa oli laiha ja pieni, mutta suoraselkäinen, kaunis, värikäs ja energinen. Hän istui uudessa työpaikassaan leveä hymy kasvoillaan. Ymmärsin hyvin nopeasti miksi.

Vain muutama vuosi sitten hän oli vielä elänyt pohjattomassa köyhyydessä. Perhe eli kädestä suuhun ja kamppailivat terveyden kanssa. He olivat – useamman kerran – menettäneet talonsa tulvassa. Kerta kertansa jälkeen, vuosi vuoden jälkeen tuli taifuuni. Noidankehä joka vei voimat ja toivon heiltä. Äiti oli useasti harkinnut itsemurhaa. Hänen mielestään elämä toi tullessaan pelkkiä vaikeuksia.

Saifa ei enää käynyt koulua, hänen täytyi lopettaa kesken kaiken. Ei armoa, ei keskustelua. Hänellä oli hyvin vähän sananvaltaa perheessä ja päivänä jolloin hän sai kuukautiset, piti hänen pysytellä sisätiloissa. Kukaan ei kertonut miksi, tai miten hänen täytyi suhtautua kaikkeen muutokseen kropassaan. Kukaan ei kertonut hänelle mitään!

Loppujen lopuksi hän oli vain pelkästään tyttö. Taloudellinen taakka isänsä mukaan, joka oli huolestunut perheen ja tytön tulevaisuudesta. Isä ei keksinyt muuta vaihtoehtoa, kuin naida hänet pois, päästäksensä eroon osasta <<ongelmasta>>. Hän oli vangittuna kotelossa ja uhattuna sillä, että hänet naidaan pois ennen kuin hänestä tulisi aikuinen perhonen.

Perhos-efekti
Käänöskohta tuli, kun Saifa aloitti Shonglapissa, joka on Strömmestiftelsenin koulutusohjelma nuorille tytöille Bangladeshissa.

Vuoropuhelujen, keskustelujen ja yhteistyön avulla oppivat Saifa ja muut tytöt enemmän elämästänsä, sekä yhteiskunnasta ja ympäristöstä jossa he elävät. Shonglap luokan teemana olivat lapsiavioliiton, myötäjäisyyden, seksuaalisen ahdistelun, naisiin kohdistuneen väkivallan ja ihmismyynnin seurakset.

Tämä lisäksi he oppivat oikeuksistaan. Ongelmaratkaisusta, luovasta ajattelusta, kriittisestä analyysista ja tehokkaasta kommunikaatiosta. He löysivät äänensä ja samalla rohkeuden käyttää sitä.

Loppujen lopuksi Saifa ja muut tytöt saivat ammatillisen koulutuksen. Tämä tulisi muuttamaan kaiken tauloudellisesta näkökulmasta, sekä perheen kannalta. Tytöt perustivat yhdessä pienen ompeluhuoneen.

Ompeluhuone sijaitsee keskeisellä ja näkyvällä paikalla kylässä, ja pyörii kuin unelma. Tulonsa tytöt käyttävät omiin ja perheensä kuluihin. Ammattinsa ja äänensä ansiosta he eivät enää ole yhteiskuntaluokan alimpana perheessänsä ja kylässänsä.

Tarina ei koskaan lopu
Nyt he omistavat elämänsä. Kuten minäkin teen.
Nyt he omistavat vartalonsa. Eihän sitä tule kenenkään muun omistaa!
Nyt he omistavat oman tulevaisuutensa ja päätöksensä. Kyseessä on kuitenkin heidän tulevaisuutensa ja valinnat!

Kaikesta parasta on: Tarina ei lopu siihen. Se mikä tekee ihmisen mahdollisuudesta elää oman potensiaalinsa mukaan ja nähdä sen arvo on, että he voivat auttaa muita toteuttamaan toiveensa.

Tämä viisas, vahva tyttö tahtoi myös auttaa muita tyttöjä ymmärtämään heidän arvonsa. Saifasta tuli Shonglap tukitiimin neuvonantaja ja sai tähän mukaansa koko ompeluhuoneryhmän. Hyvin harva naidaan pois heidän panoksensa ansiosta. Kun he kuulevat huhuja isästä, joka yrittää ratkaista <<ongelman>> löytämällä miehen hänen aivan liian nuorelle tyttärellensä, varmistavat he, että <<ongelma>> ratkaistaan toisella tavalla.

Bangladeshissa on niin monta samanlaista tyttöä. Heillä on tahtoa ja voimaa, mutta heiltä on puuttunut vapaus ja mahdollisuus tehdä mitään. Kun tytöt uskovat itseensä ja ovat tarpeeksi tietoisia mahdollisuuksistaan, silloin näyttää tulevaisuus raikkaammalta!

Stormbergin antama tuki Shonglapille auttaa antamaan tytöille mahdollisuudet. Tarina ei vieläkään ole päättynyt. Nämä ihmiset tuottavat kestävyyttä yhteiskuntaansa. He tuottavat työpaikkoja, toivoa ja elämää. Hiedän koulutuksena ei lopu koulunkäynnin jälkeen. He auttavat toisia, saavat työpaikan ja pärjäävät itsenäisesti.

Tarina ei koskaan lopu. Tuulahdukset siipien alla tuottavat myrskyjä, jotka tulevat luomaan suuria muutoksia Bangladeshissa pitkälle tulevaisuuteen.

Siri L. Thorkildsen – Strömmestiftelsen

Siri Thorkildsen

Veier til god integrering

Vi kan lykkes med god integrering, men ikke ved å følge gammel oppskrift. Flyktninger må få lettere tilgang til arbeidsmarkedet, vi må fjerne hindrene som fratar barn og ungdom mulighet til å bli godt integrert i samfunnet – og norske myndigheter bør ikke fortsette å finansiere ordninger som bremser integrering.

I Stormberg har vi i mange år jobbet målrettet med et inkluderende arbeidsliv. 25% av de som jobber hos oss skal være mennesker som av forskjellige grunner sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Dette har ført til at mange av mine dyktige kolleger er tidligere innsatte og straffedømte, unge mennesker som har slitt på skolen og mennesker med rusproblemer. Vi har definerer flyktninger som målgruppe for vår rekrutteringspolicy, og har som mål at vi skal ha en flyktning i jobb i hver butikk.

11162036_10153210729235409_935486945787900891_o-2

Arbeidslivet er en viktig integreringsarena. Her fra Stormbergs lagerteam.

Den første ansatte i Stormberg som kom til Norge etter å ha flyktet fra et totalitært styre, begynte hos oss for mer enn 10 år siden. Han var i arbeidstrening hos mens han satt i norsk fengsel og har gjennom årene blitt en av våre nøkkelmedarbeidere. Han arbeider fortsatt i Stormberg, er en god kollega og har kort og godt gjort en strålende jobb gjennom alle disse årene. I dag er flere av mine 370 medarbeidere tidligere flyktninger. Arbeidslivet er en viktig integreringsarena.

Det er derfor viktig at norske myndigheter motiverer arbeidsgivere til å tenke mer inkluderende når de velger hvem de skal ansette. Det bør innføres et nytt inkluderingsverktøy for arbeidslivet, en 2+5 modell som går ut på at arbeidsgivere får fem års fritak fra arbeidsgiveravgift for den arbeidstakeren det gjelder, når de ansetter en som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år. Denne ordningen vil både gi flyktninger og andre som har vært utenfor det norske arbeidslivet i en lengre periode, større mulighet til å få fast arbeid. Men vi må gjøre mer.

Skole og barnehage er de viktigste redskapene for å lykkes med integrering på sikt. Da er det lite hensiktsmessig at kontantstøtten beholdes og antall barn i religiøse skoler øker. Vi vet at kontantstøtten holder mange av barna som har størst nytte av barnehage hjemme, og vet at den offentlige skolen er den viktigste møteplassen for å bygge broer mellom ulike kulturer og livssyn.

Kontantstøtten har utspilt sin rolle. Den bør fases ut i denne stortingsperioden. Pengene det offentlige bruker på kontantstøtten bør heller brukes på å ytterligere redusere foreldrebetalingen i barnehage for lavinntektsfamilier. Vi vet det skaper bedre integrering, og vi vet at den sosiale mobiliteten øker når barna går i barnehage.

Vi trenger skoler med et pedagogisk alternativ, men det er ikke en samfunnsoppgave å legge til rette for religiøse skoler. Den offentlige støtten til religiøse friskoler bør reduseres og på sikt fjernes helt. Det er ingen offentlige oppgave å bidra til segregerte skoler hvor religion og forkynning er en del av målsettingen. I dag har vi en rekke kristne barne- og ungdomsskoler. I fremtiden vil vi også få en rekke muslimske og katolske skoler i Norge dersom ikke dagens praksis endres. Vi vet fra andre land at segregerte skoler basert på religion, er et klart hinder for god integrering. Vi trenger en sterk offentlig skole hvor ulike kulturer og religioner møtes og utfordres. Gode og trygge flerkulturelle samfunn skaper vi best ved la flest mulig møtes i en felles læringsarena hvor meninger testes i møte med like og ulike bakgrunner.

Mangfoldet i kultur og livssyn i moderne samfunn er en berikelse, men det fører også til utfordringer. Vi som ønsker et flerkulturelt, liberalt og åpent samfunn må våge å snakke om det som i dag hindrer integrering. Gammel oppskrift gir ikke god integrering.

Vi må gjøre noe nå, og vi må gjøre det vi vet virker.

**

Denne bloggposten er også publisert som kronikk i Dagsavisen 30. november 2015

Denne bloggposten var utgangspunkt for debatt i Dagsnytt 18 (36 minutter ut i sendingen) omkring integrering og religiøse skoler.

Les også:

Steinar J. Olsen – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313