Avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv ble signert av Regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i 2001. En av målsettingene var en reduksjon i sykefraværet på 20%. Resultatet kjenner vi. Sykefraværet er i 2009 høyere enn når IA avtalen ble inngått.
Nåværende styreleder i Rådet for Psykisk Helse, Ansgar Gabrielsen, var statsråd i perioden 2001-2005. Jeg møtte han på Gjestebud i Oslo, og benyttet anledningen til å spørre han om hva han tror er årsaken til at utviklingen har gått i feil retning etter at IA avtalen ble inngått i 2001.
Det var god vannføring i Akerselva den dagen videobloggen ble laget, og lydkvaliteten bærer preg av dette:-)
Det er svaert faa, om ikke ingen institusjoner i Norge i dag som aktivt jobber for aa skape slike ledere. Maaten undervisningen er lagt opp paa fordrer ikke praktisk laering, men teori om hvordan man boer lede. Disse teoriene er gode og man faar et innblikk i hva som er viktig for aa skape motivasjon og eierskap til jobben hos de ansatte. Allikevel var det ikke foer jeg kom til Frankrike paa Master i Innovasjon og Teknologi ledelse at jeg virkelig fikk laere om dette i praksis. For at man skal kunne skape slike ledere, maa klassene vaere smaa, man maa la studentene oppleve selv, gjennom hvordan de blir ledet av foreleser i gruppearbeid osv, hva slik ledelse gjoer med hver enkelt, deretter knytte det til teorien, for saa aa la dem proeve seg i en situasjon naer den man vil komme i som leder i virkeligheten. Dette er noe norske undervisningsinstitusjoner er langt fra aa faa til, og jeg mener det er viktig aa vurdere aa endre oppsettet i noen fag. Det er ikke alle disipliner det lonner seg aa gi forelesninger og tradisjonelle eksamener i.
Bra videointervju om et viktig tema!
Jeg skrev et innlegg om dette i Adressa i November:
http://ingridiadressa.wordpress.com/2009/10/17/et-bedre-arbeidsliv/
Jeg tror dette vil bli et større og større problem med yngre arbeidstakere i kunnskapssektoren, og at kravene til oppfølging fra arbeidsgiver/leder vil bli viktigere og viktigere.
Til Lars Verkets kommentar: Jeg tror en bedrifts/organisasjonskultur hvor alle ansatte føler at det de gjør er viktig, vil kunne gi ansatte en følelse av mening. Ledere som ikke klarer å peke på en større mening med det man gjør, skape engasjement og inspirere vil ha en høyere risiko for mistrivsel ansatte.
Spørsmålet er hvor disse lederne skapes i Norge i dag?
Jeg tror rikdommen gjør at vi mangler mer og mer mening. Frankl skrev jo om "Vilje til mening", og Nietszhe skrev vel at "Den som vet hvorfor kan tåle ethvert hvordan."
Hva skal vi leve for når vi har alt? Da er det fort at meningsløsheten brer seg… Eller som Paus sa: "Vi har alt, men det er også alt vi har…"