Stormberg på Snapchat

10952383_10152554890571175_70493100_nEndelig er Stormberg på Snapchat – en unik og morsom sosial arena for deling av bilder og videoer over en lav terskel. Her skal vi leke oss med små konkurranser og utfordringer, deling av morsomme turtips og muligheter til å vinne giveaways. Her skal det handle om turglede, lek, treningsinspirasjon og humor.

Hvorfor Snapchat?

I Stormberg har vi hele tiden vært opptatt av å være en synlig og engasjert bedrift i sosiale medier. Til nå har vi vært aktive på Facebook, Instagram, Twitter, Google+ og LinkedIn. Tilbakemeldingene fra Kunder og følgere har til nå vært utelukkende positive.  Mange utrykker at de setter pris på at Stormberg er tilstede på arenaer der folk flest oppholder seg mest når de er på nett. Dette syntes vi er utrolig bra, og jobber med å bli enda bedre på. Tanken bak lansering av Snapchat, bygger på et ønske om å ha en mer personlig, uformell og «gøyal» arena å møte våre litt yngre Kunder på.

Hvordan bli aktiv følger av @Stormberg.com på Snapchat:

1)      Legg til @Stormberg.com som ny venn på din Snapchart- konto. Vi godkjenner deg som venn, og du er i gang.

2)      Følg med på oppdateringer fra @Stormberg.com nyhetsveggen din. Her legger vi ut «stories» bilder og videoer hver uke. Her kan du engasjere deg, ta screenshots og på ulike måter delta i utfordringer og konkurranser.

3)      Send oss bilder og videoer! Hundrevis av bilder sendes til @Stormberg.com på Snapchat i løpet av en uke. Vi ser alle, svarer på så mange vi kan, og om vi liker bildet ditt ekstra godt, spør vi deg kanskje om å dele bildet videre i andre sosiale medier.

Vi gleder oss til «Everyday adventures» i nye og morsomme varianter – på en ny og spennende arena. Er du med på morroa?

Karen – Stormberger

karen-bilde.

Verdens minste festival

Det er mye smått som kan være ganske stort. Saker og ting som ikke ser så stort ut på papiret, men som i realiteten har kjempestor betydning for de som får oppleve det. Det siste beviset har vi fått fra Jomfruland utenfor Kragerø. Der har de noe de kaller «Verdens minste festival». Men den er ikke så liten som det en skulle tro.

Ok, den handler i og for seg om insekter og småkryp i skjærgårdsfaunaen. Og ja; den er ment for de yngste av oss. Hele målsetningen med festivalen er at barn skal få økt kunnskap om og interesse for naturen – på deres premisser. Gjennom insektsafari, klovnelaboratorium og teater åpnes universet som finnes utenfor døra eller teltåpningen på en helt ny måte for barna. Litt nifst, ganske vakkert og nesten utrolig.

Foto: Verdens minste festival

Foto: Verdens minste festival

Jomfruland utredes nå som verneområde/nasjonalpark og huser mange utrydningstruede arter. Ved å gi folk økt kunnskap om naturen, vil de verdsette den høyere og verne om den. Så i tillegg til å gi barna noen uforglemmelige øyeblikk får de med seg kunnskap og forståelse som gjør at det også i fremtiden vil være mulig å få de store opplevelsene med de små krypene og den store naturen.

18 frivillige, ca 500 dugnadstimer og støtte fra blant annet Stormbergstipendet har gjort Verdens minste festival mulig. Over 600 betalende og flere tusen skuelystne mennesker fikk med seg festivalen. Stormberg er i hvert fall stolt av å få ha vært med på dette. Å gjøre små turer store på en ærlig, modig, inkluderende og bærekraftig måte som dette treffer Stormberg midt i hjertet. Det er derfor vi har et Stormbergstipend. Lykke til videre med festivalen!

Les mer om Stormbergstipendet her.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Reisebrev fra fem nooglere i Stormberg

Kunne du tenke deg å jobbe i Google? Jeg har alltid vært utrolig fascinert av selskapet med de kreative ideene, den utrolige veksten og imponerende søkemotoren. Så da den kreative selgeren Christopher lyste ut stillingen Google-ansatt for en dag, var jeg kjapp med å søke. Jeg glemte alt litt bort før det plutselig ramlet inn en epost i innboksen med «Gratulerer, du har fått jobb for en dag hos Google».

Vi reiste inn fem stykker fra Stormberg, og alle er såpass smånerdete at det føltes litt som julaften. Agendaen for dagen var:

0845-0900 Bli ansatt, få en kaffekopp
0900-0915 Møt dine nye kolleger og få en gjennomgang av kontoret
0915-1000 Innovation @ Google – Hvordan klarer Google å holde sin innovasjonstakt? Hemmeligheter fra innsiden.
1000-1015 Kaffepause / bordtennis / foosball / Google Glass / Cardboard / Segway / Elektrisk skateboard
1015-1100 Slik er en Google-arbeidsdag – Du får en device og blir tatt med gjennom en arbeidsflyt med moderne verktøy.
1100-1145 Refleksjoner, hvordan kunne dette passet inn i deres selskap? Hva skal til for å komme i gang?
1145-1200 Avskjedsfest med gruppefoto med propellhatter: “Googleansatt for en dag”

Det første vi fikk utdelt var Noogler-hatter. Alle nyansatte går med disse de 6 første månedene. For litt sjenerte nordmenn så fremstår jo dette litt spesielt, men at det skaper en identitet og at Nooglere føler det som et Godkjent-stempel er jo ingen tvil.

Besøket ga oss en bedre innsikt i det fascinerende selskapet, og masse gode jobb-mer-effektivt tips. Noen hemmeligheter fikk vi også langs veien, men de har vi lovet å ikke dele. Så her kommer et bildedryss fra besøket. Har du lyst til å se mer om Google-for-en-dag eller til og med kanskje søke? Da kan du ta turen innom her.

Google-for-en-dag

Lærte vi noe denne arbeidsdagen? Absolutt! Jobber vi tungvint innimellom? Uten tvil! Om det frister til gjentakelse? Utvilsomt!

Tusen takk til Christopher og kollegaene hans for en inspirerende dag

Hege – Stormberger

stormberger-hege

Kle barna riktig

Ingenting er mer behagelig for små barn enn å løpe naken rundt på stranda om sommeren, eller leke i shorts og t-skjorte i gata en sommerkveld. Det å kle barna om sommeren er enkelt, men å kle dem riktig på høsten og om vinteren kan være litt mer komplisert.

Det står skrevet mye, men hva er riktig? Her er noen tips som kan hjelpe litt på vei.

Trelagsprinsippet på 1,2,3

Last ned og skriv ut plakat her.

Hilde – stormberger

Hilde_S_-_2.jpg

Gjesteblogg: Hva gir naturen oss?

2015 er friluftslivets år, og på tirsdag ble det hele åpnet av selveste Krompen i Tøyenparken. Jeg var invitert til en bålsamtale tidlig om morgenen – hva skal vi med naturen?

For hva skal vi egentlig med naturen? Hva har den noen gang gitt oss? Sånn bortsett fra neglesprett og maur inni ullgenseren som klør fra før? Og sand i bikinitrusa. Foreldre som tvinger deg til å gå på planker, og kaller det for skitur. Skitur betyr «nå koser vi oss». Egentlig betyr skitur Kvikk Lunsj og appelsin – og selfies. Kanskje det er det naturen har gitt oss? En gazillion selfies. Selfies betyr «nå koser vi oss», og «nå koser vi oss» betyr skitur.

IMGA0208 red

Fra åpningen av Friluftslivets år i Tøyenparken i Oslo

Da jeg var liten hatet jeg å gå på ski. Det var tungt og kaldt, og like kjedelig som en joggetur. Kvikk Lunsj og appelsin var liksom ikke belønning nok. Ikke når jeg visste at det er enda gøyere å spille Xbox. Du kan ikke spille Xbox når du går på ski, men du kan spise Kvikk Lunsj og appelsin når du spiller Xbox. Så hva er vitsen?  Med naturen mener jeg.

Vi snakket verken om Kvikk Lunsj eller Xbox under bålsamtalen i går morges. Rundt bålet satt leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Torbjørn Ekelund i Harvest, profesjonell turidiot Marius Nergård Pettersen, leder i Norske Samers Reindriftsforbund Ellinor M. Jåma og meg selv – friluftsneket.

Det var litt merkelig. Der satt jeg, friluftsneket, sammen med den profesjonelle turidioten Marius. Han har skrevet en bok om Oslos nære villmark. Jeg har lest den mange ganger. Mange. Den har på en måte blitt en slags håndbok for meg. Og der satt jeg, rundt det samme bålet som ham. Jeg er kanskje ikke et friluftsnek lengre. Jeg hadde jo 82 turdøgn i fjor, tross alt.

Lars spurte meg: Er det noe poeng i å ha urørt natur? Du har jo omtalt deg sjøl som et friluftsnek Malin. Hadde det ikke vært best for deg med litt tilrettelagt natur? Noen brede, slette veier å gå på, ei varm hytte å sove i, ferdig dekket bord med mat?

Mitt svar var noe sånn som det her: Det var jo nettopp slik det var for meg i starten. De første turene mine alene var på markerte stier, skogsbilveier og DNT-hytter. Jeg var for redd til å rangle rundt i skogen alene. Nå syns jeg det er fint å kunne gå en hel dag uten å møte på noen, og for mange er nok uberørt natur viktig for naturopplevelsen. Likevel er det jo lurt å legge til rette for at folk kan bruke naturen. Jeg tror at folk som blir trygg og glad i naturen, også ønsker å ta vare på den. Samtidig er det sånn at den inngrepsfrie naturen er under stadig større press. Den største trusselen mot uberørt natur er jo ikke i hovedsak at folk bruker den. Det er at vi glemmer den under vei- og energiutbygging. Vern av skog er den beste måten å bevare natur og biomangfold på. I tillegg spiller skog en enorm rolle i kampen mot klimaendringene, da den holder på store mengder karbon.

Hva gir naturen oss? Det er jo egentlig et ganske åpenbart svar på spørsmålet. Svaret er ALT. Kvikk Lunsjen og Xbox’en. Skiene og ullgenseren som klør. Maurene inni ullgenseren som klør. Den har gitt oss folka. Og folka som tar selfies.

Kanskje litt av problemet er at vi innimellom glemmer nettopp det. Det at folk er natur. Å stille spørsmålet om hva naturen gir oss, som om vi ikke er en del av den. Naturen er livsgrunnlaget vårt. Naturen er der maten vår kommer fra. Der hjemmet vårt kommer fra. Den er en del av kulturen og identiteten vår. Den er oss.

Natur og friluftsliv gir oss fantastiske opplevelser. Det er en arena for mestring. Et sted å tømme tankene. Et sted å bruke kroppen. Det er kjent innenfor psykiatrien at friluftsliv har en positiv effekt på huet. Fysisk aktivitet og det å bruke kroppen har i seg selv en positiv effekt på psyken. Det å være på tur gir samtidig en ro og mulighet til å tenke ferdig en tankerekke.

Men naturen og skogen er under press. Vi kutter ned skogen for å lage veier og kjøpesentre, eller hente opp tjæresand. Det er jo litt rart. Fordi den som legger under press er oss, men vi er jo også en del av naturen.

Kanskje vi skal slutte å spørre hva naturen kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for naturen.

Gjesteblogger Malin

malin2

Miljø på fremmarsj

Ingen kjede er sterkere enn sitt svakeste ledd. Det gjelder også Stormberg og vår leverandørkjede. For å få igjennom de produktene vi ønsker er vi avhengige av at alle som er involvert bidrar. Vi forventer også at alle involverte stadig utvikler seg og leverer stadig bedre. Fra fiberprodusent til speditør og butikkansatt. Det stilles store krav til alle ledd i leverandørkjeden, men først og fremst til oss selv.

Klima- og miljøegenskapene er en helt klar del av kvaliteten til et produkt. Det er grunnen til at vi blant annet håndhever omfattende kjemikaliekrav i alle våre produkter og har redusert andelen bomull i våre produkter. Det er også grunnen til at vi ønsker å gå mer og mer over på resirkulerte materialer i kolleksjonen vår. Det kan høres ut som en enkel sak å gjennomføre, men den gang ei.

Resirk label stb

En av mine første erfaringer etter besøk hos tekstilleverandører i Kina i 2009 var at tanken på miljø- og klimabelastningen til det de holdt på med ikke var like langt framme i panna som det vi var vant med fra Norge. Det var både mangel på kunnskap og reguleringer, men også en tydelig mangel på etterspørsel av mer miljø- og klimavennlige materialer og produkter. Kjemikaliekrav var det eneste som var relativt godt kjent.

Som en relativt liten aktør i et stort internasjonalt marked har Stormberg valgt seg leverandører som står godt til vår størrelse og måte å operere på. Avdelingen for forskning og utvikling hos leverandørene er derfor generelt ganske små eller ikke eksisterende. Likevel ser vi nå at det har skjedd en betydelig utvikling i de som tilbys av alternative materialer i Kina de siste par årene.

Flere og flere har innsett at dette må tilbys for å være konkurransedyktig i årene fremover. Resirkulerte materialer og stoffer laget av ulike typer råvarer tilbys i stadig større grad av stadig flere. Prisene faller også ettersom volum øker stadig. Kvaliteten er lik den vi allerede har i våre produkter. Dette gir store muligheter for besparelser på klimaregnskapet. Følg med, følg med. Flere produkter i resirkulerte kvaliteter er snart på vei til en Stormberg-butikk nær deg.

Les også bloggposten: Spiser ikke våre klær

Jan Halvor – Stormberger

Jan-Halvor-Bransdal-tw     

5 tips for treningsglede

Treningsglede for meg er å kjenne gleden av å ha en frisk, sterk og sunn kropp til tross for at man aldres. Trening gir meg økt energi for å yte mer i hverdagen, både på jobb og privat. Det er for meg en forutsetning med en god energi når man har barn, og det er viktig at vi også lærer våre barn å ha en sunn og aktiv hverdag.

Dette til sammen gir meg en motivasjon for å fortsette å trene, om det er studiotrening/gruppetime blant andre med samme mål, eller ute i fantastisk natur i frisk luft.

kopi

Jeg har selv over mange år vært et såkalt «støttemedlem» på diverse treningssentre, men de siste årene har jeg klart å ha gode rutiner og sett nytteverdien av å sette av tid til meg selv for å holde meg i form. Da har jeg mye mer å gi til andre rundt meg!

Mine 5 beste tips til treningsglede:

1. Tid til å trene er ikke noe man har tilgjengelig, det er noe man lager seg.
Lag deg gode treningsrutiner som er realistiske å få til i en hektisk hverdag.
2. Tren variert, og kjenn at kroppen din har det bra med å utfordres på forskjellige måter.
Da går man heller ikke lei, men gleder seg over variasjonen.
3. Har du barn, tenk hvilke muligheter du har for å være i aktivitet sammen med dem.
Har du ikke tid eller muligheter for å gå på et treningssenter eller løpe deg en tur alene, kan f. eks 5-åringen sykle mens du jogger på siden
4. Gjør treningen til noe sosialt! Å ha en treningspartner eller flere bidrar også til økt motivasjon.
5. Mål dine resultater mot deg selv og ingen andre

Christina – Stormberger

IMG_7988

2015 er friluftslivets år

For mange av oss er helgen en tid for hygge og avslapning med familie og venner. Det er bra. Men har du tenkt på alle de flotte løypene og de flotte stiene som er en kort spasertur eller kjøretør unna?

Friluftslivets år skal gi folk en smakebit på utendørsaktiviteter, slik at flere får lyst til å drive med friluftsliv jevnlig, også etter at året er over. Det er spesielt et mål at barn og unge oppdager – og får lyst til – å bruke naturen sammen med familien, og senere på egen hånd. Friluftslivets år arrangeres i samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og friluftsorganisasjonene.

IMG_4620

En tur i friluft kan være alt fra noen timer «i skauen» til en liten runde i skisporet. Det skal ikke så mye til å få røde roser i kinnene.

 

Tirsdag 13. januar er det offisiell åpning av Friluftslivets år. Det markeres med 24 timer i friluft. Kronprinsparet står for den høytidelige åpningen på dagen i Tøyenparken, før hele Norge pakker soveposen og gjør seg klar for den store styrkeprøven; en #nattinaturen. Vår egen Malin Jacob er tilstede under arrangementet i Tøyenparken, og hun vil oppdatere oss gjennom tekst og bilder i uka som kommer.

Bruk denne søndagen ute i den fine naturen og den friske lufta som vi er så heldige å ha utenfor stuedøra vår. God tur!

Petter – Stormberger

pnt_square

Kilder: Turistforeningen, Klima- og miljødepartmentet

Fra usunt kroppspress til sunn treningsglede

«Jeg ser deg bare lenket til de treningsapparatene.» Kommentaren som kom fra broren min stakk dypt og gjorde meg irritert. Var det fordi det muligens var noe sannhet i det han sa? Jeg var knapt 16 år, og dro på treningssenteret for fjerde gang den uka. Tanken på mil som skulle tilbakelegges, fett som skulle erstattes med muskler, og fartsrekorder som skulle slås. Det dro på meg med magnetisk kraft.

Treningen hadde på dette tidspunktet blitt et etablert mønster i hverdagen min, og hadde allerede i flere år opptatt en økende del av tankevirksomhet, krefter og tid. Progressiv trening krever planlegging, omlagt kost, ferdigpakket treningsbag ved siden av skolesekken hver kveld. Jeg var blant dem man alltid så med treningsbaggen over skuldra til enhver tid – alltid på vei til eller fra treningssenteret.

IMG_7854

En alvorlig oppvekker?

For meg ble det også etter hvert flere og flere litt ubehagelige avlysninger av andre avtaler, samt stress og mindre yteevne på andre områder i livet. I en travel hverdag med skole og to jobber, prioriterte jeg gjerne å komme litt sent til familieselskaper eller møte med venner, noe utslitt etter styrkeøkter og flere spinningtimer. Hva som helst for å unngå gå glipp av dyrebar trening.  Det som hadde startet som et lite stikk av en velmenende treningbasill, samt noen gode resultater og en hel del deilige endorfiner, ble til slutt en aldri så liten avhengighet. Dette måtte jeg jo innrømme for meg selv – men for all del ikke si høyt.

En vinterkveld da jeg var 17 år, kom to ambulansepersoner inn på treningssenteret der jeg trente på den tiden. Jeg hadde kollapset og var ikke til å få kontakt med på flere timer. Dette burde ha blitt en alvorlig oppvekker for meg. Så langt i selvinnsikt hadde ikke en 17 år gammel jente kommet dessverre.

Fett og muskler på et papirark

Har du lagt merke til at når du er ekstremt opptatt av noe, dukker dette gjerne opp over alt? For eksempel om det er et bilmerke du nettopp har kjøpt – ser du plutselig dette bilmerket over alt. Slik er det med en ung jentes skjeve treningsfokus også. Hun suger til seg alt som forteller henne at hun må bli mer veltrent. Og det er ikke lite treningsstoff og veltrente kropper der ute – bare legg merke til det! Mitt første møte med treningssenteret som 15 åring var en full kroppsanalyse, der mengde fett i forhold til muskelmasse i kroppen min ble testet og printet ut på et papirark jeg fikk med meg hjem – kanskje ikke et ideelt møte med en allerede usikker tenåring?

De kaller oss gjerne «flinke piker». Vi som gjerne tar oss helt ut i streben etter perfeksjon på flere områder. For meg var det betegnende at det var på treningssenteret jeg kollapset etter å ha presset meg for hardt over lang tid, selv om ikke treningen alene hadde skylden.

«Har du tenkt til å vinne OL eller?»

I stedet for å ta stilling til hvilken effekt trenings- og kroppspresset hadde hatt på meg, ble det enklere å skylde på andre ting, for eksempel at jeg hadde en gymlærer på ungdomskolen som helt tydelig mislikte meg fordi jeg ikke var like sporty som de andre jentene i klassen. Jeg følte at jeg hadde rett til å holde på slik jeg gjorde. Men å ta ansvar for det aktuelle problemet i livet mitt selv, og se at det gikk utover min egen livskvalitet, samt menneskene rundt meg - det var jeg ikke klar for. Det ble derfor kun halvhjertede forsøk på å bremse ned på treningen, selv med en helse som knapt tillot meg å komme meg opp trappa til tider.

«Hvorfor må du holde deg i så god form? Har du tenkt til å vinne OL eller?» Det var blitt april og faren min så litt overgitt på meg da jeg tok på meg joggeskoa og var på vei ut for å lette litt på treningspresset som hadde gnagd i meg den siste uka.  Denne dagen tok jeg turen ut og opp i et av de vakreste turområdene i Aust- Agder. Det var blitt vår for fullt, noe jeg faktisk knapt pleide å legge merke til på joggeturene mine. Jeg var på vei opp fjellet i siste intervall. Melkesyra brant og det rev i pusten idet jeg løp fordi blomster og trær som hadde sprunget ut i full blomst.  Sola som skinte gjennom de duggvåte bladene blendet meg og tvang meg til å bremse farta. For første gang på seks år hadde jeg stoppet frivillig på en joggetur. Den dagen kom jeg hjem med en svær bukett vårblomster til moren min. Det hadde ikke blitt den planlagte intervallet den dagen, men jeg smilte allikevel.

Kan man trene for mye?

Et spørsmål det diskuteres mye rundt. Den viktigste leksa jeg fikk lære, var at det er forskjell på folk. Jeg var ikke en toppidrettsutøver, men en ungdom med andre aktiviteter og mye hodebry i hverdagen min i tillegg til treningen. Som en ung jente var jeg heller ikke fullt utviklet og så sterk mentalt. Jeg var ikke blitt flink til å kjenne etter på kroppen, og fulgte derfor treningsprogrammet slavisk. Hvis man sliter mentalt, slik jeg gjorde, med blant annet et forstyrret kroppsfokus, kan mye hard trening bidra til at man til slutt møter veggen.

Det har tatt meg mange år å komme ut av treningsavhengigheten – blant annet med fantastisk god hjelp fra en gymlærer. Han nektet meg adgang til løpetestene og fikk meg til å gå turer i skogen og skrive rapporter til han om dette i etterkant. For første gang var det en som så hva som var problemet mitt og hva jeg trengte hjelp til! Jeg gjorde noen fantastiske erfaringer takket være dette – og fikk øynene opp for gleden med trening og turer i fantastisk natur.

Trening med ny motivasjon!

Jeg trener fremdeles i dag – men med ny motivasjon! God helse er ikke lenger noe jeg tar som en selvfølge, men som jeg må gjøre meg fortjent til. Trening har blitt noe jeg velger for å få overskudd til mine nærmeste og energi på jobb. Jeg har heldigvis i ung alder lært å være aktiv på mer kreative og inkluderende måter. Ringer det på døra når jeg er på vei ut på løpetur, avlyser jeg gjerne planene om jeg får tilbudet om å bli med på trampolina eller leke med nevøer og nieser ute. Jeg har blitt glad i naturen og elsker å oppdage nye områder, gjerne sammen med gode venner- og jeg har lært meg å sette sunne og realistiske mål. Jeg kan nesten si at treningsutbyttet har blitt større uten alt presset – og selvfølgelig mye gøyere!

Karen – Stormberger

karen-bilde.

Omsorg i system

Enkelte glipper med øynene bare de ser bokstavene eller hører ordene. Få har hørt om at vilt engasjement for temaet har veltet hverken aviskiosker eller internettservere. Av en eller annen grunn har Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) fått et ufortjent kjipt stempel. Etter å ha satt seg inn i dette over en tid så ser en at det er et område som har stor betydning for ytelsen i en hvilken som helst virksomhet. Og det kan til og med arte seg som spennende rett som det er.

Utfordringen ligger gjerne i at HMS utelukkende blir sett på som en mengde skjemaer og paragrafer som ofte oppfattes som unødvendig merarbeid og byråkrati. Både for den enkelte medarbeider, arbeidsgiver og stat. Og det kan være en sunn diskusjon å se på hvordan dette er organisert og blir håndhevet. I realiteten er HMS omsorg for den enkelte medarbeider satt i et mer eller mindre bra system. Med andre ord en utelukkende bra intensjon.

DSC03419

Fra en fabrikkene som produserer tøy

Stormberg har vært i vinden siste tiden fordi vi pekte på et for høyt sykefravær og mulige årsaker til dette. Som et ledd i forbedringsarbeidet er også vårt HMS-system satt under lupen. For i tillegg til å stille betimelige spørsmål til sykelønnsordningen så stiller vi selvsagt også spørsmål med måten vi internt gjør ting for å ta vare på medarbeidere. Her vil det alltid være forbedringspotensial. Vi kan alltid ta enda bedre vare på den enkelte. Noe av de tiltakene vi setter i sving nå er flere medarbeidersamtaler, arbeidsmiljø hyppigere på dagsorden i avdelingsmøter, arbeidsmiljøkartlegging og forbedrede vernerunder.

Hemmeligheten med å komme videre er å starte. Da er det spennende å se hvordan dette som iverksettes påvirker helsa, miljøet og sikkerheten til medarbeideren. For den enkelte medarbeider har ansvar for å medvirke til at tiltak blir gjennomført og for å gjøre sitt til å få ut de positive effektene. Gode verktøy krever godt håndlag og vice versa for et godt resultat.

En forbedret omsorg for den enkelte medarbeider vil resultere i et bedre arbeidsmiljø, mer fornøyde medarbeidere, lavere sykefravær, bedre bunnlinje og en sikrere arbeidsplass. For å få dette til må mye settes i et visst system. Det systemet heter nå en gang HMS-systemet. Kanskje det med fordel kunne endret navn og innpakning for et mer spenstig uttrykk, men det får enn så lenge ikke legge noen demper på det som er innholdet.

Les også bloggposten: «Hast, hoste og akutt latskap»

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw