Jeg, en pøbel

«Er du villig til å prøve noe som kalles Pøbelprosjektet?»

Jeg svarte ja nesten før veilederen min på NAV-kontoret rakk å fullføre setningen. Han virket overrasket. Som om han hadde forventet et annet svar, eller at jeg skulle nøle eller behøve en nærmere forklaring på hva han egentlig tilbød meg.

«Du vet», fortsatte han forklarende, «ordet pøbel er jo ganske negativt ladet..»
«Jeg vet», nærmest avbrøt jeg. «Meld meg gjerne på.»

Han virket fremdeles litt overrasket da han begynte å taste den nødvendige informasjonen inn på datamaskinen, men samtidig fornøyd med å ha fått plassert meg inn i et av de firkantede systemene deres såpass raskt. Toppen fire minutter hadde passert siden vi hilste på hverandre for første gang. Og mens han ivrig tastet i vei, gjennomgikk jeg ordet pøbel inni hodet mitt. Hos en som har problemer med autoriteter.

«The surest way to corrupt a youth is to instruct him to hold in higher esteem those who think alike than those who think differently» – Nietzsche

Synonymene er mange, og ordet pøbel blir i aller høyeste grad brukt nedsettende om mennesker. Opprinnelsen er derimot en helt annen. Det latinske «populus» betyr enkelt og greit «folk», eller «befolkning». Ut i fra dette springer blant andre: poble, pöbel, pueble, pueple, people. Folk – hverken mer eller mindre.

Jeg lot meg iallfall ikke skremme av navnet. Delvis fordi jeg var kjent med ordets opprinnelse, og delvis fordi jeg alltid har falt utenom de fleste rammer og systemer og blitt kalt pøbel. Det var derfor jeg satt på NAV-kontoret i utgangspunktet. 

Jeg var sliten og nedbrutt. Livets mange bølgedaler hadde kastet meg ned i kjelleren. Igjen. Jeg fungerte dårlig i arbeid og økonomien min var ikke-eksisterende. Jeg var mer eller desperat der jeg satt og takket så kontant ja til å prøve dette såkalte Pøbelprosjektet. Kanskje var det ren flaks. Det var iallfall en av de bedre avgjørelsene jeg noensinne har tatt.

«Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som står utenfor det etablerte skolesystemet og arbeidslivet ut i jobb eller videre skolegang.»

Jeg skumleste hjemmesidene deres. Det var Eddi Eidsvåg som i 1997 startet prosjektet, hvor visjonen er å skape et bedre samfunn. Gjennom å lære kidsa at alle mennesker er like i verdi, valgmuligheter og konsekvenser av de ulike valgene, vise dem at skaperkraft gir livsglede, og bygge opp under verdighet og stolthet. Livskompetanse. »Eg e god nok», er slagordet deres.

Jeg hadde selvsagt hørt om prosjektet. Blant annet deltok min søster på et av kursene.
Det har også vært mye framme i medier. Men for å være helt ærlig så hadde jeg ikke høyere forventninger til dette enn jeg har hatt til de omlag tre-fire siste av sikkert syv til åtte jobbsøkerkursene jeg har deltatt på gjennom livets løp.

Hva kunne det gi meg? Det er da begrenset hvor mange ganger jeg skal lære meg å skrive CVer og jobbsøknader? Jeg følte vel litt på at jeg sitter med en slags mastergrad i jobbsøknad- og CV- skriving, så med mindre jeg ble tilbudt å holde et slikt kurs selv og få betalt for det, så ville jeg ikke ha store utbyttet av det.

Men nå hadde desperasjonen gjort at jeg takket ja. Om ikke annet så hadde jeg kjøpt meg litt tid. Jeg eide ikke inntekt i verden, og slikt hjelper ikke på angst og depresjon. Jeg ga det en sjangs.

pobel

En av deltakerne i Pøbelprosjektet, Trine, prøver parykk.

Jeg er av den oppfatning at man ikke kan systematisere mennesker. De fleste vil falle utenom på en eller annen måte. Jeg har gjort det gjennom hele livet. Hvem er jeg? Jo, jeg er en snart 37 år gammel, per definisjon transperson. Jeg er født kvinne, men jeg tror ikke på to kjønn. Jeg er glad, energisk og har verdens beste familie og venner. Jeg er høysensitiv. Jeg har ADD, posttraumatiske stresslidelser og sikkert andre koselige tilleggsdiagnoser. Jeg er kreativ, jeg elsker å skape. Jeg er rar, og jeg har blitt mobbet for det. Jeg har jobbet meg gjennom et skolesystem som ikke fungerer- det gjorde meg mer usikker på mine talenter enn enn det styrket dem.

Jeg er lys, og jeg er mørk. Jeg mistet min far på en tragisk måte da jeg var 17 år gammel. Jeg har slitt med rusproblemer, panikkangst og depresjon.

Vel, jeg er vel egentlig en ganske vanlig person, som har blitt preget av livets opp- og nedturer. Og jeg er banna bein på at samfunnets behov for   plassere mennesker i båser hele veien gjør det ti  ganger verre for folk å være tilfreds med seg selv og ha det bra.

Eddi Eidsvåg gjorde kraftig inntrykk fra aller første stund. Han er som på TV: sterk, ærlig, ekte.. mannen har en helt vanvittig energi og karisma. Jeg opplevde å bli nærmest bergtatt. Forventningene til kurset gikk fra null til hundre umiddelbart. Jeg skjønner veldig godt at denne mannen får til nøyaktig det han måtte ønske. Det gjorde noe med meg fra første stund. Jeg husker jeg tenkte: disse folka har skjønt det.

Jeg ble bedt om å fortelle litt om meg selv, og målene mine i livet. Jeg gjorde det. Jeg fortalte om mine kreative interesser, og om forventningene jeg hadde hatt til meg selv  Og at ikke alt hadde gått etter planen.

Det første Eddi gjorde var å gi meg mot til å tenke på min kreative side som en styrke; talentet mitt. Det var lenge siden jeg hadde sett på det slik. Da jeg var yngre hadde jeg satt meg som mål å blant annet være utgitt forfatter innen fylte 30 år. Nå satt jeg der, 36 år gammel, full av kreative sperrer uten noe å vise til. Helt til denne brautne karen plutselig åpnet hjernen min med to enkle ord: «hva skjedde?» spurte han. Ja hva skjedde egentlig? Livet skjedde. Men hva så om jeg er noen år etter planen? Det er vel ikke enestående for meg at ikke alt går nøyaktig som man ser for seg? For hva er vel planlegging og målsetting, hvis ikke retningslinjer med rom for justeringer?

Eddi fortalte meg om sin mor, som bokdebuterte i en alder av rundt 80 år. Jeg var solgt. Avslutningsvis så han på meg med et granskende blikk og spurte: «Du ser så mandig ut, er du lesbisk?» Jeg svarte ja. »Flott», sa han, «da har du plass hos meg. Endelig, tenkte jeg. Her kan jeg være meg selv, og det vil gi meg noe jeg trenger. Endelig mennesker som verdsetter individualitet, og som hyller det som en styrke. Folk som tenker kreativt og utenom boksen, for å hjelpe andre frem. Folk som har valgt det som et yrke å «vise litt fingeren» til autoritetene for å bevise at alle disse menneskene som har falt mellom alle stoler og regler, kall det hva du vil, faktisk har like bra forutsetninger for å lykkes når de finner sin nisje, selv om de ikke nødvendigvis taklet disse store, upersonlige systemene.

Pøbelprosjektet finner bakveier, og «tvinger» seg litt på, slik at man er nødt til å høre – for så å forstå. At alle faktisk er gode nok, så lenge man får kanalisert seg riktig og får et utgangspunkt som er rettet mot individet, fremfor å sammenligne alle med hverandre og forvente at det skal fungere slik.

Det var noen spennende uker. Jeg lærte utrolig mye om meg selv, og om mennesker generelt. Det fungerte vel mer som et selvbevissthetskurs, en motivasjonsperiode på veldig mange plan, enn et «jobbsøkerkurs».

Jeg sitter igjen med den oppfatning av at alle, selv dem med feite, sikre jobber burde ta seg et pøbelkurs. Jo, de aller fleste kommer seg faktisk ut i jobb etter fullført kurs. Man stiller sterkere, og får ny giv og tro på arbeidslivet.

Men man blir minnet på noe annet viktig. At man er menneske! Og at alle mennesker er helt forskjellige, men også like mye verdt. At ikke alle passer inn i store systemer, men at det overhodet ikke betyr kroken på døra. Man må tørre å tenke kreativt! Som de pøblene man er. Det er slik vi er skapt.

Gjesteblogger Inger Linn – Pøbelprosjektet

IMG_20150303_161706

Telyseffekten

Kom med både glødelampe, halogen eller led-belysning, men ingen skaper mer stemning enn levende lys. Om det er hytte, hus, snøhule eller åpen himmel så er det et fascinerende og stemningsskapende skue å se den åpne flammen lyse opp. Kontrasten er stor til synet av de tomme aluminiums formene som står igjen etter at stearinen er brent opp. Heldigvis var det noen agenter som tok tak i problemet.

I september i fjor skrev vi her på Stormbergbloggen om Krokstadøra oppvekstsenter som vant et Stormbergstipend på 20.000 kroner for å arrangere sin egen Telysjakt. 2., 3. og 4 klasse skulle samle inn så mange telyskopper som mulig i perioden november 2014 til januar 2015. Nå er jakten avsluttet og ikke mindre enn 27.900 telyskopper ble samlet inn! Det er intet mindre enn imponerende for en gjeng på 14 elever.

faks

Skjermdump fra Avisa Sør-Trøndelag

Telyskoppen er laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning av aluminium forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny-produksjon. Det innebærer at produksjonen av brusbokser, sykler og motorer i gjenvunnet aluminium har en langt mindre negativ påvirkning på miljøet. Sammen med engasjementet som lærere og elever viste så var det dette gjorde at et Stormbergstipend var fortjent.

Dette er et strålende eksempel på at små engasjement også kan være store. Vi håper at dette har vært til inspirasjon for flere. Både til å skape god stemning med levende lys, men også til å ta ansvar for det som blir igjen. Enkelt miljøtiltak med stort potensiale.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Gjerne en frosk først

For undertegnede daler både humør og fokus proporsjonalt med økende sult. Uten mat og drikke, og så videre. Heldigvis er mat, om mulig, enda viktigere for kinesere. Det kan alltid spises og det kan alltid spises mer. Det gjør veldig lange dager på reise i Kina noe lettere å takle. Og det legger først og fremst et godt grunnlag for samtale, samarbeid og utvikling. Det er ikke før frosk, bambus og ikke-navngitte retter er vel fortært at fabrikkbesøket kan kalles vel gjennomført.

Nye fabrikker, godt etablerte fabrikker og til og med underleverandører. Det er ikke mangel på utvalg når en skal på besøksrunde i Kina. Det spennende er at uansett hvem det er vi besøker så er det ting å lære, ting å påpeke og ting å bli imponert av. Hverken fabrikken eller Stormberg er perfekte og krever derfor stadig forbedring. Noen greier det i stor grad selv mens andre krever litt ekstra motivasjon for å ta nødvendige grep.

Stir Fry Frog

Stir Fry Frog av Charles Haynes

Fra denne runden er det både eksempler på at vi måtte stille ultimatum til en fabrikk som over lengre tid ikke hadde vist vilje til forbedring av forholdene på fabrikken. Etter gjentatte besøk og påpekninger der vi har lovet fortsatte ordrer om ting sakte, men sikkert kom på plass så har lite skjedd. Nå har vi satt krav til at ting må skje i løpet av de neste tre månedene for at vi skal opprettholde ordrer. Langsiktig samarbeid er toveis, og det betyr at nok også er nok hvis ikke ting blir innfridd.

Kontrasten er fabrikker som tar grep langt over forventning, sertifiserer seg og har skapt en flott arbeidsplass for sine arbeidere og kvalitet i alt de gjør. Det er tilfeller der det er Stormberg og vår måte å jobbe på som er en hemsko og skaper problemer i samarbeidet. Eksempelvis har varierende krav til leveringstider skapt problemer som utfordrer kravene til etisk handel. Note to self.

Det vi med bombesikkerhet kan si er at gode og langsiktige relasjoner med en etisk handel i bunn er lønnsomt. De siste tiders utfordrende valutasituasjon har utvilsomt blitt notert også av våre kinesiske samarbeidspartnere. Siden det er av stor felles interesse å se samarbeidet gå videre og utvikle seg så vises det stor vilje til å hjelpe til best mulig for å lette på situasjonen. Innspill om hjelp kommer også uoppfordret fra leverandøren. Da er det vel verdt å ta turen og, iblant, når i Kina; gjør som kineseren. Det lønner seg.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Jetzt in Deutschland offen

Endelig har vi åpnet vår tyske nettbutikk – på tysk. 82 millioner tyskere kan nå handle hos Stormberg på sitt eget morsmål. Vi fikk svensk nettbutikk i 2012 og finskspråklig nettbutikk i 2014, så nå er vi tydelig tilstede i de største markedene for friluftstøy i Nord-Europa.

Da vi åpnet vår norske nettbutikk i 2008, var målet å bli best på netthandel og Kundeservice i Norge. I 2010 og 2013 ble vi kåret til Årets nettbutikk i Norge og i fjor ble vi kåret til Folkets nettfavoritt. Det forplikter oss til å til å gjøre en solid jobb også i nye markeder.

Tyskspråklig nettbutikk betyr også tyskspråklige ansatte. Hver måned henvender om lag 4000 Kunder seg til vårt Kundesenter. Vi ønsker at 4000 Kunder skal være fornøyde med måten nettopp deres sak blir behandlet på. Derfor har vårt konsulentteam blitt utvidet med språkkyndige konsulenter, og vi snakker nå norsk, svensk, finsk og tysk med våre Kunder.

900-abenteuer-1

Vi ser fram til en spennende vår med satsing i Tyskland, og vi vil fortsatt jobbe hardt hver eneste dag for at alle våre Kunder skal være fornøyd med Stormberg.

Hva synes du vi kan bli bedre på?

Nina – Stormberger

nina_square_mini

 

Tur og varm kakao hører sammen

Har du fått en Rett i Koppen sjokoladedrikk sammen med en pakke du har bestilt fra oss? Denne våren får våre alle som en hyggelig overraskelse når de handler hos oss, for tur og varm kakao er en god kombinasjon.

Nå står påska for tur, og været ser ut til å bli litt kjøligere enn vi er vant til. Med gode klær og varm sjokoladedrikk er du godt rustet til å turer av den kjøligere typen. I samarbeid med TORO og Rett i Koppen sjokoladedrikk håper vi i Stormberg at du tar med deg posen ut på tur. Ta gjerne et hyggelig bilde og del med oss på Instagram, Facebook eller Twitter ved å bruke hashtaggen #medstormberg. Da kan du også vinne et gavekort på kr 1000.

kakao

Bruk gjerne en appelsin som kopp!

Ha en deilig påske, nyt kakaoen – og del den med noen du er glad i!

Petter – Stormberger

pnt_square

 

Stormberg kåret til det mest bærekraftige varemerket i Norge

For andre året på rad topper vi Sustainable Brand Index. Kundene ønsker å ta bærekraftige valg hvis de bare får sjansen og den informasjonen de trenger. Men det er virksomhetenes ansvar at det blir handlet mer miljøvennlige og etiske produkter. Vi ønsker å takke norske forbrukere som har stemt oss frem, og vi håper at enda flere virksomheter går fra ord til handling.

For Stormberg er ikke bærekraft en strategi. Det er grunnleggende for hele virksomheten vår. Vi lever av å lage tøy som folk kan bruke til tur og trening ute i naturen. Da må vi gjøre det vi kan for å ta vare på den.

Sustainable Brand Index er Skandinavias største forbrukerundersøkelse om bærekraftighet. Det er en årlig varemerkeundersøkelse som dekker de største varemerkene i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Merkene blir valgt på grunnlag av markedsandeler, omsetning, antall ansatte og generell varemerkebevissthet. Stormberg vinner for andre år på rad, mens Tine tar andreplassen foran IKEA.

Jeg tror Stormberg topper kåringen fordi vi har jobbet bevisst med noen utvalgte satsingsområder over lengre tid. I egne undersøkelser har vi sett at stadig flere kjenner til at vi bruker 1% av omsetningen til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter og at alle våre plagg er klimanøytrale, i tillegg til vårt arbeid med inkluderende arbeidsliv og etisk handel. Panteordningen vi har hatt på brukt sports- og turtøy siden 2007, er en ordning våre norske forbrukere har satt pris på.

Stormberg har vist at folk bryr seg og at samfunnsansvar lønner seg, og jeg håper at flere og flere virksomheter ser at slike satsinger nytter.

Se også bloggposten: Takk for at du hjelper oss å hjelpe

Her kan du lese den offisielle rapporten.

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

Smaken av opptur

Lite er mer motiverende og har høyere smilefaktor enn lukten av nystekte vafler. Om en er på tur i skog og mark eller i asfaltjungelen, om en er dønn sliten etter en lang tur eller virkelig har kjent på at veldig små turer også er store så er vafler en opptur. Både psykisk og fysisk, i fornuftige mengder vel å merke. En av denne rundens mottakere av Stormbergstipend har sett potensialet i vaffelen og fått fram mange smil i flere norske byer.

Vaffelgutta har en enkel visjon. De ønsker å glede enkeltmennesker ved å levere ut nystekte vafler til hjemløse og trengende. Hver uke tar de med seg vafler ut i gatene. Og ikke minst en prat for de som ønsker det. Sammen er det en kombo som fremkaller smil og opptur. Sykler utgjør en viktig del av dette arbeidet og nå trengs det flere sykler for å nå ut til flere med dette. Mer ærlig, modig, inkluderende og bærekraftig initiativ er det vanskelig å få det. Gratulerer med stipend!

Foto: Daniel Zimmel

Foto: Daniel Zimmel

En annen søker som gjorde seg bemerket i denne runden var Fredrikstad Frivillighetssentral Øst. Med et slagord som «drop-in hindrer drop-out» driver det et mangfoldig arbeidet for å inkludere flest mulig og jevne ut sosiale forskjeller. Her er noe for enhver smak, alder og bakgrunn. Tur og friluft står sentralt, men det mangler utstyr til utlån for de som ikke har det som trengs for en tur i skog og mark. Det fortjener et stipend slik at flere som dropper inn kan bli inkludert og ikke dropper ut av samfunnet og en god sosial arena.

Siste stipend ut i denne runden går til Barnas Røde Kors i Hetlevik på Askøy. De starter opp nytt lag i mai. Barnas Røde Kors er en møteplass med aktiviteter for barn i alderen 6-13 år og fremmer moro, mangfold og mestring ute i det fri. Friluftsliv, fjell- og sjøvett står sentralt som arena for aktivitetene. Det handler om å legge til rette for litt lokal magi og utnytte de ressursene som er tilgjengelig i lokalmiljøet. Stormberg ønsker å gi et stipend for å bidra til en oppstartspakke med førstehjelpspose, lommelykt, sitteunderlag m.m. for alle barna. Lykke til!

Gratulerer til alle stipendvinnerne!

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Gjesteblogg: Gamle klær får nytt liv

I flere år har Halden Røde Kors bistått søsterforeninger i Latvia. De siste årene har vi også vært så heldige å ha Stormberg med på laget. Vi mottar fra Stormberg klær som er pantet inn, overskuddsklær, reklamasjoner med mer. Disse klærne skal brukes igjen og første stopp er Halden Røde Kors hvor alt blir sortert og pakket om, klar for et videre liv i et nytt land.

I et lagerlokale utenfor Halden møtes ukentlig frivillige til pakking av humanitær hjelp til Latvia. Til sammen deltar 32 frivillige i prosessen med mottak, pakking og frakt av humanitær hjelp. I 2014 ble det brukt over 856 frivilligtimer på dette arbeidet. Dette viser at det humanitære arbeidet Halden Røde Kors utfører engasjerer.

Fra lageret

Lageret fylt med klær som skal sendes til Latvia

Før Røde Kors kan sende donert tøy videre, sorterer flittige hender klærne i kategorier som helt og rent, til reparasjon, må vaskes og må kasseres. Klær som er helt og rent pakkes i esker etter barn/herre/dame, alt av emballasje som plast og merkelapper fjernes. Plaggene telles opp, veies og esken får tilslutt et emballasjenummer. Klær som er rene, men trenger reparasjon telles opp og legges i sekker. Klar for reparasjon hos Røde Kors i Cesis-regionen i Latvia.

Hilsen fra Latvia

To latviske jenter som får nytte av klær sendt fra Norge

Elever ved Rudzati spesialskole

For vår søsterforening i distriktet Cesis er disse klærne en kjærkommen gave. De fordeles over 14 lokalforeninger som igjen bistår familier på landsbygden. De vil motta klær fra Stormberg i mai og vi gleder oss til å følge klærne videre på sin vei til de som trenger en hjelpende hånd.

Gjesteblogger Elin Antonsen – Halden Røde Kors

Elin Antonsen

Gjesteblogg: Ta unges valg på alvor

De fleste nordmenn vil mene at yrkesfaglig utdanning er viktig for samfunnet. Grunnleggende viktig. Nordmenn vil i høyeste grad si at folk med yrkesfaglig utdanning fortjener all den respekt de kan få. Ingen vil betvile betydningen av ambulansesjåfører, rørleggere, barne- og ungdomsarbeidere, frisører, helsefagarbeidere, laboranter, apotekerteknikere eller andre yrkesfaglig utdannede. Ingen har problemer med å si at dette er sikre yrker med gode framtidsutsikter, til tross for konkurranse på tvers av landegrensene og modernisering. Yrkene representerer en fin og trygg arbeidsfremtid. Likevel er det noe ved dette bildet som ikke stemmer. Yrkesfagene blir ofte omtalt som utdanninger med ”lav status”. Det henger rett og slett ikke sammen.

Kronikkbilde AiB 1

I dag går søknadsfristen ut for opptak til videregående opplæring

I forbindelse med søknadsfristen til videregående opplæring 1. mars har jeg i mitt møte med både ungdom og foreldre registrert en differanse mellom våre holdninger til de yrkene man får gjennom studiespesialisering, og holdninger til yrkesutdanningene. Jeg tror alt for mange foreldre har en holdning hvor «yrkesfaglig utdanning er flott, men det er ikke noe for mitt barn». Når vi aktivt mener at denne type utdanning ikke er noe for «våre egne» har vi noe som ligner på holdningsproblem. Og det bidrar videre til å senke den statusen yrkesfag burde ha.

Noe av det mest spennende med å arbeide for og med ungdom er at man også lærer mye om resten av samfunnet. Ved å få innsikt i hvordan ungdom opplever at de blir behandlet, ser man resten av samfunnet på en ny måte.

Jeg tør påstå at norske foreldre svært ofte tar feil når de mener yrkesfaglig utdanning ikke passer dere egne barn, og at hovedproblemet er at foreldre ikke besitter nok kunnskap om muligheter yrkesfag gir. Foreldre, foresatte, tanter, onkler, besteforeldre, naboer og andre viktige voksenpersoner gir anbefalinger basert på premisser de ikke vet nok om.

Dårlig rådgivning på skolen, manglende informasjon om muligheten og utfordringer med å rekruttere dyktige lærere til yrkesfagene trekkes ofte frem som årsaker. Gode rådgivere i skole og informasjonen rundt ungdoms valg er selvfølgelig viktig, men jeg tror vi som er voksenpersoner i livene til de som skal ta sitt utdanningsvalg må gå i oss selv. Det er vi som skal gi disse ungdommene råd. Har vi kunnskap og innsikt i hva yrkesfaglig utdanning representerer? Kan vi nok om utdanningssystemet?  Vet vi hva som passer aller best for «våre barn»?

Visste du for eksempel at:

  • Yrkesfaglig utdanning representerer 165 ulike yrkesretninger. Bredden er enorm og mulighetene spennende.
  • Alle, absolutt alle, utdanningene gir mulighet til studiespesialisering i etterkant. Broene til høyere utdanning brennes ikke, og det finnes mange muligheter for påbygning og videreutdanning.
  • Yrkesfaglig utdanning verdsetter kreativitet. Det handler blant annet om å finne smarte måter å koble sammen teori og praksis.
  • Yrkesfaglig utdanning gir unike muligheter til å starte egen virksomhet.

Det er ingen som betviler at studiespesialisering er et flott valg, og det skal ikke snakkes ned. Selv om det er høyere frafall i yrkesutdanning, er det mange som faller fra studiespesialiseringen også. Hvem er disse ungdommene? Hva tenker de om sitt utdanningsvalg? Hvor stor andel av de som faller fra studiespesialisering tenker at de burde valgt annerledes? Hvor mange kunne hatt det bedre og fullført hvis valget var yrkesfaglig?

Undersøkelser viser at foreldrene er de klart viktigste rådgiverne for ungdommene i sine utdanningsvalg. Kan norske foreldre med hånden på hjertet si at de vet nok til å anbefale hvilken av yrkesretningene barnet skal velge?

1. mars er ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole og formidling til læreplass. 10. klassinger skal velge en ny etappe i livet. Kjære foreldre, foresatte, rådgivere, tanter, onkler, besteforeldre og naboer. Bidra til å gi yrkesfagene det omdømmet de fortjener. Ikke av hensyn til faget, men av hensyn til at valget 10. klassingene tar respekteres og verdsettes.

Norge trenger ungdom som fullfører videregående utdanning. Norge trenger ungdom i yrkesfag, ungdom som trives i sin utdanning – og som har tro på egne drømmer og fremtid. For å komme dit trenger vi voksne som bryr seg. Som setter seg inn i utdanningsmulighetene. Godt valg – for ungdommene!

Gjesteblogger Solfrid Flateby – Kronprinsparets fond

Solfrid Flateby 2014

PS! Solfrid Flateby er leder av Kronprinsparets fond. I mai 2014 inngikk Stormberg et samarbeid med Kronprinsparets Fond (KPPF) med det formål å styrke KPPFs satsing på felleskapet for unge mennesker, slik at alle kan føle tilhørighet og delta i samfunnet. Les mer

Alle må få en sjanse

På fredag hadde Stormberg besøk av Gerd Kristiansen (LO) og Trine Lise Sundnes (Handel og Kontor). Vi står sammen om viktigheten av å ha et arbeidsliv som inkluderer alle, både i gode og i krevende tider.

Stormberg er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det betyr at vi jobber målrettet for et lavt sykefravær og for at flere av de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, skal bli inkludert. De siste månedene har vi sett at arbeidsledigheten er på vei opp, og dessverre er det ofte de som allerede har en løs tilknytning til arbeidslivet som får enda større utfordringer i tider som dette.

20150220-_JRE9000

LO-leder Gerd Kristiansand, Stormbergs Steinar J. Olsen og Trine Lise Sundnes fra Handel og Kontor

Stormberg, LO og Handel og Kontor er alle enige om at vi må ha et spesielt fokus på å få denne gruppen ut i jobb, uavhengig av økonomiske oppgangs- eller nedgangstider. Siden starten i 1998 har Stormberg rekruttert en fast andel av våre medarbeidere blant mennesker som har hatt vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet, blant annet mennesker med rusproblemer, tidligere straffedømte, unge menneskers om ikke har trivdes på skolen, og mennesker med psykiske- eller fysiske helseplager. Her kan du treffe noen av mine kollegaer.

20150220-_JRE8902

Gerd Kristiansen og Trine Lise Sundnes fikk omvisning på lageret vårt i Kristiansand

I Stormbergs handlingsplan for inkluderende arbeidsliv er det fastsatt et mål om at 25% av de som jobber i Stormberg skal være mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet. Vi har hatt et mangeårig og godt samarbeid med NAV, arbeidsmarkedsbedrifter og fengsler i forhold til rekruttering av medarbeidere, og til nyttår var 23,5% av våre 396 medarbeidere mennesker som tidligere hadde spesielle utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet.

20150220-_JRE8992

Gerd Kristiansen fortalte ivrig om LOs arbeid for å få flere bedrifter til å ta inkluderende arbeidsliv på alvor.

Stormbergs måte å praktisere inkludering i forhold til rekruttering, har gitt bedriften dyktige og lojale medarbeidere som har bidratt sterkt til at Stormberg har klart seg godt i konkurransen med sterke, internasjonale merkevarer. Vi anbefaler sterkt andre bedrifter å gjøre det samme, og vi er spesielt glade for det viktige arbeidet LO og Handel og Kontor gjør for økt inkludering i arbeidslivet. Dette handler om å åpne øynene og gi mennesker den sjansen de fortjener på arbeidsmarkedet. Og det handler om å tørre å tenke annerledes.

Se også bloggposten: Du må ikke la det bli kjent

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313