Pøbler på lerret

Ikke nok med at det er pøbler både på skole og i jobb. Nå er det også pøbler å se på kino. I dokumentarfilmen Pøbler får langtidsledige ungdommer en ny sjanse til å rette opp livene sine. Rått, nært og brutalt får vi gjennom filmen kjenne på hvordan livet arter seg for pøblene. Det er både inspirerende, betenkelig og til dels tøft å se hvordan grep kan endre livet når det er tilstrekkelig vilje bak.

Jan Olav (24) gjennomgår en sterk prosess som viser på en direkte og rørende måte hvor vanskelig det er å forandre seg når man ”alltid” har vært en pøbel. Hvis alle forventer at du vil lage problemer er sannsynligheten høy for at det er nettopp det som vil skje. På barneskolen kastet han heller stolen sin på læreren enn å lese høyt fra boka. Nå har han blitt 24 år og står på startstreken til det han håper vil bli et nytt og bedre liv.

I Pøbler møter vi også flere andre ungdommer som av forskjellige grunner har falt ut av skolen. Vi får lære hvilke utfordringer de har og hvordan de takler dem. Vi får bli kjent med og blir glad i karakterene, så vi forstår hva det er de sliter med. Vi håper at ting skal bli bedre for dem og at de skal klare å heve seg, riste av seg gammelt tankegods og vonde vaner – men vil de klare det?

Stormberg har de siste par årene samarbeidet med Pøbelprosjektet og sett litt av hvordan deres tilnærming til livets utfordringer har gjort mye for mange unge mennesker. Filmen Pøbler anbefales både som læring og underholdning.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

 

 

Mikroplast – makroutfordring

Det er for tiden et stort fokus på mikroplast – små plastpartikler som faller av produkter som er laget av polyester og andre syntetiske materialer. Som produsent og storselger av klær er dette noe også Stormberg er opptatt av. Selv om mikroplast er noe som primært faller av gjennom vask og bruk av klærne så er det vårt ansvar å lage så god kvalitet på klærne våre som mulig for å redusere dette avfallet så mye som mulig.

Mikroplast kommer fra mange ulike kilder (se figur) og er partikler som gjerne er godt under en millimeter i størrelse. Fra tekstiler så vil det fra polyester i likhet med alle andre klesmaterialer naturligvis falle av fiber både når vi bruker og vasker plagget. Siden det er basert på fossile råstoffer så brytes det ikke naturlig ned. Sammen med alt annet plastavfall utgjør dette en miljøfare vi skal ta på alvor. Dette gjelder spesielt marine miljøer siden det ofte følger vannstrømmen og havner i havet eller andre marine miljøer.

mikroplast_ny

Vi bestreber oss å gi alle våre kunder en så god kvalitet på produktene våre som mulig. Vi er i stadig dialog med våre leverandører om hvordan vi kan forbedre kvalitetene. Også når det gjelder mikroplast. Jevnt over holder materialene en meget høy kvalitet, men i møte med bruk og vask så vil det alltid være forbedringspotensial og behov for ytterligere forskning og utvikling. Vi har også prøvd å komme i dialog med vaskemaskinprodusentene for å finne felles løsninger som kan hjelpe, men her er det foreløpig ingen som har respondert positivt.

Denne sommeren reiser for øvrig Malin Jacob og seilvennene hennes kysten rundt for å sette fokus på marin forsøpling og mikroplast i havet. Stormberg er stolt sponsor av dette prosjektet.

Stormberg ønsker å bidra positivt, og vi håper å kunne være med på utvikle bedre produkter og nye måter å lage plagg og tekstiler på. Vi vil intensivere arbeidet utover høsten 2015, og vi håper å få flere positive bidragsytere med på laget.

Miljøet er vårt felles ansvar – og vi forplikter oss til å ta alle klima- og miljøutfordringer på alvor.

Les også bloggposten: Obligatorisk klimaregnskap

Av Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Et viktig valg

Dette er et krevende lokalvalg for mange. I tillegg til de tradisjonelle sakene som kommuneøkonomi, oppvekst og omsorg står også kommunereform på dagsorden. For mange handler dette om fornuft og om følelser. Vi vet hva vi har, men vi er ikke like sikre på hva vi får.

Som selskap er Stormberg partipolitisk og religiøst nøytralt, og vi består av mennesker som representerer et mangfold av meninger og trosretninger. Både selskapet og medarbeiderne er samfunnsengasjerte, og opptatt av spørsmål som berører livene våre. Også utenfor vår daglige arbeidsplass.

Tine_Sundtoft_og_Steinar_J_Olsen

Fra fjorårets besøk av miljø- og klimaminister Tine Sundtoft.

Ved tidligere valg har Stormberg valgt å gi økonomisk støtte til ulike partier, både på høyre- og på venstresiden i norsk politikk. Stormberg gir ikke lenger økonomisk støtte til partier, men jeg har valgt å bidra med valgkampstøtte med kr 70.000 til Kristiansand Høyre og kr 30.000 til Vest-Agder Høyre gjennom eiendomsselskapet Soto Eiendom AS.

Hovedårsaken til dette er at jeg mener Høyre i Kristiansand og dets ordførerkandidat Harald Furre er de som best kan lede regionen gjennom den krevende kommunereformen vi nå står overfor. Jeg mener at det er en styrke for næringslivet å ha færre offentlige instanser å forholde seg til, og jeg mener det er en styrke for regionen å være en av storbykommunene i Norge.

Klima- og miljøvern er satt høyere på dagsorden de siste årene. Jeg håper denne utviklingen vil fortsette – også i lokalpolitikken. Vi trenger flere lokalpolitikere som vil, og som våger å vise lederskap ved overgangen til et lavutslippssamfunn.

Jeg vil oppfordre alle til å delta i lokaldemokratiet, og jeg vil ønske alle et godt valg – uansett partifarge.

Steinar – Stormberger

steinarblogg

 

 

 

 

 

Jeg gikk en tur på stien

Jeg går ofte en tur på stien, helt alene, for å nyte skogens ro. Det er avslappende og gir kroppen et pusterom i i en hektisk hverdag. Fordelen med å gå alene er at det nesten er helt stille, og dermed er sjansen mye større for å treffe på dyr.

Denne gangen møtte jeg på en fugl som ledet an noen minutter, før den endelig fant seg et trygt og sikkert sted. Ser du hva slags fugl det er?

Det er hyggelig å være mange sammen på en lang tur i skogen, men det er også hyggelig å kjenne på stillheten, roen og trekke inn den friske lufta. Kanskje møter du på større dyr enn en liten, forkommen fugl?

God tur!

Se også:
- Du og geit og vi to 
-
 Send oss dine turtips

Steinar – Stormberger

steinarblogg

 

 

 

 

Bedre med én pøbel i jobb enn ti på NAV

Vi velger samarbeidspartnere som deler vårt verdigrunnlag i så stor grad som mulig. At det er pøbler som er noen av de beste fanebærerne av disse verdiene er kanskje et paradoks, men desto mer hyggelig og inspirerende. Vel har vi i Stormberg god erfaring med å gi nye muligheter til mennesker med mangelfulle CV’er, men å se at stadig flere lykkes gjennom Pøbelprosjektet gir bare enda mer tro på at både enkeltmennesket, bedriften og samfunnet vinner mye om en tør.

Ved utgangen av juli måned har intet mindre enn 2 193 vært innrullert i Pøbelprosjektet. Bare så langt i 2015 har 316 sluttført programmet. Av disse har 146 skaffet seg fast jobb, 34 har havnet på skolebenken igjen og 97 på andre former for kurs og tiltak. Kun 39 sluttet. Verdien av dette er både målbar og uvurderlig.

Foto Pøbelprosjektet

Foto Pøbelprosjektet

I 2014 konkluderte en analyse gjort av DNV GL at de fire ungdomsprosjektene Kronprinsparets Fond støttet, deriblant Pøbelprosjektet, utgjorde en besparelse for samfunnet på 2,7 milliarder kroner. Og da er ikke helsegevinst, økt livskvalitet og større samfunnsengasjement tatt med og prissatt. Dette fortsetter jo å stige etter hvert som Pøbelprosjektet øker i omfang kvalitet.

Gründer og pøbelideolog Eddi Eidsvåg er svært fornøyd med utviklingen, men sier samtidig at det er en vei å gå for å nå de målsetningene som er satt. Under mottoet «Jeg er god nok!» skal enda flere unge motiveres til utdanning, jobb og konstruktiv deltagelse i samfunnet. Nå er ni fylkeskommuner med på prosjektet. Målet er å tilby programmet i hele Norge.

Stormberg er stolt samarbeidspartner – både direkte og gjennom Kronprinsparets Fond. Vi har lært ett og annet og ønsker både å lære mer og lære bort mer om hvordan ressurser som er kommet litt på avveie kan bli hanket inn igjen. Sats på en Pøbel!

Les også bloggposten: «Jeg – en pøbel»

Av Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Ålesund, here we come!

Torsdag 20. august åpner vi endelig butikk i Ålesund på Amfi Moa. Butikken er nybygd og ferdig innredet i disse dager og snart full av våre fantastiske produkter.

Vår dyktige butikksjef fra Ulsteinvik har fått ansvar for Moa og har satt sammen et slagkraftig team. Og nettopp dette bringte meg til Ålesund i begynnelsen av august. Som kjedeleder har jeg ikke mulighet til å følge opp den enkelte butikkselger i hverdagen. Ofte får jeg med meg en nyåpning, men siden denne kommende åpningen kolliderer med møter i Oslo la jeg opp til en Ålesund-tur for å treffe teamet og ta de med meg på en liten kick-off gjennom en fjelltur i vakre Sunnmørsalpene. Hva er vel bedre enn å komme seg på tur og bli kjent med nye kollegaer og våre fantastiske og funksjonelle produkter, og attpåtil i omgivelser som kan ta pusten fra enhver?

Leif1

Jeg dro med meg teamet og satte kurs for Slogen (1564 moh), selve dronninga av topper i Sunnmørsalpene. Denne spesielt flotte toppen kan nås fra flere kanter, og den raskeste veien opp er å gå opp stien rett ved Hotel Union i Øye. Bokstavelig talt rett opp går det, og du er normalt oppe på 3 timer. Men det er bratt, tildels veldig bratt, og ikke en søndagstur. Men med normal fysisk form kommer en seg opp. Jeg hadde valgt en annen og roligere rute denne mandagen, Vi satte igjen en bil på Øye og kjørte videre til Urke og parkerte ved det lille kraftverket på ca 400 moh. Dette er et nydelig seterlandskap hvor det blir en mykere start på turen og hvor en kan se Slogen hele veien innover dalen. Her kan du gå i rusletempo og nyte terrenget og toppen som stadig nærmer seg.

Leif2

Vi rastet på ca 1000 moh før vi la i vei opp på selve ryggen og de siste bratte høydemeterne. Denne ryggen er veldig grei å gå på og du kan gå stort sett hele veien til toppen uten å være særlig eksponert. Det er selvsagt luftig og bratt rundt deg, men du går hele veien på det jeg vil kalle for en trygg sti. Det ble etterhvert noen i følget som var fornøyd og stoppet opp, men jeg hadde med meg Olav de siste meterne til toppen. Så da var det yngste og eldstemann som kom seg opp denne dagen. Og det er vel akkurat de siste meterne som kan være litt ekstra spennende for oss som tross alt ikke er fjellklatrere og helt uten et viss sug i magen når det skal klyves litt over bratte svaberg og når unnarennet er noen hundre meter under deg, men det er veldig greit å komme seg opp og en treffer folk i alle aldre på vei opp og ned til denne spesielt spennende og flotte fjelltoppen. Utsikten er helt rå der du står og kikker boktavelig talt rett ned på Hotel Union(som i seg selv er verdt et besøk), ut Hjørundfjorden, eller ellers 360 grader med rå, norsk og vill natur med fjelltopper på rekke og rad.

Turen opp tok fire timer. Returen la vi ned mot Patchellhytta før vi satte kursen til stien som går ned til p-plassen litt ovenfor Øye. Den tok ca 2 timer, det er også her tildels veldig bratt, men tar en det rolig er dette en trygg og fin vei. Men vær forsiktig, for det er fort å sparke borti stein enkelte steder her som i verste fall kan skyte fart nedover stien. Det var jeg selv vitne til, og det kunne blitt veldig skummelt om det var folk i løypa under oss.

Jeg er en stor tilhenger av norsk natur og håper enda flere vil benytte seg av og prioritere å komme seg ut på tur. Mangfoldet og mulighetene i vårt langstrakte og varierte land er rett og slett enorme.

Når jeg går toppturer kler jeg meg lett (sånn at du småfryser ved startpunktet), for det er ikke mange høydemeterne du trenger før varmen kommer. Lettvekstdunjakken og skalljakken ligger alltid øverst i sekken. Når jeg stopper er det lett å ta den frem for å holde varmen. Votter og lue er obligatorisk i min sekk på fjell- og toppturer. Så man kommer veldig langt med en lett turbukse, kort ulltrøye/teknisk trøye, skalljakke og -bukse, lett dunjakke og votter, lue og hals. Jeg pakker så lett som mulig slik at jeg kan bruke mere energi på å nyte omgivelsene enn å slite meg ut med en altfor tung sekk stuffet med ting du ikke får brukt.

Leif3

Altfor ofte treffer jeg på folk som er bedre kjent i Barcelona enn sin egen bymark rett utenfor døra. Kortreist mat er i skuddet, men skal vi ha tilgang til kortreist mat i fremtiden kan vi ikke drive å fly verden rundt for helgeshopping eller spaopplevelser. Min oppfordring er derfor: Kom deg ut i vår fantastiske natur! Hva er vel bedre spa opplevelse enn å hoppe i et stille fjellvann eller -sjø etter en svett topptur? I fjellet får du all inclusive 100 ganger bedre og renere enn de beste spahotelene som finnes. God tur – og gled deg til høstens friske farger og etterhvert snødekte fjell.

Leif4

Velkommen til Moa eller en av våre øvrige 53 butikker når du må fornye din garderobe for tur eller trening.

Leif – stormberger

Leif

Kjedesjef og toppturentusiast

På tur i gamle spor

Jeg har hatt en fantastisk tur i Setesdalens gamle fotspor fra Kile til Røyknes, og deretter på en skogsvei fra Røyknes til Grovane på Vennesla. Selv om banen ble lagt ned for 53 år siden er det fortsatt mulig å oppleve et ekte, gammeldags passasjertog med damp.

Setesdalsbanen er i dag en museumsjernbane på åtte kilometer som kjører i en vill og naturskjønn strekning i Vennesla kommune, Vest-Agder fylke. Banen ble åpnet i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord, men den ordinære driften ble lagt ned i 1962. Siden da har du kunnet oppleve et levende museum, med over 100 år gamle damplokomotiver, stilfulle trevogner, ærverdige stasjonsbygninger og lukten av kull.

I mange deler av landet kan man gå tur i gamle jernbanespor, og flere av disse har også museumstog. Her finner du en oversikt over nedlagte baner som kan være vel verdt en søndagstur. På noen av disse strekningene kan du også ta en lengre tur med en dresin.

God tur!

Se også:
- 2015 er friluftslivets år
-
 Send oss dine turtips

Steinar – Stormberger

steinarblogg

 

 

 

Kilder:
- Setesdalsbanen
- Wikipedia

Gjesteblogg: Med havet som lekeplass

I skrivende stund kikker jeg opp på polarskuta Fram. Jeg mistet pusten et sekund da jeg så henne. Hun er mye større enn jeg husker. Jeg har akkurat kommet hjem fra ekspedisjon selv, og forsøkt å skrive denne teksten i dagesvis. Fullstendig skrivesperre. Det er kanskje litt pretensiøst å skulle la seg inspirere av Nansen og Amundsen ombord på Fram for å få fart i pennen. Vår ekspedisjon kan ikke sammenlignes med de store polareventyrene. Hva har vi egentlig fått til på de tre ukene i seilbåt langs kysten av Norge? Hvorfor bruker vi egentlig ekspedisjoner for å fremme miljøsaken?

De-unge-jentene-og-havet_lightboxorg

Kvinnskapet studerer kartet

Drømmen om eXXpedition Norge startet allerede på min forrige ekspedisjon. Kanskje var det da morilden hadde glitrekonkurranse med meteorskuren. Jeg vet ikke, men det var et sted langt der ute på Atlanteren at jeg visste at jeg ville ta med meg dette konseptet hjem til Norge. Landet som stort sett bare er en himla lang kystlinje. Kilometer på kilometer av land som møter hav. Like mange kilometer med søppel som driver inn fra andre kyster. Man trenger ikke nødvendigvis krysse et hav for å jobbe mot marin forsøpling. Vi kan begynne i vår egen bakgård. På vår egen lekeplass. Tilfeldigvis er min lekeplass havet og naturen.

Det var ikke før jeg møtte Christine at jeg luftet denne ideen med noen andre. Det var da drømmen ble til mer enn en drøm. Jeg møtte en ukjent jente på en café i Oslogryta. Hun skal også krysse Atlanteren med Sea Dragon for å forske på marin forsøpling, slik jeg gjorde i fjor. Den da ukjente jenta, Christine, har nå blitt en av mine nærmeste venner. Og slik startet vårt eventyr.

Frammuseet stenger, og jeg tar båten tilbake til Aker Brygge. Det er så deilig å være tilbake på båt, om det så bare er noen få minutter. Jeg småløper bortover bryggen når jeg kommer i land. Jeg må ut igjen med en gang! I siste liten rekker jeg en båt som går ut til øyene i Oslofjorden. Det var aldri planen, men jeg må bare ha bittelitt mer sjø. På båten kjenner jeg plutselig en veldig stolthet av hva vi faktisk fikk til på ekspedisjonen vår, selv om den ikke kan sammenlignes med dem ombord på Fram. Rett og slett fordi den verken skal eller kan sammenlignes med Fram-ekspedisjonene. For denne var vår, og den var fantastisk.

Fra Pollen i Arendal

Fra Pollen i Arendal

Jeg er stolt over hvordan mannskapet, eller kvinnskapet, gjorde hverandre gode og vokste som et lag. Hvordan vi sammen løste utfordringer, og dem var det en del av. Det startet allerede før avreise da vi på avreisedagen plutselig sto uten kaptein fordi skipshunden vår ble alvorlig syk og måtte få intavenøs behandling. Kaptein Siv ble igjen i Oslo for å ta vare på den. Førstestyrmann Iselin tok utfordringen på strak arm, og tok kapteinrollen frem til Siv var tilbake. I Kristiansand fikk vi motorstopp. Med litt hjelp av naboene på brygga klarte vi å fikse motoren selv. Sammen. Det er utfordrende å få ned et seil i kuling som har kilt seg fast, men vi gjorde det sammen.

Det er disse utfordringene som man ikke kan planlegge som styrker oss som lag, fordi vi løser dem sammen.

Det å være sammen er i seg selv ikke alltid så lett. Det er krevende å tilbringe så mye tid med så få folk, på så liten plass. De som har vært på langtur vet at man har både gode og dårlige dager på tur. En kan være sliten, trist, irritert eller bare lei, men likevel må man holde humøret i gruppa oppe. Det klarer man ved å tenke som et lag, og det klarte vi. Det er jeg stolt over.

Jeg nyter et glass vin alene på Gressholmen. Jeg føler at jeg har rømt hjemmefra selv om jeg faktisk kan se hjem. Det er mange følelser involvert i en ekspedisjon. Det er kanskje derfor det føles litt tomt når man er hjemme igjen. Kanskje også derfor det er vanskelig å skrive denne teksten. For jeg vil dele alt – alle opplevelsene, alle følelsene, samtalene og tankene. Hvor skal jeg starte? Og hvor skal jeg avslutte? Hvordan kan man korte ned uker med inntrykk til noen få sider av papir?

Følelser og inntrykk blir forsterket på tur. Solnedgangen fra baugen i båten er vakrere enn om du ser den fra balkongen i leiligheten. Underveis får man tid til å filosofere, fullføre tankerekker og dele drømmer. Noe av det jeg husker best fra turen er samtalene om livsvalg og hva vi fyller livene våre med, om å leve drømmen. Hva ville du brukt livet på om penger ikke var et tema? Alt for få mennesker stiller seg det spørsmålet.

Vi er seilere, surfere, kajakkpadlere, klatrere og skikjørere. Vi har valgt drømmen, og ser naturen og havet som vår lekeplass. Vi vil spille på lag med naturen vi skal oppleve. Ta vare på lekeplassen vår. Det viktigste er likevel ikke lekeplassen. Det viktigste er at dette er hjemmet vårt, maten vår og luften vår. «No blue, no green», sier Sylvia Erle.

Plast er designet til å vare evig. Vi bruker det i produkter vi bruker én gang. En plastflaske bruker 450 år på å brytes ned. I mellomtiden skaper den store problemer for marint liv og for økosystemene. Havet produserer halvparten av oksygenet på jorden. Det er verdens lunger, og vi kveler det med plast.

Med skateboard og stand up paddle boards ryddet og lekte vi om hverandre. Søppelsekk på søppelsekk med marint avfall plukkes i hver havn og på hver strand. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Det er nesten til å miste motet av, men det går litt bedre når man leker i tillegg. Marin forsøpling kommer som regel ikke fra havet. Det kommer fra land. Fra oss. Fra vårt forbruk. Det vi finner mest av på strendene er forbruksartikler som engangsbestikk, q-tips, flasker, plastposer og emballasje. I Arendal en snusboks hvor en liten blåskjellfamilie hadde slått seg ned. På Jomfruland fant vi en klovnenese på stranden.

En klovnenese – marin forsøpling og moro i skjønn forening. Den oppsummerer ekspedisjonen vår ganske godt.

Ta vare på havet! #tavaha

Gjesteblogger Malin Jacob

10-05-06_lightboxorg

Gjesteblogg: De unge jentene og havet

Noen mennesker har brennende hjerter. Våre hjerter brenner for havet. Derfor har vi – seks jenter – dratt på seileekspedisjon for å sette fokus på marin forsøpling.

Underveis skal vi kartlegge funn, snakke med folk og synliggjøre problemet. Og vi skal leke, le og danse. Kan man redde verden gjennom ekspedisjoner? Vi tror det.

I fjor krysset jeg Altanterhavet med seilbåten Sea Dragon. eXXpedition er et forskningsprosjekt hvor kvinner drar på ekspedisjon for å undersøke marin forsøpling og se nærmere på sammenhengen dette har med havets og menneskers helse. Da ekspedisjonen var over, visste jeg at jeg ville ta med konseptet hjem. Vi har tross alt en av verdens vakreste kystlinjer. Sammen med Christine Spiten startet jeg eXXpedition Norge. Forskjellen på det internasjonale og nasjonale prosjektet er at vi i Norge legger til land hver dag og kan prate med folk, vise frem det vi gjør og forhåpentligvis engasjere og motivere andre til også å ta vare på havet.

De-unge-jentene-og-havet_lightboxorg

Planlegging underveis på turen.

Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Plast er egentlig et genialt materiale, fordi det er designet til å vare evig. Problemet er bare at vi bruker det til å lage produkter vi kun bruker én gang. Når plast havner i naturen og havet, bruker det hundrevis av år på å brytes ned, og brytes ned til bittesmå mikropartikler som marint liv forveksler med mat. Slik havner plast i næringkjeden. Fugl og fisk fyller magene med plast, og blir underernært eller kvalt. Marine pattedyr fanges ofte i tapte fiskegarn – såkalte spøkelsesgarn som fortsetter å fiske etter de er mistet fra båter eller land.

Tre uker på båt. Seks ulike jenter. Jenter med ulik bakgrunn, kompetanse og interesser. Det vi har til felles er dette brennende hjertet. For havet. Vi har fått låne regattabåten Sons of Hurricanes. Ironisk nok, siden vi bare er døtre om bord.

Allerede før avreise oppstår det komplikasjoner. Vi vet det ikke enda, men komplikasjoner blir det flere av. Du kan planlegge så mye du vil. Det eneste du kan være sikker på er at ting ikke kommer til å gå som planlagt. Skipshunden vår, Neptun, blir alvorlig syk. Kaptein Siv-Erika drar frem og tilbake til dyrlegen. Klokken åtte om kvelden på avreisedagen får vi beskjeden om at Neptun må få intravenøs behandling, og at Siv-Erika må bli igjen i Oslo for å ta vare på den. Vi tar en avgjørelse om å utsette ekspedisjonsstart til neste dag i håp om at hunden skal bli bedre. Det gjør han ikke. Vi står plutselig uten kaptein.

 

Rastløsheten river i kroppen. Lengselen ut mot havet øker. Førstestyrmann Iselin tar noen runder med seg selv. Er hun trygg nok til å ta over kapteinansvaret til Siv-Erika er tilbake? Ja. Jo. Hun er egentlig det. Et døgn på overtid kaster vi loss. Vi er på vei.
Mannskapet, eller kvinnskapet, er relativt ferske. Likevel går turen ned til Horten smertefritt. I gjestehavna møter vi mormor. Ikke min mormor altså, men Christine sin. Hun presenterer seg bare som mormor og spanderer pizza.

Morgenen i Horten er vakker, og Christine og Ina bestemmer seg for å ta en joggetur. Tilbake fra joggetur har de med seg fem plastposer med søppel. Joggeturen ble avlyst. Det ble strandrydding i stedet. Vi innser hvilken jobb vi har foran oss.

Det er kuling i kastene. Vi spenner oss fast med liner, og setter kursen mot Stavern. Hold fast! Jeg er en av dem som blir sjøsjuk, og jeg kjenner magen egentlig bare vil ligge over rekka og mate krabbene. Men jeg klarer å holde krabbematen for meg selv.
Sent på kvelden i Stavern ser vi et kjent ansikt. Det er Siv. Hun er tilbake! Endelig er vi fulltallig. I solnedgangen tester vi ut våre Stand Up Paddle Boards (SUP) som vi har fått fra Infinitum og spiller kokkelimonke.

Døtrene ankommer Arendal. Her bestemmer vi oss for å ta med oss SUP-ene for å rydde havnebassenget for søppel. I løpet av én time fyller vi en hel søppelsekk med avfall som ligger flytende i overflaten. Da har vi i tillegg lekt oss på brettene og pratet med nysgjerrige forbipasserende om oppdraget vårt. Mye av det vi finner er engangsbestikk og engangskopper.  Folk koser seg om sommeren.

Like utenfor Arendal ligger Havforskningsinstituttets forskningsstasjon, og vi er så heldige å få invitasjon til å besøke dem. Vi seiler ned til Flødevigen hvor doktorgradsstudentene Tonje og Kim møter oss. De forteller om arbeidet som gjøres med bevaringsområder i havet utenfor Arendal, og om forskningen som blir gjort på hummerbestanden og leppefisk. Jentene suger til seg kunnskap. Vi vil bare ha mer, men tiden løper fra oss. Vi setter seil mot Kristiansand.

Det er en krevende navigeringsettappe til Sørlandets hovedstad. Hele kvinnskapet er utslitt. Å fortøye i gjestehavna var også en utfordring da vi bestemte oss for å fortøye til en av bøyene, men vi klarte aldri å få løftet opp bøyen fra vannet og tre tauet gjennom. På brygga står pappa og filmer. Vi føler oss ikke særlig høye i hatten. Med SUP-ene padler vi ut til bøya og får fortøyd. Finne løsninger. Finne løsninger. Det er vi gode på.

Pappa tar oss med hjem til mitt barndomshjem hvor mamma står klar med middag. Vi kaster oss over som grådige vikinger, og stapper i oss mat og øl. Dagen etter skal vi ha hviledag og arrangere konsert på fiskebrygga. Det er ikke vi som spiller da. Det hadde blitt et kråkeband, men vi har fått med oss den lokale artisten Eline Høyer. Det er stemningsfullt og vakkert. Været er upåklagelig, og endelig får jentene tatt seg en pust i bakken. Iselin mønstrer av her på palmekysten. Hun skal være kaptein på en båt i Sverige. Det er vondt å se henne dra, men vi vet jo vi klarer oss når vi bare er fire. Om litt over en uke skal vi få nytt mannskapsmedlem. Hun heter Bara.

Like etter at vi la fra kai i Kristiansand oppdaget vi en feil med motoren. Kjølepumpa er gåen, og vi må tilbake til land. Vi mekker og skrur. Ligger på dørken med skrutrekkere og oljesøl på hendene, men alt ser ut som å være som det skal. Vi spyler gjennom systemet for å se om noe kan ha satt seg fast. Ingen resultater. Jeg bestemmer meg for å ta på meg våtdrakt for å dykke under båten. Det hender at plastposer setter seg fast i inngangen til vanninntaket på undersiden av båten. Typisk at en miljøekspedisjon blir stoppet av marin forsøpling. Vannet kryr av blåmanet og sikten er skikkelig dårlig. Hvor mange jenter trenger man for å fikse en motor? Tydeligvis flere enn fire. Vi må krype til korset. Vi trenger hjelp, og hjelpen kommer fra en mann. En skikkelig barsk nordlending. Det river litt i hjertet når han klarer å fikse motoren. Makan.

Vi får kuling midt i fleisen på vei mot Mandal, og begynner å bli bekymret for at vi ikke kan runde Lindesnes. Hunden Neptun er på ferie hos en familie like før Mandal, og vi bestemmer oss for å besøke dem. Hunden vi møtte på brygga er en helt annen enn den vi forlot i Oslo. Han har blitt frisk og sprudler. Det er tydelig at han har kost seg glugg. Familien som har tatt vare på Neptun tar oss i mot med åpne armer. Vi blir invitert på middag og vin. Gjestfrihet har denne ekspedisjonen opplevd mye av. I skrivende stund har vi vært på ekspedisjon i en uke, og vi har laget middag selv én gang. Vi er utrolig takknemlige for all rausheten. Om kvelden tar vi frem Christines undervannsrobot – Bob. Det er en mikro-ROV som kan sammenliknes med en drone under vann. Den kan gå ned til hundre meters dyp, og kan derfor kartlegge havbunnen for marin forsøpling på steder de fleste andre ikke kommer til. Vi finner ikke noe søppel her. Det er rent og vakkert.
Ina og Christine bestemmer seg for å sove i hengekøyer i natt, mens Siv og jeg lyser etter krabber. Utpå havet hører vi rop om hjelp. En ung mann har gått tom for bensin, og vi hjelper ham inn med robåten. Vi håper det hjelper på karmaen.

Egentlig skal vi seile videre til Stavanger hvor vi skal delta på surfe- og musikkfestivalen Lydbølger. Men – det blåser sterk kuling fra nord-vest. Vi er værfast. Pokker. Til Lydbølger skal vi! Derfor forlater vi båten en liten stund i Mandal, og setter oss på bussen vestover. Sees vi?

Fair winds, and following seas.

Malin – Gjesteblogger

10-05-06_lightboxorg

 

 

 

 

 

(Dette innlegget sto først på utemagasinet.no)

Vekst og økte markedsandeler

Stormberg har lagt bak seg et fjorår med vekst på 17%, mens sportsbransjen totalt sett hadde en vekst på 5,2%. Omsetningen har økt fra 377 til 440 millioner kroner, og driftsresultatet før finanskostnader er 30 millioner mot 33 millioner året før.

Veksten er relativt sett størst i nettbutikkene. I fjor økte omsetningen i den svenske nettbutikken med 60%, den norske nettbutikken med mer enn 20% og de norske butikkene økte samlet med over 29%. Samtidig fikk vår finske nettbutikk god mottagelse etter lansering juni 2014.

tur i dalen

På grunn av svekkelsen av den norske kronen og de store endringene som i fjor var i valutamarkedet, har finansregnskapet gått fra pluss 17 millioner i 2013 til minus 23 millioner i 2014.

Siste del av fjoråret var en krevende periode, hvor kronen svekket seg kraftig mot dollaren. Svekkelsen av den norske kronen har ført til betydelig økning av våre valuta- og innkjøpskostnader.  Vi brukte derfor vinteren og våren til å tilpasse driften til et nytt kostnadsbilde, og grepene vi har gjort ser ut til å bidra godt i 2015.

Stormberg-kjeden består nå av 53 butikker, og vi har de siste månedene signert leiekontrakt på tre nye butikker som vil bli åpnet før neste sommer. Stormberg jobber kontinuerlig med å ha oppdaterte butikker på riktig sted. Det er stor variasjon i omsetning og lønnsomhet, og vi gjør derfor fortløpende vurderinger om vi skal utvide, etablere nye, flytte eller legge ned butikker.

Et av grepene vi gjennomførte tidligere i år var å legge ned ulønnsomme, svenske butikker. Svake tall i de svenske butikkene var med på å tynge årsresultatet. Nedleggelse av disse fire butikkene vil også være med på å gi oss bedre resultat dette året.

1% av omsetningen til Stormberg brukes til samfunnsnyttige og humanitære formål. Ved utgangen av 2014 har dette summert seg til 23,3 millioner kroner, og hver gang noen handler hos oss er de med på å bidra til prosjekter som gjennomføres av blant andre Strømmestiftelsen, Røde Kors, Norges Blindeforbund og mange flere.

Vi er opptatt av at vi driver bærekraftig og ikke bryter ned den naturen vi ønsker at alle skal kunne oppleve. Våre produkter er klimanøytrale, og vi vet at det er en tiltagende bevissthet blant norske forbrukere omkring produkter som ikke bidrar til den globale oppvarmingen.

Les også Svak krone spiser av overskuddet, i Fædrelandsvennen.

Steinar – Stormberger

steinarblogg