Når litt er mer

Når en er rundt på fabrikker i Kina så ser en mye forskjellig. Det er stort og smått, nytt og gammelt. Felles for alle besøk jeg noen gang har gjennomført er at listen over anmerkninger aldri er helt tom. De beste fabrikkene trenger en enda høyere list å hoppe etter mens de mindre gode trenger å gjøre de riktige prioriteringene for å få mest ut av minst. Det er til slutt viljen til forbedringer som er avgjørende om det likevel står «godkjent» på bunnlinjen.

En av fabrikkene som har vært med Stormberg siden oppstarten har forblitt i de samme lokalene siden samarbeidet startet. Vedlikeholdet ved fabrikkens leide lokaler har blitt forsømt de siste årene. Dette har ført til et forfall både kosmetisk og teknisk som har blitt påpekt gjentatte ganger. Noe har blitt gjort, men ikke nok til å hente inn etterslepet. Selv om vi er tålmodige med forbedringer som koster penger og som ikke utgjør noen umiddelbar risiko for arbeiderne der, så ble nok nettopp nok.

Siden handlingene ikke hadde stått i stil med tilbakemeldingene som tidligere var gitt måtte vi bruke sterkere lut denne gangen og stille ultimatum. Hvis ikke vi så betydelige forbedringer innen tre måneder så ville vi flytte produksjon over til andre fabrikker. Ledelsen ved fabrikken aksepterte og vi ble enige om en framdriftsplan for å heve områder ved fabrikken.

En drøy måned etter besøk har vi nå mottatt bilder som viser at mye er gjort allerede. Se noen før og etter bilder under.

foretter

Det skal en del til før vi kutter samarbeid med en eksisterende leverandør, men et sted må det nødvendigvis være en grense. Ikke minst for faktisk å få gjennomført de forbedringer som lar vente på seg og som er viktige for den etiske handelen på nettopp den fabrikken. Når det i tillegg ikke er snakk om noen betydelig investering, men heller mangel på vilje så settes foten fortere ned.

Så ser kanskje ikke dette ut som all verdens mye å skryte av, men vi er stolte av hver lille forbedring som blir gjort. Både for forbedringen i seg selv og de som jobber der, men også for det den viser at det er mulig å gjøre noe med de langsiktige og kompliserte utfordringene som vi står overfor. En trenger noen mindre seirer på veien mot de store målene.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Gjesteblogg: Bli med på Strandryddedagen

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Bli med og hold havet rent for plast og søppel denne helgen.

Bellona jobber hver dag for å hindre spredning av miljøgifter og farlig avfall. Med økt forbruk har avfallsmengden vår økt – og mye ender dessverre opp i havet og på strendene. Heldigvis er det mange som er engasjert og ønsker å hjelpe til – 9. mai har du muligheten til å bidra!

11138558_822629681162804_3511343312929400807_n-2

Hold Norge Rent arrangerer lørdag 9. mai den årlige Strandryddedagen over hele Norge. Ønsker du å engasjere deg for et bedre miljø og rent hav så er dette dagen du bør delta

Hvert år dumpes det ca. 35 000 tonn søppel langs norske strender. 90 prosent av dette er plast, flasker, poser, emballasje, kanner og tau. Noen ganger finner vi også farlig avfall som bilbatterier, spraybokser eller sprøyter. Noe stammer fra aktivitet på land, men det er også mye som skylles inn fra havet. Søppelet ødelegger kysten og havbunnen og millioner av sjødyr, fisk og fugler dør årlig ved at de setter seg fast, kutter seg opp eller spiser søppel.

I 2015 vil det foregå ryddeaksjoner i alle landets fylker, og blant de påmeldte finner vi både båtfolk, dykkere, surfere, skoleklasser, idrettslag, bedrifter, politikere, friluftsfolk og forskere. I år skal hele 20 000 frivillige ut på dugnad for å rydde sine lokale strender. Hele 1 000 tonn plast og søppel skal fjernes fra norske badestrender.

Full oversikt finnes her og følg Strandryddedagen på facebook. Hvis du bor nær en elv eller innsjø kan du benytte denne dagen til å rydde der også.

Bellonas ansatte støtter Hold Norge Rent sin strandryddedag og vi skal kle oss med våre varme Stormberg-jakker på lørdag. Håper vi møter deg også!

Gjesteblogger Halfrid Hagemoen – Bellona

Halfrid2

 

 

 

 

 

Arbeid til alle

1. mai har i mer enn 100 år vært en viktig dag for arbeiderbevegelsen. En dag med vekt på samhold og internasjonal solidaritet. Verdier som de fleste av oss kan slutte oss til. Verdier som ligger tett på den norske folkesjela. Og det beste er at hver enkelt av oss faktisk kan gjøre en forskjell.

Samhold er viktig for fellesskapet, men vi har også altfor mange som ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet. Å stå utenfor arbeidslivet er en krevende situasjon som i høy grad er med på å skape ulikhet. Derfor trenger vi å inkludere flere på arbeidsplassene og gi en reell mulighet til de som ofte ikke en gang får lov til å komme på intervju.

20150220-_JRE8992

Lederen av Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, LOs leder Gerd Kristiansen og Stormbergs hovedtillitsvalgt Hans Jørgen Kile i samtale med Stormberggrûnder Steinar J. Olsen tidligere i år.

I Stormberg har vi mange ulike politiske farger, men vi står sammen med LO og Handel og Kontor om å åpne arbeidslivet for enda flere, både i gode og i krevende tider. Siden starten i 1998 har Stormberg rekruttert en fast andel av våre medarbeidere blant mennesker som har hatt vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet, blant annet mennesker med rusproblemer, tidligere straffedømte, unge mennesker som ikke har trivdes på skolen, og mennesker med psykiske- eller fysiske helseplager.

Inkluderende arbeidsliv handler om å få gleden av å få nye medarbeidere inn i arbeidsfellesskapet som har en annen bakgrunn og en annen historie. Vi har fått lojale medarbeidere som har beriket Stormberg og som har stått på for å gjøre oss enda bedre. Det er en gåte for oss at ikke flere virksomheter tør å tenke annerledes og satse utradisjonelt.

Stormberg har et mål om at 25% av våre medarbeidere skal være rekruttert gjennom denne ordningen, og ved inngangen til dette året lå vi på omtrent 23,5%. Vi har fortsatt en vei å gå, og vi håper at vi sammen med arbeidstakerorganisasjonene klarer å inspirere og oppmuntre enda flere virksomheter til å tenke nytt. Kanskje kan også din arbeidsplass kan gjøre en forskjell for noen?

LO-leder Gerd Kristiansand, Stormbergs Steinar J. Olsen og Trine Lise Sundnes fra Handel og Kontor

LO-leder Gerd Kristiansen, Stormbergs Steinar J. Olsen og Trine Lise Sundnes fra Handel og Kontor

Internasjonal solidaritet blir viktigere i en stadig mer globalisert verden. Ettersom mange av varene vi kjøper er produsert langt borte er det ikke alltid så enkelt å tenke på at det faktisk er enkeltmennesker som har laget mange av produktene.

For å sikre at de som jobber med å lage klær og andre forbruksprodukter langt borte arbeider under gode forhold må det bli internasjonal enighet om at grunnleggende retningslinjer overholdes. Leverandørene må respektere lønns- og arbeidsvilkår, retten til å fagorganisere seg, retten til å inngå tariffavtaler og forbud mot barnearbeid må respekteres. Det må være en klar målsetting om levelønn – fabrikkarbeiderne bør ha en lønn de kan leve av. Hemmelighold av fabrikklister må ta slutt. Vi kan ikke godta at noen selskaper nekter å oppgi hvor klærne lages.

Vi jobber iherdig med etisk handel, men vi er også avhengig av at flere faktisk bryr seg og er opptatt av de store forskjellene. Derfor krever vi at internasjonalt anerkjente faglige og menneskelige rettigheter blir overholdt i alle fabrikker som produserer for Stormberg.

Som forbruker har du makt til å påvirke hva de store selskapene faktisk er opptatt av. Du kan velge bort merker som ikke tar arbeidet med etisk handel på alvor, og med det sende et tydelig signal som blir lagt merke til om vi er mange nok.

1. mai er en viktig dag for mange, og ved å sørge for at enda flere løftes ut av utenforskapet her hjemme og ut av fattigdom i andre deler av verden, kan vi sammen gjøre en forskjell og kreve mer enn fine ord: Ord som må følges av handling.

Se også bloggposten: Fremtiden i dine hender

Steinar – Stormberger

steinarblogg

 

Obligatorisk klimaregnskap

Klimamålene er satt fra Regjeringens side. 40 prosent reduksjon i norske utslipp fram mot 2030. Ambisiøst eller ikke, det vil uansett kreve betydelige tiltak for å få til dette grønne skiftet. Det vil være lite bærekraftig å fylle disse målene ved hjelp av massive kjøp av klimakvoter. Her må alle bidra. Tiltakene må derfor komme blant både store og små virksomheter der de offentlige må sette en god standard og samtidig legge til rette for at alle kan være med.

En ny omfattende rapport fra anerkjente Forest Trends viser tydelig at selskaper som rapporterer at de klimakompenserer også har en mer aktiv klimapolicy på hjemmebane, med flere tiltak enn selskaper som ikke klimakompenserer. Det betyr at selskaper som kjøper frivillige klimakvoter oppnår større utslippskutt på hjemmebane enn de som unnlater å kjøpe klimakvoter. Myten om at frivillige klimakvoter er «grønnvasking» er dermed knust.

Jotunheimen, STB Camp 523

En annen interessant trend med klimakvoter er fokuset og interessen for FNs klimakvoteprosjekter i Sør. Prosjekter innen fornybar energi, skogsbevaring og rentbrennende cookstoves (som bl.a. Stormberg har valgt) har blitt populære på grunn av den gode effekten dette har både for klima, miljø, lokalt næringsliv og andre områder i flere utviklingsland. Det gir enda en bærekraftig dimensjon til arbeidet med klimaregnskap og kjøp av frivillige kvoter. Det skulle kanskje bare mangle siden det er de fattige i Sør som rammest hardest av klimaendringene Nord har bidratt mest til.

Norge er nødt til å ta betydelige klimakutt på egen kjøl. For å få det til trengs både nye retningslinjer og bedre tilrettelegging. Det offentlig oppnevnte Kvoteutvalget sier at alle utslipp det praktisk er mulig å regulere gjennom kvoter skal omfattes. Det er ikke tilstrekkelig. En større grad av obligatorisk klimaregnskap og kvotekjøp vil kunne hjelpe mange til å bli bevisst sitt eget karbonavtrykk og gi nødvendig hjelp til å finne tiltak som fort kan spare både lommebok og klima på lang sikt. Vår erfaring med dette er nettopp det at dette arbeidet og denne bevisstgjøringen hjelper oss å spare og forbedre oss.

Det handler både om faktiske handlinger og om bygging av kompetanse. Klima- og miljøministeren har selv etterlyst klimakompetanse som et viktig virkemiddel og lite fungerer vel da så bra som nettopp det å jobbe med problematikken og de praktiske tiltakene som kan gjennomføres i den aktuelle virksomheten for å redusere klimabelastningen, som igjen ofte sparer lommeboka. De positive synergiene rundt klimaregnskap er mange og bærekraftige. Små tiltak kan bli store om mange nok blir inkludert.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Jeg, en pøbel

«Er du villig til å prøve noe som kalles Pøbelprosjektet?»

Jeg svarte ja nesten før veilederen min på NAV-kontoret rakk å fullføre setningen. Han virket overrasket. Som om han hadde forventet et annet svar, eller at jeg skulle nøle eller behøve en nærmere forklaring på hva han egentlig tilbød meg.

«Du vet», fortsatte han forklarende, «ordet pøbel er jo ganske negativt ladet..»
«Jeg vet», nærmest avbrøt jeg. «Meld meg gjerne på.»

Han virket fremdeles litt overrasket da han begynte å taste den nødvendige informasjonen inn på datamaskinen, men samtidig fornøyd med å ha fått plassert meg inn i et av de firkantede systemene deres såpass raskt. Toppen fire minutter hadde passert siden vi hilste på hverandre for første gang. Og mens han ivrig tastet i vei, gjennomgikk jeg ordet pøbel inni hodet mitt. Hos en som har problemer med autoriteter.

«The surest way to corrupt a youth is to instruct him to hold in higher esteem those who think alike than those who think differently» – Nietzsche

Synonymene er mange, og ordet pøbel blir i aller høyeste grad brukt nedsettende om mennesker. Opprinnelsen er derimot en helt annen. Det latinske «populus» betyr enkelt og greit «folk», eller «befolkning». Ut i fra dette springer blant andre: poble, pöbel, pueble, pueple, people. Folk – hverken mer eller mindre.

Jeg lot meg iallfall ikke skremme av navnet. Delvis fordi jeg var kjent med ordets opprinnelse, og delvis fordi jeg alltid har falt utenom de fleste rammer og systemer og blitt kalt pøbel. Det var derfor jeg satt på NAV-kontoret i utgangspunktet. 

Jeg var sliten og nedbrutt. Livets mange bølgedaler hadde kastet meg ned i kjelleren. Igjen. Jeg fungerte dårlig i arbeid og økonomien min var ikke-eksisterende. Jeg var mer eller desperat der jeg satt og takket så kontant ja til å prøve dette såkalte Pøbelprosjektet. Kanskje var det ren flaks. Det var iallfall en av de bedre avgjørelsene jeg noensinne har tatt.

«Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som står utenfor det etablerte skolesystemet og arbeidslivet ut i jobb eller videre skolegang.»

Jeg skumleste hjemmesidene deres. Det var Eddi Eidsvåg som i 1997 startet prosjektet, hvor visjonen er å skape et bedre samfunn. Gjennom å lære kidsa at alle mennesker er like i verdi, valgmuligheter og konsekvenser av de ulike valgene, vise dem at skaperkraft gir livsglede, og bygge opp under verdighet og stolthet. Livskompetanse. »Eg e god nok», er slagordet deres.

Jeg hadde selvsagt hørt om prosjektet. Blant annet deltok min søster på et av kursene.
Det har også vært mye framme i medier. Men for å være helt ærlig så hadde jeg ikke høyere forventninger til dette enn jeg har hatt til de omlag tre-fire siste av sikkert syv til åtte jobbsøkerkursene jeg har deltatt på gjennom livets løp.

Hva kunne det gi meg? Det er da begrenset hvor mange ganger jeg skal lære meg å skrive CVer og jobbsøknader? Jeg følte vel litt på at jeg sitter med en slags mastergrad i jobbsøknad- og CV- skriving, så med mindre jeg ble tilbudt å holde et slikt kurs selv og få betalt for det, så ville jeg ikke ha store utbyttet av det.

Men nå hadde desperasjonen gjort at jeg takket ja. Om ikke annet så hadde jeg kjøpt meg litt tid. Jeg eide ikke inntekt i verden, og slikt hjelper ikke på angst og depresjon. Jeg ga det en sjangs.

pobel

En av deltakerne i Pøbelprosjektet, Trine, prøver parykk.

Jeg er av den oppfatning at man ikke kan systematisere mennesker. De fleste vil falle utenom på en eller annen måte. Jeg har gjort det gjennom hele livet. Hvem er jeg? Jo, jeg er en snart 37 år gammel, per definisjon transperson. Jeg er født kvinne, men jeg tror ikke på to kjønn. Jeg er glad, energisk og har verdens beste familie og venner. Jeg er høysensitiv. Jeg har ADD, posttraumatiske stresslidelser og sikkert andre koselige tilleggsdiagnoser. Jeg er kreativ, jeg elsker å skape. Jeg er rar, og jeg har blitt mobbet for det. Jeg har jobbet meg gjennom et skolesystem som ikke fungerer- det gjorde meg mer usikker på mine talenter enn enn det styrket dem.

Jeg er lys, og jeg er mørk. Jeg mistet min far på en tragisk måte da jeg var 17 år gammel. Jeg har slitt med rusproblemer, panikkangst og depresjon.

Vel, jeg er vel egentlig en ganske vanlig person, som har blitt preget av livets opp- og nedturer. Og jeg er banna bein på at samfunnets behov for   plassere mennesker i båser hele veien gjør det ti  ganger verre for folk å være tilfreds med seg selv og ha det bra.

Eddi Eidsvåg gjorde kraftig inntrykk fra aller første stund. Han er som på TV: sterk, ærlig, ekte.. mannen har en helt vanvittig energi og karisma. Jeg opplevde å bli nærmest bergtatt. Forventningene til kurset gikk fra null til hundre umiddelbart. Jeg skjønner veldig godt at denne mannen får til nøyaktig det han måtte ønske. Det gjorde noe med meg fra første stund. Jeg husker jeg tenkte: disse folka har skjønt det.

Jeg ble bedt om å fortelle litt om meg selv, og målene mine i livet. Jeg gjorde det. Jeg fortalte om mine kreative interesser, og om forventningene jeg hadde hatt til meg selv  Og at ikke alt hadde gått etter planen.

Det første Eddi gjorde var å gi meg mot til å tenke på min kreative side som en styrke; talentet mitt. Det var lenge siden jeg hadde sett på det slik. Da jeg var yngre hadde jeg satt meg som mål å blant annet være utgitt forfatter innen fylte 30 år. Nå satt jeg der, 36 år gammel, full av kreative sperrer uten noe å vise til. Helt til denne brautne karen plutselig åpnet hjernen min med to enkle ord: «hva skjedde?» spurte han. Ja hva skjedde egentlig? Livet skjedde. Men hva så om jeg er noen år etter planen? Det er vel ikke enestående for meg at ikke alt går nøyaktig som man ser for seg? For hva er vel planlegging og målsetting, hvis ikke retningslinjer med rom for justeringer?

Eddi fortalte meg om sin mor, som bokdebuterte i en alder av rundt 80 år. Jeg var solgt. Avslutningsvis så han på meg med et granskende blikk og spurte: «Du ser så mandig ut, er du lesbisk?» Jeg svarte ja. »Flott», sa han, «da har du plass hos meg. Endelig, tenkte jeg. Her kan jeg være meg selv, og det vil gi meg noe jeg trenger. Endelig mennesker som verdsetter individualitet, og som hyller det som en styrke. Folk som tenker kreativt og utenom boksen, for å hjelpe andre frem. Folk som har valgt det som et yrke å «vise litt fingeren» til autoritetene for å bevise at alle disse menneskene som har falt mellom alle stoler og regler, kall det hva du vil, faktisk har like bra forutsetninger for å lykkes når de finner sin nisje, selv om de ikke nødvendigvis taklet disse store, upersonlige systemene.

Pøbelprosjektet finner bakveier, og «tvinger» seg litt på, slik at man er nødt til å høre – for så å forstå. At alle faktisk er gode nok, så lenge man får kanalisert seg riktig og får et utgangspunkt som er rettet mot individet, fremfor å sammenligne alle med hverandre og forvente at det skal fungere slik.

Det var noen spennende uker. Jeg lærte utrolig mye om meg selv, og om mennesker generelt. Det fungerte vel mer som et selvbevissthetskurs, en motivasjonsperiode på veldig mange plan, enn et «jobbsøkerkurs».

Jeg sitter igjen med den oppfatning av at alle, selv dem med feite, sikre jobber burde ta seg et pøbelkurs. Jo, de aller fleste kommer seg faktisk ut i jobb etter fullført kurs. Man stiller sterkere, og får ny giv og tro på arbeidslivet.

Men man blir minnet på noe annet viktig. At man er menneske! Og at alle mennesker er helt forskjellige, men også like mye verdt. At ikke alle passer inn i store systemer, men at det overhodet ikke betyr kroken på døra. Man må tørre å tenke kreativt! Som de pøblene man er. Det er slik vi er skapt.

Gjesteblogger Inger Linn – Pøbelprosjektet

IMG_20150303_161706

Telyseffekten

Kom med både glødelampe, halogen eller led-belysning, men ingen skaper mer stemning enn levende lys. Om det er hytte, hus, snøhule eller åpen himmel så er det et fascinerende og stemningsskapende skue å se den åpne flammen lyse opp. Kontrasten er stor til synet av de tomme aluminiums formene som står igjen etter at stearinen er brent opp. Heldigvis var det noen agenter som tok tak i problemet.

I september i fjor skrev vi her på Stormbergbloggen om Krokstadøra oppvekstsenter som vant et Stormbergstipend på 20.000 kroner for å arrangere sin egen Telysjakt. 2., 3. og 4 klasse skulle samle inn så mange telyskopper som mulig i perioden november 2014 til januar 2015. Nå er jakten avsluttet og ikke mindre enn 27.900 telyskopper ble samlet inn! Det er intet mindre enn imponerende for en gjeng på 14 elever.

faks

Skjermdump fra Avisa Sør-Trøndelag

Telyskoppen er laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning av aluminium forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny-produksjon. Det innebærer at produksjonen av brusbokser, sykler og motorer i gjenvunnet aluminium har en langt mindre negativ påvirkning på miljøet. Sammen med engasjementet som lærere og elever viste så var det dette gjorde at et Stormbergstipend var fortjent.

Dette er et strålende eksempel på at små engasjement også kan være store. Vi håper at dette har vært til inspirasjon for flere. Både til å skape god stemning med levende lys, men også til å ta ansvar for det som blir igjen. Enkelt miljøtiltak med stort potensiale.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Gjerne en frosk først

For undertegnede daler både humør og fokus proporsjonalt med økende sult. Uten mat og drikke, og så videre. Heldigvis er mat, om mulig, enda viktigere for kinesere. Det kan alltid spises og det kan alltid spises mer. Det gjør veldig lange dager på reise i Kina noe lettere å takle. Og det legger først og fremst et godt grunnlag for samtale, samarbeid og utvikling. Det er ikke før frosk, bambus og ikke-navngitte retter er vel fortært at fabrikkbesøket kan kalles vel gjennomført.

Nye fabrikker, godt etablerte fabrikker og til og med underleverandører. Det er ikke mangel på utvalg når en skal på besøksrunde i Kina. Det spennende er at uansett hvem det er vi besøker så er det ting å lære, ting å påpeke og ting å bli imponert av. Hverken fabrikken eller Stormberg er perfekte og krever derfor stadig forbedring. Noen greier det i stor grad selv mens andre krever litt ekstra motivasjon for å ta nødvendige grep.

Stir Fry Frog

Stir Fry Frog av Charles Haynes

Fra denne runden er det både eksempler på at vi måtte stille ultimatum til en fabrikk som over lengre tid ikke hadde vist vilje til forbedring av forholdene på fabrikken. Etter gjentatte besøk og påpekninger der vi har lovet fortsatte ordrer om ting sakte, men sikkert kom på plass så har lite skjedd. Nå har vi satt krav til at ting må skje i løpet av de neste tre månedene for at vi skal opprettholde ordrer. Langsiktig samarbeid er toveis, og det betyr at nok også er nok hvis ikke ting blir innfridd.

Kontrasten er fabrikker som tar grep langt over forventning, sertifiserer seg og har skapt en flott arbeidsplass for sine arbeidere og kvalitet i alt de gjør. Det er tilfeller der det er Stormberg og vår måte å jobbe på som er en hemsko og skaper problemer i samarbeidet. Eksempelvis har varierende krav til leveringstider skapt problemer som utfordrer kravene til etisk handel. Note to self.

Det vi med bombesikkerhet kan si er at gode og langsiktige relasjoner med en etisk handel i bunn er lønnsomt. De siste tiders utfordrende valutasituasjon har utvilsomt blitt notert også av våre kinesiske samarbeidspartnere. Siden det er av stor felles interesse å se samarbeidet gå videre og utvikle seg så vises det stor vilje til å hjelpe til best mulig for å lette på situasjonen. Innspill om hjelp kommer også uoppfordret fra leverandøren. Da er det vel verdt å ta turen og, iblant, når i Kina; gjør som kineseren. Det lønner seg.

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Jetzt in Deutschland offen

Endelig har vi åpnet vår tyske nettbutikk – på tysk. 82 millioner tyskere kan nå handle hos Stormberg på sitt eget morsmål. Vi fikk svensk nettbutikk i 2012 og finskspråklig nettbutikk i 2014, så nå er vi tydelig tilstede i de største markedene for friluftstøy i Nord-Europa.

Da vi åpnet vår norske nettbutikk i 2008, var målet å bli best på netthandel og Kundeservice i Norge. I 2010 og 2013 ble vi kåret til Årets nettbutikk i Norge og i fjor ble vi kåret til Folkets nettfavoritt. Det forplikter oss til å til å gjøre en solid jobb også i nye markeder.

Tyskspråklig nettbutikk betyr også tyskspråklige ansatte. Hver måned henvender om lag 4000 Kunder seg til vårt Kundesenter. Vi ønsker at 4000 Kunder skal være fornøyde med måten nettopp deres sak blir behandlet på. Derfor har vårt konsulentteam blitt utvidet med språkkyndige konsulenter, og vi snakker nå norsk, svensk, finsk og tysk med våre Kunder.

900-abenteuer-1

Vi ser fram til en spennende vår med satsing i Tyskland, og vi vil fortsatt jobbe hardt hver eneste dag for at alle våre Kunder skal være fornøyd med Stormberg.

Hva synes du vi kan bli bedre på?

Nina – Stormberger

nina_square_mini

 

Tur og varm kakao hører sammen

Har du fått en Rett i Koppen sjokoladedrikk sammen med en pakke du har bestilt fra oss? Denne våren får våre alle som en hyggelig overraskelse når de handler hos oss, for tur og varm kakao er en god kombinasjon.

Nå står påska for tur, og været ser ut til å bli litt kjøligere enn vi er vant til. Med gode klær og varm sjokoladedrikk er du godt rustet til å turer av den kjøligere typen. I samarbeid med TORO og Rett i Koppen sjokoladedrikk håper vi i Stormberg at du tar med deg posen ut på tur. Ta gjerne et hyggelig bilde og del med oss på Instagram, Facebook eller Twitter ved å bruke hashtaggen #medstormberg. Da kan du også vinne et gavekort på kr 1000.

kakao

Bruk gjerne en appelsin som kopp!

Ha en deilig påske, nyt kakaoen – og del den med noen du er glad i!

Petter – Stormberger

pnt_square

 

Stormberg kåret til det mest bærekraftige varemerket i Norge

For andre året på rad topper vi Sustainable Brand Index. Kundene ønsker å ta bærekraftige valg hvis de bare får sjansen og den informasjonen de trenger. Men det er virksomhetenes ansvar at det blir handlet mer miljøvennlige og etiske produkter. Vi ønsker å takke norske forbrukere som har stemt oss frem, og vi håper at enda flere virksomheter går fra ord til handling.

For Stormberg er ikke bærekraft en strategi. Det er grunnleggende for hele virksomheten vår. Vi lever av å lage tøy som folk kan bruke til tur og trening ute i naturen. Da må vi gjøre det vi kan for å ta vare på den.

Sustainable Brand Index er Skandinavias største forbrukerundersøkelse om bærekraftighet. Det er en årlig varemerkeundersøkelse som dekker de største varemerkene i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Merkene blir valgt på grunnlag av markedsandeler, omsetning, antall ansatte og generell varemerkebevissthet. Stormberg vinner for andre år på rad, mens Tine tar andreplassen foran IKEA.

Jeg tror Stormberg topper kåringen fordi vi har jobbet bevisst med noen utvalgte satsingsområder over lengre tid. I egne undersøkelser har vi sett at stadig flere kjenner til at vi bruker 1% av omsetningen til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter og at alle våre plagg er klimanøytrale, i tillegg til vårt arbeid med inkluderende arbeidsliv og etisk handel. Panteordningen vi har hatt på brukt sports- og turtøy siden 2007, er en ordning våre norske forbrukere har satt pris på.

Stormberg har vist at folk bryr seg og at samfunnsansvar lønner seg, og jeg håper at flere og flere virksomheter ser at slike satsinger nytter.

Se også bloggposten: Takk for at du hjelper oss å hjelpe

Her kan du lese den offisielle rapporten.

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313