Uheldige eksempler – viktig diskusjon

Jeg har forståelse for at noen mener at jeg var litt for spisset i budskapet når jeg nevnte konkrete sykdomstilfeller, og jeg ser at det var et uheldig valg av eksempler. Men det må ikke overskygge for det jeg opplever at de aller fleste er enige om, nemlig at vi trenger en fordomsfri debatt omkring årsaker til at vi i Norge har et for høyt sykefravær.

Norge har verdens beste sykefraværsordning. Heldigvis. For å bevare den gode ordningen er det viktig at vi klarer å diskutere åpent og fordomsfritt hvordan vi kan klare å få ned fraværet.

Butikken_20130207_Lyngdal_RE_4453

Våre ansatte avgjør selv når de bør holde seg hjemme. Butikkansatte skal selvsagt ikke være smittefarlige for Kundene våre

I videoen som ble publisert på våre internsider ønsket jeg å skape debatt og få tilbakemeldinger på hvilke tiltak vi som virksomhet kan iverksette for å øke trivselen og tilstedeværelsen. Det er et ansvar jeg som arbeidsgiver er pålagt, og det er mitt ansvar som leder å ta dette på alvor. Jeg kan ikke forholde meg passivt til at mens Stormberg Sverige har et sykefravær på 2,7%, så har Stormbergs virksomhet i Norge et dobbelt så høyt fravær. Den svenske virksomheten leder vi fra Norge og driftsform er også helt lik, men sykefraværet er helt forskjellig.

Jeg har flere kollegaer i Stormberg som er kronisk syke, og som stiller på jobb dag etter dag. Mange opplever at arbeid er god medisin. Jeg har kollegaer som ikke er kronisk syke, men som til tider har sine helseutfordringer og som likevel går på jobb. Kanskje kan de ikke yte fullt i perioder, og det er helt i orden. De er naturligvis ønsket og velkommen på jobb likevel. Det skal ikke være slik at arbeidslivet kun er for de som er 100% friske. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet at den som er frisk nok kommer på jobb.

Stormberg har snart 400 ansatte, men kommunikasjonsveiene er korte. Det er kanskje utradisjonelt å bruke videoblogg for å involvere medarbeidere til høyttenkning om sykefravær, men vi er opptatt av å snu hver stein for å lykkes bedre. Jeg er så heldig å ha medarbeidere og tillitsvalgte som har tatt dette på alvor og som har kommet med flere gode innspill som vi skal jobbe videre med.

I stedet for å diskutere hvilke sykdommer vi bør holde oss hjemme med, bør debatten handle om hvilke holdninger vi i felleskap skal ha til både fravær og nærvær. Jeg sitter ikke på svarene og jeg skal være ydmyk i fortsettelsen av denne debatten, men vi må jobbe sammen for å fortsatt ha verdens beste sykelønnsordning. Det vil alle nyte godt av.

Se også bloggposten: Hvordan redusere sykefraværet?

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

Hvordan redusere sykefraværet?

I Stormberg har vi hatt en økning i sykefraværet det siste året, og vi ønsker å snu hver stein for å se hvordan vi kan komme inn i en positiv utvikling igjen.

Inkluderende arbeidsliv handler ikke bare om hvordan vi kan ansette flere av de som ofte faller utenfor arbeidslivet. IA handler også om å arbeide for å redusere sykefraværet, og det handler om hvordan vi kan legge best mulig til rette på arbeidsplassen for alle medarbeidere.

Vi har fått nesten 70 nye medarbeidere det siste året, og vi nærmer oss nå 400. Siden 2012 har vi vokst med mer enn 200 medarbeidere. Med en så stor organisasjon er det viktig å ta alle med på råd på en enkel måte. Siden vi har en flat organisasjon og kort vei fra medarbeidere til beslutningstagere, har jeg valgt å tenke høyt rundt sykefraværet ved å lage videoen nedenfor som tidligere denne måneden ble formidlet til alle mine kollegaer.

Hittil i år er sykefraværet i Stormberg Norge 6,2%. I Stormberg Sverige er sykefraværet kun 2,7%. Det norske fraværet er altså mer en dobbelt så høyt som vårt svenske sykefravær. Jeg tror ikke nordmenn er dobbelt så syke som svensker. Vi må finne andre svar på det høye sykefraværet, og vi må våge å forsøke ut nye løsninger.

Denne videoen er en del av det arbeidet vi gjør sammen med de tillitsvalgte, for å bevisstgjøre medarbeidere omkring sykefraværsarbeidet og for å få en god debatt i organisasjon omkring holdninger til sykefravær. På vår interne Facebook-gruppe hvor selfie-videoen først ble publisert, spør jeg mine medarbeidere hvordan vi sammen kan redusere fraværet og hva de mener er det viktigste tiltaket for at flest mulig skal stille på jobb.

Videoen har ført til et positivt engasjement som igjen har ført til nye forslag som nå er under vurdering og bearbeiding. Forslag til hva som kan gjøres for å redusere sykefraværet, har kommet både på Stormbergs interne Facebookgruppe, via tillitsvalgte og direkte til meg fra medarbeidere.

Det er den enkelte medarbeider som har ansvar for egen helse.  I videoen nedenfor snakker jeg blant annet om holdning til sykefravær. Om forskjellig terskel for å være hjemme ved sykdom, og for å gå på jobb når man føler seg dårlig. Den enkelte medarbeider skal selv vurdere om for eksempel en forkjølelse, hodeverk, lungebetennelse eller vondt i ryggen skal føre til fravær eller ikke. Det er lov å gå på jobb når man er syk, og det er lov å være hjemme.

Jeg har flere kollegaer i Stormberg som er kronisk syke, og som stiller på jobb dag etter dag. Mange opplever at arbeid er god medisin. Jeg har kollegaer som ikke er kronisk syke, men som til tider har sine utfordringer og som likevel går på jobb. Kanskje kan de ikke yte fullt i perioder, og det er helt i orden. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves likevel som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet.

I Stormberg har vi jobbet sammen over flere år med små og store tiltak for å holde sykefraværet på et lavt nivå. Fra et sykefravær i 2011 på 8%, fikk vi til en reduksjon i fraværet til 5,4% i 2012 og 5,3% i 2013. Trenden har altså vært positiv de siste årene, men dette året har sykefraværet økt.

Å redusere sykefraværet er ingen enkel oppgave, men vi skal fortsette arbeidet med å tenke kreativt, stå sammen – og våge å forsøke ut nye løsninger. Hva er dine beste råd for å redusere et høyt sykefravær?

Post din kommentar nedenfor, eller delta i denne bloggpostens Facebook- eller Twitterdebatt.

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

Pels er penest på dyr

I Stormberg jobber vi tett på viktige verdier som inkluderende arbeidsliv, miljø og samfunnsnyttige formål. Men en av verdiene som vi også følger tett opp er vår forpliktelse overfor dyrene. De som ikke selv kan si i fra.

Oppmerksomheten omkring hvordan dyr behandles i forbindelse med klesproduksjon, er heldigvis økende. Stormberg har klare retningslinjer om dyreetikk og alle våre produsenter er pålagt å følge disse.

Stormberg stiller strenge krav til produsentene sine om dyreetikk, og dyremishandling skal ikke under noen omstendigheter forekomme. Stormbergs etiske retningslinjer forbyr blant annet mulesing av ull brukt i våre ullprodukter og bruk av all pels (både ekte og syntetisk). Når skinn brukes i Stormbergs produkter, skal det kun være skinn fra dyr som er avlivet i forbindelse med matproduksjon. I våre dunjakker skal det kun brukes dun som er plukket fra døde fugler avlivet for matformål. Dette er ting vi har sertifikater på, og som følges opp i alle være fabrikkavtaler med eget avsnitt (se nederst). Men 100% garanti kan vi aldri ha, så dette følges opp jevnlig og vi jobber tett sammen med fabrikkene, for å gå i detalj her. I mars 2015 håper vi å få besøke en av underleverandørene hvor blant annet dunet i jakkene våre produseres i. En av årets varmeste nyheter Lyngby dunjakke, er blitt produsert ved den fabrikken.

Stormberg er også medlem i Fur Free Alliance (FFA). Dette er en samling av 35 internasjonale dyrevernorganisasjoner som jobber mot utnyttelse av dyr til pelshandel. Dette arbeidet er i tråd med Stormbergs retningslinjer. Kundefavoritten vår Stjerneklar resirk parkas har f. eks saueullimitasjon rundt hetten (den er også laget av resirkulerte plastflasker).

Jeg elsker vinteren, frostrøyk og snø. Men at jeg skal holde meg varm på bekostning av dyrs lidelser er helt uaktuelt. Min oppfordring til dere alle er: nyt kulden, kle dere varmt men vær kritisk til valg av leverandør og bruk forbrukermakten din til å sette fokus og krav.

Hege – Stormberger
stormberger-hege

To år og like blid

Over to og et halvt år er allerede gått siden Stormberg opprettet representasjonskontor her i Shanghai. Selv med bransjeerfaring har læringskurven vært bratt for meg som eneste stormberger med fast base i Kina.

Vi er ikke helt som alle andre firmaer og merkenavn, og nettopp det er både spennende og utfordrende. Tittelen «Supplier Relations Manager» i Stormberg forplikter og bringer meg innom ganske mange sider ved Stormberg. Fra kvalitetssikring av produkter via forbedringstiltak på fabrikker til sourcing av nye fabrikker.

DSC00420

Bilde fra en av inspeksjonene til Allan

Vi i Stormberg vet at gode relasjoner til våre leverandører er en grunnleggende forutsetning for godt samarbeid og gode resultater. Dette er da også min viktigste oppgave å jobbe med; forebygge og løse utfordringer i leverandørkjeden på en transparent, rettferdig og god måte. Det være seg samfunnsansvar, miljø, produktkvalitet eller andre ting som har betydning for samarbeidet.

Stormberg vokser på mange måter. Det betyr blant annet at det trengs flere leverandører innenfor flere produktgrupper. Det betyr igjen at jeg må jobbe opp og ha oversikt over alternative og potensielle leverandører som oppfyller våre krav og kan inngå et samarbeid med oss. Siden vi alltid ser for oss langsiktige samarbeid er det viktig med en god sourcing og kvalitetssikring.

Som kineser har jeg både språklige og kulturelle fordeler i møte med våre kinesiske leverandører, sammenlignet med mine kolleger i Norge. Når det da oppstår uklarheter og utfordringer på design, kvalitet, leveringer, etikk eller andre ting så kan jeg lettere forstå og gå i dialog med leverandøren og ivareta Stormbergs interesser samtidig som risikoen for leverandøren reduseres. Folk flest snakker tross alt kinesisk;)

Stormbergs verdier, ærlig, modig, inkluderende og bærekraftig, er selvsagt også viktige rettesnorer for min jobb her i Shanghai og viktig for meg å videreformidle til våre leverandører. Det å promotere og utfordre leverandørene til å tenke mer miljøvennlig, øke kvaliteten og se fordelene av etisk handel er og blir en viktig og integrert del av det jeg gjør. Læringskurven fortsetter oppover. Det trengs mer og mer kunnskap om produkter, markeder, etisk handel, miljøvennlige stoffer og mye mer for å veilede leverandørene bedre og gi bedre informasjon tilbake til servicekontoret i Kristiansand.

Les også bloggposten: «Sjakktrekket»

Allan – Stormberger
Allan

Gjesteblogg: Når bunnen er nær, er hjelpen der

”Klar reddet av Stormberg”, var overskriften i fvn.no den 2.oktober 2013. Overskriften var et utslag av det som hadde skjedd tidligere samme dag. Under et selgermøte – denne ettermiddagen – hadde jeg gitt beskjed om at vi ikke hadde penger til å komme med flere utgivelser av Gatemagasinet Klar. Vi hadde i løpet av de siste to årene tapt 70 000 kroner i snitt per utgivelse. I tillegg hadde støtten fra foreninger og næringsliv stoppet opp. På kontoen sto det 30 000 kroner.

Det ble en nedbrutt stemning etter at jeg kom med beskjeden. Et par av selgerne kom inn på kontoret og gråt sine modige tårer. ”Hva gjør vi nå”, spurte de? Jeg hadde ikke noe svar å gi dem.

4J9A9949

En times tid etter at jeg gikk hjem, ringte en journalist fra Fædrelandsvennen  og spurte: ”Er dere konkurs”? Jeg svarte bestemt nei, men forklarte at vi mangle penger til å fortsette driften av gatemagasinet, men stiftelsen var ikke konkurs. En halv time senere sto et intervju med meg på nettet, med overskriften: Gatemagasinet Klar mot konkurs. Jeg var for mentalt utmattet til å bry meg om overskriften, men ble veldig oppløftet av telefonen som fulgte en times tid etter at saken ble lagt ut i nettavisen:

Hei, Oddmund. Det er Steinar Olsen i Stormberg. Vi går inn med 300 000 kroner. 100 000 dette året og 200 000 i 2014. Jeg håper dette berger driften.

Vel, nå er det passert et år siden denne kvelden, og vi er her. Takket være hurtig reaksjon fra en annen gründer. En som har lykkes i næringslivet gjennom å kombinere inkluderende arbeidsliv, sosialt engasjement, miljøspørsmål og rettferdig handel. Det har langt fra vært enkelt. Og vi har vært på nippet til å måtte gå inn (ikke konkurs), flere ganger underveis dette året.

Jeg husker jeg knakk sammen i gråt etter samtalen med Steinar den aktuelle kvelden. Og det var ikke den første gangen denne mannen fikk meg til å grine:Den 28.desember, 2008, ble kona mi hardt rammet av slag. Jeg pendlet mellom sykehuset og jobben, fordelte meg som best jeg kunne. Helt i begynnelsen av det nye året, kom plutselig beskjeden fra senterledelsen ved Sørlandssenteret: Ingen gatemagasinselgere har anledning til å stå ved senteret.

Saken ble blåst i media. I løpet av den første uka var undertegnede og Klar den mest medieomtalte saken i NRK Sørlandet. Jeg var totalt utslitt da jeg kom fra sykehuset en kveld, og telefonen ringte – rundt ca klokken 22.

Hei. Det er Steinar Olsen fra Stormberg. Jeg har vært på reise, kom akkurat hjem og fikk med meg at dere har problemer med å få stå ved Sørlandssenteret. Hvis du ikke har noe imot det, vil jeg gjerne skrive en mail til senterledelsen og be de trekke forbudet. I mellomtiden kan du si til selgerne som står fast ved senteret at de kan komme ned med det antall blader de beregner tape på denne utestengelsen. Så skal Stormberg kjøpe opp disse bladene.

Stormberg har vært med siden den gang. De har sponset selgerne med vinterjakker, supplert oss med miljøvennlige bærenett, slik at selgerne har noe å bære bladene i. I samarbeid med Specsavers organiserer vi synssjekk for rusmiljøet èn gang årlig. Butikken gir gratis synsundersøkelse og gratis briller til de som trenger det. Også der er Stormberg en viktig medspiller. Siden dette foregår på vinteren, står representanter for bedriften og deler ut varme luer, hansker og skjerf.

For oss i Klar har dette betydning utover den økonomiske og praktiske støtten. Vi føler oss sett i en større sammenheng. Og at samfunnet har behov for de tjenestene vi tilbyr.

Hvorfor gjør Stormberg dette? Det bør de selv få svare for. Men jeg har noen tanker om hvorfor det har betydning for samfunnet at vi  fortsatt er her: Alle som selger Klar går opp ett trapptrinn når de tar ansvar for egen hverdag, tar Gatemagasinet Klar under armen og stiller på jobb. Dette betyr at de ganske snart får bedre rusmestring og dermed forbruker færre kommunale tjenester. De får bedre helse som følge av mer kontrollert rumiddelbruk. Hver og en som går inn i behandling og som blir rusfrie noen år, i beste fall for alltid, sparer samfunnet for millioner av kroner. Selv de som blir stående på det første trappetrinnet, utøver positiv påvirkning på samfunnet.

Mindre kriminalitet, mindre forakt og frykt for hverandre. Økt forståelse og ikke minst gir de veiledning til pårørende som er i tvil om deres håpefulle er i faresonen. Vi er her fremdeles folkens; ett år etter at vi skulle vært lagt ned. 300 000 kroner fra Stormberg, har bidratt til at en selger til har flyttet inn i egen leilighet, finansiert ved Start-lån, fem Klar- selgere er i behandling for å bli rusfrie.

Jeg tror det er flere enn meg som mener at de pengene Stormberg bidro med, har forrentet seg til en god samfunnsøkonomisk fortjeneste. Tenk litt over det når dere vurdere for og imot om å kjøpe et gatemagasin, eller dere lurer på om dere vil gi dere økonomiske støtte til konseptet.

Med ønsker om et god utgang på år 2014 og forhåpninger om et Klar(t) år i 2015.

Les også:
Klar reddet av Stormberg

Gjesteblogger Oddmund Harsvik – Klar
cropped-7beb002a8be7e162fadb769a7adbf78ca0c233e9

Tullete tollregler

Visste du at en vanntett jakke er langt dyrere å fortolle dersom den ikke har synlig membran? De færreste kjenner de kompliserte norske tollreglene som gjør fortolling kostbar og tidkrevende. Forenklede tollregler vil spare forbrukerne og næringslivet for tid og penger.

Dersom en allværsjakke har synlig membran eller belegg på innsiden, er den tollfri. Dersom membranen ikke er synlig, må det betales toll for jakken selv om det følger med dokumentasjon som viser at jakken har membran.

De fleste tollregler knyttet til klær har hatt som mål å beskytte norsk produksjon, men det er mange år siden det var særlig med tekstilproduksjon igjen i landet. I dag fremstår mange av tollreglene som antikvariske og forbrukerfiendtlige, og det er et sterkt behov for opprydding.

Her er noen flere eksempler på tullete tollregler:

toll-fleece (2)

Den ene fleecejakken må det ikke betales toll for, mens den andre har høyeste tollsats for klær. Vet du hvorfor? Fleecejakken til venstre har fôr og slipper da unna toll, mens den andre er uforet og dermed er tollbelagt. Jakkene er produsert i samme ytterstoff.

toll-tskjorte (3)

T-skjorta til venstre har krage og er dermed tollfri, mens t-skjorten til høyre er uten krage og er dermed belagt med 10,7% toll. Dette er et av mange eksempler på norsk tulletoll.

I dag må norske forbrukere betale 135 kr i fortollingsgebyr for forsendelser med verdi på mellom 200 og 1000 kr. Da er det Posten som foretar fortolling etter regelverket og betaler inn skyldige avgifter. For å forenkle denne jobben må det ryddes opp i tollreglene og jobben med fortolling må digitaliseres. Toll på klær bør fjernes helt. Det er mange tiår siden det var behov for toll på klær til Norge for å beskytte norsk tekstilproduksjon. PWC har beregnet at avvikling av norsk tekstiltoll i sum vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.

Tiden er overmoden for en forenkling av regelverket knyttet til handel på tvers av landegrensene, og det er politikernes ansvar å rydde opp i de utdaterte tollreglene som er i Norge. Fjerning av tollsatser vil gi rimeligere varer for norske forbrukere, uavhengig av om de handler i utenlandske nettbutikker, i norske nettbutikker eller i norske butikker. Samtidig vil fjerning av toll for alle, bidra til det blir like konkurransevilkår for norsk og utenlandsk varehandel. Dette er en bedre løsning enn å fjerne toll og moms kun for noen virksomheter, nærmere bestemt for de utenlandske nettbutikkene som selger i Norge.

Både forbrukere og næringslivet trenger endringer i regelverket som gjelder ved kjøp fra utlandet. Det må bli enklere å fortolle varer inn til Norge, og fortollingsgebyret som forbrukere betaler bør ikke være høyere enn gebyret som betales ved bruk av kredittkort. Når det er ryddet opp i de gamle norske tollreglene, vil en nettbasert, enkel og selvbetjent momsbetaling fra 1. krone bli mulig for norske forbrukere som handler fra utlandet.

Varehandelen er en viktig inngang til arbeidslivet for unge, og en bransje som inkluderer mange mennesker med hull i CVèn. Norge trenger butikkjobber og arbeidsplasser for ufaglærte også i fremtiden. Det er bedre å fjerne tulletoll, enn å fjerne arbeidsplasser!

Se også bloggposten: Enklere utenlandskjøp – like regler

Steinar – Stormberger

blogg_SJO

Enklere utenlandskjøp – like regler

Det er ikke enkelt å forstå regelverket for netthandel fra utlandet i dag. Derfor er det behov for store forenklinger for forbrukerne, slik at sluttsummen på utenlandshandel er enklere å beregne på forhånd. Fjern fortollingsgebyret og betal moms fra første krone.

Flere av de ikke-sosialistiske partiene har programfestet at det ønsker å heve 200-grensa. Vi har stor forståelse for at det behov for endring, men vi tror ikke at moms er det sentrale poenget. Det viktigste er at forbrukerne kan få forutsigbarhet og slippe unødvendige avgifter. Fortollingsgebyret fremstår for mange som urimelig høyt i dag, og ved å forenkle og digitalisere vil både kostnadene og ekspedisjonstiden komme forbrukerne til gode.

Autostore

En rekke tjenester innen netthandel og frakt er forenklet, men det er fortsatt mye som kan automatiseres for å redusere kostnader og tid for forbrukerne.

I statsbudsjettet er det gjort en rekke populære og upopulære grep, men ingen andre koster det norske fellesskapet mer enn hevingen av momsgrensa på utenlandshandel. Gi oss forenkling av netthandel fra utlandet, men ikke send arbeidsplasser utenlands.

Norge trenger butikkjobber og arbeidsplasser for ufaglærte også i fremtiden. Varehandelen er en viktig inngang til arbeidslivet for unge, og en bransje som inkluderer mange mennesker med «hull» i CV-en.

I stedet for å putte milliarder av norske skatte- og avgiftskroner i lommene til utenlandske nettbutikker, så burde regjeringen heller fjerne de gamle og unødvendige tollsatsene som fortsatt eksisterer i Norge. Dette vil både bidra til forenkling og mindre byråkrati, og det vil gi lavere priser for alle nordmenn, ikke bare for de som handler i utenlandske nettbutikker.

Regjeringen kan også velge å bruke penger på å fjerne momsen på salg av frukt og grønnsaker i norske butikker. Fjerning av unødvendige tollavgifter og fjerning av moms på sunn mat vil gi lavere priser til forbrukere uten at regjeringen må risikere tusenvis av norske arbeidsplasser.

Vi trenger endringer i regelverket i kjøp fra utlandet, for reglene er antikvariske og kompliserte og det er behov for en opprydding. Det må bli enklere å fortolle varer inn til Norge, og fortollingsgebyret bør ikke være høyere enn gebyret som betales ved bruk av kredittkort. Når det er ryddet opp i de gamle norske tollreglene, vil en nettbasert og selvbetjent momsbetaling være mulig for norske forbrukere.

Gi oss forenkling, men ikke gi utenlandsk næringsliv konkurransefordeler norske bedrifter bare kan drømme om.

Les også:

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

 

Vær deg selv

Mange velger å skjule sin seksuelle identitet på arbeidsplassen sin. Det er trist og bør være helt unødvendig i et moderne og liberalt samfunn, men ansvaret deler vi alle. Vi må gå i oss selv og sørge for at vi omtaler andre og hverandre på en hyggelig måte, og unngå bruk av ord som for andre kan virke nedsettende.

I oktober setter kampanjen #MinArbeidsplass fokus på mangfold og inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner på arbeidsplassen. Hensikten er å belyse utfordringene lhbt-personer møter i arbeidslivet. Vi vet at mange i denne gruppen, og personer som definerer seg som ikke-heterofile, blir møtt med fordommer, diskriminering og hets på sine egne arbeidsplasser. Det er ikke akseptabelt.

Homofil_Facebook

Det er ingen plikt til å dele sin seksuelle orientering med noen, men det må aldri være slik at noen er redde for å fortelle sannheten eller behøver å skjule det som for andre er helt naturlig å dele.

Stormberg skal være en tolerant og åpen arbeidsplass og tilrettelegge for at ansatte tør å være åpne om seksuell orientering uten frykt for negative konsekvenser. Homofobi og trakassering er ikke akseptabelt. Vi skal sørge for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal være beskyttet mot trakassering, og at de har like gode muligheter som alle andre.

Selv om vi lever i 2014 er det fortsatt et stort behov for å bekjempe fordommer og holdninger i hverdagen som gjør livet vanskeligere for andre. Det som for noen bare er ord og ytringer, kan for andre være ramme alvor. For de som jobber med å akseptere sin egen legning er det å komme ut på jobben et av de vanskeligste stegene. Til syvende og sist har vi alle et ansvar for at kollegene våre trives og kan være åpne om sin legning og identitet.

Les også:
Homofile må inkluderes – også på Sørlandet
Du er god nok, og det er jeg også
«Jeg blir kvalm av dere»

Margrete – Stormberger og HR-leder

margrete

Stormberg øker mest

- Det er ikke ofte en av de største leverandørene kan framvise den største prosentvise veksten på ett år, men Stormberg hadde den største omsetningsveksten i 2013 på 31,4%, skriver Sport, magasinet for sportsbransjen.

Vi er stolte over å fortsette veksten, takket være våre trofaste og nye Kunder. I 2013 hadde vi 377 millioner i omsetning og 336 medarbeidere, og den gode utviklingen har fortsatt i 2014. I år har vi passert 400 medarbeidere, vi har etablert 4 nye butikker, åpnet finsk nettbutikk og straks åpner vår tyske nettbutikk. Vi går spennende tider i møte.

sport

Faksimilie oktoberugaven av Sport – Magasinet for sportsbransjen

Stormberg skal drives på en måte som bidrar til at verden blir et litt bedre sted. Derfor støtter vi kampen mot fattigdom, vi arbeider for et mer inkluderende arbeidsliv, vi er klimanøytrale og vi har et sterkt engasjement når det gjelder etisk handel.

Vi som jobber i Stormberg i dag har et langsiktig mål om at Stormberg skal overleve sin 100-års dag, 18. februar 2098. Det krever at vi hele tiden strekker oss videre, samtidig som vi engasjerer oss i samfunnsutviklingen.

Vi ønsker å takke Kundene våre for at de ønsker å handle hos oss, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

Statsbudsjettet kan rasere sentrumsgatene

Tenk deg et norsk kjøpesenter. Det er to skobutikker på senteret. De konkurrerer side om side. Butikken Norgessko må betale 25% moms til staten på alt salg til kundene, og de må betale toll på varene de kjøper inn. Norgessko betaler også høye lønninger til sine ansatte, og de som jobber i Norgessko får i tillegg full lønn dersom de er syke og borte fra jobb en dag. De ansatte hos Norgessko er organiserte og har ordnede arbeidsforhold.

Den andre skobutikken, Amashoes, slipper å betale moms og toll når de selger sko til de norske kundene, vel og merke så lenge skoene koster mindre enn 500 kroner pr par. Amashoes betaler lav lønn til sine ansatte, og dersom den ansatte er borte fra jobb en dag, så får den ansatte ingen betaling i det hele tatt. Forsøker noen å organisere seg, så mister de jobben hos Amashoes.

utklipp

Faksimilie, VG 15. oktober 2014

Kundene finner mange av de samme skoene i begge butikkene, og for kundene er eneste forskjell at prisen hos Amashoes alltid ligger langt lavere enn hos Norgessko.  Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken skobutikk kundene vil handle hos, og det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken skobutikk som til slutt vil måtte gi tapt og legge ned.

På samme måte som to skobutikker på et kjøpesenter konkurrerer side om side, så konkurrerer også verdens nettbutikker side om side. I den globaliserte netthandelen, så kan norske forbrukere enkelt, via sin smarttelefon eller pc, gjøre kjøp fra en norsk, kinesisk, engelsk eller svensk nettbutikk. Mange opplever det som enklere å handle på nett hjemmefra enn å ta turen til sentrumsbutikken eller det lokale kjøpesenteret.

Heldigvis er det slik at norske forbrukere har stor valgfrihet og kan handle i hvilken nettbutikk eller butikk de vil. Og heldigvis er det slik at norske butikker og nettbutikker opplever økt konkurranse fra internasjonal handel. Det fører til lavere priser for norske kunder og det fører til et mer robust og konkurransedyktig næringsliv. Forutsetningen for at dette skal fungere i praksis er imidlertid at konkurransen skjer på like vilkår.

Regjeringen har foreslått å øke momsgrensen for netthandel fra 200 til 500 kroner. Utenlandske nettbutikker skal slippe å betale moms og toll når de selger varer til nordmenn for under kr 500,-. Finansminister Siv Jensen forsøker å overbevise næringslivet om at statsbudsjettet som nå er lagt frem er et næringsvennlig statsbudsjett. Finansministeren viser til at formuesskatten er redusert med 0,25%, men dette blir som en bagatell å regne når hun samtidig gir norsk handelsnæring en konkurranseulempe på 25% knyttet til momsfritak for utenlandske konkurrenter.

Selv om vi ikke er bekymret for Stormbergs fremtidige eksistens, da vi har en livskraftig nettbutikk og de fleste butikkene i godt besøkte kjøpesentre, er vi utvilsomt bekymret for butikkene i landets sentrumsgater og kjøpesentre som allerede balanserer på en knivsegg for å få hjulene til å gå rundt. Mange av Norges tettsteder og bysentra er preget av tomme butikklokaler, og mange av spesialbutikkene lever av å tilby merkevarer som også utenlandske nettgiganter selger. For disse vil det være dramatisk om de skal konkurrere mot utenlandske nettgiganter som kan selge samme vare uten å måtte betale toll og moms. Hovedorganisasjonen Virke anslår at 10 000 arbeidsplasser i varehandelen kan forsvinne dersom momsgrensen blir økt.

Vi har stor forståelse for at norske forbrukere ønsker endringer i regelverket i kjøp fra utlandet. Reglene er antikvariske og kompliserte, og det er behov for en opprydding. Det må bli enklere å fortolle varer inn til Norge, og fortollingsgebyret bør ikke være høyere enn gebyret som betales ved bruk av kredittkort. Gi oss forenkling, men ikke gi utenlandsk næringsliv konkurransefordeler vi her hjemme bare kan drømme om!

Fritak fra avgifter og toll for utenlandske nettbutikker er i realiteten en subsidiering av de utenlandske selskapene, og regningen er det den norske statskassa som tar. Men den største prisen vil de mange tusen nordmenn som vil miste jobbene måtte betale.

Les også:

Steinar – Stormberger
blogg_SJO

Innlegget sto på trykk i VG 15. oktober 2014