Stormberg vokser

De siste ukene har vi stått på hodet for å rekke og ferdigstille våre nye butikker. I dag åpner vi i Mandal og Namsos, og i neste uke står Voss for tur.

Som en av få kjeder i sportsbransjen er vi så heldige å kunne etablere flere nye butikker over hele landet, slik at enda flere nordmenn får tilgang på rimelig sports- og turtøy til god kvalitet. I tillegg har vi også reåpning av butikken vår på Orkanger i dag og i Sandnes neste uke.

kopi

Vi har stått på hodet for å rekke åpningene

bilde

I går sto Stian på vår nye butikk i Mandal og brettet tøy for å gjøre alt klart til den store åpningen.

Du finner en oversikt over alle våre butikker her. Vi ønsker alle våre Kunder velkommen innom! Vi står klar, og ønsker hjertelig velkommen til gode tilbud og en koselig julehandel. Her er noen glimt fra dagens ny-åpninger!

nyaapning

 

Hege – Stormberger

stormberger-hege

Gjesteblogg: Mitt livs eventyr

For litt under et år siden ble jeg tildelt Stormbergstipendet. Det stipendet skulle hjelpe meg med å gå fra å være friluftsnek til friskus. Nå drar jeg på min første ekspedisjon, i en seilbåt for å krysse Atlanterhavet. Livet har endret seg litt på et år, kan du si.

Jeg har tatt et valg om at jeg ønsker å bruke det ene livet jeg har fått tildelt til å oppsøke eventyr, og samtidig gjøre verden til et litt bedre sted. På denne ekspedisjonen, EXXpedition, får jeg vært både eventyrer og miljøverner.

Til tross for at jeg er fra Sørlandet, har jeg aldri satt mine føtter på en seilbåt i hele mitt liv. Likevel er jeg én av fjorten kvinner som setter seil fra Lanzarote med mål om å krysse Atlanterhavet. På veien skal vi forske på marin forsøpling.

img_6499 red

Jeg forsøker å lære meg hva som trengs for å kunne seile

Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havet. Mesteparten av det er plastikk. Plast er et fantastisk materiale. Problemet er bare at det er designet for å vare for evig (nesten), mens mange av produktene vi bruker hver eneste dag, bruker vi bare en gang.

En plastflaske for eksempel tar 450 år å bryte ned. I mellomtiden brytes det ned til bitte små plastpartikler, microplast. Denne plasten havner i fiske- og fuglemager, og kommer på den måten inn i næringskjeden.

Mikroplasten funker også som en slags svamp på miljøgifter som for eksempel PCB-er og pestisider. Når giftstoffene fester seg til denne mikroplasten, blir den også med inn i næringskjeden og havner opp i oss mennesker.

Større plastbiter blir også spist av marint liv, hvilket fører til kvelning, eller at magen blir fylt med så mye plast at individet ikke lengre klarer å ta til seg næring. Mange drukner også på grunn av at de har viklet seg inn i gamle fiskegarn. Hvert år dør en million sjøfugl og hundre tusen marine pattedyr på grunn av marin forsøpling.

Selv føler jeg at problemet med marin forsøpling er ekstremt underkommunisert. Derfor ønsker jeg, gjennom en forskningsekspedisjon som EXXpedition, å sette fokus på nettopp dette. Som nevnt tidligere, her kan jeg både være eventyrer og være miljøverner samtidig.

Jeg gleder meg veldig til å lære å seile. Litt mindre spent på å finne ut av om jeg er en av dem som blir sjøsjuk. Helt siden jeg fikk Stormberg-stipendet har livet mitt i stor grad handlet om å kunne følge drømmen. For et år siden var drømmen min rett og slett bare å bli trygg i naturen og tilbringe mye tid ute. Jo mer jeg er på tur, jo mer lengter jeg etter å være ute. Nye drømmer dukker opp samtidig som jeg gjennomfører min nåværende drøm.

1501831_193648620830824_1124394390_n

Jeg gleder meg til å forske på marin forsøpling og miljøgifter. Bruke tre uker på å bli ordentlig godt kjent med fjorten fantastiske damer med samme lidenskap som meg. Samtidig er jeg også litt småbekymret for å tilbringer tre uker sammen med de samme fjorten damene på en 72 fots seilbåt, uten å ha muligheten til å stikke av. Det blir sabla spennende.

Gjesteblogger Malin Jacob

malin2

Gjesteblogg: «Midt-i-mellom-menneske»?

Hva gjorde du sist du så en facebookpost eller –kommentar du reagerte på og tenkte den var nedlatende, rasistisk eller hetsende? Når var sist du gjorde noe positivt for et menneske du vet har det litt vanskeligere enn de fleste andre? Hva snakker du om rundt middagsbordet og på hvilken måte?

Bilde blogg 3

Mobber. Mobbeofre. De utenfor. Også alle oss andre. Vi «midt-i-mellom-menneskene».

De siste ukene har det vært kjempestort fokus på mobbing etter at VG fortalte historien om Odin (13) som tok sitt eget liv etter å ha blitt mobbet i flere år. En trist, trist historie, som har skapt et voldsomt engasjement. Det er dessverre ingen nyhet at det mobbes. Det skjer også i arbeidslivet. Og det er mer…

Flere organisasjoner bruker øvelser hvor man sitter underveis med slik «grue-seg-til-klump» i magen. Så snakkes det om de barna som har den klumpen i magen når de går til skolen. Hver dag. Samtidig vet vi, gjennom våre prosjekter, at det også er mange som har en stor klump i magen når de går hjem på fredagene eller det er skoleferie.

Bilde blogg 2

I barnehagen, skolen, arbeidslivet, på nett og i hverdagslivet: Ensomhet. Utenforskap. Mobbing.

Hvem er midt-i-mellom-mennesket? Er det deg? 

ROBUST. Smak på ordet. «En som tåler mye». Hvor robust er du? Robust nok til å ta i et lite tak?

Midt-i-mellom-mennesker er en stor gruppe. Det er alle oss som ikke mobber, ikke blir mobbet og ikke føler «utenforskap» (annet enn kanskje en sjelden gang). Du som kanskje vet eller ikke vet, ser eller ikke ser, at ting skjer. Du er ikke i de mest utsatte gruppene. Du er faktisk midt i mellom. Du er et midt-i-mellom-menneske.

Hvem tar til motmæle?
Hvor mange ganger har du sett en tweet eller facebookpost du har reagert på og tenkt at den er nedlatende, rasistisk eller hetsende (#nettroll)? Hva gjør du da? Scroller du videre eller tar du til motmæle? De fleste av oss vet hva som skjer hvis man tar til motmæle. Da er man selv «neste offer». Men hva mener vi skjer hvis vi ikke tar til motmæle? Hva om flere av oss hadde tatt mer til motmæle, grepet oftere inn, sagt fra, stått opp for de som utsettes for hetsen?

Mange har stor frykt for ikke å bli likt, for å bli avvist eller være «annerledes». Det er menneskelig. Frykten er ofte enda større hos ungdom, fordi man ikke har like etablerte forhold til andre som mange voksne har; trygge relasjoner over lang tid.

Vi voksne er forbilder i kraft av at vi er voksne. Barn ser instinktivt opp til voksne og lærer av alt vi gjør. Tar vi til motmæle, vil de unge se det. Gjør vi det ikke, er lærdommen at vi stilltiende aksepterer det som skjer. Det er læring og effekt.

Frykten bør aldri vinne over motet til å si ifra, være rause og ta vare på hverandre.

Bilde blogg 1

En fyr som ofte gir ros, komplimenter og oppmuntring i sosiale media, og som kan mer om sosiale medier enn de fleste, er Hans-Petter Nygård-Hansen.

- Nettrollene går sjelden til angrep på saker alene, noe som gjør det ekstra vanskelig for mange å tørre og delta. Derfor laget jeg en egen gruppe for å få flere til å gå sammen inn i debatter som var i ferd med å spore av og oppfordre til moderasjon. Flere sammen mot nettroll. Facebook-gruppen er ikke aktiv lenger, men intensjonen lever videre, og flere av oss er fortsatt aktive og maner til moderasjon så ofte vi kan. Det er viktig å tro at det vi bidrar med hjelper, og viktigst av alt er å aldri gi opp.

Hvem bryr seg?

I tv-programmet «Hvem bryr seg?» på TV2 brukers det skjult kamera for å teste hvem som bryr seg. I et samfunn som har alt, forventer vi kanskje at det offentlige, politiet, helsevesen eller noen tar tak. Mange griper ikke inn.

Hva er våre grunner til å ikke gripe inn, sier ifra eller inkluderer? Er grunnene for å gjøre det kanskje enda viktigere? Hvis du griper inn og blir selv et «offer», er du kanskje allikevel robust nok til det.

- Vi vet at det kan være perioder i ungdomstida hvor ting blir vanskelige, og vi er vant til å kunne snakke om alle sånne ting. Ingen ting er dumme eller for vanskelige, sier Ingebjørg Mæland i Arbeidsinstituttet i Buskerud til ungdommene som kommer dit.

Det å være tydelig på verdiene man står for, hva man tolererer og ikke tolererer gir trygghet og forutsigbarhet – og gir avgjørende læring. Forbildeadferd.

Ikke involvert. Ikke sett.

Elever alene. Friminutt etter friminutt. På arbeidsplassen: De som ikke blir invitert med på kaffepause, til lunsjen eller har kolleger som slår av en prat.

- Alle trenger å bli sett og anerkjent. Vi må gå fra holdning til handling, sier Kristin Oudmayer fra UNICEF når hun snakker om mobbing.

Ofte føles det utfordrende og problematisk å snakke med eller invitere med mennesker man ikke automatisk har «god flyt med». Praten går trått, man fomler litt, det føles unaturlig. Spørsmålet er om verdien og effekten av det du forsøker er høyere enn «kostnaden». Kanskje er du robust nok til det. Rause, inkluderende mennesker ser andre og tar ansvar. For seg selv og for andre.

«Takk for muligheten som har fått meg til å glede meg over å gå på skolen igjen. Jeg er aldri alene i friminuttene lenger» (Espen, 13 år, elev på Trivselslederskole.

- Vi i Pøbelprosjektet vil at ungdommene skal vite at de er gode nok; «Eg e’ go’ nok!», sier Eddi Eidsvåg, pøbelideolog i Pøbelprosjektet.

«Å gi ros og positiv oppmerksomhet er den beste måten å få folk til å føle seg betydningsfulle på. Ros, et smil, et vink, et hei, gir signal om at man er akseptert. Nesten ingenting skaper så mye motivasjon, glede, inspirasjon, selvtillit og tilfredsstillelse som å høre at du er flink, betyr noe og kan noe» (Boka «Mot til å leve» av Atle Vårvik).

Fremsnakking

I 2010 brukte Kronprins Haakon ordet «fremsnakking». Det var reklamemannen Svein Spjelkavik som hadde funnet opp ordet og noen ‘enkler regler’: Snakk positivt om mennesker som ikke er til stede, bestreb deg etter å si minst en positiv ting om et menneske hver dag, har du ikke noe positivt å si om en person, så la være å si noe. La være å kritisere, baksnakke eller spre rykter.

Ved lunsj- eller middagsbordet har man to valg for samtalen: Snakke positivt om hendelser, mennesker og situasjoner. Muligheter og løsninger. Eller motsatt. Vi er veivisere for unge mennesker. Snakker du raust, varmt og pent om andre mennesker, kolleger og familie? Hva blir effekten? «Vi voksne må kaste ut noen tydelige markeringsbøyer og hjelpe de unge med kjøreregler for sosialt liv» (Tvinnereim og Klyve i boka «Speilbilder»). Det handler om to ting: Fokus og vaner. Begge deler kan endres. Dine også.

Hvis du er et «midt-i-mellom-menneske», så spør deg selv litt oftere:
- Hva gjør jeg for at de rundt meg skal føle seg virkelig verdifulle?
- Hva gjør jeg for at de rundt meg skal få økt troen på seg selv og se egne styrker?
- Hva gjør jeg når jeg ser at urett blir begått?

Deretter skal du spørre deg selv …
Kan jeg gjøre mer? Gjøre noe annerledes? Vi tror svaret er JA for de fleste av oss. Litt mer. Av alt det gode. Det forbilledlige. Fra alle oss «midt-i-mellom-menneskene». Summen kan bli større enn vi tror.

Kronprinsparets Fond jobber for å styrke norsk ungdom, slik at alle kan føle tilhørighet og delta. Vi samarbeider med utvalgte prosjekter over lang tid; Pøbelprosjektet, Trivselsleder, Arbeidsinstituttet i Buskerud og Kjør for livet. Vi er stolte samarbeidspartnere til Stormberg.

Gjesteblogger Solfrid Flateby – Kronprinsparets Fond

Solfrid Flateby 2014

Syk – eller frisk nok?

Skal vi bevare verdens beste sykelønnsordning må det høye norske sykefraværet reduseres. Det er først og fremst viktig for hver enkelt medarbeider å gå på jobb og møte kolleger når man er frisk nok, men det er ingen dårlig bieffekt å spare samfunnet for opp mot 20 milliarder kroner som kan brukes på flere lærere i skolen og flere hender i omsorgen.

Det må ikke være slik at arbeidslivet kun skal være for de som er 100% friske. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet at den som er frisk nok kommer på jobb. Det er en viktig del av det inkluderende arbeidslivet. Og for mange kan arbeid være god medisin.

trudehavik

Faksimilie, Stavanger Aftenblad

Det er viktig at vi klarer å diskutere sykefravær og holdninger uten å gå i skyttergravene, enten det er rundt kantinebordet eller rundt møtebordet på Folkets hus. I 2018 går avtalen om inkluderende arbeidsliv ut, og før den tid MÅ det særnorske sykefraværet ned dersom våre gode sykelønnsordning skal sikres.

Stormbergs virksomhet i Sverige har et sykefravær på 2,7%, mens vår norske virksomhet har et fravær som er mer enn dobbelt så høyt. Den svenske virksomheten leder vi fra Norge og driftsformen er også helt lik, men sykefraværet er altså helt forskjellig. Jeg tror ikke vi nordmenn er dobbel så syke som svenskene. Min erfaring er at norske arbeidstakere generelt sett har like god arbeidsmoral som svenskene, men terskelen for å bli hjemme er veldig forskjellig fra person fra person. Noen velger å være hjemme fordi de har en dårlig dag, verker i kroppen eller er nedstemte, mens andre går på jobb nesten uansett hva de feiler.

I Stavanger Aftenblad skrev Trude Havik, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, følgende:

Vi må vise barn og unge hvordan de kan få pågangsmot til å hente ut mest mulig av sine ressurser. Da må vi alle opp av senga og ut av døra, bare det ikke går på helsa løs. Barn har rett og plikt til 10 års skolegang og rett til videregående utdanning. Det er foreldrenes plikt å se til at barnet går på skolen eller får undervisning på annen måte. Noen ganger må og skal barnet være hjemme fra skolen på grunn av sykdom. Men når er barnet – eller du – «syk nok» til å være hjemme fra skole eller jobb?

Trude Havik stiller et spørsmål som kan bidra til ansvarliggjøring. Det er lov å være hjemme når man er syk, men det er også lov å gå på jobb når man er syk så lenge man ikke utgjør en reell smittefarge for andre. Selv om man er syk, så kan man være frisk nok til å jobbe. Er man litt syk, så kan de fleste jobbe litt. Kanskje kan man ikke yte så mye som man pleier, og det er helt i orden.

Det norske sykefraværet er for høyt, og deler av sykefraværet er et valgt fravær, blant annet som følge av vaner, holdninger, og manglende tilrettelegging. Flere utregninger viser at en reduksjon til svensk fraværsnivå vil spare det norske samfunnet for flere titalls milliarder kroner. 20 millarder kroner tilsvarer eksempelvis kostnadene for 10.000 sykehjemsplasser, 6.000 nye lærere, 50 kilometer ny jernbane og 30 km ny firefelts motorvei. Det er altså snakk om et betydelig beløp som kan brukes på en bedre måte.

Velferdsordninger er til for å brukes, ikke misbrukes. Vi må våge å snakke om hvilke holdninger vi i fellesskap skal ha til både fravær og nærvær. For alle oss som ønsker at vi skal beholde verdens beste sykelønnsordning, er det nødvendig å bidra til å redusere det høye norske sykefraværet.

Les også:
- Arbeid kan være god medisin

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

 

Pulsmåling

For å bedømme en helsetilstand best mulig er det fra tid til annen fornuftig å få noen utenforstående til å ta en titt. Se om de grep som er gjort virker og for å se hva som må gjøres for å bedre helsen ytterligere. Forholdene Stormberg har til sine leverandører vurderer vi som gode, men kan ikke utelukke en og annen skavank. En ny rapport som tar pulsen på forholdet er nettopp kommet på bordet. Er det grunn til bekymring?

Fokuset for denne inspeksjonsrunden var todelt; oppfattelsen av Stormbergs innkjøpspraksis, og lønnsdannelse på fabrikkene. Begge deler har hatt et ekstra fokus den siste tiden. Vi har tidligere i år kjørt en anonym spørreundersøkelse blant leverandørene ang innkjøpspraksisen og ville gjerne verifisere de resultatene og noen av våre tiltak. Vedkommende som har kjørt inspeksjonen har lang fartstid på området og kjenner Kina meget godt.

Det er både fabrikker som har vært produsert for Stormberg lenge og relativt nye fabrikker som har vært med i inspeksjonen. Felles for dem er at det langsiktige samarbeidet Stormberg legger opp til er meget positivt og legger et godt grunnlag for videre utvikling av forholdene på fabrikkene. Når de kan stole på at Stormberg forblir kunde i årene som kommer så øker goodwill og viljen til å samarbeide om de krav og retningslinjer vi stiller. Samtidig så stiller det ditto store krav til oss og vår rolle som kunde og samarbeidspartner i mange kommende år.

Rapport

Et område som vi vet vi har forbedringspotensialer på og som vi jobber med er kalkulering av priser. Dette er viktig helt ned til den enkelte arbeider. For å få en bedring på dette må vi vite hvor mye ting koster. Fabrikkene må bli bedre til å kalkulere og kommunisere kostnadene de har ved å produsere et produkt. Og Stormberg må bli bedre til å etterspørre dette og forhandle uten at det går på bekostning av arbeidernes lønninger.

Lønnsdannelsene på fabrikkene er, ikke uventet, en utfordring for arbeiderne på fabrikkene. Mangel på velfungerende arbeidstakerorganisasjoner er og blir et hinder for kollektive lønnsforhandlinger. Det samme gjelder i stor grad overtidsarbeid. Stormbergs muligheter til å bøte på dette er begrenset, men gjennom et åpent og langsiktig forhold med romslige ledetider kan vi gi noe av den forutsigbarheten som trengs for en god lønnsutvikling. Her er det ingen quick-fix.

Rapporten viser at tilstanden er bra og stigende, men også at det ikke er mye laurbærkranser i sikte. Vi må fortsette å jobbe og utvikle oss sammen med leverandørene og fabrikkene for å fortsette trenden. Noe annet er da ikke bærekraftig på noen måte heller. God arbeidspuls.

Les også bloggposten: Innkjøpspraksis forverrer arbeidsforholdene

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Fremtiden i dine hender

Tekstilbransjen kan ikke fortsette å drive rovdrift på miljø og på mennesker som jobber på fabrikker i lavkostland. Det går an å både tenke etikk og samtidig klare å drive butikk, og det er det heldigvis flere og flere virksomheter som innser.

På lørdag var Steinar J. Olsen, daglig leder i Stormberg, invitert til å holde et foredrag til landsmøtet i Framtiden i våre hender. De arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk, og en rettferdig fordeling av jordas ressurser. Denne gangen var det spesielt levelønn og etisk handel som sto på agendaen.

B17ajHyCcAAuv7N

Steinar J. Olsen på landsmøtet til Framtiden i våre hender

Tur- og treningstøyet fra Stormberg skal selges til lave priser, men ikke for enhver pris. Stormberg ble i september 2002, som landets første sports- og tekstilmerkevare, tatt opp som medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH).

Bakgrunnen for dette var at vi ønsket å øke kompetansen innenfor området etisk handel, samt ytterligere styrke vårt etiske og sosiale engasjement. Vi er opptatt av at vår produksjon utenlands skal bidra til en sunn sosial og økonomisk utvikling for våre produsenter og det samfunnet de lever i.

Stormberg produserer sine produkter på samarbeidende fabrikker i Kina, Myanmar og Bangladesh. Mange mennesker i det kommunistiske Kina som arbeider innenfor tekstilindustrien, opplever kritikkverdige lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet godt at de sosiale forholdene og respekten for rettigheter på arbeidsplassen er helt annerledes i Kina enn i vår del av verden.

Vi vil gjerne gjøre det vi kan for å redusere disse forskjellene. Derfor krever vi at internasjonalt anerkjente faglige og menneskelige rettigheter blir overholdt i alle fabrikker som produserer for Stormberg.

Stormberg har utarbeidet egne etiske retningslinjer som blant annet innebærer at våre leverandører må respektere forhold som ordnede lønns- og arbeidsvilkår, retten til å fagorganisere seg, retten til å inngå tariffavtaler og forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid.

Ved å aktivt støtte opp om virksomheter som tar etisk handel og bærekraft på alvor, er du med på å sende et signal om at flere må bry seg. Det er et godt stykke igjen for å nå alle målene, men vi vet at å gjøre ingenting er et langt dårligere alternativ.

Les også:

Petter – Stormberger
pnt_square

Skyldig i hundrevis av år

Det er behagelig på kroppen. Det er lett tilgjengelig. Det er anvendelig. Det er naturlig. Og det er billig. Det er i manges øyne en drøm for både produsent og forbruker. Det har vært brukt i århundrer og sysselsetter i dag om lag 300 millioner mennesker. Snakker vi da om en fallitterklæring når vi sier at dette vil vi fase ut og erstatte? Tvert imot. Det er den eneste veien å gå om en skal nærme seg en mer etisk og miljømessig bærekraftig bransje.

Hvem skulle vel tro at naturproduktet bomull var så belastet med både historiske og dagsaktuelle laster? Fra historisk slaveproduksjon til dagsaktuelle kjemikaliebelastninger og enormt vannforbruk er bomull både en etisk og miljømessig lite bærekraftig råvare. Uheldigvis, vil mange si, så har bomull og bomullstekstiler vært særdeles økonomisk bærekraftig som sluttprodukt. Den dag i dag utgjør bomull halvparten av markedet, på tross av alle de andre materialene som har kommet på markedet.

hundreprosent

Stormberg har de siste årene redusert bomullsandelen stadig og er nå nede i 6 % av den totale kolleksjonen. Og vi fortsetter å redusere i tiden som kommer. Alternativene består i viskoser av bambus, lin, hamp, ramie og andre. Polyester og andre syntetiske materialer og resirkulerte utgaver av disse er andre alternative. Gjort riktig er dette mer etisk, klima og miljømessig bærekraftig enn bomull, selv om også disse naturligvis bærer med seg en belastning og har utfordringer tilknyttet seg.

Disse ulike alternativene er også behagelige på kroppen. De er stort sett lett tilgjengelige. De er anvendelige til mye. Flere alternativer er naturlige og/eller fornybare. Vi håper og tror at Kundene våre vil etterspørre dette i stadig større grad og erfare at det mye bra alternativer til bomull.

Vi bruker mye syntetiske materialer i kolleksjonen vår. For å ytterligere redusere klimaavtrykket vårt i forhold til bomull vil vi fremover lansere stadig mer i resirkulerte kvaliteter. Markedet for dette er økende, kvaliteten er økende og Stormberg vil være med å dreie både tilbud og etterspørsel etter denne type materialer i positiv retning.

Vi har tidligere sagt at vi skal fase ut bomull helt. Det står vi på.

Les også bloggposten: «Spiser ikke våre klær»

Jan Halvor, Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw

Arbeid kan være god medisin

I arbeidslivet skal det være plass til alle, ikke bare de som er 100% friske. Inkluderende arbeidsliv handler både om å ansette mennesker som ofte sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, men det handler også om ta best mulig vare på alle sine medarbeidere. Stormberg jobber aktivt for å øke trivselen og senke terskelen for å gå på jobb. Det er vårt ansvar å arbeide for å redusere et høyt sykefravær.

Vi har i mange år hatt et tett samarbeid med NAV, arbeidsmarkedsbedrifter og fengsler for å rekruttere medarbeidere. 25% av våre medarbeidere skal være mennesker som av forskjellige årsaker har hatt vanskeligheter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I dag er noen av mine mest stabile og lojale medarbeidere mennesker med rusproblemer, tidligere straffedømte, unge som ikke har trivdes på skolen og mennesker med psykiske- eller fysiske helseplager. Disse har bidratt sterkt til at Stormberg har klart seg godt i konkurransen med sterke, internasjonale merkevarer.

IMG_3687

Det er mange ulike typer arbeid. Noen har stor grad av fleksibilitet.

Blant mine kolleger er det folk som er kronisk syke og som stiller på jobb dag etter dag. Jeg har også kollegaer som ikke er kronisk syke, men som til tider har sine helseutfordringer og som likevel går på jobb. Kanskje kan de ikke yte fullt i perioder, og det er helt i orden. De er naturligvis ønsket og velkommen på jobb likevel. Vårt ansvar er å legge til rette på en god måte slik at den enkelte kan bruke sin restarbeidsevne.

Stormberg Sverige har vi et sykefravær på 2,7%. I Norge er sykefraværet mer enn dobbelt så høyt. Den svenske virksomheten leder vi fra Norge og driftsformen er også helt lik, men sykefraværet er altså helt forskjellig. Jeg tror ikke vi nordmenn er dobbel så syke som svenskene.

Mine svenske kollegaer er mindre borte fra jobb når de er syke. Den enkelte medarbeider i Stormberg skal selv vurdere om de er friske nok til å gå på jobb, eventuelt konferer med sin lege dersom de er i tvil. Dersom man er forkjølet eller har en annen smittsom sykdom, må man naturligvis ta sine forholdsregler dersom man velger å gå på jobb slik at man ikke smitter andre. Dersom man skal utføre arbeidsoppgaver som innebærer at man utgjør en reell smittefare for andre, så må man holde seg hjemme.

Norge er et privilegert land, og vi er så heldige å ha verdens beste sykefraværsordning. Heldigvis. For å bevare den gode ordningen er det viktig at vi klarer å diskutere åpent og fordomsfritt hvordan vi kan klare å få ned sykefraværet.

Gjennom 16 års arbeid med inkluderende arbeidsliv, i god dialog med tillitsvalgte og medarbeidere, har vi gjort oss mange erfaringer. Og gjennom flere uker med interne diskusjoner om hvilke tiltak som kan redusere fraværet, har vi blant annet kommet til at vi ønsker å øke antall egenmeldingsdager fra 24 til 40 dager. Den som er best rustet til å ta en avgjørelse til beste for sin egen helse er den enkelte medarbeider.

Debatten om sykefravær setter sterke følelser i sving, men det viktigste er å jobbe for det samme målet: Bevare vår gode sykelønnsordning. Da må vi alle se hva vi kan bidra med for å få fraværet ned på et bærekraftig nivå.

Les også:
- Uheldige eksempler, viktig diskusjon

Steinar – Stormberger

Steinar-bloggbilde-0313

 

Kronikken stod på trykk i Dagbladet 5. november 2014.

Bloggpost oppdatert 14.11.14

Gjesteblogg: Etikk, takk!

Da 1134 tekstilarbeidere omkom i Rana Plaza-kollapsen i 2013, fikk vi en brutal påminnelse om hvilke forhold mange av de som syr klær arbeider under. Vi har invitert Stormberg til Framtiden i våre henders landsmøte i Oslo denne helgen. Det er fordi Stormberg har markert seg som en forkjemper på etikk- og miljøfeltet.

Vår erfaring handler om at forbrukere kan oppnå mye ved å legge press på næringslivet. Men folkelig press handler ikke bare om kjøpsvalg. Det handler minst like mye om bedrifters frykt for negativ omtale. For folk er mer enn forbrukere. De er også ivrige brukere av sosiale medier. Det er ikke gøy å være den produsenten som tviholder på palmeoljen når alle andre faser den ut, eller den klesprodusenten som holder leverandørlistene skjult når konkurrentene publiserer dem. Sånt fører til negativ omtale fra brukere av Facebook, twitter, bloggere – noe få bedrifter ønsker seg.

bangla_streik

Foto: Indrajit Ghosh/framtiden.no

Rana Plaza produserte klær for rundt 30 kleskjeder den dagen bygningen kollapset. Lite tyder på at arbeidsforholdene er mye bedre andre steder. I Kambodsja har den reelle kjøpekraften til tekstilarbeiderne falt de siste tjue årene. Lønnen er milevis unna de 160 dollarene de krever i månedslønn. En slik sum vil kun dekke de aller mest grunnleggende behovene. Når flere tjener under 100 dollar, sier det noe om hvilke liv de er tvunget til å leve.

Som en frivillig organisasjon er det vår oppgave å være visjonære, men vi må også ha effektive strategier. Ved å gi folk god informasjon ledsaget av et positivt handlingsalternativ, kan vi lykkes bedre i mobiliseringen av forbrukere. Vi mener at det største hinderet mot å bidra til å forandre verden, er apati. Folk lar seg ikke mobilisere av å bli fortalt at ingenting nytter og at de er dårlige mennesker. De fleste bryr seg og de fleste vil det gode, men de trenger noen som kjemper sammen med dem og på vegne av dem. Slik får vi presset frem fremsynt politikk og bedrifter som satser på bærekraftige produkter.

FIVH vil gratulere Stormberg med det gode arbeidet de har gjort for å forbedre sin egen praksis på etikk og miljøfeltet. Samtidig ønsker vi oss at bedriften hele tiden presser seg selv til å heve sin etikk- og miljøstandard. Vi ønsker oss også at dere bidrar gjennom deres kanaler til å legge press på andre klesprodusenter.

For kjøpekraften for tekstilarbeidere i mange fattige land faller fortsatt. De ligger langt unna en lønn som dekker de aller mest grunnleggende behovene. Her har Stormberg et ansvar, men også frivillige organisasjoner, politikere, næringsliv og du som forbruker!

Les også:
- Samfunnsansvar krever hardt arbeid
- Lønn til glede og besvær

Gjesteblogger Arild Hermstad – Leder i Framtiden i våre hender

hermstad

Mer pøbelvirksomhet

Vi i Stormberg har nok drevet med dette mer enn vi har vært klar over. Og det i lengre tid. Sannsynligvis helt fra oppstarten i 1998. Nemlig pøbelvirksomhet. Noen vil kanskje påstå at vi kan være både rampete og lite velfrisert i mange anledninger. Det tar vi som et komplement. Etablerte normer og sannheter kan ha godt av å bli utfordret iblant. Alt og alle må ikke passe inn i den kjente «boksen». Nå vil vi bare ha mer pøbelvirksomhet.

I mai i år etablerte vi et samarbeid med Kronprinsparets Fond (KPPF). Et av deres strålende prosjekter i porteføljen er Pøbelprosjektet. Deres visjon er å skape et bedre samfunn med pøbler på vei til jobb. Inkluderende arbeidsliv er et av Stormbergs viktigste verktøy for å nå vår misjon om å gjøre verden til et litt bedre sted. For en fellesnevner! Her var og er det åpenbare samarbeidsmuligheter og det akter vi å gjøre noe med.

Foto Pøbelprosjektet

Foto Pøbelprosjektet

Ordet «pøbel» har en negativ klag hos mange. Faktisk kommer ordet fra latinske «populus» og betyr folk. Pøbelprosjektet bruker begrepet pøbel om «det folkelige i oss alle». Vi er alle født pøbler. Deretter formes vi av omgivelsene og etter hva som forventes av oss som gode borgere. Ressursene bor i oss alle, men ikke alle passer til å nyttiggjøre seg disse innenfor de rammene samfunnet gir oss. Det er frustrerende og demotiverende. Pøbelprosjektet ønsker å si at alle skal kunne stå i speilet og si «Jeg er god nok!» og mene det.

Og det må virke. I 2013 kom 52 % av de 550 pøblene i Pøbelprosjektet i fast jobb, 16 % kom inn på skole eller lærlingplass og 26 % kom ut i praksis, kurs, hospitering o.l. Kun 6 % sluttet etter endt kurs. Så er det da også vår erfaring at ved å gi mennesker tillit og ansvar gjennom meningsfylt arbeid så vokser både selvbilde, verdigheten, skaperkraften og gir lojale og stabile medarbeidere. Vi trenger medarbeidere fra tid til annen. Og Pøbelprosjektet har et godt opplegg for å få fram ressurser hos unge mennesker som har slitt med dette.

KPPFs visjon er å styrke fellesskapet for unge mennesker, slik at alle føler tilhørighet og kan delta. Mulighetene som ligger i samarbeidet mellom KPPF, Pøbelsprosjektet og Stormberg er mange og spennende. Vi har allerede tatt inn pøbler direkte fra Pøbelprosjektet i våre butikker. Alt ligger til rette for mer pøbelvirksomhet med kongelig touch.     

Jan Halvor – Stormberger
Jan-Halvor-Bransdal-tw